lørdag 20. juli 2019

Når Mormor inviterer til skattejakt på Straumsheimsetra 430 moh.


Mormor hadde på et mystisk vis funnet nok et skattekart i turbøkene sine. Skjønner ikkje kva turbøker ho har? Må være magiske? Uansett, etter kartet å bedømme så var det i Straumgjerde, oppe på Straumsheimsetra. Er et stykke å gå dit opp, ganske så bratt oppover egentlig. Så var det å finne en dag som passet dei alle, og som ikkje regnet på. Regnet var det verre med, regnet i over 1 uke strak. Men så kom sommerferien og en dag som passet både gut, mor, Mormor og Søstern. Dermed la dei i vei opp ifra Straumgjerde, opp til Straumsheimsetra for å leite. Dei hadde meir enn nok å prate om på vei opp, og nok å kikke på også. Absolutt ingen kjedelig tur når gut er med og aldri går tom for samtaleemner ;-)





Møteplass, Slettegjerde, og fram med kart for å ta en rask kikk på kartet. Det er Mormor som har passet på kartet, er tross alt hennes sitt. Mens gut hevder at skatten er hans, det er tross alt han skatten alltid passer til. Selvfølgeligom skatten er noe spiselig så skal dei andre få smake.













For å komme til start.... Straumgjerde, ved brua over Norges korteste lakseelv, ta av opp til Straumsheimsvegen og følg den forbi gardene og opp grusveien til du ser store "oppslagstavla" her. Parkering ønsker dei til venstre ved fotballbana.






Du skal starte ved oppslagstavla, gjennom grinda, og knapt 2m fram før du skal ta av opp til venstre.










Veien opp her, rett inntil grinda. Den er ca 300m lang før du kjem opp til den åpne Trollhytta, grillhytte og utedo, alt åpent for bruk for alle.







Samlet gjeng opp veien, og har prøvd å peke ut for gut kor Straumsheimsetra ligg. Oppi dalen der, litt opp til høgre i fjellsiden. Han syns at det ser utrulig langt ut...









Der ser du Trollhytta og grillhytta, var folk her, så stopper heller på vei ned.









Her var meir skog før, er hogd ned en masse, og stien går rett utenfor den flekken av granskog dei sparte for ungene å leike i ved hytta.







Gut og mor er allerede langt inn i en samtale, som vanlig. Mor forteller at han har vært på setra der før, men mange år siden, i bæremeis. Det var da mors menisk i kneet brista litt på vei ned, høg avsats, sovende gut, og vridning. Han syns det høres vondt ut, og var glad han satt på og ikkje gikk sjøl. Denne gongen her skal han virkelig få gå sjøl.











Sti videre opp til høgre langs elva, retning fossen.














Fossen er en veldig søt plass med en meget fint fossefall.















Er alltid kjekt med sånne små perler i landskapet når man er på tur. Er ikkje alltid dei store fossene som er dei fineste.













Står en benk her også, og ifølge gut modne blåbær. Han plukker til mor og Mormor, han spiser dei ikkej sjøl dessverre.







Sti videre opp like etter fossen. Skilt som viser opp til Straumsheinsetra. Her kjem du også til Utsikten, og er denne veien du går om du skal til Keipen eller Gjerdekollen.









Mormor og mor stopper oppi stien, kvar vart gut og Søstern av? Dei står og styrer og kniser. Lurer på kva lureri dei to bedriver?














Dei lager rare figurer på snap! Gut sendte det til mor også, og kjem knisende opp og vil mor skal åpne. Mor og Mormor må berre le av dei to luringene, og så planlegg dei å lage fleire kunstverk.










Gut husker at denne stien her skulle ha et tau, og smilte fra øre til øre da tauet dukka opp og at han huska rett. Men, han kom fram til det at tauet var fullstendig unødvendig, for han gikk like greitt opp uten.











I ei tue stoppa han opp, såg ein sopp. Den tenkte han var spiselig? Verken Mormor eller mor visste det, men var ganske sikre på begge to at dei ikkje burde spise den. Gut var ikkje heilt enig der, men mor veit at sopp hadde ho aldri fått han til å spise uansett, så ga seg på den diskusjonen.












Stien her er ganske så oppover, er ikkje for den som søker en flat eller lett stigende sti. Men er fin å gå sånn sett uansett, og det er når man går oppover man blir belønna med flott utsikt også.














Ved Utsikten så står det en trimkasse, og gut som er først opp sjekker innholdet og tar med boka.













Komt opp en ny benk med minibord på siden sist, og det gjor seg. Innskriving pågår, og gut skriver inn alle mens han holder på. Konsentrasjonen er på topp.








Mor måtte smile litt over det han har skrevet, han har skrevet det personene er for han <3











Like fint er utsikten her også, ser utover Straumgjerde og skimter litt av Sykkylvsfjorden til venstre, ser Fetvatnet til høgre, og ser toppen av Straumshornet 976moh jemt i skydekket.






Mindre fint er det som er gjemt bak benken i buskene. I plastnettet et er det en stiv og ødelagt malerkost, og så ligger der ei beisbøtte der mor tenker at beisen er ødelagt. Vart litt skal ta med eller ikkje? Dei som har lagt det der veit no om det, og er sikkert det dei hadde brukt på den gamle benken. Mormor fekk siste ordet, og mor puttet det tilbake i buskene. Ligge det der neste gang mor er der og har plass, så tar ho det med.









Rett ved stien igjen så var der et tre med så mange kjuker at dei ikkje gadd å telle engang. Enda fleire lengre oppe, og alle vart stående å kikke på det. Artig med sånne trær også. Så begynte Søstern og gut å knise, da er dei to igang igjen. Mormor og mor venter spent på resultatet.










Gut kjem leende opp til dei, og sier dei må sjekke snap, Søstern hadde sendt det til dei. Vel, skulle fått vist deg den levende filmen, for vart ganske så morsomt også! Ikkje rart dei to styrte sånn på og lo, og gut fekk fritt utløp for fantasien i slengen. Skjønner godt han vil ha med Søstern på tur, uten problem.











Mor gikk litt av stien for å sjå om ho kunne sjå elva mens ho venta på dei to tullingane laga noe meir, men såg ikkje elva, berre hørte den. Såg heller rett opp på Straumsheimhornet, ikkje verst det heller.













Hang noe i et tre, og mor måtte kikke nærmere etter. Ryddesaks av et slag hang i et tre, klart til bruk. Var vel i området her at det stussa litt over stien, for den tok brått til høgre, og dei tenkte oppover.
















Men stien var litt overgrodd i bregner, og gut meinte at det var jungel!














Varte ikkje lenge før det var perfekt sti, og rett så koselig sti også.








Oppå ryggen så var det stiskille, eller rettere sagt, 2 stier møttes. Stien dei kom opp, og en sti som kom opp fra andre siden av ryggen. Der får du veldig fin utsikt utover Sykkylvsfjorden.







Snur du deg, så får du fin fin utsikt utover Fetvatnet. En bitte liten benk å sitte på slik at du kan nyte utsikten. Mor og gut tar en liten kosepause.















Stien videre går opp på ryggen, tydelig sti, og gut leder an. Han fekk i oppave å vise vei for dei andre 3.








Så kom dei over ei veldig stor eine! Den var høøøg! Mor lurer virkelig på kor gammel den er? Kor masse veks ei eine pr år? Den der er noen meter høg.















Ikkje så store dei her, men det er 3 nøtter. Søstern plukka dei ned til gut, for dei gikk og leita i alle hasseltrea. 3 nøtter til Askepott?








Like små er alle billene som plutselig er i stien. Rart kor mange som var døde i stien. Noen få levde, og dei som lå på ryggen, dei snudde gut. Det vart det nye, å gå i stien og telle billene på vei opp. Dei kom over 13 stykker husker mor, men nøyaktig antall husker ho ikkje. Men gikk sport i bille-leting.







Mormor og Søstern gikk og kikket etter biller, og så kom gut etter.













Søstern fann et tre med en lang sprekke, og kalte den for Visa-sprekka der man betalte for heis opp. Gut fekk æren av å dra visakortet til Søstern, men ingen heis dukket opp, dessverre.











Der visa-treet var, så delte stien seg også. En til venstre leder opp til dalbotnen, den skal dei ikkje ta, men den til høgre.








Der var også noen murer, og nok en bok å skrive seg inn i. God skrivetrening for gut denne turen, og tar oppgaven med å skrive på strak hand.










Så mistet gut litt piffen, og ville snu. Han syns det vart langt, var siten, og såg liksom ikkje ende. Da er det å ta en pause til, og finne andre triks.













Motivasjonsboksen vart fiska fram ifra sekken til mor, en boks med forskjellige godterier, og noe må da falle i smak? Gut liker den boksen der, alltid noe variert og smått, og så er han i gang igjen.












Så er det å ta en etappe til, og mor husker ikkje korleis det var å gå her, alt for mange år siden, og alt for mange andre turer siden da. Så svare gut på kor langt det er att er litt vanskelig.





Gut har gått et stykke til, men ser ingen seter, ingen hytter, og ingen kan egentlig svare han på kor langt det er att. Så mor går i forveien, så kjem dei andre etter. Mor skulle sjekke stien litt.






Mor roper til gut at stien er så steinete her, at ho trur ikkje at han klarer det. Den er ikkej så ille, men han liker en utfordring og klatre er noe han liker. Kjedelig og for enkel sti kjeder han. Og ja, stien går her, ser dårlig ut på bildet, men er bedre enn ser ut til, lover.














På våte dager er siste biten et lite bekkefar, men no er den tørr. Og sjå i horisonten gut, ser målet! No er han framme!













Står 2 ruiner med det samme, og no er det jakten på skatten som teller. Glemt er både stien, slitet og alt annet, først og fremst finne skatten.









Står kun 2 hytter her, den øvste er åpen, andre privat og lukket.








Siden gut og Søstern skulle leite etter skatten i dei første ruinene, skulle Mormor og mor "leite" i dei øvste. Mormor er oppe ved Ellendselet, den som er åpen for alle. Ikkje for overnatting altså, men om du er på tur og ønsker å sitte inne og slappe av og spise nisten. Akkurat det syns mor er hyggelig gjordt av dei som faktisk eier den.






Mor roper ned til Søstern og gut, om dei har funnet noe? Mor sier ho ikkje har funnet noe i den ruinen her, og 1 gjenstår.







Trea har vokst litt siden sist mor var her, for da såg man Fetvatnet meget godt når man står her oppe, no ser man vatnet ikkje så godt. Utsikta her er nydelig når man får sjå vatnet og fjelltoppane. Dette her er hytta som er privat. Den hadde forfallt fullstendig, men er nylig gjenoppbygd og er virkelig fin å sjå til, i samme stil som den gamle omtrent såg ut.





Gut gikk inn i den åpne hytta, skatten kunne kanskje være der? "Kjem du mamma?" roper han, og mor trasker etter.







Han leiter over alt, men finner ingenting. En låst trekasse trudde han det kunne være, men mor sier at det er sånne hytetting.Trur dei må ut og leite....










Oppe i den øvste store ruinen kanskje? Mormor og gut kikker, er litt brenneneser her, men er mulig å leite. Samme kva skatten er, så trur mor at utsikta her er den største skatten uansett.







Han ser ingenting, og hadde ikkje så lyst til å hoppe ned i brenneneslene. Mor kjem for å trakke ned og hjelpe. Skatten må da være her, dei har sjekket alle andre plasser no?












Etter trakket litt rundt inni, leita, kikket, og omtrent gitt opp, så var det noe i en sprekke. Kan det være, eller er det berre søppel?














Jo, det var en skatt!!! Med et stort lurt glis, så setter han seg ned for å pakke opp.








Det var en Fortnite teskjorte!! :-D En meget fornøgd gut med skatten, og den ville han ha på med det samme. Han som ønsket seg sånn en Fortnite teskjorte, og no har han en.













Mormor og Søstern stod berre å gliste over en lykkelig gut, og Mormor som egentlig eigde det skattekartet er glad gut var fornøgd med skatten.







En som ikkje vil spise, eller at mor skal spise, men utforske. Han ville ned til den andre hytta å sjå. Det viste seg at der var folk som satt ute, så gut gikk heller for å tre blåbær på strå, slik som Søstern gjor da dei kom.














Dyp konsentrasjon slik at strået ikkje skal knekke....













Fekk det til! Stolt dingler han med blåbærene på strået, og syns det såg ut som et smykke.






Søstern kjenner dama som er på selet, og var inn og kikka. Mormor satt i døra, og gut måtte bort han også. Det var utrulig fint gjordt oppattbygginga/restaureringa, og veldig koselig inne.






Og så har dei den flotte utsikta også her oppe. Berre utsikta er vedt turen hit opp, og når det er blå himmel, og du får sjå alle fjella, da er det enda finere enn no, lover!



Går heller opp att til Ellendselet og sjå om får i gut noe mat, og mor også litt. Tenk at her setra dei en gang, gikk opp og ned med dyrene, melk og passa på dyra. Ikkje store bygningane, men dei gjor garantert nytta. Kjekt at noen står att og nye generasjoner får sjå og bli fortalt kva dei gjor før for å klare seg, enn som no å gå i butikken. Mor syns det er bygninger med sjel.






Høgt sitter han, dingler gjer han, og ned att vil han :-P


















Et vindu på heile selet, lite og søtt. Skjønner godt at bygningene er bygd i stein, det varer og tåler været, og da det vart bygd så var det vel kanskje ikkje så masse skog her oppe? Hadde vært stilig å kunne hoppe tilbake i tid, 100 år i gangen og sett korleis landskapet forandra seg, og alle husene kom poppende opp.










Søstern har høgtlesing ifra hytteboka som folk kan skrive seg inn i, og den som skrev startinnlegget, viser seg å være lærerinna som både mor og Søstern hadde på barneskulen. Artig faktisk.











Mor har ikkje bøker som forteller om historien til setra her oppe. Har bøker om setrene til Velledalen, rundt Aurdalsnibba, mange om gardene rundt Geiranger og Storfjorden, men ikkje noe om setra her. Lurer på når dei slutta å setre her oppe? Kor mange bygg? Ser ruiner etter 4 i alle fall, men stort meir veit mor ikkje. Gut ville ned att, og den er heilt grei. Alle føler at dei har fått sett det dei ville, og fått i seg det dei ville. Ned att kjem nok til å gå fort.



Skravla går og føttene går, humøret på topp, og ny tur er under planlegging. Litt strabasiøs tur, en tur mor ikkje er så sikker på at gut klarer sier ho, men han trur han kan. Gjenstår å sjå om får prøvd seg på den turen etter kvart.









Stien var ingen problem hevder gut, og skulle sjå kor fort han kunne gå den ned. Søstern er meget god på nedover, det har mor erfart sjøl, og skravla går på alle 4. Dei kan det å kose seg på tur, det er sikkert.














Stien slynger seg nedover fjellsiden, og fort går det også. Det slitet med å komme opp, og lett som berre det ned.








Men sjå her da, et litt trist syn, en død sommerfugl.... gut sier den lever, sitter berre fast. Men viser seg at den er temmelig død. Fin å studere da, kan sjå på dei små detaljene uten den flyr sin veg.














Når dei kom til stiskillet, så valgte dei å gå den andre stien ned, få en liten rundtur. Blir ikkje lengre, men kan hende litt finere å gå.












Så dukket et skilt opp, Friarbenken. Stien er attgrodd, benken begynner å bli gammel. Veldig tydelig at det foregår lite frieri her. Gut tuller med at han kan gå tur hit med kjæresten sin, og så kan han fri? Mor syns at han må bli voksen først, og være veldig veldig sikker før han frir.








Praten går livlig om voksenlivet, kjærester osv. Artig å høre korleis barn oppfatter livet og ting som det, og kor enkelt ting hører ut for dei. Lite aner dei om kor komplisert voksenlivet kan være, så det er like greitt at dei ikkje veit. Lærer tidsnok alt annet.














Så hadde dei komt hit ned, dit skogen er sagd ned. Åpent landskap, og stien fortsetter omtrent rett ned. No ser du ryggen mor snakket om stien går på, som en lang lang rygg heile veien opp.







Hoppsann!! og gut kjem fykende. Turglede! Han har komt seg opp, tullet en masse, funnet skatt, og har oppmerksomheten til 3 stykker. Kan han da få det bedre?













Fritt utsyn til Fetvatnet :-) Blir nok fint her også etter kvart som skogen veks til att. Til da er det berre å nyte utsynet uten trær, gror fort nok att skal du sjå.







Mormor og Søstern følger stien videre mens gut ser på utsikta. Han husker grillplassen ved Fetvatnet, dit er det fint å sykle blant annet. Kanskje dei skulle ta turen dit en dag?













Så kvar går man tru? Opp att til fossen og ned ved hytta, eller rett ned og havne på veien?  Gut skulle få bestemme, og han valgte å gå til fossen og den veien. Blir litt lengre, men dei er på tur og har tid.







Et tre som veks opp i hogstfeltet har fått en sjukdom på seg. Mor og gut studerer klompene. Rart, ikkje sant? Berre få sånne kuler. Viste seg at fleire sånn små trær hadde samme sjukdommen. Naturen er merkelig.








Du finn også en skog-kongestol her, perfekt for gut i alle fall.














Det som alle la merke til, er en utrulig god duft enkelte plasser i stien akkurat her. Små kvite blomster luktet så godt når dei vart i tuer som dette her, at du berre måtte stoppe opp og snuse inn duften. Så små, men så utrulig så godt dei lukta!











Enda ei bok? Måte på til skriveøving det vart på gut denne turen. Tar oppgava på strak arm igjen, og skrev alle pent inn i boka. Han måtte innrømme at det er kjekt å kunne skrive og lese, så skule er ikkje så dumt.










Da var dei tilbake til Trollhytta, og no var det ikkje folk her. Gut ville gjerne slenge seg på slenga som er her, men den har blitt kasta så langt opp over ei grein, at mor heller klarte ikkje å få den løs. Slenga dingler rett over bålplassen, så kanskje noen berre hengte den vekk? Hytta her er ganske så stor, benker og bord der inne. Grillhytta får du plass til 2 familier på grilltur, og til høgre for grillhytta finn du utedoen. Dei vart her en stund og kikka før dei dro.





På vei ned att, så fekk gut og Søstern et lite innfall, og stakk ifra Mormor og mor. Kva nå da? Dei gikk etter, og såg dei aldri att. Heilt til dei hørte en lyd bak seg? Og der på huk satt dei! Søstern som er grøn forsvant i bregnene, gut som er svart forsvant i skogbunnen. Dei knisa godt begge to der dei satt, luringene. Ikkje rart dei to der finner tonen.













Mormor trudde ho hadde glemt noe på grillhytta, så ho og Søstern snudde. Mor og gut fortsatte nedover aleine. Nesten nede så begynte dei å lage korger, fly og andre saker av blad og strå. Lagde korger med blomster og stein, og hadde reine kunsttimen i skogen. Perfekt avslutning på turen. De la bladkorgene sine på bilen til Mormor som takk for turen, og dro heim med to store smil. Turen har vært utrulig fin og koselig, og han ville gjerne gå en tur til med Mormor og Søstern. Det må dei vel få til?








Kartet er berre sånn omtrent, berre en pekepinn på stien opp. Den er litt lengre enn oppmerket også. Rekner med det er ca 2km opp. Du begynner på 52 moh og ender på 430 moh, så du skal opp noen høgdemeter. Fin tur, ok sti, nydelig utsikt