lørdag 29. desember 2012

Megardsdalen

Et opphold i snøfallet og den verste vinden, og rastløse folk. Juleferie er godt det, men lite uteaktivitet. 3 stk vart enige om å traske i snøen opp Megardsdalen dagen etter, om været tillot det. Så morgonen etter var det å kikke ut, melde mellom oss og så pakke bæremeisa, det vart tur!! :)








 






Klare for tur! Gjengen er klar: Caroline, 4beinte Eamon, Stig Tore og oss 2 :)












Bred fin vei egentlig, under all snøen en plass :) hadde på brodder med det samme for regner med der er litt is lengre oppe. Snowline chainsen, er avhengig! ;)















 





Og som vanlig, gynging fører til Zzzzzzz...












Liten pause vart nødvendig etter trakkinga i den djupe snøen. Litt for lite snø til truger her og der, men va jaggu mykje snø enkelte plasser! Og julematen hadde nok satt sitt preg på kondisen også :/
Stig Tore, Eamon og oss 2 :)





Litt isete parti, og siden Caroline hadde på seg mitt andre sett med brodder, vart det annledning for Stig Tore å teste Caroline sine stegjern :) etter Stig Tore sin begeistra utbrudd, så kjem han nok til å kjøpe seg stegjern ;)




 







 

 Herlig med vinter med slikt landskap :) litt sol på dei fantstiske toppane av Skopphornet, gir litt glede i snøkavet vi har hatt. Utsikta er heller ikkje noke å klage på. Ser mot Sula og Langevågen. Har noen fantastiske solnedganger her :)












Det blåser litt opp, og turkompisane passer på lillemann og har på regntrekket som beskytter mot vinden. Snart oppe! Har vært tungt å gå i snøen og bakkane, men gjer godt :)









Oppe! Ser hyttene der framme :-D Megardsdalen er en av mine favorittdaler. Lett å gå, pent landskap og majestetiske fjell. Og veldig fine vatn her oppe. Å ja, om sommeren er det så koselig med sauene her oppe :)



Inne på hytta til Stig Tore var det koselig å sitte og spise lunsjen sin :) "Dagmar" har dessverre gjordt sitt med hytta og flytta på den, så den er litt skjev og ovnen dessverre fått seg en "karamell". Men lillemann kosa seg han, skive, godteri med Stig Tore og hadde godt selskap å prate med.

Caroline og Stig Tore ved hytta :)








 
Turkompisen Eamon <3 en heeeerlig 4beint venn :) Lillemann er veldig glad i han











Caroline og Eamon på vei ned att :)












Nede!! :-D vært en kjempe kos tur ilag med kjempe kjekke folk. Skal bli godt med sofa akkurat no, dyna og ei flaske varm melk til lillemann <3
Og vil du en tur til Megardsdalen, er det å kjøre til Hundeidvik, kjøre forbi ferga mot Formfin så står der et treskilt på en grusvei opp til venstre. Veien er bomvei og går forbi motorcrossbana. Parkere oppe ved ei "rundkjøring". Følg grusveien som går over til en sti mot slutten. Du kan ikkje gå feil ;)

                                              God tur!!!  Trude


tirsdag 25. desember 2012

Hinakken

 



En rastlaus dag i november og lillemann er snart 1 år. Skulle på Fagrefjellet ilag med min søster Renate og niesen min Heidi. Men så kikka vi over på andre til andre siden og kikka på Hinakken. Aldri vært der! Der er en vei ifra Grebstadlia og opp, men der skulle være en vei opp fra Anstadvatnet. Kor er den?? Vi fann ut at det var mykje artigere å utforske nye veier enn å gå noke vi har gått før. Så vi snudde bilen og satte av gårde på jakt etter en vei som gikk oppover! Rett før vatnet fann vi Lysholveien og tok sjansen opp der. Parkerte og såg en traktorvei. Vi kikka på kvarandre, skulle vi??? Yess da!! Veien var veldig fin og idyllisk :) Vi gikk å drømte om korleis den veien kom til å være når det kom  grønne blad på trærna. Lillemann var berre kjempe fornøgd med å være ute og pludra på sitt. Heile veien opp har vi utsikt mot Anstadvatnet mellom trærna :)







Heidi, lillemann og eg på vei opp. Aner ikkje kor vi ender, men det er det som er halve moroa! :-D









Vi Kom opp til ei lita hytte og såg mot "toppen" til venstre. Vi såg ingen sti, men skjena skrått til høgre ved hytta og gikk åsryggen opp.  Ser over Anstadvatnet  og ser faktisk fjorden der bake. Vi rekna med at stien kom vi nok over når vi skulle nedatt! En koselig skog med fine bjørketrær og beita bakke og vips så var vi oppe!
















Oppe på toppen!! Renate og Heidi  kikka i bøkene, og ser at det er ikkje så mange som går hit opp. Vi skjønner det ikkje! Veien fra Lysholveien er jo kjempe fin å gå opp for barn, koselig og fin. Blar og blar i sidene, men nei, lite folk :(





                                          Sunnmørsalpane, treng eg sei noke meir??



 


Og til slutt, om noen er i tvil, sjå på denne glad gjengen! Hinakken ER en fin tur å gå! Så er der en dag du kjeder deg eller har unger som må luftes, pakk litt niste og gå opp :)

God tur!
Trude







tirsdag 18. desember 2012

Sulafjellet

                                                  Vonhytta





 



Vokst opp i Hatlemarka og sett på Sulafjellet heile min oppvekst og lurt på korleis det ser ut oppå der. Og med en venn som bor ved fjellet og legg ut bilder derifra, da måtte vi berre opp! Etter en kjapp veibeskrivelse så dro vi avsted :)
Blir annbefalt å parkere ved Langevåg stadion, derifra gå forbi stallen og så kjem man til skiltet merka Vonløypa. Raskt deler stien seg og tar til høgre. Neste to delingane held man til venstre. En veldig brei grusvei/sti som går heilt opp til Vonhytta. Siden det har vært minusgrader og så pluss, så var der store områder av stien islagt. Men det var vi forberedt på og var utstyrt deretter med brodder!









Trøtt lillemann holdt ikkje ut mange metrane før han salig sovna Zzzzz....








Oppi stien møtte vi Bukkane Bruse og trollet under brua! Tøffaste brua eg veit om :-D
Mamma oppå den største Bukkane Bruse, håpte vel på å ri til sæters ;)











Lengre oppi veien måtte vi på Sulanissen! Eget hus og lys framfor så alle kan sjå opp til nissen når det er mørkt :) ved siden av er der laga til en grillplass med bålpanne for dei som ønsker. Ypperlig tur for familier som vil ut på tur og grille :)







Sulanissen har veldig flott utsikt også. Ser utover Langevågen, Ålesund og fjellet midt i bildet, Gamlemsveten! Vi har et spesielt forhold til Gamlemsveten og ser etter den samme kor vi er på tur :)



Deler av stien var isbelagt. Men vi hadde ingenting å frykte! Med dei beste broddane eg veit om,Snowline Chainsen, så kunne vi lett spasere rett over isen :) nedatt var det berre å trakke som en elefant med flatfoten så broddane tok tak i isen.










                                                                       Sulafjellet! :)



Målet for dagen: Vonhytta! Med det samme vi kom opp og kikka oss rundt på toppane omkring, da visste vi at hit opp må vi igjen!! Så får vi leigd oss overnattingsplass her neste år når det er bært, da må vi ha oss en tur oppatt og utforske området :)















Lillemann våkna rett før vi ankom hytta. Sovet neste heile turen opp! Veldig klar for mat og drikke :)











Lillemann måtte bort fleire gonger og hilse på trollet som står framfor Vonhytta og ønsker folk velkommen! Liten kar og stort skummelt troll, ingen problem! Uredd utforsker lar ikkje troll være noke hinder :)








Sulafjellet ligg nydelig til! Vi fekk berre sett denne veien av utsikta, men vi kjem garantert tilbake for å utforske resten :) Opptil Vonhytta tar ca1t 30min å gå opp med god vei/sti. Koselige innslag for barn og mange plasser med benker. Ser for meg en solskinnsdag og mange ute på tur og du passerer folk sittande på benkane og nyter utsikta og været :)

      I`ll be back!   Trude

fredag 14. desember 2012

Vinter glede :)

 

 

Når julestresset tar over og julekakebakinga gir deg ømme føtter, da er det på tide å gå ut!! :)
Så når min mor hadde stekt pepperkake i 2 heile dager, da var det på tide å få ho vekk fra kjøkkenbenken og ut! Og lillemann var ABSOLUTT klar for tur! Stod ved utgangsdøra og hamra på den og klagde. Hallo mamma, skjønner du ikkje at eg vil ut eller??  Etter litt så var vi klar :) plukka opp mormor som lukta pepperkake og som var klar for litt frisk luft.
Hovdeåsen er kjekk til slike rekreasjonsturer tatt på sparket. Men så er det en veldig fin tur også. Utsikta lar deg glemme alle trange vegger!













Inne i hytta og prøve å tenne lys og spise litt niste. Litt kos på tur er kjekt!
Lillemann og mormor ved hytta :)
Lillemann er ikkje så vant med snø enda, så å vandre rundt i snøen og sparke den rundt, var himla gøy!! Ikkje så mykje som skal til å glede en liten som ikkje skjønner kva snø er enda og har en stor verden å utforske. Lillemann får mormor til å glemme stresset for ei lita stund, og lillemann har fått seg en tur ut. Dagens to mål er, ja i mål :)
 
Trude
 

Den vakreste tur

 

                                            Kilstivatnet-Skrenakken-Verpesdal-Flåna

I Norddal kommune ligg Eidsdalen. En fantastisk fin plass for å gå tur. Altfor mange kjører berre gjennom Eidsdalen for å komme til Geiranger. Kjempe synd! Eg har hatt noen turer der, og har planer om mange fleire! I sommer gikk eg med lillemann og mamma den nydligste rundtur vi noen sinne har gått :)
Når du kjøre av ferga Linge- Eidsdal, følger du riksvei 64 mot Geiranger. Oppe i sia er der skilta til Kilsti der du tar av. Parkere oppe på en stor parkeringsplass før Kilsti. Der er det skilt og kart over området og mulige turer. Der starter også stien for rundturen. Stien er veldig godt merka, og der er skilt ved alle "kryss". Eineste plassen stien ikkje er merka, er i veiskillet Verpesdal/Skrenakken. Men stien til Skrenakken er så god at du ikkje treng merking.
Et skilt ved parkeringa står ved der stien begynne. Du går til Kilstivatnet, det fineste vatnet i Eidsdalen. Stien fortsette til høgre langs vatnet til Kilstisætra. Videre opp til Kilstiheia og ned fjellet til Verpesdalsætra. Det må eg nesten nevne, der du skal starte nedstigninga fra Kilstiheia og ned til Verpesdalsætra, der er ikkje skilt, men ved varden på enden er der ei malt pil på bakken. Vi gikk litt feil der og gikk tilbake og fann pila på bakken. Eineste plassen vi tok feil også uten nokensinne å ha vært der før. Fra sætra til veiskillet Verpesdal/Skrenakken. Skal tilbake hit etter endt tur på Skrenakken for så å gå til Verpesdalen. Ved øvste gården i Verpesdalen er det skilta opp Flåna for så å gå rundt Blåfjellet tilbake til Kilstivatnet og parkeringsplassen. Der er alternativ vei opp fra Verpesdalen i enden av dalen som kjem opp ved Kilstisætra. Vi har ikkje prøvd den.
Vi brukte 9t på dennne rundtturen, men da med mange pauser pga lillemann i bæremeisa og varmt vær. Og så brukte vi god tid ved alle dei 3 sætrene vi var innom. Eg har skrevet litt ved kvart bilde for å forklare kor vi gikk og kva du kan oppleve.
Ideen til turen fekk eg i boka Fotturer på Sunnmøre.
Turen vår var forresten en av 10 finalister i konkurransen til bladet Friluftsliv om å være Norges fineste tur!
link: http://friluftsliv.creaturapp.com/bilder/kilstivatnet-skrenakken-verpesdal-kilsti/?fb_action_ids=433938826654851&fb_action_types=og.likes&fb_source=hovercard







Her har vi passert Kilstivatnet og har begynt på Kilstiheia, snur oss og ser tilbake over vatnet. Kilstiheia er faktisk ganske dryg og går langs stupet ned til Verpesdalen. Går du ned til kanten, kan du sjå ned i dalen. Litt av et syn!










Liten pause for lillemann. Strekke litt på beina, litt mat og ikkje minst få ta på og undersøke naturen! Tur skal være glede for alle og ingenting er bedre når dei minste koser seg og pludrer :)



 
 

Fra enden av Kilstiheia 868moh og mot Stranda. Ser Stranda sentrum bak midt i bildet, Liabygda til høgre og nede på bildet på midten ser man en liten grøn flekk; Skrenakken!



Utsikt fra Kilstiheia mot Valldalen. Ser heile Liabygda til venstre og midt i bildet ser vi Flåna som vi skal opp :) Husk å kikke etter varden på enden som har pil malt på bakken som viser kor man skal gå ned.






Tilbakeblikk på nedstigninga fra Kilstiheia som vi ser heilt der oppe til høgre! Landskapet har vært så nydelig at vi vart overraska over at vi allerede var nede :)
Mamma med kun en stav, for eg fekk låne den andre. Den var grei å ha akkurat i begynnelsen av nedstigninga. Fantastisk vær og godt humør, kan det da bli bedre??




Nede ved Verpesdalsætra. Der er tre gamle yndige sel, et til kvar gård i Verpesdalen. Måtte ta en kikk inni ;)






Framme ved Skrenakken!!! 450moh. Her har det vært bosetting siden 1600 talet, men fraflytta i 1954. Pent slåtte marker og mase folk på garden som dreiv med gravemaskin og stelte rundt. Ei hyggelig dame med dattera kom og hilste på oss og fortalte at dei var her ofte og viste oss kor nibba var å finne. Ho fortalte at det nylig hadde vært ras under nibba og advarte oss mot å gå utpå den. Der er også en anna vei til Skrenakken. Via båt og en vei/sti opp ifra sjøen. Blir ofte arrangert fellesturer av diverse lag ved å gå alle dei 450 høgdemetrene ifra sjøkanten. Også denne veien dei som held til her bruker. 





Ved Nibba. Hit men ikkje lengre. Man skal lytte til lokalbefolkninga, og man treng ikkje å ta unødige sjanser berre for å ha vært der eller et spetakulært bilde. Fra bilde i boka mi Fotturer på Sunnmøre, så såg vi at der mangla noke stein under nibba, og det viste spor etter nylig lite ras. Men det var imponerandes nok å stå på kanten der og kikke 400 meter rett ned!! Og da meiner eg rett ned!
For å komme dit ned går du tilbake til der du kom gjennom til gården. Nedover til høgre til du treff ei lysnig med en traktorvei. Gå litt nedover veien og så snu deg. Da ser du stien bort til nibba. Dette er også veien man går opp ifra sjøen.

I skogen på vei ned til Verpesdalen. Happy lillemann! Tar tak i et tre og svinger meg rundt fra side til side så lillemann hyler av fryd! Man skal ha det gøy på tur :-D
Inne i skogen står et skilt der stien deler seg. Du kan enten gå ned til dei nederste gårdene, eller som oss, følge stien til den øverste gården. Siden dei andre gårdane er ganske nye bygg, så er det den gamle som vi har mest lyst til å sjå. Vi kan no alltids ta oss en tur seinere og kun gå til Verpesdalen ;)











  Mens vi gikk i skogen ned fjellsida, såg vi ingenting anna enn skog. Plutselig åpenbarer det seg en vakker og trollsk dal! Et nydelig syn! Denne dalen er virkelig noke heilt spesielt! Uten tvil den vakreste dalen eg nokensinne har sett. Blåhornet midt i bildet og Flåna til venstre.
 
Mamma ved øvste gården, Karlsgården. Huset er det einaste orginale gården som står att i Verpesdalen. Huset er fra 1500 tallet og med masse av sjarm! Her er en benk og et bord der vi hadde en lengre matpause og kosa oss :) Rett bak gården står skilta som viser stien opp. Kortaste veien oppatt er å gå inn til enden av dalen, der er en sti opp så du kjem til høgre. Ikkje vært der vi, men kanskje en annen gong? ;) 






Vi fekk god tid til å sjå oss rundt og nyte omgivelsane. Dalen her trollbandt både meg og mor mi. At en sånn dal skulle ligge nedi denne sprekka, var heilt utrolig! Du har marker, skog, solside og kunne gå ned til sjøen. Kan forestille meg at det må ha vært en fin plass å bo i sin tid.



Happy lillemann! :)






Etter mat, bleieskift, kos og leik så var lillemann sliten og trøtt og ville oppatt i bæremeisa. Da var det berre å pakke sammen og finne stien opp :) 
 
 
Det gikk litt raskere å gå opp bratte Flåna enn vi trudde! Hadde sett på Flåna da vi sto på Kilstiheia og var nysgjerrig på kor i alle dager gikk den stien opp! Såg så innmari bratt ut! Men du går i skog, så det virker ikkje så bratt. Pluss der var MASSE maur så vi turde ikkje stoppe, men småsprang her og der! Og så svosj! så var vi oppe! Takk maur ;) Landskapet på Flåna var rett og slett nydelig! Små vatn, berg, skog og fjordutsikt til venstre. Her er det eine vatnet med Blåhornet til venstre. Langt bak skimter vi Skårene og Grjøtet til høgre.


 




 Tilbakeblikk over Flåna og det begynner å bli kveld. Alle vatna og dei vakre fjella. Til venstre ser vi Kilstiheia og den karakteristiske bratte fjellveggen som danner Verpesdalen.
 
 
 
Turen vår endte ved yste gården på Kilsti.  Derifra gikk vi veien tilbake til parkeringsplassen der du må passere den tøffeste ferista vi veit om! Vannstråler ;)
Vi er i allefall ikkje i tvil om at dette er den fineste tur vi har gått. Varierandes landskap, mykje opp og ned trakking, mange sjarmerandes sætre, vatn og ikkje minst utsikta! En tur vi virkelig kan annbefale å gå.
 
God tur!
Trude