onsdag 18. juli 2018

Over fjellet til fjordgarden Korsadalen 306 moh


Når du kjører med båt i fjorden og ser på mange av dei gamle fjordgardene oppi fjellsiden, så blir du forundra over både plassering og folk sine evner før i tiden til å klare seg på sånne ensomme plasser. Mormor har hatt et ønske om å gå over fjellet og ned til garden Korsadalen. Korsadalen ligger 306 moh og er nedlagt, som alle fjellgårdene er, men holdt godt i hevd. En dag i strålende solskinn, så klaffet det. Og det var 3 stykker som hadde seg en meget lang tur via Fausateighornet 794moh og ned til garden. Liten omvei, men du store for en gard å komme til da! Og dobbelt flaks på gjengen, det var slåttedag på garden, så de fekk full omvisning på garden med heile historien også. Det er Ålesund Jakt og sportfiskeforening (som eier og steller garden, og omviseren hadde 35 års tilhold der, og alt gammelt var tatt vare på. En perle av en gard, og en historietime dei 3 seint vil glemme :-)






Starter i Fausaskiftet, der veien møtes ifra Fausa, Fjellsetra og Fasteindalen. Parker der, så går du mot Fausa/Orreneset.







Første punkt er å komme seg opp på Fausateighornet 794moh, som ligger oppå fjellkanten der, litt bak. Du følger omtrent ryggen opp til toppen også.










Du får Nysetervatnet 330 moh til høgre for deg.









Du tar av første grusvei opp til venstre, og skal gå ca 350 m opp. Mormor, MrJ og hunden er veldig klare for tur! Fakstisk så skulle gjengen egentlig på Dravlauseggja, men er seine å starte og det er VIRKELIG varmt ute. Det stod mellom 2 turer, Korsadalen og Dravlauseggja, og været avgjorde hit.





Når du kjem hit, så ser du stien som tar av til venstre inn på myra. Dit skal du.









Stien er delvis merket, men tydelig, Bruke å være vått her, men for tiden er det meget tørt. Ellers er det litt tripping i starten.










Mormor er spent på turen til garden, ho og mor har snakket om tur dit en stund og kikket på kart ilag.














Det er virkelig fint å gå her no, fin sti, flott vær og tydelig sti.







Er virkelig flott å stå her og skue utover Nysetervatnet og fjella der borte. Bor virkelig flott til, ikkje sant?







Var ikkje Nysetervatnet dei skulle sjå på, og begir seg videre opp siden. Du skal opp 2 etapper i skog på en måte, det der er første skog.










Her er det meir merking, lettere å merke i skog enn på myr, men du finner merking i myra også.















Kjem opp på en utsiktsplass og du kan sjå ned i Fasteindalen og noen av husene i Ramstaddalen. Fjellet der er Auskjeret 1203 moh, snart mest gått randoneskituren her i Sykkylven.







Mormor er klar for neste etappe med skog og litt brattere, ser skogen der borte. Du ser ikkje akurat toppen der oppe, du skal litt bak for å nå den.







Sjå der da, utsikta over Nysetervatnet og fjella her. Ser Regndalsnøbreen der bak og tindane. Er virkelig et flott syn altså :-)










Hunden går og snuser etter vatn. Er virkelig varmt ute, og en stor og mørk hund trenger en del vatn, ikkje berre for å drikke, men å legge seg ned i og kjøle seg ned.









Det er lite med vatn på toppen, men er noen dammer mellom to hauger.









Utsikt er det også oppå "haugen". Det er bra med utsikt når du kjem ut av skogen og går på ryggen på denne måten her.








MrJ og hunden har funnet en passelig dam og ser ut som han koser seg maks! I denne varmen så er nok det der deilig.










Mor liker også dammene her, noen av dei ligg så flott til, ser ut som infinity pool. Veit ikkje kva det er, men kombinasjonen stille vatn og fjell tiltaler mor veldig. Kvart sitt man kikker etter på tur?









Hunden bader seg gjennom dammene etter mor, koser seg og drikker en del. Mor får ta bilder fort, før hunden lager tsunamier i dammene :-)














Siste del før toppen, er ikkje lenge att no. Spent på ruta videre, for mor har aldri vært lengre enn til toppen av Fausateighornet.







Mor og Mormor kikker bak, mor peker ut Skrednakken 710 moh, der har dei 2 vært på tur før, altså berre til garden som ligger der. Fjellene nærmere her er Skurdahornet 849 moh til venstre, videre til høgre ligger Blåhornet 1144 moh og toppen Roaldshornet 1230 moh.







Er ikkje akkurat noen steinete topp Fausateighornet, kun på sjølve toppen. Skal bli godt med en stopp på toppen og nyte utsikta inn til Stordalen.







En som virkelig koser seg :-P det kjem både grynting og godlyder der han ruller og klør seg i lyngen. Lyngen er knusktørr også, så ingen åpen ild eller flamme er lurt denne dagen. Menperfekt til å klø seg på.















Er ikkje så lenge siden at dei kom til toppen her og vardene var nedrivne. MrJ peker på eine varden og forteller at han bygde den. Mor har aldri bygd noen varde, kun sånne minier ilag med gut. Men tanken på å komme opp til en topp og du faktisk hadde bygd varden var ingen dum tanke.






MrJ kikker til Stordalen til høgre der, og peker på Dyrkorn til venstre her. No skal vel Korsadalen ligge ned bak ryggen ved MrJ sin venstre hand, dit ned skal dei.





Vel, kor gå no da? MrJ har gått ned til Skjortneset en gang, det er mange år siden, men sier han veit kor dei skal. Mor veit sånn omtrent kor dei skal etter studert kart. MrJ sier gå bortover ryggen litt her (Møsegga), mot den toppen du ser, og så skråe nedover. Mor sier seg enig, og stikker til Mormor for å høre om ho er enig.

Å gå var omtrent tanken som røde streken her. Tanken altså, skal vise seg at ting endra seg...




Mormor satt ved varden og fylte på litt energi. Er lenge siden ho spiste frokost no, og energi må man ha når man skal på lamggtur.








Er et godt stykke att, så ikkje så lenge dei var på toppen før dei gikk videre. Fausateighornet får nytes en annen dag, idag er den en mellomstasjon.







Kanskje det berre er mor som er rar, men til mindre frodig landskapet er, jo meir legg mor merke til dei aller minste plantene. Spesielt denne lille søte greplyngen her var mikorskopisk liten i forhold til mors tommel. Men søt da.














For det blir på en måte dei små blomstene som skiller seg ut i landskap som dette. Til og med rypelyngen har begynt å bli rød, alt for tidelig varmt til det den er vant med, pluss tørke, da visner den.






Dette her er no egentlig et ganske så myrete område, og det er snart berre dammene som er att, myra er ganske så tørr.








Denne flekken her viser tydelig preg av at den bruker å være fuktig, men kunne snart gå over deler av den enn rundt. Kan ikkje huske at det har vært slik tørr sommer før.












Nesten borte ved neste "kul" og skrået nedover. No skal no mor være ærlig, skal du til Korsadalen, IKKJE gå den veien dei no går, den er lengre, men det visste dei ikkje der og da mens dei gikk, det er noe dei fekk lære seinere.








Vel, det er ikkje så tørt at sauene her dør av vannmangel, men skulle nesten tru det når du finner skjelettet etter en :-P















Hunden mangler i alle fall ikkje vatn å kjøle seg ned i, og mor skynder seg etter der dei 3 vandrer videre. Dei er vant med at mor stikke av ruta på jakt etter motiv eller studerer en bitteliten blomst. Skal ha tid til å nyte og kose seg på tur også.









Vart litt stuss her dei gikk, for syns det var konturene av noe menneskeskapt i dalen der borte? MrJ lurer på om det er en hytte? Mor kikker ho også, jo der er noe, men hytte der? Klør seg  hodet alle 3, for det virker ulogiskt å ha ei hytte der midt uti ingenting.






Ups.... her gikk det ikkje an å gå. Rekalkulering pågår! Det var litt brattere utfor her enn tenkt, så skråe en annen plass takk. Ser at det er litt av et myrområde dei skal krysse der nede for å komme ned til venstre for den kulen og ned i dalen.








Ja ja, dei skråer mot Fausateighornet og mor tenker at opp att skal dei nærmere Fausateighornet før dei går oppover. Opp en av dei to snøflekkene der borte tenker ho.








Oi sann, ikkje trakke på den der i skråningen. En flekkmarihånd stikker opp ifra graset og mor setter foten ned en annen plass. Visste du at Norge har over 40 ville orkideer? Heilt sant altså, og 20 av dei er rødlista, 13 av dei er freda, og at denne her er den mest vanlige orkideen Norge har? Mor kikker alltid etter orkideer når ho er på tur, er mindre og annerledes enn dei ho har i kjøkkenvinduet heime. Har alltid tenkt at orkidee er eksotisk, men har dei sjøl i mindre scala ute i naturen. Naturen er fanstastisk!









Nede i botnen er det lite orkideer å finne, men en heil masse dammer over alt. Her er det berre å kikke og tenke seg om etter en rute som er mest tørr.





Så begynner dei på ned siden. MrJ sier at der er en sti ned, men er ikkje sikker på kor den er, og håpte gjengen kom over den. Da han gikk til Skjortneset den gangen, så fulgte han ryggen ned, han var litt redd å følge den ryggen no og lett velge feil plass å gå ned. Greitt nok, dei veit kor dei skal, plasseringa av garden er allerede plottet inn i hodet.






Etter bratt ned siden der busker var greie å holde seg i, så kom dei til en meget fin badeplass for hunden. Mor tok den med seg og viste den kor gå ned. Er litt misunnelig, for hadde vært godt med en dukkert i varmen, og ryggen er klam som berre det etter sekken.















Ned her også? Vart et par bratte plasser, men retningen er i det minste riktig. Berre det å finne den stien da....








Hallo! Mor stopper dei andre, sjekk der oppe på kanten da! Det er faktisk en jakthytte :-O Så langt oppe? Kor mange meters skuddhold blir det der da? Ikkje minst, kor i alle dager går dei for å komme seg dit?







Vart noe kikking på gjengen, det var uventa plassering av ei jakthytte, så forsvinner dei inn i skogen og til det dei hører er elva.











Ikkje noe problem å krysse den i desse tider, lite vatn for tiden, så brukte ikkje lange tiden på å finne en egnet plass. Påfylling av vannflasker, drikke litt ekstra, og av med sekker et øyeblikk og lufte ryggen.












Så bar det inn att i tett skog. Dei kikket etter lysninger og åpnere plasser, for vil gjerne følge elva sånn noenlunde for den passerer akkurat garden.





Noe sier dei at stien heller går der oppe en plass og at dei er litt på bærtur som det kalles. Og det vil vise seg seinere at den tanken er heilt rett også, stien går der oppe en plass, ikkje her nede og så langt borte som dei gikk. Omtrent ryggen lengst bak og ned i søkket.







Dei fann delvis sti inni skogen også, og dei skiftet på å holde følge med den og vise vei. Her er mange hjortetrakk, for det er en god del hjort i dette området her, er en grunn til at Ålesund JSF har tatt over garden.






Fann rester etter en kjerrevei eller noe oppi her, men da har dei trakket lenge i skog også. Like fort som den dukket opp så forsvant den og vart berre sti. Ting gror utrulig fort att.










Lovende sti tru? Skogen endrer seg i alle fall.















Da kom dei til første tegn på garden, ei uteløe! Dei er nesten framme! :-D








Står i elva på entydelig sti og ser nedover. Ser ut som en badekulp der, og hører stemmer lengre nede. Det er folk på garden, au da... liker ikkje å komme og forstyrre noen.












Traff på 3 stykker som var på vei til den der badekulpen, var svette i varmen etter jobber med slåtten. Er visst nok slåttetid på garden og stordugnad, så garden er der 3 hunder til, pluss oppunder 15 personer. Dei går videre etter en hyggelig prat med dei 3 som skulle bade.



Ut av skogen så åpnebarer seg en flott gard :-) Dei har endelig komt fram til Korsadalen! Og for en plass da! :-D Dette her er en velstelt plass, tross ligger så øde til.





Det er folk både her og der, dørene er åpne, og noen driver å styrer ved den vedfyrte badestampen.








En utedo, og en låvevegg som er ganske så dekt i horn. Jegerforening, uten tvil :-P Mest overraskende er i kor god stand låven er i, er utrulig gledelig å sjå.



Og sjekk den utsikta da! Herlighet for en plass.... Du ser Stordalen inn til venstre, Stordalsholmen stikker ut som en spiss i fjorden midt  bildet, i enden av fjorden ser du der den deler seg til Norddalsfjorden rett fram, og Sunnylvsfjorden til høgre. For en perle av en plass altså.




Huset i seg sjøl, masse større enn det mor forventa. Du tenke ikkje at en fjordgard ensom oppi ei fjellside skal ha så stort hus. Dei hadde no ikkje alt for trange kår her, tross veit at det var et blodslit. Ser at huset er påbygd noen ganger, men er fremdeles originalt og ikkje ombygd i moderne tid. Det bodde på det meste 3 huslyder her på en gang, og på den tiden var det ofte store barneflokker. Her var i det misnte plass til dei, i forhold til mange små garder. Gamleste delen av huset er faktisk ifra ca 1633! :-P






Det viser seg at den ene karen var en som har hatt tilknytning til plassen her i 35 år via sine foreldre som tok han med hit, og tilbragt sommerferier her også. Han virker som den som kunne en heil masse historie om plassen, og tilbydde seg å vise dei rundt både i og rundt garden. Snakk om flaks altså! Var redd for å forstyrre folk, men så får dei omvisning i stedenfor :-D Lykketreff! Alt innvendig har original vegger, skikkelig tømmervegger som er godt bevarte. Dei hadde kun bygd til et lite bad, som er nødvendig å ha for å kunne være her, spartansk det også. Fleire av rommene var soverom med køysenger, eller små gamle senger. Dama som var her no hadde den senga.







På stua som dei bruker heng det gamle bilder fra dei før, og svunne tider. Historie rett og slett. Veldig artig å sjå.








Sånn såg huset ut en gang. Annet tak no, men dei har kun lagt et nytt tak oppå det gamle for å bevare det, så kan det nye kan fjernes uten problemer.





Omviseren viser seg å være utrulig hyggelig, og du får servert historie, forteller kva dei har gjordt, kva dei har bevart, og om folket som en gang hørte til her. Han sjøl meinte som 16 åring at dei berre skulle rive det gamle huset og bygge et nytt, men no er av den ivrigste til å bevare alt som er og jobber iherdig med både oppussing og bevaring. Mor skulle ønske at ho hadde en diktafon på opptak slik at ho kunne skrevet ned det han fortalte. Han fortalte om klausulen på at dei tok over garden med sine 7000 mål og jaktområder, at et skap som stod på stua alltid skulle stå der, og det gjer det til den dags dato, pluss at garden skulle holde i hevd slik den såg ut da. Ting som er dekorert med er henta fram fra glemselen. Ei stor parafinlampe fann dei på søppelplassen, men satte sammen og hang den i stua, riktig flott lampe også. Ut med parafin når strøm kom til garden.






At huset er gammelt bærer det preg av byggmessig. Det er trenagler i gulvet, ikkje spiker, og i svalgangen her så viser røfft tømmer veldig godt. Svalgang var et slags overbygg, men vart seinere attbygd for å få litt gang. Mor strøk handa mang en gang på tømmeret i veggene her, imponert over arbeidet som er lagt ned her, kor godt bevart det er, og entusiasmen i guiden. Det er som å vandre i rein historie dette her, med en som forteller og forklarer.












Så viste han gjengen en liten overraskelse, en luke i gulvet! Mor måtte le litt, for det var så uventa. Dette her er et av få langhusa som står att som hadde fjøs i kjelleren. Praktisk da å berre åpne luka og gå ned i fjøset og stelle dyra. Varme gav dei også, men også lukt. Noen bakdeler kjem det av fordeler. Han fortalte at dei sjøl omtrent aldri er ned her, dei har liksom ikkje noe her nede å gjere lengre.











Kjelleren står omtrent urørt med båser og potetkjeller. Heilt utrulig!







Mor bruker lyset ifra lommelykta på mobilen og kikker baki. Kjelleren er reine museet i historie, berre litt opprydding. Fann av dei gamle brune melkeflaskene, Mormor husker dei, mor ikkje. Ho vokste opp på ku-gard og henta melka i spann rett ifra fjøset.






Tenk alle dei som har kikket ut dette vinduet i alle årene, det er ikkje få ganger er mor ganske så sikker på. Mor kunne aldri tenkt seg å levd på den tiden huset her har vært bebodd, men en portal og kunne sett korleis det var her før, det hadde vært utrulig interessant.






Og sånn såg det faktisk ut her en gang..... rart å sjå det i bruk om du skjønner, at dette faktisk var heim og levebrød en gang.











Tilbake oppe, så inn på kjøkkenet. Grua har blitt fjernet, men alt av den ligger nede i kjelleren. Bordet er faktsik bakstebordet som er hentet inn, rett og slett for å få plass til alle sammen. For er ikkje berre for jakt dei bruker garden, men til rekreasjon også og tar med familien hit. Trur det må være beste måten en gard kan bli pensjoist, mange som steller den og held den i bra stand og bevarer, er der for jakt, og familier som nyter den flotte plassen.












Tidens tann, men henger her enda.









Var så utrulig masse å få med seg inne i huset, så masse historie om folk som bodde der, kva dei dreiv med, annet dei dreiv med enn jordbruk for å spe på inntekta osv. Kunne omviseren skrevet ned historien, så hadde det vært noe å hatt på garden for andre seinere. Håpe det er nedskrevet en plass. Vel ute igjen, så fortalte en kar at stabburet er gjordt om til et mini museum. Ting som er samlet sammen av gammelt utstyr har havnet her. En kar kom og fortalte at på 70 talet var familien hans her på sommerferie, billig å dra hit, men det regnet det meste av dei 3 ukene. Så for at hans mor skulle ha noe å fordrive tiden med, så ryddet hun ut alt, vasket og organiserte slik som det er idag, og det var på  tidlig 70-talet, før mor var født!







Beklager virkelig dårlige bilder her, dårlig lys og en del folk her inne. Men her henger alt av skolester, bor, høvler, står en vevstol her osv osv. Mini museum uten tvil!Ikkje noe av verdi, ikkje annet enn verdi av historie.






Vel, og kor mange plasser kjem du på en fjallgard og får utepils? Vel, dei 3 fekk servert en kald en, som smakte ypperlig etter en varmm tur hit ;-)














Måtte berre ta bilde av denne boksen her, det er en brunostform. Brunosten var faktisk en veldig viktig inntektskilde for garden her, så den måtte være med.












Så tok han gjengen med bort i låven. Relativt ny låve i forhold til huset, ifra ca 1880. Tung motor dette, men noe som MrJ liker. Faktisk så var det på garden her som var av dei første til å ha påhengsmotor på båten sin på Indre Sunnmøre. For båt var dei avhengige av, for ungene skulle fraktes til skule fram og tilbake, og når dei fekk tilsendt i gave en motor ifra en slektning i USA så forenkla det en masse. Ikkje berre for å transportere ungene, men annen transport også av varer, pluss dei no kunne drive med doktor- og presteskyss. Berre tenke deg strekninga Stordal på vinteren, måke vei ned, og så måke på vei opp att etter skuletid, og tid det tok å ro båt heilt over til Stordalen? En motor hjalp virkelig på. Det var største årsaken til garden vart fraflytta i 1952, nemlig skuleveien. No vart det litt motorprat, beklager den der.







Inne i underetasjen på låven. At mor ikkje kunne ta seg tid til å holde heilt stille lenge nok da i det dårlige lyset.... sorry. Men det er stort oppunder her, plasss til noen dyr.









Båsene står her enda, ingenting er endra. Her stod kuene, og dei hadde nok utmark til å fø dyra sine.









Her står også blyglassvinduene som var på huset, er ikkje kastet ei heller. Nye vindu var det behov for, og kikke ut blyglassvindu kan gjere man svimmel til slutt.














Ikkje husdyr her lengre, men fuglene har funnet plass her til å skape neste generasjon. Ser ut som ungene har blitt tenåringer allerede og dratt ut på vift.















Å ja, det må nesten nevnes. Dei drev også med møbel, lagde stoler. Om ikkje husker feil, så har dei tatt vare på 13 forskjellige stoler, dette er en av dei.








Dette her er da den meget hyggelige, engasjerte og kunnskapsrike omviseren. Han kan utrulig masse av historien her, er med på å vedlikeholde her, bryr seg om plassen og bevare det gamle. Dei hadde egentlig trudd at dei kom til en låst gard, fekk kikket seg litt rundt, nyte freden her og så dra igjen. I stedenfor så har dei tilbragt lang tid her og fått en historietime du kan drømme om her. At takket være denne karen her :-D Tusen takk!




Siste han ville vise gjengen var taubana dei har. Dei har et bygg som driver den, og det var ikkje lite som skal til, og det er her han ofte står og skrur litt. Taubana er faktisk 600m lang! Blir fraktet mang en ting opp her, og tenk om dei skulle båret opp alt dei trenger, hadde blitt mange tunge turer det.




Interessant å stå her og høre hisstorier om plassen, og det er 3 stykker som virkelig følte seg heldige. Mor kjenner at hodet er fullt, og skulle virkelig ønske at hadde alt nedskrevet, og ikkje lagret på den teflonhjernen som det no blir lagret på.


Garden her var av dei meir heldige, for var ikkje fare for snøras, skred osv som mange fjellgarden slet med. Flom en gang i elva er vel det verste som har skjedd her, og da forsvant kvernhuset, ei utlåve overfor garden, 2 bruer og 6-7 mål med jord. Ellers har dette vært en ganske så trygg plass. Her har det vært både slit og strev, grøderikt heldigvs, og med en utsikt som mange kan misunne. Det er virkelig en perle dette her, det er du vel enig i? naboer er det heller lite av, Skjortneset er nærmeste. Skal vise deg...





Nede på neset der, der ligger Skjortneset. Du ser neset i skygge, litt opp et hakk i skogen, der. Ikkje så langt i luftlinje, men du har en 3 timers fjelltur oppover og så nedover for å besøke naboen.





Gjengen må begynne å tenke på veien heim, for klokka har gått utrulig fort her. Får en rask forklaring på kor dei skal, og ikkje fyke rundt på bærtur i skog og bratte sider. Sånn omtrent skal dei, er sprengt ut (eller hakket ut) sti og du skal opp på punktet på månet av huset. Stien skal være der, om enn litt dårlig i et myrområde sier noen.




Men først en matpause på låvebrua. Mor hadde med kokt egg og kaviar, litt proteinpåfyll før veien opp att.










For å vise deg kor varmt det faktisk er, dette er restene av melskesjokoladen i Mormor sin sekk, heilt flytende! Du kunne duppet jordbær i den, og mor måtte bruke skje for å spise den.










Så tusen takk for oss Korsadalen, du har vært en opplevelse i både utsikt, plassering, historie og hyggelge folk. Er uten tvil at det riktige har vært å la Ålesund JSF kjøpe den, og dei har invistert masse penger her, og utallige dugnadstimer. Garden er i virkelig gode hender.





Dermed er det opp att veien gjennom skogen, og håper at dei finner rett sti denne gangen her.









Tilbake til den restaurerte uteløa, og du ser at det er kveld no.
















Husker du den badekulpen rett ved den uteløa? Dei er her no, og det var litt tvil om dei skulle gå her eller lengre opp. Men det vart sagt at skulle gå over der elva delte seg, og slik vart dei i stuss. Men om du går denne turen, for all del, gå over her, ikkje gjer som gjengen og gå lengre opp for å finne der elva deler seg, for det gjer den ikkje.







Lengre opp i leva så skjønte gjengen at dei nok en gang var på bærtur. Dette her er en tur der veivising er på sitt dårligste, så her viser man korleis du ikke skal gjere det. Mor rister på hodet... Dermed så krysset dei berre elva og opp en sti dei såg. Sikkert et hjortetrakk.













Havnet nok en gang inni skog, og prøvde å gå etter beste evne der det ikkje var så tett.








En liten sideelv, er garantert ikkje her elva deler seg.















Mormor trakker videre, veit kor dei skal sånn sett, og speider etter det som vart forklart at dei skulle sjå noen furutrær stå markante og tydelige på en kant.










Etter litt så ser dei kanten, men kor meinte han? Der oppe, eller noen trær lengre oppe? Uansett så kjem dei seg ikkje dit opp. Dei skulle vært oppå den kanten eller noe.






MrJ kom med noe, det vart fortalt at det var hogd ut en sti, og det hadde mor også hørt vart nevnt, og at han såg det i den stien nede ved badekulpen. hallo, kva med å faktisk fortelle det når dei stod der? Det var jo der dei skulle gå, ikkje her. Så damene tok rett og slett kursen rett opp, for her er det ikkje vits å gå og trakke. Mormor først, mor rett bak, her skulle dei opp.












Og da ser man kor dei skulle vært, og tok strake retningen. Skulle vært borte ved den ryggen, gjerne gått oppå den.




No ser du kor du skal, den ryggen er Skjortnesryggen, og den fører til Fausateighornet. En plass der over er stien. Her tar dei retning rett mot Fausateighornet.




Går veldig greitt å gå her, null problem, og dei begynner å bli vante med å surre rundt for å finne fram. Eventyr dette her ;-) Opp her, skråe bort til Fausateighornet, og opp eine skaret.







Som lengre oppe er det smådammer over alt her også. Virker som om landskapet her er litt spesielt, mor er ikkje vant med å gå i myr som har dammer på denne måten her.







Det er flott her, ikkje sant? Utsikten er ikkje å klage på, o terrenget er egentlig lett å gå i.









Og for hunden, en heil mange plasser å kunne ta en dukkert og drikke. Kor mange bad han hadde trenger man fleire hender til for å telle, så sånn sett perfekt for han på sånne varme dager som dette her.






Gjengen koser seg på tur ilag, og det er en avslappet stemning. Dei smiler enda ved tanken på det dei har fått opplevd på garden, og kjem ikkje over kor heldige dei var. Mormor som fekk plassen ho har hatt lyst til, og fekk kjempebonus attpå.





Elle melle, kor gå opp? Der er to snøflekker, så en av dei plassene satser dei på, om skaret til høre eller venstre. Dei skal ikkje opp på sjølve toppen, men gå rett nedenfor toppen og følge vinterruta rundt toppen og så ned den vanlige stien.





Uansett kor dei faktisk gikk ned, kor dei gikk opp, turen her er fin, og er berre å nyte det som nytes kan. Mor har sprunget rundt ved mange dammer og kost seg, hunden har badet, Mormor har fått sett garden ho ønsket seg, MrJ har fått historie. Trur det er en rimelig fornøgd gjeng på tur.






Gjengen har stø kurs mot Fausateihornet også, går og prater og koser seg. Jo, det er varmt, men dei har så mange intrykk at glemmer det litt.








Mor ser der Skjortnesryggen ender, lurer på om stien går oppå der eller ikkje, og da hadde dei væt på det punktet der borte no, der ryggen går ned.





Uansett, det har ingenting å sei no, dei er nesten tilbake igjen, og har stø kurs. Om der er noen sti, så kanskje noen kan fortelle mor det? Greitt å vite berre. Mormor er i alle fall gla for å være her og er i like godt humør som ho bruker å være på tur.






Dei valgte å gå rett opp den plassen med minst ur, blir litt bratt, men det går berre man tar det med ro. Man er ikkje Sunnmøringer uten å kunne takle noe bratt side ;-)













Litt pust og pes opp siden, men utsikta kan man ikkje klage på der dei går. Skremte opp både fugler og frosker. Frosker ja, myrene her må no være et paradis for frosker?






Tenk at dei gikk bort dit før dei gikk ned, liten omvei vart det. Men kva visste dei om sti her eller der? Veit det til neste gang i alle fall, da leite på rett plass etter stien. Men skal no være ærlig at neste tur til området her så frister det med Skjortneset eller helst Vidhammer. Trur må sjekke kart korleis komme seg dit?






Uansett, ned der var dei, no er dei oppe igjen, og for et lite fint eventyr det var også. Fleire ventyr venter også, en dag dei finn ut at dei skal til området her igjen.







For om du kikker deg rundt her, så er det vakkert mange plasser, mange perler som ligger der. MrJ og Mormor rusler på kanten og har alle dei flotte fjella til utsikt. Bor vakkert til, uten tvil.







Får berre nyte det man kan, sjå etter det vakre enn berre suse forbi det som en etappe. Turen er det man opplever før man kjem til målet, ikke berre målet i seg sjøl, og sjøl om turen snart er over, så er ikkje opplevelsene over.






Landskapet endrer seg mens man går, det er stadig nytt å sjå på, om det så er nært eller fjernt.










Og stille vatn kan bli en perle i seg sjøl, berre du stopper opp og kikker, om dammen aldri er så liten eller stor.






Og visp så er man på den stien man kom opp, og får utsynet utover Nysetervatnet igjen. Det er plankekjøring ned att, og man kjenner at man har vært på tur i fleire timer. Mange inntrykk både i landskap, utsikt, garden, historie, folket, og det å finne fram og være på sånn liten bærtur. Dei har fått opplevd en masse og angrer absolutt ikkje på denne turen på noen måte. Veivalget dei tok gjor at dei fekk sett meir, fått gått 2 plasser, og fått litt trening i det å lese terrenget. Man angrer heller en tur man ikkje tok, enn en tur man tok ;-)