søndag 4. desember 2016

Pannekaker, bål og gapahuktelt i regnvær, Kambane


Det er ikkje supert vintervær for tiden, og blitt kun småturer, hos venner, Hovdeåsen og lignede i det siste. Men det er mulig inni mellom dei verste regnbygene å komme seg litt ut, for en gut som er inne heile dagen, tar fort på mors tålmodighet. Innestengt gut og rastløs mor er dårlig kombinasjon. Så mor lager pannekakerøre på flaske, pakker ved og tilbehør, og stapper med gapahukteltet for å sitte inni for regnet.




Kjøre opp mot Hjellane, og parkere ved et eldre kvitt ensomt hus i eine svingen. Er tydelig at det har regnet sine millimeter med nedbør, for stien er kliss klass og det renner en liten bekk. Men gut er jo skodd for været og viser mor at han kan gå kor som helst, det kan ikkje ho med sine fjellsko.













Akkurat stiem her e utrulig koselig, er som å gå i en tunnel. Og så er her snø! Det var det gut visste, her var snø! Vil egentlig heim og hente skiene. Optimist sier mor berre, optimist, hent heller svømmeføtter du.












Kliss klass, kliss klass.... bladene  ifra trea er bløte og nesten som grøt, bekken renner midt i stien, og en fornøgd gut hopper så vannet spruter, på mor. Ja ja, glad ho har god bukse som tåler en del.












Sjå!! Enda meir snø! :-D Kan jo gå ski her! En som er klar for slalom sesongen eller?











Utsikt i stien nesten framme ved Kambane og bålplassen. Fint å være her og skue utover Sykkylvsfjorden.







"Stakkars hus" kjem det ifra gut idet han og mor runder den nedlagte gården med det nedfalne huset. Han syns det er litt dumt at hus skal falle ned sånn, noen som eiger det er sikkert lei seg. Stien går i alle fall rundt restene av det huset.





Framme på plassen og gut er rett opp i trerota som han alltid bruker å være. Den minker stadig, men likevel så må han klatre litt. Han liker ikkje å ha på seg hodelykt dessverre, så mor prøver å legge lyslenker et par plasser slik at han ser.





Det småregner enda, men får no fyr på bålet etter satt opp gapahukteltet. Planen er grove pannekaker på bål med diverse inni. Har tent mang et bål akkurat her, og like kjekt å komme tilbake kvar gong. Faktisk skulle mor til Kolda, men det var en gut som fann ut at han skulle hit, så da så.








Ikkje like lett å få til rund pannekake på bål som aldri er i vater, panne som bulker seg osv. Men uansett form, pannekake ute er bedre enn pannekake inne :-D Og pannekake med utsikt er slett ikkje verst heller.














Mor liker å ha på annet enn berre sukker eller sylte i pannekakene. Er tom for Marmorert svin ifra Stranda, så Trønderfår, cherry tomater og løk blir dagens innhold. Men ingen fare, smakte fortreffelig!








No regner det litt også, bakken er våt, rota er skitten i mold, og en gut klatrer over, under og gjennom. Skal love deg at han vart skitten! Kjære vaskemaskin, du får arbeid! :-P








Gut var meir opptatt av en turgåer som hadde med seg hunder, og den pannekaken han skulle spise, delte han med hundene. Vart lite spising på han, så mor får heller ta att matinntaket på han når kjem heim. Men marsmallows, det sier han ikkje nei til.




Han kom plutselig med den at han ville heim, han sa han var kald over alt, våt og lei. Mor veit han ikkje er gjennomvåt, ei heller kald, men så lovte ho han Lillesøster bok. Dermed hengte han opp lyslenke på teltet, dro med seg siste marsmallowsen, og satte seg inn i teltet.



Vel inne i teltet og regnet økte på. Dro att glidelåsen slik at vart lunt inne. Lyslenker og koselys inni, og mor leita fram Lillesøster bøkene. Startet med at han skulle lese sjøl, før mor pent vart spurt om å lese resten, og begge bøkene. Han lyttet til at det trommet på teltet, og kom nikkende "Trur vi berre venter her til det slutter å regne." Heilt ærlig, fristet mor lite også å gå ut og pakke sammen teltet, hadde blitt gjennomvåt før var ferdig og tilbake til bilen. Slik er det å ha på seg dunjakke og ikkje regnklær.




Men etter 2 bøker, litt meir marsmallows, prate litt, så var det å pakke sammen. Med lyslenka i handa, og praten går i ett, så går det fort å gå tilbake til bilen. Er ikkje lange turen dette, akkurat passelig for en 5 åring som skal berre ut i regnværet. Han er veldig klar for snø og vinter han, snakket om ski nesten heile veien opp, og heile veien ned. Og om alle hundesporene i snøen, og hundene han møtte.
Gjor seg virkelig med en liten tur ut, om enn vått og mørkt, så var det deilig med frisk luft etter baket julekaker. Da er det berre å sette på vaskemaskinen, og vente på turklærne er tørre igjen, klar for ny tur.





søndag 27. november 2016

Trollvatnet 610moh i Riksheimdalen


Mor våkner opp på hytta i Riksheimdalen og skal heim att. Når du likevel er der, så er det veldig fristende å ta en avstikker opp til Trollvatnet 610moh, finne hytta der, stikke bort på kanten og kikke nedover Megardsdalen, før finner att bilen ved kraftverket. Så tenkt så gjordt! Og vil du lese om hytteturen og turen til Tungremtindane, så finner du den Her





Med sekken på ryggen så går det greitt å gå på veien som går i Riksheimdalen. Er vel 3 km ifra hytta til bilen, men skal ta av opp til venstre når det se gangbart ut.









Oppå kanten der, bak de ligger Trollvatnet. Fjellet bak i kvit antrekk er Skopphornet 1226moh.








Etter sett litt på elva og fjellryggen, så ser det greitt ut ved noen steinhauger som ligg heilt ved elva. Der var elva lett å gå over.








Ingen sti, men det trenger du ikkje heller. Vatnet ligg oppå ryggen, så er berre å ta seg oppover der det passer seg best.








Mor sikter seg opp til høgre for den lille toppen på ryggen, ei lita furu som står der.









Etter gått litt oppover dukker berget som ligger på toppen, og bak den kanten ligger hytta også, og vatnet.








Ser opp til der hytta ligger. Hadde det vært idag mor hadde gått til Tungemstindane 1290moh, da hadde mor nådd toppen. Men men, toppen ligger der til en annen gang. Og den turen frister virkelig til å gjenta, eller rettere sagt fullføre en gang.






Ikkje akkurat full vinter dette her, delvis snø og delvis is her og der. Gjelder berre å unngå ispartiene. Samtidig så er det veldig lett å gå no, for myra er frossen, og mosen er så pass frossen at du synker ikkje i den, ergo lettere å gå.







Mor har Chainsen broddene i sekken, men trenger dei ikkje. Isen er finere å sjå på enn gå på, og all årstid har sin sjarme.















Noe det er en del av her, musespor! Bitte små musespor som svinser hit og dit. Et par ganger følger mor sporene for å sjå kor den har tatt veien. Om det er ei spissmus eller vanlig markmus veit mor ikkje, men liten er den.











Ikkje så mange spor av her som den lille, er sporene etter skogmusa (?) som er tydelig større spor, og enkelte plasser ser halen i heile sporet som ei stripe.










Etter sett musespor både her og der, så er mor nesten oppe. Hytta og vatnet ligg bak bergkanten der til høgre. Hytta er så godt skjult at du av og til må vite av at den er der for å finne den.







Trollvatnet! Mor har vært her et par ganger før, et år var det kode her på Fjøre til fjells. Så gått hit samme veien en gang før, og gått ifra Megardsdalen. Og ja, en gang da gikk til Baklidalstindane, da måtte den gjengen forbi her.





Har lyst til å sjå ned Megardsdalen også, så går berre rett forbi vatnet og rett til kanten der borte. For den utsikta er virkelig verdt å gå for i 10 minutter til.







Liten tur, stor tur, mor er glad for å berre være ute ho, ute og oppleve :-)












Er du god og zoomer inn på bildet, så finner du hytta på berget ;-)









Det som er så flott med å være på fjellet, er at det er så stille. Når mor stod stille, så hørte ho det så vidt klukket i vatn under isen, i et bitte lite hull i bekken. Deilig lyd, kun avbrutt av vinden. Noen mediterer, noen yoga, mor går tur uti naturen.












Nærmer seg kanten og Hundatinden 1234moh ruver i terrenget, og du begynner å sjå inn Baklidalen.







Servert til deg, Megardsdalen <3 flotte dalen med sine 4 vatn. Ser hyttene der nede, der har mor vært mang en gang på tur, gut har også vært der en utallige ganger. Men du må neste få sjå korleis det ser ut med fjellene.... vent litt.



Sånn! Da får du Hundatinden 1234moh til venstre, alle dei 4 vatna, og så Skopphornet 1226moh til høgre. Vatna fra høgre til venstre er Storevatnet 510moh, Mevatnet 508moh, Litlevatnet 502moh, og til slutt Heimstevatnet 485moh. Kjempe flott å telte her, mor og gut har teltet her ei natt, og vært på både bål og fisketur her. Når står her så ser du heilt ut til havet også, ser faktisk heilt til øya Erkna.




Hatt bedre tid skulle mor gått opp på taggene til Baklidalen, rått å sjå til Hjørundfjorden derifra, og stå på kanten og sjå ned i Baklidalen.








Stopp her også for mor, gut kjem heim. Så er berre å snu og finne hytta før returnere til sekken sin.













Du kan gå til Baklidalen ifra Megardsdalen, du berre krysser elva ved hyttene, og går til venstre her for Litlevatnet.









Nede ved Trollvatnet igjen finner mor en båt godt bundet. Stien til hytta går herifra også, eller du berre følger bergkanten så går du rett på den.








Plassering? :-D Opp på berget, inntil bergkanten, bortgjemt, heilt aleine ligger denne hytta her. Om du går bak den, så er det kun på grunn av det blinker i pipa at du ser den. Med utsikt utover Trollvatnet, Skopphornet som ruver der borte, så er du for deg sjøl her oppe. Hytta er låst, og mor aner ikkje kven det er som eier den.



Mor går forbi den, heilt utpå kanten, og du får utsikt rett på Hundatinden og Baklidalen. Det er ryggen her du går for å gå til Sunnavindsnipa 1367moh. Fra hytta har du bergkant ett ned også, fleire meter ned, så er ingen plass mor kunne tenkt seg å lagt på hytte med gut. Men plassering? Å ja!








Følger berre elva ned att. Mor liker å gå en annen vei ned enn opp, får også sett meir på den måten. Dessuten så er frost og elv berre utrulig flott også.













Isdråpene er krystallklare og blanke, skinner som klareste diamanter. Naturens egen kunst.









Om du berre springer forbi, alt det vakre du går glipp av. Mor kan bruke like lang tid ned som opp ho, om der er noe fint å sjå på, ingen problem.













Elva ser ut som den renner rett utenfor og blir borte også. Trur ikkje mor følger etter den veien :-P Hatt på skøyter, eller berre rett på buksebaken, sklidd nedover, og fløyet rett fram.











Foretrekk heller å gå ned her, enn flyge ned. Er vel ikkje så redd for å flyge, er vel heller meir landingen som er skremmende. Ser veien der borte, og ser steinen der sekken ligger. Også 2 andre er ute og går tur, dei ser oppover mot mor, og lurer sikkert på kven det er som er oppi fjellsiden her. Ingen fare, mor lurer også på kven dokke er ;-)









Trasker ned siden, gjennom litt småskog, ser nedover dalen. Er en lang dal dette, og lang grusvei. Går du heile grusveien, er det vel 6,5km en vei. Bra søndagstur det.










Går fort ned att til veien, tross en del stopp for å beundre og ta bilder av istapper og isperler. Mor har tid til det, og det er jo det tur er, kikke, oppdage, studere, sanse og nyte. Springe opp på toppen, ta det obligatoriske topp bildet, og så springe ned, det lar mor andre ta seg av. Mor liker å nyte turen og naturen, derfor ho er der. En gang i blant er det en rein trimtur, men det er ikkje ofte, og da er det som oftest Sessvatnet eller Vassetra, 2 grusveier. Men på sti og i skog og mark, da er det TUR <3





Tur vart det denne helga også, tross for snudde før toppen ved Tungremtindane, så var det en flott tur. Dette her er en nyte og avstikkertur. Lang tur, kort tur, haste tur, daffe tur, båltur i fjøra, dingle i et tre, berre mor er ute. Nyt det du kan med å være ute, sett pris på det du har rundt deg, en plass sitter det noen som har lyst men ikkje kan. Vær glad for det du kan nyte, sett pris på muligheten du har, for en dag så mister du den kanskje, og da angrer man på det man ikkje gjor. Mor tok denne helgen her, vel vitende om at ho må sitte stille en stund og ta det med ro, derfor nyte det ho kan, mens ho kan....