søndag 21. april 2013

Hinakken- Fjøre til fjells

Hinakken 432moh har eg vært på kun en gong, da fra Lysholveien. Venta på annledning på å gå opp ifra Grebstadlia også. Siden det er lite snø, altså ingen ski og for masse snø på toppane, er turer som Hinakken kjekke å ha. Og siden Hinakken er med på Fjøre til fjells aksjonen her i Sykkylven, så passer den veldig fint å ta idag :) Mormor har ikkje vært der, så dit måtte vi prøve oss!



Der er 3 veier opp til Hinakken som eg veit om:
Via Lysholveien som vi har gått  http://turmedlillemannogmor.blogspot.no/2012/12/hinakken.html
Via Grebstadlia heilt øverst, til endes til høgre
Via Eidem. Dei vi traff idag kom fra Eidem.



Det er merka rødt på trærna her og der. Er skilt ved stiane, men bokstavane er dessverre nesten slitt bort. Så følg stier som ikkje har skilt til du kjem til postkassa :)














Virkelig vårstemning også! Kvitveis! Massevis også! :))









Nok et vårtegn, denne søte her kom hoppendes i løvet og skremte lillemann sånn at han hylte! Han kunne no ikkje vite at løv kunne hoppe??










Lillemann liker også blomster, men når jo ikkje ned! Men når vi fann ei skråning med masse kvitveis, da måtte mor lene seg til sides så lillemann også fekk plukke litt :) plukke men ikkje spise, kvitveis er giftig..









Til tross for mange fallne graner, så var det ingen problem å følge stien, Noen hadde vært meget flinke til å sage og rydde vekk så stien var fin :) Takk til dei som gjer slikt arbeid <3






Vi måtte over noen små bekker, gjennom koselig granskog med grønn bakke og fuglesang. Spørs om det var fuglesangen og bekkesuset som lulla lillemann i søvn.... liten og småsjuk sov godt sittande i frisk luft.











Oppe ved ei postkasse, meir snø her oppe. Der deler stien seg ved 2 skilt, viser så vidt Raudeberget på det eine, følg den retninga.














Så gjennom nok et granskogfelt...... mor gikk og drømte seg vekk i skogen.











Mormor måtte snu seg for å sjekke om mor kom... drømte meg heilt bort i granskogen og den grønne bakken og vart hengende litt etter.... :-S















Veldig godt med et bart avbrekk, opp og opp og meir opp trasker vi.









Og så skulle dere nesten vært der for å forstått... for mor såg et berg mor aldri hadde sett før! Et oransje gult berg!! Og da var begeistringa stor!! Sikker på at føttene gikk fortere, munnen gikk fortere for nysgerrigheta steig fleire hakk! Sånn farge hadde eg aldri sett før! Minne meg om bilda fra Grand Canyon i farge.




Heilt fasinert eg... korleis fått slik farge, kva slags mineraler er dette, kvifor vart det slik??? Ikkje sett slikt før her på Sunnmøre. Spørsmåla hagler rundt i hodet mitt. Og selvfølgelig måtte eg leite og klatre til eg fann meg en stein og ta med heim! :))
Googla når eg kom heimatt:
Serpentinitt!
Berga har fått navnet Raudeberga pga fargen sin.






Steinen er så mjuk at folk har lett rissa inn navn og årstall her. Et parti her var det rissa inn overalt. Og så oppdaga eg at til og med småmosen på steinen var gul! Hallo! Korleis har den blit slik tru?? Berre må få kjøpt meg ei geolog bok... ikkje noke bønn her. Om berga ved sjøen igår, no et fasineredes berg oppi skauen idag... noken som tar på seg å lære meg opp?? Meget lærevillig ;))







Vi kryssa noen isparti over myrer der isen hadde sprukket og begnt å bli mjuk. Var som å sjå ned i breer i blåfargen, men i miniscala :)












Var så opptatt med berget at eg rett og slett glemte å snu meg og sjå på utsikta! Det går no ikkje ann! Sånn, utsikta beskua og fokuset er tilbake på turen ;)





Vel, heilt ærlig?? Vi mista stien her vi... etter det første berget kjem du til en del til av samme berget, og oppå der står det ei postkasse. Ifra den postkassa var vi i villrede. Fulgte et fotspor som gikk tvers over berget og bortover myra. Dette stemte dårlig med det eg huska fra sist, for da såg eg at stien skulle komme opp åsryggen, ikkje her midt på sia. Løsninga vart at vi rett og slett gikk rett opp åssia! Fann en plass der det ikkje var for masse snø, og kraup opp! Her skulle vi opp, samme søren. Vart ikkje tatt bilde her, hadde nok med å komme oss opp... :-S





Nesten oppe! Yey!! Det går no strålendes fint dette her jo! :)
Ser mot Ørskog.
Og lillemann våkner, lure nok på kor han er no....













Oppe!! :)) Ser utover Andestadvatnet retning Søvika













Toppen! Ser mot Aurdal og innover Sunndalen. Lillemann uttrykker sitt ønske om pause oppi meisa, veit at en topp betyr mat :)














Tar et godt tak i meisa si og myser mot vinden. Blæs bra idag, men vind bryr han seg ikkje om. Og hadde det blitt plagsomt, hadde vi berre dratt over regntrekket og han hadde hatt det lunt inni meisa.







Mat!! Sjøl om matlysta ikkje er på topp med han for tia, så ville han ha ei skive i kvar hand, og gjerne en bit av mi skive også. Men lysta var større en magen og ga seg på ei skive...










Mormor fann seg en stein med fin utsikt og kosa seg med kaffi og skive og såg ut til å riktig kose seg der ho satt og skua utover :)








Dagens sjokolade! Restane etter Freia melkesjokolade som eg hadde med på Bieberbussen til Oslo på torsdag da eg fulgte jentene på konsert. (ønske ikkje å utdype den hendelsen der noke særlig....)
I allefall, sjokoladen smelta bra inni bussen og krølla seg.
Lillemann brydde seg overhode ikkje om at sjokoladen hadde en merkelig form. Den var jo sjokolade, og sjokolade er godt.





Klare for å dra ned att! :-D












Og no gikk vi ned den stien vi skulle ha komt opp.... kremt kremt... vi får finne ut kor vi mista stien.










Vi fann feilen! Rett før postkassa oppå Raudeberget så tok stien til høgre! Vi gikk til postkassa vi siden vi så den. Alle skilta ved postkassa hjalp lite når navna var slitt bort, var tomme skilt. Så mormor står ved der stien går, men vi gikk rett fram til postkassa der... ja ja, vi fekk no oss en fin tur opp åssia ;)









Nede i den koselige granskogen er der yrende fugleliv. Mange forskjellige fuglesanger og lillemann er så opptatt med å lytte at idag vart det ingen sang på oss. Vi prøvde å imitere fuglane istadenfor (med dårlig resultat)






Og måtte no stoppe ved enkelte bekker også, lillemann holdt jo på å stupe utav meisa for å sjå alt vannet alle plasser!















Litt tittit bø rundt et tre er like morsomt kvar gong. Vi berre snurrer oss rundt og leiter etter mormor. Litt gøy har vi alltids tid til :))













Og når vi kom ned til bilen fekk lillemann endelig plaske! Glede glede glede!!! Og meir matlyst dukka opp også.

Turen vart no kjekk den sjøl om vi mista stien. Men vi er gode på å surre oss vekk ifra stier og sånne ting, men det er når vi surrer rundt at det mest spennande dukker opp ;))





 







 

2 kommentarer:

  1. Så utrolig mange fine turer dere er på, gjett om jeg får aldri så lite misunnelse i magen... ;) Så fine hvitveis!

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi har så mange fine turmuligheter rundt oss her :)) no som snøen forsvinner, prøver vi å finne mellomturer til toppene blir bare. Snøen er så råtten at vi tar mellomsjiktet og sparer toppene til skikkelig vår!
      Kvitveis er kanskje ikkje den vakreste blomsten vi har, men det er den som skaper mest glede å sjå :))

      Slett