fredag 14. desember 2012

Den vakreste tur

 

                                            Kilstivatnet-Skrenakken-Verpesdal-Flåna

I Norddal kommune ligg Eidsdalen. En fantastisk fin plass for å gå tur. Altfor mange kjører berre gjennom Eidsdalen for å komme til Geiranger. Kjempe synd! Eg har hatt noen turer der, og har planer om mange fleire! I sommer gikk eg med lillemann og mamma den nydligste rundtur vi noen sinne har gått :)
Når du kjøre av ferga Linge- Eidsdal, følger du riksvei 64 mot Geiranger. Oppe i sia er der skilta til Kilsti der du tar av. Parkere oppe på en stor parkeringsplass før Kilsti. Der er det skilt og kart over området og mulige turer. Der starter også stien for rundturen. Stien er veldig godt merka, og der er skilt ved alle "kryss". Eineste plassen stien ikkje er merka, er i veiskillet Verpesdal/Skrenakken. Men stien til Skrenakken er så god at du ikkje treng merking.
Et skilt ved parkeringa står ved der stien begynne. Du går til Kilstivatnet, det fineste vatnet i Eidsdalen. Stien fortsette til høgre langs vatnet til Kilstisætra. Videre opp til Kilstiheia og ned fjellet til Verpesdalsætra. Det må eg nesten nevne, der du skal starte nedstigninga fra Kilstiheia og ned til Verpesdalsætra, der er ikkje skilt, men ved varden på enden er der ei malt pil på bakken. Vi gikk litt feil der og gikk tilbake og fann pila på bakken. Eineste plassen vi tok feil også uten nokensinne å ha vært der før. Fra sætra til veiskillet Verpesdal/Skrenakken. Skal tilbake hit etter endt tur på Skrenakken for så å gå til Verpesdalen. Ved øvste gården i Verpesdalen er det skilta opp Flåna for så å gå rundt Blåfjellet tilbake til Kilstivatnet og parkeringsplassen. Der er alternativ vei opp fra Verpesdalen i enden av dalen som kjem opp ved Kilstisætra. Vi har ikkje prøvd den.
Vi brukte 9t på dennne rundtturen, men da med mange pauser pga lillemann i bæremeisa og varmt vær. Og så brukte vi god tid ved alle dei 3 sætrene vi var innom. Eg har skrevet litt ved kvart bilde for å forklare kor vi gikk og kva du kan oppleve.
Ideen til turen fekk eg i boka Fotturer på Sunnmøre.
Turen vår var forresten en av 10 finalister i konkurransen til bladet Friluftsliv om å være Norges fineste tur!
link: http://friluftsliv.creaturapp.com/bilder/kilstivatnet-skrenakken-verpesdal-kilsti/?fb_action_ids=433938826654851&fb_action_types=og.likes&fb_source=hovercard







Her har vi passert Kilstivatnet og har begynt på Kilstiheia, snur oss og ser tilbake over vatnet. Kilstiheia er faktisk ganske dryg og går langs stupet ned til Verpesdalen. Går du ned til kanten, kan du sjå ned i dalen. Litt av et syn!










Liten pause for lillemann. Strekke litt på beina, litt mat og ikkje minst få ta på og undersøke naturen! Tur skal være glede for alle og ingenting er bedre når dei minste koser seg og pludrer :)



 
 

Fra enden av Kilstiheia 868moh og mot Stranda. Ser Stranda sentrum bak midt i bildet, Liabygda til høgre og nede på bildet på midten ser man en liten grøn flekk; Skrenakken!



Utsikt fra Kilstiheia mot Valldalen. Ser heile Liabygda til venstre og midt i bildet ser vi Flåna som vi skal opp :) Husk å kikke etter varden på enden som har pil malt på bakken som viser kor man skal gå ned.






Tilbakeblikk på nedstigninga fra Kilstiheia som vi ser heilt der oppe til høgre! Landskapet har vært så nydelig at vi vart overraska over at vi allerede var nede :)
Mamma med kun en stav, for eg fekk låne den andre. Den var grei å ha akkurat i begynnelsen av nedstigninga. Fantastisk vær og godt humør, kan det da bli bedre??




Nede ved Verpesdalsætra. Der er tre gamle yndige sel, et til kvar gård i Verpesdalen. Måtte ta en kikk inni ;)






Framme ved Skrenakken!!! 450moh. Her har det vært bosetting siden 1600 talet, men fraflytta i 1954. Pent slåtte marker og mase folk på garden som dreiv med gravemaskin og stelte rundt. Ei hyggelig dame med dattera kom og hilste på oss og fortalte at dei var her ofte og viste oss kor nibba var å finne. Ho fortalte at det nylig hadde vært ras under nibba og advarte oss mot å gå utpå den. Der er også en anna vei til Skrenakken. Via båt og en vei/sti opp ifra sjøen. Blir ofte arrangert fellesturer av diverse lag ved å gå alle dei 450 høgdemetrene ifra sjøkanten. Også denne veien dei som held til her bruker. 





Ved Nibba. Hit men ikkje lengre. Man skal lytte til lokalbefolkninga, og man treng ikkje å ta unødige sjanser berre for å ha vært der eller et spetakulært bilde. Fra bilde i boka mi Fotturer på Sunnmøre, så såg vi at der mangla noke stein under nibba, og det viste spor etter nylig lite ras. Men det var imponerandes nok å stå på kanten der og kikke 400 meter rett ned!! Og da meiner eg rett ned!
For å komme dit ned går du tilbake til der du kom gjennom til gården. Nedover til høgre til du treff ei lysnig med en traktorvei. Gå litt nedover veien og så snu deg. Da ser du stien bort til nibba. Dette er også veien man går opp ifra sjøen.

I skogen på vei ned til Verpesdalen. Happy lillemann! Tar tak i et tre og svinger meg rundt fra side til side så lillemann hyler av fryd! Man skal ha det gøy på tur :-D
Inne i skogen står et skilt der stien deler seg. Du kan enten gå ned til dei nederste gårdene, eller som oss, følge stien til den øverste gården. Siden dei andre gårdane er ganske nye bygg, så er det den gamle som vi har mest lyst til å sjå. Vi kan no alltids ta oss en tur seinere og kun gå til Verpesdalen ;)











  Mens vi gikk i skogen ned fjellsida, såg vi ingenting anna enn skog. Plutselig åpenbarer det seg en vakker og trollsk dal! Et nydelig syn! Denne dalen er virkelig noke heilt spesielt! Uten tvil den vakreste dalen eg nokensinne har sett. Blåhornet midt i bildet og Flåna til venstre.
 
Mamma ved øvste gården, Karlsgården. Huset er det einaste orginale gården som står att i Verpesdalen. Huset er fra 1500 tallet og med masse av sjarm! Her er en benk og et bord der vi hadde en lengre matpause og kosa oss :) Rett bak gården står skilta som viser stien opp. Kortaste veien oppatt er å gå inn til enden av dalen, der er en sti opp så du kjem til høgre. Ikkje vært der vi, men kanskje en annen gong? ;) 






Vi fekk god tid til å sjå oss rundt og nyte omgivelsane. Dalen her trollbandt både meg og mor mi. At en sånn dal skulle ligge nedi denne sprekka, var heilt utrolig! Du har marker, skog, solside og kunne gå ned til sjøen. Kan forestille meg at det må ha vært en fin plass å bo i sin tid.



Happy lillemann! :)






Etter mat, bleieskift, kos og leik så var lillemann sliten og trøtt og ville oppatt i bæremeisa. Da var det berre å pakke sammen og finne stien opp :) 
 
 
Det gikk litt raskere å gå opp bratte Flåna enn vi trudde! Hadde sett på Flåna da vi sto på Kilstiheia og var nysgjerrig på kor i alle dager gikk den stien opp! Såg så innmari bratt ut! Men du går i skog, så det virker ikkje så bratt. Pluss der var MASSE maur så vi turde ikkje stoppe, men småsprang her og der! Og så svosj! så var vi oppe! Takk maur ;) Landskapet på Flåna var rett og slett nydelig! Små vatn, berg, skog og fjordutsikt til venstre. Her er det eine vatnet med Blåhornet til venstre. Langt bak skimter vi Skårene og Grjøtet til høgre.


 




 Tilbakeblikk over Flåna og det begynner å bli kveld. Alle vatna og dei vakre fjella. Til venstre ser vi Kilstiheia og den karakteristiske bratte fjellveggen som danner Verpesdalen.
 
 
 
Turen vår endte ved yste gården på Kilsti.  Derifra gikk vi veien tilbake til parkeringsplassen der du må passere den tøffeste ferista vi veit om! Vannstråler ;)
Vi er i allefall ikkje i tvil om at dette er den fineste tur vi har gått. Varierandes landskap, mykje opp og ned trakking, mange sjarmerandes sætre, vatn og ikkje minst utsikta! En tur vi virkelig kan annbefale å gå.
 
God tur!
Trude
 
 
        
 

3 kommentarer:

  1. En eventyrelig flott tur hadde vi! Gleder meg til å flere turer der inne i Eidsdalen! Klem <3

    SvarSlett
    Svar
    1. For ei posistiv oppleving - å vandre saman med nokon med slik evne til å gle seg over naturen. Gratulerer! ØE

      Slett
    2. Er innmari glad i naturen alle oss 3, og vi koser oss virkelig på tur. Håper det smitter litt over på dei som leser :)

      Slett