torsdag 27. april 2017

Sykkeltur til brygga og gapahuken ved Fetvatnet


Ute skinner sola, og snøen som kom kvelden før og på natta, smelter vekk. Dei fleste av gut sine venner er borte, og mor lurer på kva finne på? Slalom dagen før, og med dette flotte været kjem skibakken til å være full. Sykle kanskje? Sykkelen har hatt vinterferie, så kanskje på tide å dra den fram ifra dvalen, og få gut på den? Mor spurte gut, og forklarte plassen. Han husket der, der hadde han det kjekt sist gang, så dit ville han. Gapahuken ved Fetvatnet er heilt nytt, stort, har brygge, uteplass, strandlinje, lita elv å leike i, fineste utedoen som er, stor bålpanne, og benker både ute og under tak. Plassen er perfekt for en utflukt med barn. Eineste som ikkje gikk så bra var heim turen, mor endte med å måtte telle til 10 sikkert 10 ganger, og nesten la gut sin sykkel ut for salg. Ikkje alltid tur er berre idyll, noen ganger slår ting seg vrangt også. Denne turen endte sånn.






Du kjører til Straumgjerde, og opp til parkeringsplassen på Slettegjerde ved fotballbana, også merket til Folkestiene.








Klart med syklene, og mor har pakket sekk og sykkelvesker denne turen. Så er det å gå ned bakken til elva, og der veien til Fetvatnet starter.














Sola har ikkje fått komt til skikkelig her, å litt snø att i skyggene. Fleire som er på tur denne dagen, allerede truffet på 3 som sa at der var en del folk på grillplassen.







Gut har ikkje syklet på lenge, en heil vinter siden, og likte bedre forrige sykkel som var mindre. Føler seg veldig usikker, og mor maner forsiktig med at han må ha føttene på trøa, for det er der bremsene er. Handbremsa er for stor til at han klarer å gripe over den. Han syns det er tryggest å berre bruke sykkelen som balansesykkel et stykke.











Møtte på folk som kom ifra grillplassen, barna med sykkel dei og. Han fekk litt panikk ned en liten bakke, og slapp trøene, så mor måtte stoppe han med å blokkere med sin sykkel. Litt au au, så trillet ned resten av bakken. Her var det litt meir flatt, så mor fekk han oppå, og holdt til han kom seg avgårde sjøl.







Litt pauser her og der, sier at det er tungt å trø, og mor ser han føler seg usikker. Men for det meste går det fint.






Langs Fetvatnet er veien her virkelig nydelig som sykkelvei. Flatt og fint, berre sånne minibakker for ungene. Veien følger vatnet, og du har vatnet og fjell som utsikt heile veien. Sjølve vatnet er ca 2,4km langt, og du har grusvei heilt til endes. Om du ønsker en lengre tur, så kan du fortsette ifra grusveien til Fet på asfalt, og så sykle hovedveien langs vatnet tilbake til Straumgjerde, da får du deg en rundtur.







Skikkelig vårfølelse når du får hestehov og kvitveis langs veien og inni skogen. Og når påskesola skinner også, da er det berre å nyte det.















Framme  ved plassen og gut er rett ned til stranda som er laget til der. Her må det være herlig å la dei små bade på sommeren, for det er langgrunt her.









Lang brygge som er fin å sitte på, eller ligge og sole seg. Ikkje noe tull når dei laget til denne plassen her nei.
















Heile plassen er stelt til med fin grus, stor brygge, sitteplass på brygga, og gapahuken. Perfekt til all slags vær om du vil hit.












Stranda er ikkje så stor, men det trenger den ikkje å være heller, perfekt som den er for leik. Ligger en heil masse drivved her, og gut har funnet tak i dei største og leiker båt med dei.








Kjem stolt bærende med en stor stokk og vil kaste den uti. Mor sier ok til den der, men han kan ikkje drive å kaste uti en heil masse stokker, båter kan treffe den.













Tar litt tid, men får han til slutt til å sette seg ned for å spise litt mat. Han orker jo ikkje leike seg uten litt mat til krefter heller.









Ryker godt av bålpanna, var temmelig vått nedi den, så glad sitter litt unna den akkurat no. Kjelen er på for å koke litt vatn til maten.








Så finner mor fram det ho lovte gut, lage muffins på bål! Har med panna, og fyller den så med grus ifra stranda. Har med annen sort muffinsrøre denne dagen, og hatt den i boks. Så lovte mor at gut skulle få noe spennende i sin muffinskake, mini smarties og mini marsmallowes! Og ja, aluminiumsformene som skal steke kakene i. Kort oppsummert, for muffins eller lita kake på bål treng du 4 ting: Panne, røre, former og grus/sand.










Får han faktisk til å sitte litt still å spise også, mot normalt. En syklist kjem, parkerer sykkelen, og tar seg en vandrerunde på plassen. Her var 3 unger og ei ung dame da ankom, dei dro 15min etter gut parkerte sykkelen. Så sånn sett har mor og gut plassen heilt for seg sjøl.












Da er det å få panna med grus på bålet slik at den blir varm. Da blir den som en stekeovn for kaken.














Lager til gut sin kake først, selvfølgelig. Han er veldig fornøgd med resultatet, og gleder seg til den er ferdig.















Så var det å sette forma, pluss en liten muffins, oppi panna og på med lokket.Steketid avhenger av kor varmt det er på bålet, og kor tjukk kake du lager. Muffins tar omtrent samme tid som i ovnen heime.











Et øyeblikk med vindstille, og det er berre å nyte Fetvatnet i blikkstille og fjellene som speiler seg <3 vakkert, ikkje sant?









Å sjå tvers over vatnet er heller ikkje så verst. Straumshornet 976moh speiler seg i det stile vatnet, og hadde ikkje vært så dumt med en tur dit opp når det er bart opp.












Så plassen her er virkelig flott! Fetvatnet er slett ikkje en ille plass å ta dagen ved, eller? ;-)









En stykk bitte liten muffins er ferdig. Mor hadde berre att en liten muffinsform att, må få kjøpt seg nye store. Men den ser heilt perfekt ut! Gut? Vil du ha? ;-)















No er det ikkje så lett å få et bål til å være flatt, så skubbe grusen litt skjev for å passe bålet, det er ikkje så dumt heller. Da blir kaken i det minste bein i forma. Denne bålpannen har oppheng, så kunne regulert opphenget, men mor øver seg med kun bål.














Gut er veldig fornøgd med kaka si, og leiter etter smeltet marmallows og mini smarties. Kor ofte får du servert nystekt kake ute på tur? Det er ikke ofte! Er noe han her ofte spør på, så må no lage det av og til.









Plassen her ved Fetvatnet er absolutt fantastisk! Eineste skåret i gleden er at sola forsvinner veldig fort her. Klokka er no 16 og sola er vekk her, og da blir det fort kaldt. Prisen for å ha så høge flotte fjell, dei sperrer for sola så alt for tidlig.






For å holde varmen er det å holde seg i bevegelse. Så mens mor venter på kaka si, så sjekker dei ut området litt. Brua her er veldig søt, og du kan vandre over til et område dei har ryddet for skog. Her kan du telte også!













Ta daaa! En stykk perfekt stekt kake :-P Og den lukten, nystekt kake lukter himmelsk! Skulle vært fleire til å dele denne her, trur må ta med rester heim denne gangen.













Den lille elva som brua går over, er som en magnet for unger å leike ved. Sende store pinner ned elva for å sjå kor den stopper.











Mor begynner å hutre, kjenner at hendene er kalde, føttene også. Kikker opp mot fjellene som sperrer for sola. Joda, dokke er flotte, men svart kor dumt at dokke stenger for varmen også. Her er det berre å ta en lett jogg i området for å få opp temperaturen i kroppen.







Litt annet med gut som stadig leiker med noe, hopper rundt, og er i stadig aktivitet. Han rakk å putte diverse oppi sykkelveskene før dro, deriblant radiostyrte lastebilen sin. Teste ut kor stor singel den klarer å kjøre over, og brygga her er perfekt for bilkjøring. Mor fann fram kosten og kosta brygga for å holde varmen.














Om det skulle være en masse folk akkurat her når du kjem, så er det berre å rusle noen få meter videre mot Fet, så dukker denne benken opp, pluss en mindre benk ved vannkanten. Skal litt til før det blir fullt her.













Gut lurer på kva mor gjer på andre siden av elva, og gikk ho brua? Mor forklarer at ho berre måtte holde litt varmen. Koselig område dette her, og innbyr til både leik og bading.












Og sjekk ut dere, en utedo også! Tilrettelagt for både barnevogn og rullestol, ikkje mange utedoer som er det.














Inne er der vanntank som du kan vaske hender med også, såpe, dopapir, stellebenk, speil osv. Til og med et bilde med morsomme do-sitater. Finere utedo skal du leite lenge etter.












For kor mange utedoer finne du stellebenk som dette? Her er det tilrettelagt for dei aller minste, til dei som bruker rullestol.















Gut vil ikkje heim enda, så for å holde mor i aktivitet, så finner ho en rive i gapahuken og begynner  rydde stranda. Nok av rusk og rask etter en høst og vinter, så skader ikkje.















Greiner havner i en haug for andre som kjem for å brenne bål i strandkanten.








Og det mor har, det vil gut også ha. Så han ender med å rake litt han også. Han syns at stranda skal være fin for andre som kjem hit.









I grunnen ville han ikkje heim, men mor er kald, og er seint på dagen no. På med hjelmer og  retning bilen.










Mor lurer på kva som er galt, for han vil liksom ikkje "ta laust" på sykkelen. Sier han husker ingenting, og bruker den som sparkesykkel. Mor går av sykkelen sin, og dytter han i gang. Så stopper han opp, og slipper den i bakken. Mor bort igjen, lurer på kva som er galt, og får berre tullesvar. Mor biter seg i leppa, men dytter han i gang igjen.










Sykler litt da, men gir fort opp. Redd for å ikkje få til, og hevder at det er tungt. svarer mor, og later som sykkelen velter, later som mor gjor sykkelen skjev osv. Hadde et par episoder ved brygga også, og mor kjenner at den tålmodigheten begynner å bli litt kortere. Der er enkelte dager at ting går skjevt, no er det tid for sånt. Sånn går det omtrent heile veien tilbake. Evig småkrig, testing av tålmodighet, furting og ved elva er det rett før mor berre slipper sykkelen uti. Joda, tur er kjekt det, men det er ikkje alltid at ting går som ønsket eller planlagt. Noen ganger så går ting heilt galt, og du ender med å bite tennene så sammen at du nesten får støle kjever.


Mor ser en siste kikk på Fetvatnet før forsvinner inn i skogen og siste biten til bilen. Får syklene på plass, furt gut inn i bilen, og kjøreturen heim foregår i stillhet, i alle fall i starten. En gut begynner å bekymre seg for at mor faktisk skal gi vekk den sykkelen, og han sier han skal sykle en annen sommer, når han blir større. Mor tenker i sitt stille at turen kan ikkje ende sånn, og stopper brått ved en parkeringsplass. Gut stusser, og mor tar ut sykkelen hans, og hjelmen. "Sykle litt?" spør mor og smiler, og håper det skal snu den negative trenden siste halve timen. Her er det flatt og lett å sykle. Gut stråler opp, og suser rundt på parkeringsplassen. Fornøgd gut! Mor setter seg halvveis på panseret og ser på gut. Fann ut når kom heim at trøene faktisk er tunge å trø med, så er ikkje rart han klagde på at det er tungt. Fram med kjedeolje, og vise gut. Så kanskje neste sykkeltur blir litt bedre? ;-)



onsdag 26. april 2017

På eventyr tur til lisje hytta på Løvollsetra


Mor er så heldig å disponere ei bitte lita rød hytte, og den er et lite fristed å komme til. Gut liker seg utrulig godt der, og han har mange gode minner der ifra. Mor tenkte at det er tross alt vår, og ut har snakket om å overnatte der. Mor lurer på korleis det ligger an med muselort der, sist gang var det ikkje så ille, men  no fekk mor en uggen følelse av at noe er galt der. Dessuten, været ute er så ustabilt og meldt snøbyger utover dagen, at det er kjekt å ha et tak å søke under på turen. Blir det ille så kan mor og gut være der lenge dei, er berre å fyre opp i ovnen, mat er der litt også, og være inne til det verste været er over. Og denne gangen så tok gut en vri på den svingete veien opp til hytta, ville gå alle hjortetrakkene tvers gjennom skogen og ikkje gå særlig med vei. Så da bar det til skogs på eventyr! Gamle trær, mange bekker små, hjortetrakk over alt, huler i trær, rett og slett på oppdagelsetur i regi av gut.





Turen starter på Løvoll, og du skal heilt til den gården der, for der går veien opp til setra. Løvoll ligger midt mellom Andestadvatnet og Litlevatnet.








Traktorveien ligg midt på gården, du passerer huset akkurat, så går veien opp mot Rømerhornet 866moh.













Denne her har stått her i noen år no, vært en plass gut har stoppet opp ved snart alle gangene opp her, heilt ifra første tur i bæremeisen opp. Gut har blitt større med tiden også, og fra å berre ville ta på den, så er no spørsmålet korleis den virker. Kor kjem bæsjen inn, og korleis kjem den ut? Så da er det berre for mor å forklare.







Langs traktorveien i starten veks det ørsmå søte grantrær. Mor setter ideen på å kikke etter små juletrær, og han er med på den med en gang. Kjekkere å ha noe å leite etter på tur, så glemmer man veien. Gut lurer på om det er lenge til det er jul igjen, for da er dette her akkurat passelig til han som juletre. Finner mange søte små juletrær, og går nesten sport i å finne det fineste.










Det regnet som var da ankom plassen, har gitt tapt ei stund. Så her gjelder det berre å nyte opplettet, og gut bestemmer seg for å finne fleire juletrær. Litt godt å få opplett litt også, får sett litt utsikt før dei meldte snøbygene kjem over mor og gut.







Dette her må være det aller minste juletreet på heile plassen?? Han viser mor treet, og ho må sei seg enig at det der må vel være det minste? Søte er dei i alle fall.












Sola varmer plutselig den veldig fuktige bakken. Det har snødd litt i det siste, og det stiger damp opp ifra veien lengre framme. Var litt vanskelig å sjå, så mor tok gut og pekte. Han lurte på kvifor bakken ryker. Mor måtte forklare at sola varmer vatnet på bakken, da blir det til damp som når man koker vatn i panne, og da stiger dampen opp og blir til ei sky til slutt. Mor ser at gut tenker, og forteller at når det blir fullt i skyen, så regner det, og slik kjem vatnet tilbake til jorden. Er ikkje sikkert han husker dette til neste gang, men får berre forklare det en gang til, og til slutt sitter dett nok :-)



Siden man er inne på naturfag, så pekte mor ut en stor gran som hadde blåst over ende, og hang på en annen gran. Tenk gut om den grantreet der slipper det knekte treet og noen står under? Gut studerer begge endene av det knekte grantreet og hadde mange teorier og løsninger. Dermed var samtalen i gang og hadde en masse å prate om.








Dei har saget ned litt skog her, og sagmasken på bakken ser ut som gull! Tenk om det var gull, kva hadde han kjøpt seg da? Store fantasier som ender med både romskip og en ny bil til mor. Måtte klatre litt på alle tømmerstokkene som var så store at treet måtte vært kjempe gammelt.












Men så er gut ikkje så glad i å gå grusveier, ikkje mor heller. Og når han ser et hjortetrakk, så mener han at det er en snarvei. Tja, mor tenker seg om, ho veit jo kor veien går i sikk sakk oppover, har gått her utallige ganger no, og veit kor ho er i terrenget, og surrer man seg vekk er det berre å gå nedover igjen. Vel, kvifor ikkje? Men da må du vise vei gut, sier mor, og dermed så starter et eventyr gjennom skogen.










Hjortetrakket går litt her og der, sti utydelig, så mor og gut diskuterer seg fram til kor er rett å gå, men retningen er rett. Og plutselig så roper gut at han ser veien! Han hadde rett, det var en snarvei! :-D












Etter satt føttene på veien, så ser han at snarveien fortsetter med det samme på andre siden av veien. Full av eventyrlyst og mestringsfølelse av å ledet riktig, så ville han gå meir i skogen. Vær så god gut, berre fortsett du. Dermed så leder gut an igjen.







Det er kaldt ute, og den snøen som kom har akkurat smeltet vekk her. En trist kvitveis sørger over våren som forsvant så brått, og henger med hodet. Gut tar litt synd i den, faktisk.













Hadde gått fortere å gå grusveien, men da hadde man ikkje fått eventyret heller og leiken i skogen. Et helikopter får base på ei rot mens mor sjekker treet. Gamle bjørketrær er utrulig flotte altså. Mor får full innføring i funksjoner på helikopteret, planer og kva den kan.








Mens mor rydder sammen sekken etter drikkepause, så fyker gut avsted aleine. Ler høgt der han skjønner at mor henger etter, stolt over å finne fram sjøl. Her er det berre å få opp farten og komme seg etter altså!







Er mange flotte og artige trær i skogen her, og dei to trea her er venne-trær. Dei snurrer seg rundt kvarandre som tivoli og passer på kvarandre. Vart litt sånne stopp i skogen, berre for å sjå på og diskutere.













Det renner bekker både her og der, og gut ser på det som ei utfordring. Han leiter etter beste plassen for å hoppe over, og viser mor kor ho skal gå.








Mor såg et tre med et hull i, bor det noen der tru? Det måtte absolutt sjekkes ut, og at der var en større bekk i veien, det var berre et lite hinder. Gut løyste den saken, og vips var han over.
















Var ikkje så lett å få kikket inn i hullet, så mor måtte løfte gut opp sånn at han fekk kikket inn. Mor kom seg ikkje opp for å kikke. Løsning, leike spioner med spionutstyr og ta bilde med blitz inn hullet. Stilig! ropte gut, og hevdet at han såg både det eine og andre inni der, også en skatt! men dessverre ingen reir, og det er rart med et så fint hull.












Måtte no krysse bekken tilbake også, og gut tok sats, og landet med begge føttene akkurat over. Akkurat er bra nok det, og mor sender regndressen en snill tanke. Mestringsfølelsen, den er på topp akkurat no.











Men så kom problemet, siste biten av veien er rett fram, ingen sving å kutte av. Han prøver å hevde at han ser en sti der borte, men mor held fast på at der borte er det berre myr, og blir unødig trakking siste biten. Hardt å måtte gå rette veien når alle snarveiene har vært så kjekke :-D mor snur ryggen til han, og ser du kva han gjer? Han stikker av, rett ut i grøfta!







Men etter fått dratt han ut av grøfta, så viste det seg at veien ikkje var så ille likevel, for den hadde snø! Kven tru du det gikk ut over? Jo, mor.

















Mor tripper over gjørma som er her, og skuret der er holdepunktet. Skal rett opp ifra den der, så ser man hytta. Får litt sånn nasjonalromantisk følelse av skuret, steingarden og bekken akkurat her, er noe koselig over det.









Og trur du ikkje sola titter litt fram og skinner på lisje hytta? Står et grønt bygg til venstre der, er låst den også, men mor har aldri sett folk der borte. Aner ikkje kven det er sitt heller.









Gut har all verdens av tid også, og graver ned helikopteret sitt for å vise kor sterkt det er når det skal ta av. Super krefter!






Som du ser, så er ikkje hytta så stor, men det er heile poenget også. Den er gammel, lita, intim, og akkurat passelig for mor og gut på tur. Hytta var aleine, men ikkje så aleine no lengre siden mor og gut kom inn i bildet. Har som mål denne sommeren å få malt opp att døra, og litt vinduene. Treng litt kærlighet <3 men akkurat no er mor meir spent på musene...




Dessverre så var det en god del muselort over gulvet, både på stua her og på kjøkkenet. Mor la teppe på sofa, tok av gut skoene, og satte han oppi. Han finner raskt fram det han bruker å leike med her, og mor begynner å kaste ut gulvteppene. Her skal det ristes, kostes, og vaskes.





Det tok ikkje mange minuttene etter mor lukket døra og satte gut i sofa, før sola forsvant brått, og det begynte å snø. Snakk om rett tidspunkt å komme seg inn under tak altså.








Nesten så mor får julefølelse.... hytta ser ut som er julekort i snøværet. Og det minner mor på at ho må ta vekk det lille som stod framme av julepynt i hytta.







Mor har liggende pakke med våtmopp, pluss har i sekken, for frykta måtte vaske. Gut leiker og prater, spør og tuller mens mor skubber rundt på møblene og vasker. Dessuten så var det greitt å ha en som overvåket det heile og varsla om mor ikkje fekk med seg alle små muselortene.













Vasking tar tid, og kjøkkenet har meir dill å vaske rundt, pluss tømme den 20år gamle vedkassa for istykkerspist plastikk, gammelt rask, og ei inntørka mus. Mor tok med seg nettbrettet til gut i tilfelle det tok litt tid. Spille litt spill mens mor får ordnet alt. Og gut koser seg han, liker seg i lisje hytta, og vil overnatte. Det forklarer mor ikkje er mulig akkurat no, har ikkje det som trengs av ting, meir vatn, og gulvteppene må heim for en vask først. Sikkert lagt i 20 år uten vask.












Fyrte opp i ovnen med det samme kom, og no står der vatn til oppkok for suppe. Føles godt å vite at gulva er noenlunde reine, teppene klar for å bæres heim, og vasket vinduene og karmene. Bord, skap og hylle også, har andre engangskluter til akkurat det liggende, Forsvant noen fluer som har klekt ut. No kan mor slappe av også, og setter seg i sofa ilag med gut for å leike og spise.











Tid for hyttekos ilag, og mor blir satt rett inn i leiken. Skulle hatt levende film og lyd så du kunne hørt fantasien og historia bak leiken, fascinerende! Misunner den fantasien som små har før virkeligheten og oppfattelsen av samfunnet rundt innhenter dei.









Det snør, det snør tiddeli bom! Frister lite å gå ut no, og gut syns berre kan være her resten av dagen han, han har det bra slik som det er, takk.
















Varm tomatsuppe til gut, meir krydra suppe til mor. Dupper skive i koppen, og faktisk spiser godt uten å måtte mase. Til slutt var det berre å dele brødskiven i biter og sleppe oppi koppen, gjennomtrekte i tomatsuppe, klissete og deilige.













Hadde med så mange andre leiker, at han neste glemte leikeboksen sin her på hytta. Like artig kvar gong å åpne den, for har nesten glemt kva som er oppi. Dermed går det 30min til i berre leik.














Men alt har sin slutt, og det siste mor skal gjere før går ned att, er å sette opp 3 musefeller, armert med makrell i tomat. Kanskje ikkje den beste lokkematen, men var det beste mor hadde i matboksen. Heilt ærlig, mor får litt nerver av å spenne dei, for dei hopper så lett ut, og mor hopper litt kvar gong den smeller sammen ved et uhell. Gut lo som han ristet ene gangen, for musefella skjøt makrell i tomat rett på kor! Bra ho kan glede noen i det minste der ho prøver å være forsiktig.









Mor får på gut klær først, og ut døren med han. Mor har sett et opplett i 10 minutter no, og det må vel holde seg litt så får gått ned att? Gut roper på mor, skal komme ut og sjå en søt fugl i treet som synger. En kjøttmeis sitter og traller rett ved hytta, gul og søt, og den forsvinner når dei kjem litt for nært den.











Komt litt meir snø siden kom, det er sikkert. Alle trea var plutselig kvite igjen, og meir snø betyr meir snøballer!









Mor aner at noe er på ferde, og later som ingenting, og spionerer med kameraet. Gut forsøker å bære med seg en stor snøball, og mor skjønner kor han har tenkt å kvitte seg med den, på mor. Ser deg din lille ramp :-D
.















Må berre leike litt til...... mo smører seg med tålmodighet og lar han leike litt til. Mor får en figur, er formet som mor sin bokstav.Den må settes fint på steinen til pynt.














Ser retning Tua der borte, ikkje akkurat oppløftende det som er på vei nei. Gut, her er det berre å gå.









Vips så er snøbygen over dei begge to. Her er det berre å få på seg votter og hette. Gut, vent litt, votter!















Fåt på gut vottene, og prøver å få pakket sekken igjen med 3 gulvtepper med muselort oppi poser, utenpå sekk, og få sammen med regntrekk på i ei haglbyge. Gut skjønner at han kan fyke avgårde aleine, og setter opp farten med en latter. Luringen.... han er der, berre langt ned i veien.










Trur du han her har tenkt å skynde seg pga været? Da tar du feil. Han er tørr, er varm, hetta er super og passer på nakke, ører og ansikt, så han koser seg han. Har ingen hast overhode med å komme seg ned i bilen. Blåser det sier du? Han enser det ikkje.














Nesten nede så syns han at skogen såg så koselig ut, at her kunne begge søke ly for snøen, og leike litt. Fann seg ei lang grein ifra et grantre, og nesten slår ned mor i leiken. Da stikker mor, for den krabbekloen der i hendene på gut, er  farlig.








Ute på veien så forklarer han korleis krabbekloen er festet til han, kva den kan gjere, og korleis den fungerer. Fantasi er det ingen mangelvare på, berre litt vanskelig med så innmari lang klo når han skal gå. Om snøen laver ned, så er det ingen hindring for denne guten her, han koser seg virkelig denne dagen på tur, og har mor heilt aleine. Den litt kjedelige veien opp vart til et eventyr og opplevelse, snarveier kan være skikkelig kult som han sei. Vi voksne er kanskje litt fastlåste med at vi tar den opplagte sti eller vei, mens ungene helst vil utforske og gå andre veier til målet. Og som sagt før, det er oftest utenfor stien at eventyret venter :-)