onsdag 18. april 2018

Korleis ikkje lage softis ute, Fagrefjellet 466moh


I påskeferien testa mor ut det å lage softis ute ved hjelp av fløte, melk osv og snø som kjøleelement. Så en masse risting! Isen vart absolutt nydelig! Mor syns den var bedre enn den du kjøper på kiosken, faktisk, og sist gang så måtte ho lage 2 doser for den vart spist opp. Så hadde ho lovt gut å lage det en gang til før snøen vart heilt borte, og da var det å være raske, for er meldt varmengrader. Dessuten så må man litt op i høgda for å finne ok snø. Så pakket sekk, alle ingrediensene, og dei to gikk opp på Fagrefjellet en flott kveld. No skulle dei lage is, med masse forskjellig som topping. Veit du kva som skjedde? Jo, alt gikk heilt skeis! Svarte...... men dei hadde no en veldig fin tur likevel.





Ikkje akkurat vinterstemning og snø i hagen når dei her blomstrer, så gut var enig om at dei måtte finne snø en annen plass.







Så opp til Fagrefjellet og håper på fin sol og utsikt på toppen. Og da bra snø til å lage is. Dei er som vanlig ikkje aleine oppå parkeringsplassen, dette her er virkelig et yndet turmål for sykkylvingane.







Mor lurte på om dei måtte ha brodder eller truger, men såg greitt ut å gå på, begynner å bli litt råtten. Håper det er like greitt heilt opp. Har truger ligende klart i bilen til både ho og gut, gjelde å være forberedt ;-)












Gut har litt statprobleme denne dagen, og mor presser ikkje. Veit ikkje heilt kva som skjedde iløpet av den korte bilturen, men noe av lufta i ballongen forsvant på dei 10 minuttene. Han tok med stavene sine, kjekke å gå med.






Gikk som mor forventa, han la seg ned litt her og der, og tok det heile med stor ro.








Vi voksne prøver å unngå å trakke ned i dei store hullene, der andre har trakket gjennom i snøen, gut skal oppi dei aller største han finner. Voksne og barn ser heilt forskjellig på ting, det er heilt sikkert! Men så lenge han syns det er gøy, så greitt nok det. Sjå kor masse av foten som blir slukt av hullet.












Kom noen bak dei, og gut gikk langt utenfor stien. Dei hadde 2 hunder med i mellomkstørrelse, og gut føler seg utrygg med fremmede hunder. Redd dei skal hoppe opp etter han eller bjeffe. Hunden som han er vant med er diger, på heile 55kg, men den kjenner han, og han held seg før ørene kvar gong den bjeffer. Høg lyd liker han ikkje, så lenge det ikkje er han sjøl som lager lyden.




Mor prøver å hanke han inn att, peiker på benken som titter opp ifra snøen. Ho kan ikkje gå utenom den trakka stien som han, da går ho rett gjennom.








Mor meinte at skulle han sitte på benken, så måtte han sette seg nedover, og det måtte han jo finne ut av. "Riktig mamma, måtte sette med nedover!" og plump så satt han.









Mest gøy var jo å turne over og rundt ryggen på benken, og rope "Mamma sjå!" kvar gong han fann en ny måte å komme seg over ryggen på.













Etter ca 10 ganger over ryggen på benken, så fortsetter dei oppover, videre til neste benk. Mor kikker på fjellene mens ho venter på gut sine sprell. Fjellene her er virkelig flotte, og vært på fleire av dei. Mange er for bratte for mor sitt turliv, men synet av dei blir ho aldri lei av.






Blir heller aldri lei av tur med han der, sjøl om det enkelte ganger er en tålmodighetstest. Det er verdt kvart et sekund uansett. Han liker helst å vandre utenfor stien, og det er heilt greitt det også. Sn måte å utforske på.




Han minner mor på at han en gang gikk ei mil i fjellene her, og mor peker bort på fjellet han gikk den gangen, og forklarte ruta. Han ser på mor og måper litt, var det på det fjellet der? Remerhornet 866moh til venstre der, så til Vardefjellet og ned i Ramstddalen. Så peker han brått på skogen der "Ser du mamma, skogen der ser ut som en stor hund!" Jo, han har litt rett i det. Halen til venstre, to ører og snuten framme til høgre, faktisk en fot også. Fornøgd med seg sjøl så nikker han berre, og går ifra mor.




Neste benk, og leike stavsprang med skistavene. Fagrefjellet er kort å gå, og skal egentlig ikkje ta lange stunden, men her er det berre å smøre seg med tålmodighet. Mor setter seg ho, enkelt og greitt, og venter på kor langt neste stavsprang blir.










Siste hopp, og ny lengderekord! Greitt å ha snø å lande på når man driver med sånn sport. Han sier at han kan, fordi han går på turn.







Det gikk et trugespor litt bortenfor stien, det ville gut følge, og ville ha mor med. Mor måtte berre minne han på at ho er alt for tung, og han vandret aleine i sporet, og sikker på at han kom til å komme til toppen først.




Mor ser på sola, den er oppe et par timer til. Er så kjekt når det går mot lysere tider og kan gå meir på tur på kveldene. Få sett sola når du kjem heim ifra jobb også, ikkje berre ifra vinduet på jobb. Så masse lettere å få med gut ut også når det er lyst.







Og ja, han kom først til toppen, og fekk bestemme kor dei skulle sitte. Han valgte en av få bare flekker, og er heilt perfekt. Mor plukker ut av sekken alle ingrediensene, og han passer på at der er alt dei trenger.






Du trenger fløte, heil melk, vaniljesukker, sukker, salt, en pose på 8 liter, og en mindre pose. Mor har tatt med handlepose, lettere å handtere, og en pose på 4l.














Først ha litt snø oppi den store posen. Har du en 8 liters pose, halvfull. Gut som elsker å bake er ivrig på å hjelpe til, dette er noe han virkelig liker.











Så skal du ha 10 ss med salt oppi snøen. Saltet senker snøens frysepunkt.














Så tar du den mindre posen, og har oppi 4ss sukker, og 1 flat ss vanlijesukker. Gut teller grundig, slik at det ikkje blir feil.








No trur han at han har hatt oppi alt, og syns det var artig konsistens å klemme på innholdet.









Så tar du oppi 1 dl heilmelk og 2 dl fløte. Mor hadde glemt målebeger, og måtte ta på dårlig øyemål :-P Knytte så posen, og la den ned i store posen med snø og saltet.










Snurret så sammen, og begynte å riste mens såg på utsikta. Det var derfor mor ville hit, ikkje berre for snøen, men faktisk for å ha flott utsikt mens ho rista. Står i oppskrifta at du skal riste i 10 minutter, men legg til litt du ;-)








Inn og ut av utsiktsbildet hopper en gut. Du ser utover, og så kjem en gut som leiker stavsprang med skistavene flygende. så forsvinner han. Grei nok utsikt det mens du står og rister.






Dei 3 turgåerene som var her, er bort i siden der no. Dei lurte på kva dei dreiv med, og mor fortalte dei skulle lage is. Is?? Dei syns at det hørtes utrulig kaldt ut, og ristet berre på hodet. Høres det så galskap ut å lage is på vinteren? Tja, kanskje det?





Mor har kikket ned i posen, det er aaaalt for flytende enda, det skjer liksom ikkje sånn som forrige gang! Mor blir litt fortvila, hadde ho feil forhold av fløte og melk? Ser på dosen at det er meir enn forrige gang. Er det snøen som er for lite kald? Snøen har blitt knall hard  posen, blitt som en isklump, noe den ikkje gjor sist. Mor skal gjere et lite forsøk til, og  mens mor rister så går dei til den store steinen for å få tiden til å gå.




Gut har fått sine hansker våte, og har fått mor sine. Mor begynner å bli ganske så kald på fingrene av å riste på den posen med snø. Gut skal sjå kor langt han flyg, og roper at mor må sjå. Med iskalde fingrer, kikker mor først ned i posen, ingen forandring, banner litt innvendig, og så se ho på en flygende gut. Var så kald og våt på fingrene at fekk ikkje tatt bilde av katasrofen oppi posen. Dessuten så smelter snøen i posen, og renner ut i bitte små hull i plastnettet. Så mor si jakke er klissvåt, buksa også. Og kan du tenke deg smeltevatn med salt i? Du får dei der kvite renningene på klea. Svarte.......




Så.... ja, kva sei? Det var ikkje slik isen vart sist, da var den så fast at den kunne trykkes ut i snirkler av posen, slik som på kiosken. Dette her minner meir om eggedosis. Mor har rett og slett gitt opp, og gut nektet å la mor kaste det, han skulle spise det. Han har duppet fingreren oppi, og det smakte godt, så no skulle det tilsettes smak og pynt!






Nonstop, sjokopulver, dæsj smil saus, og så røre rundt. Mor kunne sparket seg sjøl i leggen for å ha glemt målebeger, skulle gjerne visst kva som gikk feil med snøen, og kvifor smeltet den så fort? Har det med at snøen held på å smelte no, og at det er plussgrader ute? Da laget sist var det minusgrader, og snøen var som pulver. Snøen no vart hard som isklumper.












Mor sukker for seg sjøl, fullstendig fiasko.... :-( Og jada, spiste en god del av det, men vart alt for mektig på en måte. Smaken var der, ingen problem, men vart litt for rennende for mor. Så sjå godt etter, slik skal det da IKKJE sjå ut.






Heldigvis så klagde ikkje gut, men sa pent at dei kunne no prøve på en annen gang også. Han likte det han, og gumlet i seg en heil masse.







Så etter tømt ut restene, ryddet sammen, så var han likevel ved utrulig godt humør. Spretter opp som en hoppestokk før skal ned att.








Og sjå kva sola gjer da, den gjer at føttene til gut blir kjempe lange! "Mamma, sjå føttene dine da, dei er tynnere enn mine!" Akkurat det var en rar ting syns han, han som er mindre enn mor. Kanskje han har fått større muskler enn mor?








Akkurat det er fint med kveldssola, den lager varmere lys, kaster lange skygger, og landskapet blir meir mykt på en måte. Og ikkje minst fargene er så vakre på kvelden.








Men dei hadde ikkje tenkt å stå der oppe i et par timer for å sjå sola gå ned, da blir dei både kalde og tar alt for lang tid. Det er tross alt på tide med kveldsmat for gut.






Siste glimt av sola mens dei tusler ned, og skulle ønske den kunne gått ned utenfor mors vindu heime. Misunner litt dei som kan sjå sola gå ned kvar kveld og sjå den flotte himmelen. Prisen for å bo der ho bor, tett inntil et stort fjell, og på feil side av fjorden.


Når du ser deg rundt mens du går her, så skjønner du fort at denne turen her blir gått av utrulig mange. Den er så lett tilgjengelig, kort, og med ei fantastisk utsikt både ut mot havet og innover mot fjellene. Remerhornet 866moh til venstre, Aurdalsnibba 1126moh til høgre. Toppen av Fagrefjellet blir den ryggen her heilt til venstre.



Når man skal ned at, da er han ikkje sliten på noen måte, da går det fort unna, og med strålende humør. Ser bort på Borgundkollen 782moh og sier at dit kan dei vel gå med ski neste gang? Mor rister på hodet, det har ho lite tru på er gjennomførbart med gut på ski. Han fekk heller vente til det er bart, og gå opp. Han har trua, for han har gått ei mil før.








Det er mange hunder som går her på tur kvar eineste dag, så kikker seg godt om før leiker i snøen her. Denne lille furua vart "hytta" ei lita stund, for må no leike litt på vei ned att også.













Gut er glad og fornøgd han, mor er litt meir irritert på seg sjøl. Klør seg i hodet på kva ho gjor galt med isen denne gangen, og kunnet sparke seg sjøl bak for å ha glemt målebeger. Mor er elendig på øyemål, berre så det er sagt.









"Mamma, no skal eg gjere turn!" roper han og tar sats og hopper opp og tar en halvveis salto i lufta og ruller ned på snøen.








Å ta salto sånn stående var vanskeligere enn han trudde, men han fekk det til til slutt. Litt stolt over at han går på turn og lærer seg sånt. Akkurat no er det kejkt med snø, faller mykere, men han lengter etter trampolina.





"Fy!!" sier gut og ber mor ta et bilde og sende til mange, "Ditta der skal dei ikkje gjere" sier han strengt. Hundepose i snøen, og nei, det er ingen som har lagt den att for å plukke den opp etterpå, for der er ikkje fleire her no, dei to er siste på fjellet og parkeringsplassen. Begge to lurer på kva er da vitsen med å ta en pose og plukke opp bæsjen, for så å kaste bæsjen og plasten? Natursvin av høgste rang! Sånn, da har mor gjordt som lovt, og begge rusler tilbake til bilen og prater om alt bosset i naturen. Dei skal nemlig plukke boss i ei fjøre når det er fritt for snø og litt varmere ute. Og skal du lage is ute no, så håper mor du får det til, for ho bommet fullstendig denne gangen. Klea er våte av smeltevatnet, buksa har kvite striper etter saltet, fingrene er kalde, og mestringsfølelsen ifra sist har fått seg en knekk. Men dei hadde seg en fin tur i det minste, og så får mor ha bedre lykke neste vinter med islaging ;-)




søndag 15. april 2018

Magisk teltnatt på Kambane før skule og jobb


Som du såg i overskrifta, det er en teltnatt før både mor og gut skulle på jobb og skule. Ikkje akkurat det som er vanlig å gjere, men kvifor ikkje? Er ikkje alltid at det klaffer i helgene, været passer, og kvifor gjere det vanskeligere enn det er med å telte midt i uka? Er akkurat sånt som gjer at du kjem på jobb og skule og smiler enda bredere ;-) Kambane er kort å gå, du har utrulig flott utsikt innover Sykkylvsfjorden og bygda, og du kan få som denne kvelden, magisk solnedgang. Gut ville ha med MrJ og hunden, så dei vart også hanket inn, og det var 4 stykker som koste seg med stort bål, kveldsmat, nydelig solnedgang, nordlys og etter MrJ og hunden dro på morgenkvisten, fekk mor og gut en fantastisk flott morgen med frokost og morgensol :-D





Parkerte på veien der stien til Kambane starter. Stod bil i svingen, så der var ikkje plass. Stien går rett bak huset her, heilt inntil husveggen.







Etter at du har passert huset, er det en grei sti/vei å gå. Finest er når du har partiet med tett skog rundt, blir som å gå i en tunnel. Gut skulle bære soveposen sin sjøl, og vinterposen er av litt størrelse, o vekt. Mor ser no at tusekken hans er alt for liten, så er på tide med ny.





Han vart litt baktung, og den dinglet en del. Heldigvis s gik dei ikkje fort. Ikkje verre enn at han skule prøve å klatre med soveposen bakpå, berre for å sjå om det gikk an. Mor fortalte at ho klatret i tre med han i bæremeis, så det skal gå så fint at ;-)






Er uvant for han å gå med større last på, men han tok det fint. Han er så pass stor no, at han skal klare å bære litt når han er på overnattingstur. I sekken har han Pingu bamsen sin, bok, kortspill og litt godteri, så starter fint. Han føler seg litt stor også, så litt stas er det no.






Når du da ser låven, gå til den, så skal du svinge 90 grader til venstre på låve hjørnet.







Mor lurer på om det gikk fint med gut, og han smiler tilbake og sier det er litt tungt, men han skal klare fram til plassen. Han syns det er litt kjekt å skal telte sånn før skulestart, og har avtalt med både sfo og lærer at han kanskje kjem litt for seint morgen etter, og det var heilt greitt. Hittil har gut aldri komt for seint til skulen, så det går fint. Mor har avtalt med jobb om avspasere det lille ho kjem for seint, som er kl8. Ho har en del timer til gode enda, og under 1t en morgen er heilt innenfor.




Det er faktisk en del snø her enda, og han syns han hører noen stemmer. Det er MrJ som allerede er framme på plassen og sanker ved, og prater i vei med noen turgåere som er der. Stien ja, har passert hjørnet av låven, og du får til venstre her dungen etter huset som stod he som har rast sammen. Stien går rett bak hodet til gut.





Da ser dei grinda, og lengst borte er da plassen dei skal ligge i telt. Snart framme gut! Han har soveposen i hendene, var lettere det enn at den  hang og dinglet bakpå.









Hunden kom springende i møte, glad for å sjå dei og skulle hilse på. Han var ekstremt kosete, småhoppende og skulle sleike. Så la han seg ned for å kose seg i snøen. "No har han roet seg ned" smilte gut. Han har skjønt etter kvart at en hund er oppspilt i starten til han har fått hilst ifra seg, så er han meir rolig. Han liker egentlig at hunden er så glad når han kjem, og gut liker å kose med han. Har sitt eget faste kosenavn på hunden også.










MrJ har allerede fyr opp bål han, og tent opp ved rota gut har brukt å klatre på. Rota har stadig minket, noe gut syns er trist, og er litt fortvila i starten over at klatrerota har blitt til bål. Han lager til plankerester der han har brukt å hatt hus, og leiker litt der enda. Etter kvart vart der for varmt til å leike.












Han ville absolutt klatre ned den glatte bergkanten som er der, noe mor ikkje hadde så lyst til at han skulle gjere. Skoene er ikkje beste til å klatre med, og småbuskene nedi de som er saget, stikker små stubber rett opp. Som oftest får gut klatre, men idag syns mor han kunne klatre en annen plass. Her da? lurer gut og klatrer. Der syns mor er ok.











Mor meinte han kunne springe rundt berget der nede, så klatre opp. Han visste kva mor meinte, men kom tilbake siden ho ikkje kom etter. Er en sånn dag idag altså.







Utsikta herifra er absolutt ikkje noe å utsette på. Du ser en god del i fleire retninger, og se faktisk rett heim. Der er det skygge no, og mesteparten av fjellmassivet Skopphornet 1226moh er også skyggelagt no.






Bål karene koser seg godt no, får brenne og hive på, hente ved og berre ta livet med ro.









Vel, liggeplassene må no lages til, så ta det heilt med ro er det no ikkje. Har anskaffa nytt underlag til alle, dobbelt til mor og MrJ, og det gåt greitt unna med den sekken som følger med. Må blåse litt sjøl, men er raskere enn å bruke den intigrerte handpumpa. Gut følger med på lufta, og snart skal mor blåse opp han sitt også, det også nytt. Ikkje berre dei voksne som skal ligge godt, og begge underlaga har dun inni seg.













Hunden har lagt noen netter i telt no, og han har veldig lyst til å komme inn. Mor misstenker han for å like seg i telt, for han søv i alle fall godt dei nettene han har vært med.











Tross fått blåst opp, så ville gut være att i teltet litt og leike seg. Han sier det ikkje høgt, men han liker seg i telt, og er den som maser på om han ikkje kan få gå inn før det er ferdig oppslått.



Ikkje verst teltplass dette vel? ;-) Akkurat på utsiktskanten, får sett fjord og fjell, og får solnedgangen.






Ved må no også hentes, og det er noe MrJ har tat seg mest av. Hunden hjelper ikkje til sånn egentlig, han vil leike med veden,men tulle litt med han er heilt innenfor :-)















Ferdig å kose seg i teltet, kledt på seg igjen, og kjem springende ut for å leike litt. Måtte berre han en liten dose telt-kos først.







Han ogg vil være med å hente ved, og kjem etter mor og MrJ. Det er på en måte ikkje arbeid, blir litt annerledes, tross MrJ blir litt svett av all sagingen. Der er en del nedsaget skog oppi kanten, dei har ryddet litt området her så det ikkje skal gro att. Greitt å få brent opp deler av det.




Gut og hunden blir ikkje heilt enige om kven som skal dra kva, aller helst vil hunden ha den som beveger seg, og det er den som andre drar :-P







Dei fortsetter drakampen om veden nede ved bålplassen, og ender med at gut ligger og ruller seg og ler, mens hunden drar.








Kosestund ved bålet <3 Gut er oppvokst med bål, og har vært med på mang en båltur i livet sitt. Kanskje han blir en av dei som voksen tenner seg et bål for å berre sitte der og slappe av? Mor håper. Sola begynner å gå ned, og himmelen begynner å få virkelig flotte farger no. Det ser ut til å bli en virkelig flott solnedgang!







Kveldsmaten blir enkel, egg, bacon og brødskive. MrJ måtte rydde vekk litt stor ved for å finne egnet plass til å steke. Han fekk det no til også.






Sjå utsikta da! Er det ikkje alldeles nyyyydelig?! Er så flott å sjå til at er vanskelig å snu ryggen til det for å steke kveldsmat. Skulle hatt stille stund på kanten berre for å sett på. Mor og gut får ikkje sett noen solnedgang ifra huset sitt, så først har muligheten så må det nytes til det fulle.






Gut ser innover Sykkylvsfjorden, balanserer og koser seg. Lyset på fjellene er utrulig flott no, får en sånn fin, varm glød. Varer dessverre ikkje så lenge, men når det først er der, så er øyeblikket nydelig.





Gut fekk mat først, så MrJ, og mens mor steker sin, så sitter hunden så fint han kan i et håp om å få noe av MrJ sin. En hundenase kan du ikkje lure, den lukter så masse meir enn det vi mennesker gjer at det er heilt ubegripelig.





Gut er lite flink til å sitte stille og spise, og springer hit og dit og leiker seg inni mellom matbitene. Mor sier sikkert 20 ganger at ha må ta en bit før han har spist opp. Svaret mor fekk no var at han ikkje hadde tid, skulle berre..... noen andre som også har hørt den før?







Mor vil i alle fall sitte still og spise sin. Planter bakenden på skinnfellen, og ser innover fjorden. Sier at no vil ho sitte still og nyte det. Gut setter seg ved siden av for å spise litt av sin også.












Mor føler no at ho har alt ho treng for øyeblikket: god mat, bål, telt, MrJ, fantastisk utsikt, nydelig solnedgang, og den beste guten. Tiden går så fort når dei er små, og snart er han en stor gut. Han sier sjøl at han er en stor gut, han er i forsåvidt det, men i mors øyner er han alltid mors lille gut <3





Kvelden viser seg å bli av den vakreste på lenge, og det er berre å nyte det til det fulle. Når først skulle ligge i telt, så ser det ut til at dei valgte riktig dag også.







I det siste fargene snart forsvinner, så er det på tide å legge gut. Han skal opp til vanlig tid i morgen, så får dei sjå når dei kjem seg avgårde. Mor må berre nyte lit til...







Mor hadde lovt gut en kosestund ilag i teltet, og det gleder han seg til. Litt av godteriet sitt, lyslenke, Pingu, og den nye boka om Lillesøster. MrJ har gått heim med hunden for å gi den mat, så dei er heilt aleine på plassen.









Tannpuss kan man ikkje sluntre unna, og opp i skogkanten. Mor pusser først, så han siste rest.










No er alle gatelysene på også, og du kjenner at det blir kaldere ute.








"Sjå da mamma!" roper gut oppe på kanten, og tar sats, og later som han skal hoppe utenfor. Mor veit at han ikkje kjem til å gjere det, han gjer det kun for å tulle med mor, men mor kjenner litt at det stikker i magen likevel. Mor kaller han en tullebukk, og han ler fornøgd og kjem springende for å klemme mor.










Så når gut er i soveposen, er det heilt mørkt ute. MrJ og hunden kjem tilbake, og mor slapper litt meir av når gut har lagt seg. Hører at han er våken, han småprater med seg sjøl, og synger litt. Så blir det heilt stille, kun knitringen ifra bålet. Den deilige knitringen, flammene, varmen og lyset. Bål er noe heilt spesielt.









MrJ lager til en lang pinne for å koke vatn til kaffe og kakao. Ja da veit, mor er ingen kaffedrikker. Mange syns at kaffe og bål henger sammen, men mor har prøvd, men liker kaffe absolutt ikkje. Kakao derimot, det er godt! Og en knekk sjokolade til.










Er det ikkje flot vel? Få en kveld med den flotte solnedgangen, og så få dette her etterpå. kan ikkje klage! Og veit du, nordlyset dukket opp andre veien også. Mor bannte litt innvedig over ho ikkje har et så pass godt kamera at ho kunne ta bilde av det. Ho småsprang mot Lassegjerdet slik at ho fekk sett nordlyset bedre.





Klokka er over 23, er på tide å finne soveposen dei to andre også. Gut sov utrulig godt i sin da ho krøp inn. Barn ser så fredfulle ut når dei sover, er sånn at du kjenner hjertet ditt nesten brister. Får lyst til å stryke og klemme, men lar han få sove i fred.






Og i fred sov han der også, heile natta. Hadde ikkje særlig lyst til å kikke opp engang da mor gløste ut til han.







Gut sover også, til og med sov da mors alarm gikk. Skal la han få sove litt til, no når han sov så godt. Er mor det som sover litt dårligere i telt, er lyst, og da sliter mor. Men er verdt det!








MrJ står opp først, han må rekke noe på jobb, og heim med hunden også. Han begynner å pakke sitt. Mor kikker ut av teltåpningen, og ser at morgensola er på vei. Det ser ut til å bli en nydelig dag denne dagen også.










Gut våkner til etter kvart, og hunden rekker å komme inn for å hilse på som han liker, og få litt kos. Den bruker ikkje å få lov til å komme inn i innerteltet, for han er tross alt tung og har skarpe klør som kan lage hull i underlaga. No er det store underlaget borte, så han får komme inn og kose med gut. Ingen tvil om at dei to der er gode venner!






Hunden skulle ha kos med mor også, og kom heilt inn. Halen slår hardt i teltduken, berre så teltet rister! Bra kraft i den halen der ;-)











Hunde og MrJ har dratt, mor og gut er ut for å ta morgenstellet. Morgensola har ikkje komt hit enda, så er litt kjølig ute. Trur tar frokosten inni teltet.







Frokosten tar dei heilt enkelt, Mormor brødskiver og små søte pålegg. Gut ønsket seg melk, og det hadde mor i en liten flaske. Ja, hadde ho skundet seg og pakket sammen hadde han rukket å spise på sfo, men koseligere i teltet ilag.











Og når man er på telttur, er det heilt innenfor å ta froskosten på senga! Eineste gangen mor syns det er greitt med frokost på senga også. Og det er stunden her som gjer heile morgen, rolig, avslappa, og ilag. Den gir et grunnlag for kos ilag, og gjer at man smiler når man kjem på jobb og skule.








No kom morgensola også! Det er slett ikkje verst å våkne til en dag som dette, er berre å nyte det til det fulle. Hører fuglekvitter også, og mor kjenner at ho smiler.













Har vært litt kaldt i natt, ser det ligger tynn is på fjorden. Men så kor stille og nydelig da, fjellene speiler seg mellom isflakene.






Gut har ikkje spist opp, men det har mor. Tar med resten ut, og det er en meget fornøgd gut som spretter rundt. Han har kikket bort på skulen sin, sola har ikkje komt dit enda, men han har sol! Han spør stadig om kor han skulle vært no ifølge klokka, og gliser bredt når mor sier at han no er for sein til sfo.






Mor pakker raskt sammen, og rekker å få tatt ned teltet også mens han spis siste bitene. Hadde ho fått dårlig tid, så vurderte ho å sette att teltet og håpe på at andre turgåere ikkje tok det. Har veldig lyst til å tenke det beste om folk, men man veit dessverre ikkje, og et sånt telt koster litt.





Gut balanserer på restene av noen einebusker, synger, teller, spør mor en masse spørsmål, og følger med om sola når skulen hans. Mor forklarer at skulen starter omtent når han har komt seg til bilen, noe han syns er kult! Han har aldri komt for seint til skulen, men denne dagen skulle han få lov, til og med godkjent av læreren!




Og det er to glade teltere så begynner på den korte veien tilbake til bilen. Morgen trøtte ja, men veldig fornøgde. Gut kom 15 minutter for seint, mor kom 50 minutter for seint på jobb, begge deler heilt innenfor. Telte før skule og jobb er slett ikkje noen vanskelig sak, litt planlegging, og ikkje gjere det vanskelig. Skulesekken med ferdiglaget matboks ligger i bilen, mora arbeidsveske og matboks ligger klart, mor har en pose med klær ho tar med ned på jobb og skifter, og det er avklart med både lærer og jobb. Du trenger kun telt, soveposer, underlag, litt utstyr, litt klær, og kveldsmat og frokost, så har du en teltnatt ute midt i uka. Mor lover gut at dei skal telte midt i uka en annen dag også, men kor, det veit dei ikkje enda ;-)