torsdag 18. januar 2018

Uti skogen finner man


Det er helg, endelig!! Og det har vært prøvd en stund no å få til en tur ilag et vennepar og FrøkenV, og det såg endelig ut til å klaffe. Dessverre er MissR dårlig, men frøkna og MrA kom etter gjengen hadde fått gravd fram bålplassen inni skogen og fått fyr på bålet. Leik i snøen, saging, bål, mat, hengekøye, labyrint, og koselig selskap, akkurat perfekt lørdag ute i skogen :-)



Idag er målet berre å komme uti skogen, det å være ute, sage litt, brenne litt bål, og nyte muligheten mens det er helg. Så er ikkje så langt å gå, men sånn at man berre søker ly i en tett skog og er borte ifra sivilisasjonen. Dessuten ekstra kjekt at gut får noen å leike med, og dei kjem litt seinere. Allerede no er gut i gang med å leike i snøen, før man har komt seg fram





MrJ har med motorsaga, for der ligger noen nadfalne trær som kan sages opp til ved og sittebenker.








Full fart på gut! Tett granskog, men ikkje så tett at den blir ekkel å gå i, heilt perfekt!









Kjem fram til lysningen og der det er bålplass ifra før av. Litt vanskelig å sjå det no med alle snøen, men tipper seg fram via formasjonen kor bålplassen er. Mor springer tilbake til bilen og henter snøspaden, og MrJ jobber med å finne sjølve grua.






Hunden er nesten overivrig i glede over å være ute, og hopper og spretter ette all snø som blir kastet. Passer gut fint som liker å kaste snø. "Vi er bestevenner" sier gut og så springer dei avsted.







MrJ hadde saget opp et nedfallent tre mens mor var å henta spaden, og korte stokker vart lagt til som sitteplasser. Gut fekk låne mor si sag, og konsentrerer seg. Trur ikkje han kjem seg gjennom den stokken der, men var mest for å berre sage i noe.













Mor hengte opp hengekøya som lovt, og begge to havnet oppi. Du skjønner, gut har holdt på med å gi mor fart, kjempestor fart! Han syyns visstnok at det er gøyalt, håper vel helst på at mor skal syns det er skummelt :-P





Til slutt så kom MrA og FrøkenV, og en glad gut smilte stort. Frøkna var litt sjenert når dei kom, er ei lta stund siden sist dei var på besøk hos dei.









Så mor satte gut  gang med å spa et hull han begynte på, i et håp at frøkna turde seg bort. Kunne blitt ei sånn halvveis snøhule, men ga seg på det. Mor grov slik at det var sitteplass til 2 der.















Litt snø i skoen, og da er det godt at pappaen hjelper med å tømme.








Gut svinser rundt, og prøver å få med seg FrøkenV, men ho er litt sjenert enda. Tiner vel opp etter kvart skal du sjå ;-)








Det treet MrJ delte opp var dessverre fuktig inni, slik at bålet tok tid før hadde skikkelig fyr. Finne litt ekstra tørr ved og sage opp hjelper på. Tursag er gull verdt altså!














Forsvinner du nedi hullet ditt gut? Kva med noe mat snart? Ikkje sulten sier du? Bombe....








Men når han såg FrøkenV grilla seg pølser og spiste, da kom han også til slutt.







Nygrilla pølse med brød og hengekøye kan vel ikkje være det verste uti skogen? Han klager på at han ikkje likte pølsa, men mens mor lagde han toast på bålet, så hadde han spist den likevel. Mor lar være å spørre kvifor han ombestemte seg.






Toastjern for bål er veldig kejkt å ha. Dette her er ifra Eaglesproducts, er lett av vekt, ikkje særlig dyrt heller, og har blitt brukt en masse. Berre husk at blir fort varmt, så snu det ca kvart 20 sekund.













MrJ lager til sitt toast, og det er ikkje berre ost og fårpølse her, for det er spekekjøtt, ost, chillikrydder og paprika. Du kan ha så masse forskjellig i en toast! Middagsrester går også, en kjøttkake i biter med ost?









En kubbe vart et minibål for kjelen. Litt vatn, litt rein snø, og så er det klart for kaffe og kakao.












Kven lusker bak mor tru? Ser så vidt gut som gjer sitt beste for å gjemme seg :-)











Nja, lett svidd det toastet der, men utrulig godt på smak uansett. I følge med en kopp varm kakao, så varmer det godt i kulda.














Hunden stiller seg bak gut i et håp om han mister noe, eller at noen gir han rester. For det er jo så mange matlukter som foregår! :-P Pølser, toast, kakao, marsmallows, sjokolade, er jo til å bli sulten av.












Det skymes fort no, tross ikkje er så seint på ettermidagen. Bakdelen med mørketiden dette, men blir ekstra kos med stort bål som lyser opp i det deprimerende mørkret. Bålplassen vart utrulig koselig og funksjonell, så all ære til graveren MrJ.







Gut prøver igjen å få med seg FrøkenV, men ho vegrer seg litt, og blir att hos MrA. S da fekk mor og gut finne på noe ilag og kikke seg litt rundt i skogen aleine.







Var ikkje så mange andre spor å finne anna enn etter hjorten. Så for å finne på en leik, så trakker mor labyrint til gut. Dei lager på kryss og tvers på et lite område.













Hunden har ikkje heilt skjønt det med labyrint, og trakker på kryss og tvers, og lurer på kvifor dei andre springer så rart? Han gjor et forsøk på å dilte bak mor i sporet, men ga seg etter litt.






MrA kom bort med FrøkenV for å sjå, og til slutt fekk mor med FrøkenV på leiken, og ho hengte opp hodelykta si i et tre, slik at der vart lys. Trakket et "hus" til ho, slik som gut og mor hadde, så sneik ho seg rolig vekk. Uten voksne til stede, da vart det fart i leiken på dei to og det var som ist dei to var ilag. Mor betrakter dei ifra bålplassen, og hører det går bra der borte :-)





Dei kom inni mellom bort, berre for å sikre seg at alt var som det skulle, og stakk bort att.









Ho nektet å prøve hengekøya tidligere, men da mo fekk ho med å bruke den som disse, da vart det en annen sak. Trenger jo ikkje berre ligge i en hengekøye, fungerer fint som disse også. Så mor ga fart til dei to som kikket etter stjernene. Skulle ha så stor fart at dei tok med skoene oppe greinene til treet!













Gut er flink til å gi andre fart, og det vart leik i hengekøya på dei. Ho kom fram til at på neste tur så kunne mor ta med ei til likevel.








Egentlig så fekk karene beskjed om at det skulle pakkes for heim av ungene, men dei hadde det så gøy at dei måtte stå å vente til dei var ferdige med hengekøya....












Men til slutt var det noen kalde tær som måtte heim for å varmes, og for MrJ, mor og gut så har dei vært ut på tur i meir enn 3,5 timer. Det føles utrulig godt, tross er temmelig gjennomsyret i bållukt.





Men ungene er veldig enige, dei ville tilbake hit dagen etter! Vel, kunne kanskje gjordt det, men det er no all vinden skulle komme, pluss regn. Trøster seg med at ungene har hatt det så gøy at dei ville tilbake med det samme, og det er jo det beste tegnet man kan få for en vellykket tur :-)


mandag 15. januar 2018

Med 2 små og gå seg vill i skogen i mørkret


Heilt ærlig, mor er bål-sjuk! Planen var å dra på tur ilag med et vennepar idag, men sjukdom inntraff, sånt som skjer. Mor var innstilt på bål idag, og da mor luftet ideen om å luffe seg inn i en skog og lage bål for gut, var han sånn "tja" til det. Da lille frøken i kjelleren hørte om det, så var ho i fyr og flamme og ville være med! Det syns gut er heilt greitt, så da pakket mor ved, sekk, mat og forskjellige lys, og dermed var det 3 stykker som var på vei for å finne gapahuken. Det var planen i alle fall.....


Mor sa til gut at dei kunne ta den grilhytta på haugen, og det sa han ja til, i alle fall 30min før dei dro, og da haded dei diskutert fleire alternativ. Så mor stoppet bilen ved startpunktet til grillhytta, fått lys til alle 3, sekk, spade, ved osv og begynte å gå. Etter 5 minutter utbryter gut "Dette er feil gapahuk, ikkje denne eg ville til, den andre!" Etter diskutert litt med gut, så var det tilbake til bilen og kjøre et lite stykke til.




Så etter parkert der du starter å gå til Sessvatnet overfor Høgtun, så bar det rett fram ifra bilen og rett ut i skogen. Der går det en sti, når det ikkje er snø, som leder til Ekornessetra, og en avtikker til den gapahuken. Gut sier han husker veien, og skal lede an. Litt dyp snø, og lille FrøkenAl forsvinner dypt ned i snøen. Leende karrer ho seg opp att, og fortsetter etter gut.





Tross gut var litt utenfor stien, så fann han den til slutt, og sier han husker kor den gapahuken er. Optimistiske 2 unger trakker i vei inn i skogen, praten går i ett sett, og ingen av dei kjem enda på at det er mørkt ute. Det kjem garantert.






Var det ikkje ned her da, tenkte gut og tok en sidevei. Snudde når han skjønte at dette var litt feil.








Hmmmm... den røde merkingen der, var det her man fortsatte rett fram eller?? Mor har ikkje pugget veien til gapahuken, for når det er bart så vises det i bakken.




Vart litt fram og tilbake, mor har forstått at dette ikkje er retningen, tross gut hevder at det er det. No som gut vart usikker, vart skogen litt små skummel, og ville ikkje gå fremst. Etter noen få meter ville ikkje FrøkenAl heller. Men når en av dei gikk bak mor, så vart det og skummelt. Ikkje lett å få en av dei til å gå fremst når begge to føler at dei er på litt bærtur i skogen. Mor er ikkje utrygg eller engstelig for at dei har gått seg vill, for ho veit kor dei er.






Over alt er der hjortespor, store og små, og her og der er det hjortebæsj. Er ikkje dei eineste som er her i skogen, men ser ingen fotspor etter mennesker. Etter litt så legger mor ned veto og sier at gapahuken ikkje er der gut trudde, og at dei snur og finn en plass berre og lager bål, FrøkenAl sier ho er sulten.











Etter å ha trakket rundt i den mørke skogen, vasset i snø, snublet, klatret, og vært litt små mørkeredde, så var det godt å berre finne en plass og slå leir. Gut laget seg en sofa med en gang, og la seg ned.





Mor hengte hodelykta opp i et tre og lyste opp et område, begynte å henge opp lyslenker foskjellige plasser, og hjalp til med å lage små snøhuler for telys.















Når bålet vart klart, så vart det ganske så koselig på plassen med alle lysene. FrøkenAl venter på at bålet skal bli stort nok for å grille pølsa si, og at mor skal lage den klart.







Gut har hatt fullt opp med arbeid med å lage seg hus med forskjellige rom. Om mor skjønte det riktig, så var det et kjøkkenm badekar, peis og rommet sitt.





FrøkenAl var meir opptatt av å være rundt omkring og få grille pølsa si enn lage seg et hus sjøl, men såg litt lengselfullt på gut sitt. Men kjekt har dei det og munnene er nesten aldri stille. Det er vel et godt tegn? ;-)







Mor hengte opp siste lyslenka i et tre, og hører samtalen mellom dei to ved bålet. Skal ikkje ordrett ta att det dei snakka om, men latteren gikk høgt og hjertelig, og det var snakk om promp og rap. Typis denne alderen her :-P Men du store så gøy dei hadde det!





Frøken Al var nysgjerrig på kva mor skulle steke, og kikker ned i pannen. Det er pommes frites, fiskepinner og fiskekaker. Enkel bålmat, og heilt innenfor syns gut. FrøkenAl hadde litt lyst på, men følte seg litt vel mett akkurat no.














Gut kom og satte seg for å spise, og for en gang skyld gikk det fort unna til å være han. Fallt vel i smak?







Frøken Al kom spørrende om denne lyslenka her, om det er lov å bruke den om det ikkje er jul? Mor viser frøkna at det er snømenn, og snømenn kan du lage heile vinteren. Ho kikket tenkende opp på mor, stillhet i 5 sekund, før ho bryter ut i et stort smil og er veldig enig. "Heldigvis er det venter lenge" nikker ho og sier lysene kan  bli med neste gang også.











Det er noen som driver å hopper opp og ned bak mor, og blir borte når ho snur seg. Mor lurer opp kameraet, og jo, det er gut! Lurte deg vennen!










Frøkna kjem og siier ho er kald på hendene, og på tåa i skoen. Mor lurer på om ho skal koke kakao til ho, om ho vil ha noe å varme seg på? Ho er ganske så sikker på at kakao vil gjere ho varmere, så dermed setter mor kjelen på.











Så mens man venter på at vatnet skal koke opp, så bygger man meir hus, spiser litt sjokolade, og hopper litt rundt i snøen kun for gøy. Vrker som om dei har glemt at dei er midt uti skogen, ser ingen hus eller lys, men at hodelykta til mor som lys er meir enn bra nok. Som en liten leikeplass midt i skogen, kun for dei. Ser no ut som dei trivs her.











Grunnen til at koppene med kakao står att enda, er att sjokoladen sirkulerer :-D Men om du lukker øynene, så kan du kjenne lukten av varm kakao, den deilige sjokolade lukten av ny kakao.











Mor får heller ta seg et par Små griser til kakaoen, for sjokolade har ungene tatt over. Ho setter seg ved det som er peisen til gut, og slapper litt av.








Trur du sjokolade og en liten Små gris av marsipan er godt i toddy? Uansett, gut prøvde på det, men var ikkje heilt godt, marsipanen kom i alle fall tilbake til mor.












Mor sjekker ut under det store treet dei slo leir ved, der var det bart og trudde at ungene kom til å lage seg hytte under der. Men nei, dei ville være i snøen, og trur kanskje at dei syns det var mørkt under der. Det var et ønske før dei dro heim, FrøkenAl hadde lyst på sånt hus som gut hadde, et hus med mange rom. Så mor hjalp frøkna med å grave ut rom med snøspaden ho hadde med. Lagde til 3 rom, og tente et lys til, slik at det vart koselig der. Da vart ho fornøgd, for no hadde ho sånn som gut, sjøl om ho fremdeles meinte at gut sitt var bedre enn hennes. Løsningen vart at alle hoppet ifra rom til rom, om det var hennes hus eller gut sitt hus. Fekk no opp varmen alle sammen.






Mor satte opp snøspaden sin som blink, slik at dei hadde et mål å kaste på. Det var visst så øy, at mor fekk litt tid til å pakke sammen. Måtte berre sette opp att blinken av og til fordi dei kastet så hardt.













Om du lurer på kva gut gjer på bakken, så kryper dei under røyken! Når man hiver snø på bålet for å slukke det, så blir det en god del røyk. Så beklager til mor til FrøkenAl, trur ho lukter en god del røyk etter denne leiken her... i bytte for røyklukten så vart det en god del latter, rare krumspring, og noe lignende limbo.





Frøkna tenkte at meir snø gir meir røyk, og kastet på en stor klump til. No  trur mor at dei skal pakke sammen resten og dra heim, før dei blir totalt røykforgiftet.







Så demret det for dei at dei hadde jo gått seg vill! Korleis finne tilbake no? Mor berre pekte på fotsporene, og så nesten himlet FrøkenAl med øynene som "Selvfølgelig, følge våre egne spor" uttrykk og berre gikk uten å si noe. Mor berre humret for seg sjøl og lyste opp for dei. Kva gjer du på gut?






Mor måtte sjekke ut kva dei styrte på med, for det var full stopp i framdriften. Aha! Dei hadde gravd ned lommelykta til gut, slik at den vart som et lys i skogen. Trur dokke må grave den opp att, treng den for å komme videre?














Den beste løsningen for å ikkje tenke på mørkret, er å synge. Alle 3 gikk og sang på "Gikk en tur på stien..." for nesten full hals, slik at dei i øvste husene i boligfeltet må ha hørt dei. Men da var alt om mørke glemt, vart livlig stemning, og da lytter dei ikkje etter lyder i skogen, for den høgste lyden kjem ifra dei alle ;-)









Siste stopp før framme vart å vise dei 2 tulle-trær! For det er jo noen tulle-trær når dei begynner å vokse på en stor stein! Hallo, kva gjer dei når treet blir så stort at dei ikkje kan være opp steinen? Tar dei berre røttene sine og går sin vei? "Neeeeei...." mente FrøkenAl, det vel ikkje mulig, er det vel? Og så ser ho undrende på mor. Tullet mor no, eller er det sånn? Mor måtte forklare at det berre er tull, men sa enkelt at tenk om dei kunne det da, og så kom ho i skogen og trea var ute og gikk tur sjøl? "Du er en tulling" var svaret mor fekk av 2 leende unger.



Og før dei rakk å synge ferdig sangen for sikkert 8 eller 9ende gang, så såg dei bilen. "Så fort tilbake?" undrer dei og skjønner ingenting, for virket så langt da dei trakket rundt og ikkje visste kor dei skulle.
No bruker mor å lage et kart som viser kor turen gikk, slik at du kan gå dit om du har lyst. men denn gangen så tru mor at kartet hadde blitt litt rart, noen svingete spor uti skogen, uten mål og mening :-P Oppfordringen får heller bli å pakke sekken, ta med ved og middagen, og berre trakk dokke ut i en skog, slå leir der det passer, og bli borte i fra omverden et par timer. Kan bli veldig gøy ;-)