lørdag 12. januar 2019

Telttur ifra snøvær til regnvær, Kambane


Når du går inne på jobb og kikker ut av vinduene og ser nysnøen som dekker heile landskapet, da blir du en smule rastlaus og tursjuk. Har kikket på værmeldingene, og dei er ikkje akkurat lovende, slik som været har vært i det siste. Onsdagen såg sånn noen lunde ut, og dermed skulle mor, gut og MrJ prøve seg på en teltnatt. Begynner å bli rutinerte på det å stå opp ifra telt og rett på skule og jobb, så det tenker dei ikkje så masse på. Det hadde komt så masse snø på første plassen dei tenkte på, at dei fann et alternativ, Kambane. Er kort å gå, utsikt, har bålplass, og har snøtunge trær å vandre mellom. I planen var det ikkje at det skulle snø heile kvelden omtrent, våt snø, ei heller at i løpet av natta så snudde været, og det regnet! Det regnet virkelig også, så morgen vart ikkje akkurat som tenkt. Fekk fine stunder likevel da, om våte på morgen. Men fekk no en herlig natt da, sett snøen før den regnet vekk, og inni teltet var dei tørre.




Tenk da å sjå ut på dette onsdagen, sjå nysnøen ligge der, og vite at du skal midt uti det der og sove ei natt i telt...... og det midt i uka, da er livet greitt du :-)







Gut går på turn, så etter mor leverte han til turn, så henta ho MrJ, og så dro dei til Kambane for å sette opp teltet. Mor bruker å være att på turn og sitte og sjå på gut, men denne gangen var det best ho dro å satte opp teltet, noe gut forstod. Litt vått i stien opp, har regna en masse i det siste før den våte snøen kom no.






Siden dei har det store teltet med, så vart det bestemt å sette opp teltet bak kanten av utsiktsplassen, var rett og slett ikkje plass på oppkanten. Men går no fint å ligge her også. Litt kludrning med å få opp teltet, kun satt det opp en gang før, og er litt annerledes å sette opp enn reint tunneltelt.












Utsikta er no egentlig fin den, men lavt skydekke og snøvær er ikkje akkurat som håpt, ei heller meldt. Lov å håpe at det letter litt når henter gut og lager bål, og kan sitte ved utsikten og faktisk sjå noe.





Men teltet er no oppe og klart i det minste, og dei har fått øvd seg på å sette det opp, og kva som kan gå galt. Veldig fint å kunne øve seg på å sette opp når man er nesten heime, og ikkje på langtur. Digger dette teltet her egentlig, plassmessig og hardført. Litt lengre tid å sette opp, men det kjem seg nok med meir trening. Oi! Gut er ferdig på turn om 13 minutter! Må stikke! Mor småspringer avsted med MrJ i hælene.






Etter fått levert MrJ, henta gut, henta MrJ igjen, og parkert nok en gang ved veien til Kambane. Få på gut uteklær, og sleppe han ut. Mor skjønner med en gang han blir sluppet ut av bilen og han havner i snøen, at dette kjem til å ta tid....













Nesten alle greinene skal ristes på, hoppes etter, og sjå kor masse snø som kjem ned. Heile stien opp er som en tunnel av trær, så du skjønner mors hint?












Etter ristet halve skogen, så lover mor at han skal få sjå trær med enda meir snø litt lengre opp, om han da kjem. Han kjem, han gjer det, skal berre riste et tre til først.













Er det ikkje en sjarmerendes tunnel vel? Denne delen her av stien er virkelig flott, uansett årstid. Du føler at trea omkranser deg på en lun måte. No er trea snøtunge, og dermed er tunnelen mindre og enda meir koselig. Til og med gut er enig!











No kom dei litt ut av tunnelen, og til dei meir snøtunge trea. Denne her dekte nesten stien, og mor utfordra gut ti å krype under, uten å få snø i nakken.










Var sånn at gut nesten tok synd i trea, for det ser så tungt ut. Han skulle berre riste det litt, slik at det fekk strekke på seg. Og mor venter, igjen. Som sagt, dette her tar tid. MrJ gikk mens mor kledde på gut, og sikkert like greitt, for snøristing tar tid.






Været blir slett ikkje bedre heller, og hettene på dei begge er på, ellers blir dei temmelig våte i både hår og på lue. Og det er en slags Winter Wonderland følelse å gå her når snøen ligger som dette, og er ikkje så mange dagene man får det så fint landskapsmessig som no. Det er meldt regn i moren kveld, så da forsvinner det også. Nyte det som nytes kan, sjøl om det snør våt snø.











Dei kjem så til gården med kun en låve, huset ligger i en haug til venstre her. Huset klarte ikkje meir og fallt sammen. Stien går rundt til venstre for det sammenfallte huset.






PÅ forrige bildet så ser du et stort tre ved siden av gut, denne låven her står bak treet. Du skal ha låven i ryggen, så har du retninga.

















Nesten så mor begynner å synge på Bjelleklang, for mangler kun hest og slede akkurat no, så er settingen perfekt. Hest og slede i snølandskap som dette har mor aldri prøvd, lurer på om det lar seg gjere en gang?













Dei går gjennom det kvite leet, og ser tre på tre som er snødekte. Peker og kikker, lyser opp på trea for å sjå, og lurer på kva tre som er finest.












Framme ved teltet, og ser at MrJ har fått fyr på bålet allerede, og at teltet er temmelig kvitt. Svalbardteltet er ganske så fargerikt egentlig, men no skifter det til vinterpels. Gut ser teltet og gleder seg, og tar retning bålet.






Det er berre å sette på vatnet med det samme, for mor hadde lovt gut varmevatn i Pingu, altså det er varmeflaska til gut. Dessuten så er det snart på tide å varme opp vatn til kveldsmaten også. Mor tar fram dei 3 lyslenkene og fordeler dei utover leirplassen, for å skape litt koselig stemning.














Ser du? Lyslenke i et lite tre, og du får en annen stemning med en gang. Gut er allerede i gang med å lage til plassen, og bygger murer, kanter, og sitte plass. Kjekt med snø på den måten, enkelt å bygge ting. MrJ tar vakt ved bålet og kjelen, passer på at den ikkje velter.






Dette er da Pingu, gut sin varmeflaske. Så putter mor den langt ned i soveposen, omtrent til der føttene til gut havner, for det er føttene som er verst å få opp varmen i. Frys du på føttene, da slit du med å få sove.






Tilbake ved bålet held gut på å lage til hyller for mat, tallerken og sitteplass. Mor er skeptisk til at han får til en plass for fatet, for det sklir så lett på snø. Han er fast bestemt på å motbevise det der, og jobber iherdig med hylla si. fekk det faktisk til, til slutt.











Godt å ha MrJ som passer på. Han koker opp vatnet til kveldsmaten, og etter uhellet etter en båltur der vannet fallt ut, så er han ekstra på vakt. "Det koker snart." sier han, og mor leiter fram pastaboksen til gut, og Real turmaten til mor. MrJ hadde spist middag, mor hadde seg en halvveis middag og er sulten.




Tross det snør, så er det ganske så kosleig her oppe. Hadde ikkje bytta mot sofaen heime, heller dette her enn inne. Så lenge gut koser seg så er faktisk dei andre også fornøgde. Det er litt med det at e barna glade og fornøgde, så gir det glade og fornøgde voksne.






Sånn ferdigmat er utrulig greitt å ha på tur. Blir lei av den grillpølsa heile tiden også, og ikkje så næringsrik. Rett i koppen med en oppkuttet grillpølse eller kjøttboller er veldig godt og varmt å ha med på tur, og noe gut liker veldig godt.















Mor tar sin favoritt av Real turmat, kebab gryta. Liker du litt sterk mat, så prøv den, den er virkelig god. Lover!











Har faktisk ikkje fått vist deg kor teltet faktisk står i forhold til utsiktsplassen. Om du er kjent på Kambane så skjønner du det no i alle fall. Teltet står sånn akkurat nok ifra slik at du ikkje får glør på teltet. Innmari surt vist du får et svihull i teltet og det ender med å lekker en regnværsdag.





Mens mor og gut spiser, så er MrJ på en liten rundtur for å finne meir ved. Dei bar med seg 2 lass med ved, men det brenner fort opp. Etter siste ukens intense regnvær, så er alt vått. Han har funnet noe likevel, og satser på det tørker på bålet.




Det kom litt vind, enda meir snøfall, og gut ville inn i teltet for å spise siste rest av kveldsmaten der. Mor ser den glatt, for vart litt kaldt å sitte stille ut og spise, og vinden som kom blåste glør i forskjellige retninger. Inne i forteltet så la mor ned skinnfellen, og dermed satt dei begge godt. Mor ropte ut til MrJ at det var plass til han også i forteltet, men ha skulle sage litt meir ved. Forteltet er så pass stort at 3 stykker kan sitte der, pluss 2 digre sekker. Tittei til deg :-D




Mor og gut fjaser og tuller der inne, slik at kveldsmaten går fort ned. Er dei galne sier du? Begge to måper til deg, og skjønner ikkje kva du snakker om :-P







Som du ser, greitt fortelt på dette her, plass til det meste.















Gut spør faktisk sjøl om han kan få legge seg, og det er ikkje ofte det skjer. Så mor finner fram tannkosten og han pusser tenner mens ser på utsikta. No ville han ikkje legge seg likevel, for det slutta å snø et øyeblikk og ville leike seg. Beklager gut, er faktisk leggetid.






Som dei alltid gjer på telttur, så er det å lese ei bok til leggetid. Denne gangen er det Pulverheksa og om Drømmeprinsen som ikkje ville være drømmeprins lengre. Akkurat passelig stortt eventyr for kvelden.





Mor leser og gut følger spent med. Drømmeprinsen prøver forskjellige yrker, men alt går galt for han. Er en kosestund som mor setter pris på. Tar tid ja, men er verdt det uten tvil.







Når mor fekk god natt kos med gut, så var det ut til MrJ og bålet en stund. Det brenner godt ute, og det er praktisk sånn med å være to voksne på tur, alltid en som kan passe på mens den sndre tar seg av annet. Fordele oppgaver er greitt.





Mens gut sover godt inne i teltet, så lurer mor på en ting. Du ser over alt flotte bilder tatt på kvelden av telt og stjernehimmel. Mor har ikkje noe supert kamera med masse innstillinger, men mobilkameraet funker ok. Men korleis får dei til å lyssette et telt uten at du får dei lyssirklene, men lyset jamnt fordelt? Etter tenkt litt, og prøvd litt, ut og inn av teltet, så trur mor at ho fann det ut.... sånn! En feil, ser dei store sekkene som er der inne, men perfekt er det aldri :-P





Litt opphold i snøværet, gut sover, bålet som varmer, ser litt av fjella, og veit at soveposen venter, da er livet ganske så greitt syns mor :-)






Og syns egentlig at leirplassen faktisk ikkje er så verst. Greitt nok at det er en plass du aldri får være i fred, for hit går masse folk på tur, men en kveld som dette her så er det knapt folk ute og går. Det er på tide å sette seg ved bålet og nyte stillheten en stund.






Mor berre sjekker til gut først, og han sover veldig godt. Han er så vant med teltturer, at å sove for han er ikkje noe problem. Han sover faktisk bedre når han hører folk rundt seg, og så hjelper den friske lufta på.






Alt som er att ute er en skinnfell. Begge to setter seg ned og nyter bålet og utsikta før leggetid for voksne også. Mor veit at hadde ho vært heime no og sett ut, så hadde det sett heilt svart ut. Egentlig så er det masse lysere ute når du faktisk er ute, enn kikke ut vinduet.













Og det er slett ikkje verst å sitte ved bålet, koselige lys, og nyte tilværelsen. Dette er en av grunenne til at man er ute på telttur.










No ser du en av grunnene til at dei ligger her i telt, utsikta. Du ser rett inn Sykkylvsfjorden og får Sykkylvsbrua tvers over fjorden. På fine dager så ser du dei utrulig flotte fjellrekkene, og det er det folk kjem hit for å sjå. I kveld har dei utsikta for seg sjøl.




MrJ legger seg først, mor venter ute. Tannpussen er tatt, og det er berre å finne den deilige soveposen. Har en følelse av at dette ikkje er siste natta her oppe, og den følelsen er heilt grei. Det vart dessverre meir snøfall enn meldt, noe gut syns var dumt, men dei fekk seg ei natt ute uansett.





Inne i teltet kikker mor opp i taket. Lyslenkene er perfekte som lys inne også, og en praktisk netting i taket til å ha lys oppi. God natt verden, ser deg i morgen :-) "MrJ, slokker du lysene?"







I løpet av natten våknet både mor og MrJ noen ganger og hørte på regnet på teltet. Regn var slett ikkje meldt, og begge to måtte berre venne seg til tanken på at det kom til å bli en meget våt morgen. Det var slett ikkje i planen, tvet i mot. Litt skuffet begge to, men man må ta det været man får. Etter sparket seg sjøl bak for å stå opp, så begynner pakkingen. Gut gjemte seg i soveposen og ville ikkje stå opp.








Planen var at mor og gut skulle ta frokosten ute som dei bruker, mens MrJ pakker sammen underlag og soveposer. Men etter vært ute ei lita stund i lett regn, så kom et riktig regnskyll, og måtte rømme inn att i teltet. Endring i planene, så pakket sammen så masse mor og gut kunne få med seg, og gå ned att til bilen og ta frokosten i baksetet. MrJ pakket sammen teltet.





Til og med snøen er våt denne morgen, og mor er glad ho har skifteklær i bilen til dei begge. MrJ skal heim att til seg sjøl og får skiftet der.







Det triste er også at det kvite Winter Wonderland er no borte. Alle snøtunge trær har mistet det kvite, og dei vandrer ned til bilen i regnværet.








"Mamma, det er dumt det regner, det var finere igår" kjem det ifra gut. Han har ingen framdrift idag, er tung i kroppen, og vil ikkje bære sekken sin heller. Det er den morgen idag......








Mor aner at det blir en laaang tur ned til bilen, sjøl om det berre er omtrent 550m å gå. Mor teller til 10 fleire gonger inni seg, og tenker at denne regntunge og våte dagen starter på en dårlig måte.













Men etter fått sekker osv bak i bilen, og gut på plass, så fisker mor fram frokosten. Må få i gut mat før skuletid.





Og faktisk, humøret til gut skiftet med det samme, og han spiste mat som en helt. Ble en god stemnng i bilen og dei to satt og fjaset. Det du ikkje ser, er at det ligger to rosa doughnuts til dessert og venter, noe gut syns er godt. MrJ kom våt ned ti bilen han også, og fekk lastet inn sekken sin. Bilen hadde dugget att av alt det våte, og mor kjenner at dunjakka er gjennomvåt. Ho tok synd i MrJ som var att i regnet og pakket teltet, og fekk han levert heim slik han fekk skiftet. Gut rakk skulen også, og fekk skiftet på han klær. Han var ikkje gjennomvåt, heldigvis. Han var i godt humør og var litt stolt der han fortalte klassekammerater at han kom rett ifra teltet. Mor kom seg ned på jobb, fekk tatt morgenvasken i garderoben og skiftet. Luktet litt bål av henne, men smilet var på plass, og syns at dagen hadde startet ganske så bra, tross regnværet. Er noe med det å starte dagen på en heilt annen måte enn det vanlige, dagen blir så masse bedre, og du smiler meir. Om enn ikkje vart som planlagt og ønsket, så hadde ikkje mor byttet morgen. Så gjenstår det å sjå når neste annledning byr seg for nok en teltnatt ute :-)