lørdag 17. februar 2018

Slalombakken og bål på Fjellsetra


Mor er absolutt ikkje født med ski på beina, tvert imot. Ho er like redd kvar gong ho skal nedover, og liker ikkje bratt. Er meir som Bambi, men er fordi teknikken absolutt ikkje er der, og mor er ikkje noe sånn adrenalin person. Men gut er veldig glad i å renne ned bakkene i trekket på Sunnmørsalpene skiarena, og da må mor berre henge på. Dei har vært i trekket ilag i 3 år no og surret i familietrekket, og forrige gang hadde mor skilærer på gut for å svinge skikkelig og ta skiheisa sjøl. Så når dei no skulle opp ilag med Mormor for noen timer, og så avslutte med bål i snøen etterpå, så var det en lykkelig gut. Og denne gangen så fekk han ta større trekk og kom endelig opp i dei store bakkene han har sett på så lenge.



Det er nydelig vær på Fjellsetra denne dagen, faktisk heilt perfekt! Du har tautrekket heilt til høgre her, familietrekket overfor, heilt til venstre er pumatrekket, og så t-trekket i midten. Gut held seg i familietrekket, men kikker langt etter bakkene til t-trekket. Det blir når han er flink nok.






På vei opp familietrekket og alle 3 på samme bildet. Gut fremst, så mor, og Mormor sin skygge bakerst :-P
Det skal skianlegget her ha, det er utrulig familievennlig å renne her.














Han føler seg trygg her, kjenner bakkene, og gleder seg kvar gong til å dra hit. Så var det å huske kva skilæreren sa, for han har lovt mor å være flink å svinge.











Er det ikkje nydelig fint her vel? Sånn perfekt dag til å være til fjells, og det tross for slalom ikkje er mor sin greie. Men ho er ute og nyter, og får være ilag med gut og Mormor <3






"Kjem du mamma?!" en utålmodig gut står i skogsløypa og venter...... Kjem gut, mor kjem. På et svusj og noen svinger er dei nede.













Tross spist godt med frokost, så var det plutselig ordene "Mamma, eg er sulten." som kom. Dei kom litt vel fort vel?Har ikkje rennt så mange turer.  Eller er det dei franske vaflene i Varmestua som frister? Han kikker langt etter dei større bakkene, og mor har lovt han dit når han har bevist at han er flink til å svinge.






Vel, han beviste at han var flink nok til å svinge, og etter stått og kikket lenge på t-trekk heisa, så var han klar. Mormor bak her som kikker på mor framfor seg med gut på kneet sitt. Ja ja, her skal det prøves...






Å så høgt oppe han er!! Han kikker utover og du omtrent ser kor stor han føler seg, og at kroppen bobler. Han er ingen liten gutt lenger, han er no en stor gutt mener han.








Litt skummelt i starten, for er tross alt brattere enn han er vant med, og ukjent bakke. Tar litt tid på å føle seg fram og kva er greitt.








Men det virker som han har skjønt kvifor det er så viktig å kunne det å svinge, og dette blir noe å bryne seg på for han i starten.







Dermed bar det fort opp att for runde nummer 2 og 3, og ser at han stadig renn bedre, fortere og sikrere.








Og Mormor? Ho er nok den som må holde følge med gut, for ho er den som tar en bakke rett ned på et blunk, mens mor er den som kjem ned lenge etter alle andre.








Så forsvinner gut.... han har no blitt flinkere enn mora, så her får mor berre begynne å øve meir :-P







Mormor tok seg et par runder i pumatrekket, dermed mor og gut tok en annen løype. Begge kikket på kvarandre, og mor sier at her har ho aldri rennt før. "Ut på eventyr!" roper dei og tar en high-five. Dama som stod der og ventet på noen, smilte over dei to, og borte var dei.





Etter nesten 3 timer i trekket blir man sliten. Dermed bar det ned til bilen, legge att ski, og ta med sekken og posen med ved. Altså, dei skal ikkje langt, berre ned til en bakke nedenfor parkeringsplassen. Treng ikkje alltid dra så langt. Satt andre i snøkanten også og hadde matpause, så er ikkje aleine med den tanken.













Mormor leiter fram det som trengst mens mor fyrer opp bålet. Akkurat det er så kjekt med Mormor og mor, dei utfyller kvarandre veldig lett uten at den eine må sei noe.












Gut skulle ikkje legge att skiene sine eller ta av hjelmen, for han skulle renne i bakken. Mor forsøkte seg med at dei ikkje kunne brukes som langrennsski, men lot han berre få prøve seg. Han fann fort ut at han måtte ta av skiene når han skulle oppover, men stod no på likevel.





Er ikkje dette perfekt plass å sitte da etter blitt sliten i bakken? Kikke utover det frosne vatnet med dei vakre fjellene rundt, og sol? Og kor er langrennsskiene? Kjenner lysten til å ta på skiene og gå løypa rundt vatnet her.








Gut leiker seg, renner litt, og ser ut til å finne noe energi en plass enda. Han har så godt av å leike seg ute, enn å spørre etter det nettbrettet. Nettbrett ja, det har blitt gut sin favoritt nummer 1, og mor prøver å få begrensa det der no.












Optimisten skal få på seg skiene med 3cm tjukt lag snø under skoene. Skal få bryne seg litt før mor hjelper han. Alt må læres, og så utfor bakken igjen. Mor held et øye med løypa og det kjem skigåere forbi så han ikkje kræsjer med noen.










Fjellsetra er et område mor har blitt veldig glad i, ikkje berre fordi det er i nærområdet, men fordi det er så flott her oppe. Landskapet er så utrulig flott her, langrennsløypene her er virkelig fine, og blir aldri lei av plassen. Litt følelsemessig tilknytning har det også blitt, første gang på slalom var her etter 17år uten en skisko på mor sin fot og nybegynnerkurs. Tilbragt mange dager her med alle 3 ungene sine opp gjennom årene på slalom, og etter 25 år uten hatt på langrennssko engang, så var det her mor til slutt fann skiglede med pulken og gut på slep. Og mange, mange av dei eventyrene, dagene og timene har Mormor vært med, som idag. Den dama har vært en klippe på mange eventyr.



Mange av eventyrene har endt med bål og grilling også, som idag. Var fleire unger som passerte på løypa og hadde lange blikk etter bålet og kommenterte at det luktet pølse. Mor kikker på gut, det er vel ikkje så mange som sitter ved bålet og griller pølser i skihjelm og skibriller? Gut gjer :-D





Det er berre å nyte stunden til det fulle, og mor og Mormor er skjønt enige at dette her var berre herlig som avslutning på dagen. Du skjønner, det er av Mormor mor har fått arvet den der bålgleden ;-)







Fra Mormor til mor, fra mor til gut. Ikkje den verste arven å gi ifra seg vel, og han der han er veldig glad i bål!














Tusen takk Mormor for alle eventyr ilag, for dei eventyr som kjem, og for at du viste mor fra ho var lita gleden med å være ute <3
Klar for nytt eventyr?








fredag 16. februar 2018

Haugsvarden 862moh i Sandane i snø og stiv kuling


Mor og MrJ er i en trehytte på Engeset som ligger i Sandane. Trehytta er utrulig tøff i seg sjøl, og område rundt her er innbydende til tur. Været forhindret en randoneskitur til Berdalsegga 1145moh pga lavt skydekket, litt snøfall og stiv kuling. Ja ja, ikkje det beste været når man først skal ligge på ei fantastisk trehytte og utforske området, men har et alternativ, Haugsvarden 862moh. Den ligger fint til slik at du får utsikt til fjorder på begge sider, og framover. Kan vel ikkje be om så masse meir da? Så etter en rolig froskost bar det avsted til Kleivane skianlegg for å gå med truger til Haugsvarden. Det går faktisk trakket skispor opp til toppen, og det var så pass hardt at kunne bruke berre beina største delen av turen. Absolutt nydelig utsikt, snø, og en vind som nesten blåste mor overende :-P

Og har du ikkje lest om den fantastiske trehytta, link her: Magisk natt på trehytta på Engeset  anbefales virkelig!







Måtte berre vise deg litt av den hytta, den kjem mor nok ikkje til å glemme med det første ;-)















Og med utsikt til fjellet man skulle på, og ser dette her, da finner man annen tur. Berdalsegga får vente, kanskje en annen gang?








Dei kjører ifra Engeset, og følger skiltinga opp til Kleivane skianlegg. Er ikkje skiheis her, men det ser ut til å være et fantastisk løypeområde for langrenn, og det brede spor også. Mor snakket med 2 elever ifra Nordfjordeid Folkehøgskule om turen til Haugsvarden, og en kar pekte ut og tegnet kor gå.






Rett opp her gjennom skogen i alle sporene etter ungdommen, så skulle dei komme til den trakket løypa. Så var det berre å følge den videre opp til toppen. Høres veldig greitt ut, og dermed labbet dei i vei. Obs, parkeringsbom her på 50kr, men kan betale med vipps. MrJ vurderer no seriøst å skaffe seg vipps han også etter sett kor praktisk det kan være ;-)





Måtte berre stoppe ved grillhytta som stod her og kikke inn. "Koselig hytte" var alt mor hørte MrJ sa der han stakk hodet inn.








Ho var allerede langt borte i fjellheimen i tankane, og stod og myste i retninga toppen skal ligge. Bak der en plass. Sommerruta til Haugsvarden som oftest blir anbefalt, er å følge ryggen ifra Tystadstøylen for da får du meir utsikt heile veien. Da starter du ikkje her, men følger skiltingen Haugsvarden ikkje Kleivane. Det blir lengre ut til  venstre her. Bom der også forresten.





Det var så pass hardt underlag at dei ikkje trengte truger i starten, så da havnet trugene på sekkene. Berre å passe seg for alle skientusiasten som kjem ned i full fart, og da snakker ikkje mor om langrenn, men slalom eller randone. Det er folkehøgskulen som er på vei ned til bussene.





Utrulig, men denne skogen som er så flott, kjem spyttende med stadig smilende ungdommer som både hilser og er varsomme, og ser ut som dei har hatt en flott dag i snøen. No er det mor og MrJ sin tur til å nyte området.







Meste av nysnøen som kom i natt har blåst av trea. Var ikkje så masse snø da, men ser at vinden rister av mens man går. Men er det ikkje fint her vel? Skog som innbyr til tur!








Gikk ikkje så langt før dei kom opp til den trakka løypa, og mor kikket på sporet nedover. Hadde vært noe å hatt langrennski her altså, faktisk. Dei vurderte faktisk å ta randoneskiene som ungdommen anbefalte, men MrJ hadde ikkje skibuksa med i bilen, den lå på hytta.







Sporet er bredt og fint, og det ser ut til at sporet er kjørt opp denne morgen. Her har du plass til både langrenn, truger eller randone uten å komme i konflikt med kvarandre.







Noe mor harr lagt merke til på kartet, er at heile fjellsiden her bugner av sætrer og støler. Selvfølgelig ikkje alle sætrer som har så mange bygg, men likevel så kjenner mor den utforskerlysta komme sigende, lyst til å finne alle. Akkurat her så lå denne hytta ganske så aleine. Trur faktisk at løypa går oppå skogsveien til sætrene her, og da skal neste stopp være Bergsstøylen? Mor er kanskje på viddene.




Altså, dei to haster ikkje på tur sjøl om kan ha tempo, for stopper stadig for å kikke seg rundt, prater om et fantastisk furutre, hyttene, landskapet osv. Så spør du om kor lang tid dei brukte på en tur, så stemmer det sjelden med tiden du bruker i rein gåing. Tur er tur.






Skogen her er ikkje sånn tett skog, sjøl om det begynner å vokse opp små graner her og der, men det er en åpen skog slik at du får litt utsikt, får sett området litt og du føler deg ikkje inneklemt. Men å sjå været på toppene jor dei berre meir sikker på at dei gjor rette valget denne dagen.








Dei er i alle fall på rett vei, det er sikkert etter skiltet å bedømme.









Visst ikkje dette her ikkje innbyr til tur, så vet mor ikkje kva du leiter etter på vinteren. Langrennssporet til venstre, og til høgre ser du sporene etter ungdommen ifra Nordfjordeid Folkehøgskule. Mange leikne skispor i puddersnø.







Om ikkje vart randone på ho og MrJ, det gjer ingenting, truger er fantastisk å ha som framkomstmiddel i snø. Ikkje minst dei gir stor frihet, og det kjem ifra ho her som egentlig ikkje er så glad i vinter og snø.










Vent no litt, kva er det der borte? Hytter? Mor zoomer inn med kameraet. Jo, det er hytter der borte. Kikker på kartet, er det der Fjølestadstøylen? Kanskje? Lurer på kva hytter som står der, står det noen gamle sjarmerende selhus att der borte? Mor er svak for gamle bygg, dei har så masse sjel og historie bak seg.










Haugsvarden virker som en fantastisk trøstetur når man ser rundt seg. Du ser ned til Gloppefjorden allerede, og tross skydekket så ser deu dei flotte fjella der borte. Tenk alle flotte turene som skjuler seg der!







MrJ, sjå den der da! Mor peker på en søt rød hytte, og sporet skal dit opp også. Dette må da vel være hytter tilhørende Bergsstøylen? Mor vil nærmere.







Sporet går heilt inntil, og det er dette som er sjarmen med hytter. Mor ville heller eigd en sånn hytte enn en topp moderne en. Tenk deg våren med snøsmeltingen og sola, skiene ved hytteveggen, akebrettet til gut, og varm kakao. Mor drar lua bedre nedover ørene, vinden her ønsker meir nærkontakt, og varme tanker forsvant like fort.






Det dukker etter kvart en liten topp opp bak der, Haugsvarden. Er et stykke att til målet, men det gjer ingentin, for det er jo derfor dei er på tur, for å oppleve, gå og nyte naturen.









Og stoppe opp og nyte dette her, det er meningen med heile turen.













Det dukker opp et fjell til, kva heiter det, kor høgt er det, og er det langt opp dit? Sånn typisk mor tenker kvar gong ser noe ukjent dukke opp. Fann ut at det der er Eggene 925moh, og er berre en del av noe større.







Herifra er det slutt på skogen og det er berre å følge det rette sporet. Snøen er så hard at fremdeles så går det fint kun med sko.








Sporet er veldig kjekt å ha i snølandskapet, ikkje så mange holdepunkt her i alt det kvite. Når dei skal ned att her etterpå, så er det vanskelig å vite kor sikte seg inn.






Men kor vart den skigåeren av? Såg vedkommende langt unna istad. Kjem vel over kanten når som helst. Vinden kjenner dei er sterkere her oppå, for her er ingenting som stopper vinden, og snører bedre att, trekker lua lengre ned over ørene, på med meir klær.





Det begynner å bli en del fokksnø over sporet også, og sporene av dei som gikk før er omtrent borte. Når du treff stripene med fokksnø, så er det som å plutselig gå i sirup.








MrJ har veldig kort hår, så da vises det ikkje, men med mor sitt meir lange så er det til tider dårlig sikt i dei verste vidkulene. Friskt, å ja, men du store kor herlig også på sin måte :-)









Er på Flatefjellet ser du rett til toppen. Skiløperen har passert dei, godt innepakket dame i god driv nedover. Dermed er dei aleine på fjellet.








Begynner å få utsikt mot fjellene retning Stryn også. Mor gleder seg veldig til å sjå fjellene her inne, for dette her er et ukjent turområde for mor, og ny utsikt er alltid like spennende. Har gått fleire turer i Stryn, men akkurat her er, ukjent.





Første varden, sånn liten fortopp berre. Vises dårlig på bildet, men ser snøen som fyker oppå her, som et slags slør over heile fjellet.








Komt til foten av sjølve toppen, og er kort stykke att. Valget var å ta en bue og opp kanten, eller rett opp. Begge deler var kjørt opp men omtrent ikkje såg, men stikkene vistes veldig godt. No var det for masse fokksnø å trakke i at trugene rett og slett måtte på.












MrJ er oppe ved første varden, og mor har en følelse at det er litt til før sjølve varden. No blæs det så pass sterkt at alle luker er skalket, kjenner kinnet er kaldt, og mor er glad for dei gde hanskene sine.





Sjå der da! Mor får en anelse om utsikten der framme, og det blir visstnok litt av en utsikt!








Vinden var bitende, og passer på å holde balansen. Gikk litt utpå siden for å sjå mest mulig her, og ser retning ned til Dimma. På andre siden er vel Randabygd, og ser litt av Nordfjorden der nede. Går mange stier opp hit, og stod fleire skilt. Spark mor bak, men ho glemte å ta bilde av skilta pga vinden :-(




Mor setter sjøbein og snur ryggen til vinden. Har du sett, fabelaktig fjordutsikt altså! Ser ned til Anda rett ved sekken til mor, og så har du innløpet til Gloppefjorden til venstre, innløpet til Nordfjorden til høgre, framover blir Hundvikfjorden. Holdt mor tunge beint no tru og traff på fjordene? Trur det.





Hadde veldig lyst til å stå der lenge og nyte utsikten, men vinden blæs gjennom alt som er, og MrJ har begynt å få kalde fingrer. På tide med meir påfyll av energi før skal ned att. Real Turmat er så enkelt å ta med på tur, berre termos med varmt vatn som skal til. Mor grov seg inn i snøen ved varden og krøket seg sammen.













MrJ hadde mindre ly, og snøføyken la seg fort over både klær og sekker, han fekk til og med fanget som er i le full i snø, og det smeltet!  Dette vart meget vindfullt, og man vart selektiv til når man tok av hanskene.












God middag til deg utsikt! Real Turmat, kylling karri. Brrr... trur spiser middagen med hanskene på.




Middagen vart inntatt meget fort, og mor er den som spiser seint, og vinden kjølte ned maten veldig fort. Sukk.... MrJ vart veldig kald, så vart veldig rask inntak av kakaoen og sjokoladen. Sopte snø av sekken, vinden hadde blåst den kvit. MrJ minte mor på kva tur han tenkte på, Sandvikshornet for noen få uker siden. Mor måtte si seg ganske så enig. Dette her er masse meir enn kuling, dette her er stiv kuling. Men måtte berre ta et kjapt bilde av utsikten før går ned att.




Er så inderlig synd å måtte forlate toppen så fort, uten å få nytt utsikta til det fulle. Mor er varmere enn MrJ, fordi ho grov seg litt inn i snøen.









Uansett vær, så skal mor love deg at dei to her kan det å kose seg på tur uansett! Og hadde ikkje byttet mot å sitte innendørs på noen måte. Dei har fått en super tur og nydelig utsikt, og en opplevelse.










Snudd for retur, og få utsikt rett bort på Eggene og Skredene som mor kikket så langt etter, og ser at det var lengre tur enn såg ut til ifra starten.






Når MrJ er kald, så setter han opp tempoet for å få opp varmen. Mor henger raskt etter, for mors føtter er ikkje så lange, men han skal få opp litt varme før mor setter ned farten på han ;-) Dessuten å rope er nesten fånyttes, begge hører knapt noe, godt innepakket i dunjakkehetter, luer og vinden som bråker en god del.




Som du ser, stort kvitt område og sporene dei lagde 20min før er allerede borte. Tok lang tid før dei overhode så att noe spor, til og med sporene etter skiløperen er borte. Godt å ha den løypa å følge etter, og stikkene til den. Om du går den løypa på langrenn, den er merket som krevende.






Etter kvart som dei kom lengre ned fjellsiden, vart det mindre fokksnø, og dei kunne legge trugene bakpå sekkene igjen.
















Lua er godt dratt ned over ørene enda, vinden er sterkere enn da dei gikk opp. Samtidig er det så fint å gå her og få utsikten denne veien mens dei går, så litt kalde øreflipper er verdt det.







Ser du det døde furutreet? Er det ikkje flott vel? Tenk at et sånt tre kan stå snart like lenge som det levde, som en slags kunst i skogen. Av trær så er furutre mest sannsynlig mors favorittre.















Skogen her har mange flotte furutrær, noen store med mange stammer, noen med langstrakte geiener, noen tette, noen krokete, noen ranke. Mor og MrJ vart stående å sjå på furutrea, rett og slett fordi dei kan det.






Møter faktisk ikkje en eineste sjel etter den skiløperen på høgda, alle har trekt seg ned ifra fjellet i denne vinden, og det er kjekt å ha heile området og sporet for seg sjøl. Luksus rett og slett!






Hoppet av løypa og tvers gjennom skogen der dei kom opp, og dilter etter MrJ. Tar litt tid skjønner du når mor tar bilder for å vise deg, eller skal sjå på noe, men han er utrulig tålmodig med å vente på mor, og har vent seg til å stoppe opp av og til å sjekke om ho henger på :-P




Om du ikkje ser lysene, vri litt på skjermen. Ser du no lysløypa på haugen der? Tenk deg kor flott det må være med langrennski inni der og lysløypa på kvelden. Er faktisk sånn at mor skulle ønske at ho hadde langrennskia sine her og fekk tatt en runde. Har ikkje vært på langrenn denne vinteren, og kjenner savnet når du ser noe så flott som dette.



Mor kjenner inni seg kor heldig ho er som går her. Vært på en utenom det vanlige trehytte og skal dit no, har fått en flott tur tross masse vind og lavt skydekke, har det beste selskap, sett nytt område og truffet hyggelige folk. Gleder seg til å våkne opp i morgen på hytta med den fabelaktige utsikta og berre vifte med tærna. Sandane har virkelig vist seg å være ei perle, og enda gjenstår det en utrulig masse å oppdage. Tur tilbake i juni er allerede under planleging, når det meste av Trivselsskoggen er ferdig. Og skal du til Sandane, sjekk ut den skogen, og sjekk ut tipsene på innlegget om hytta for ting du kan gjere her. Her kan du bli  ei uke på ferie uten problem!



Legg ved 2 kart, slik at du lettere kan finne fram både til kor du starter, og kor turen går  ;-)
Ca 9km tur/retur