tirsdag 2. april 2013

Mor og lillemann ensomme på Stavekollen


Siste dagen av påskeferien og har gått masse på ski og kosa oss. Set nye plasser, sett vakre fjell og hatt det alldeles strålende! Men savner litt bæremeisa og en fjelltopp. Begge store ungane var borte på besøk, og eg fundere på kor å gå. Hmmm.... Kaldalen? Truger? Jo, høres ok ut. Ingen topp, men oppover en tur og skog. Har lyst videre opp til Stavekollen, men tør ikkje sei det høgt til meg sjøl, frykter at det blir for langt og tungt med lillemann på ryggen.
Lykkelig lillemann var gladelig med for å hente bæremeisa :))





Overklare for tur!! :-D
Kaldalen/Stavekollen kjem man opp via byggefeltet/Helleskjerva på Ikornnes. Kjøre heilt opp til siste stikkvei som går til venstre. Derifra går en grusvei opp. Du kan gå rett fram til Sessvatna eller ta stien til venstre som går opp til Kaldalen. Derifra kan du gå videre til venstre til Stavekollen, til høgre opp fjellsia kjem du til Skopphornet.



















Stavekollen 637moh til venstre, Skopphornet 1226moh til høgre. Kaldalen ligg som ei grop midt oppi.






Siden det var midt i sovetia til lillemann og meisa gynga, tok det ikkje mange minutter før han sovna. Så med trugene og stavane under arma, rusla eg avgårde. Kom hit, og da trengte eg trugene for bedre grep. Dessverre så våkna lillemann da eg hadde dei på, så vart berre en lang powernap på han.











Runder og kjem fram i sola igjen :)) møtte to karer på tur med staver. En med truger og en uten. Eg lurte på kor dei hadde vært. Stavekollen, var svaret. Eg sa at eg og hadde egentlig lyst dit, men fekk sjå det ann. Dei skula litt på meg, kikka på meisa og lillemann og ytra sin skepsis at eg kom meg opp med min tunge last. Er det så tungt opp? tenkte eg og litt meir bestemt på at når dei ikkje trudde eg klarte det, så skulle eg jaggu prøve! Basta!



Er no utrulig fint her oppe da :) berre å trekke inn pusten og nyte finværet og fjellufta. Hører at lillemann sukker fornøgd bak i meisa han også ;)






Skopphornet er et ganske stort fjell med fleire plasser man kan gå opp. Via her Ikornnes/Kaldalen, Riksheimdalen fra Erstad og opp via Megardsdalen i Hundeidvik. Har til gode å gå opp via Riksheimdalen enda.




Tilbakeblikk og ser den kvite toppen av Sandvikhornet, og neset til venstre er fergekaia Ørsneset/Aursneset.






Meisa begynte å bikke så innmari mot høgre og kikka i speilet: Følge med mamma! Gynga seg sløv han :) Ja ja, kanskje eg da kan prøve meg opp mot Stavekollen?? Visst han sovner igjen? I allefall til første pauseplass? Veit no innerst inne med meg sjøl at har eg komt meg opp til pauseplassen, så prøver eg meg alltids på resten til toppen også, for da virker det så nært..... men prøver å lure meg sjøl litt til. Kan no hende lillemann er våken videre og da snur eg. Han bestemmer.






Framme i Kaldalen :))
Ka no tru?? Gikk fort å gå hit...











Begynte på veien opp til første utsiktsplass :) ser tilbake, begynner å skye til og sola forsvinn sakte. Gjer ikkje noke tenke eg, for det var jaggu varmt å gå i sol steika.








Utsiktsplassen! Andre mål utført...  snøbyger på vei inn. Er ikkje redd for litt snø, er godt kledde begge to, pluss ekstra klær om nødvendig. Mot Ålesund, venstre bilde.












Lillemann og eg kikker oss rundt, tar på noen små trær, prater om været og fuglane ute som sikkert fryser og leiter etter mat. At alle trea snart skal få grønne blader. Ikkje at han forstår alt eg sei, men vi kommuniserer jo her ute og peiker og prater :))












Mine truger Atlas Aspect 28 <3 steike fornøgde med dei! Kjempe godt grep og glipper ikkje sideveis pga tagger rundt heile. Blogg om dei http://turmedlillemannogmor.blogspot.no/2012/12/truger-lyst-pa-lyst-pa-etter-ha-prvd.html







Myser mot toppen av Stavekollen. Flata først, så opp til høgre. Ser no ikkje så langt ut herifra. Prøver! :-D









Lillemann er fornøgd han, slapper av og begynner å bli veldig still oppi der. Jada, veit eg ser litt kokt ut...








Begynner på bratta opp mot toppen, flata er unnagjordt. Artig med truger med hælløfter på flate, føles som om man går på høghælte sko! :-D
Små snøballer ruller forbi oss etter kvart eg går, lager små søte spor som minner om mus. For å være heilt ærlig, trudde eg ikkje skulle komme meg opp siste stykket. Var innmari tungt (for meg da ) og eg bannte siste 10-15 minutta og karra meg opp steg for steg og kjente eg glei litt nedover. Lasta på ryggen som drar bakover.









OPPE!!!! Yess!! Hallo! Eg klarte det til slutt! Happy, happy! Deilig vind kjøler meg ned og akkurat no kan både sjølangivelsen dette ned i postkassa og kreve meg for penger, eg bryr meg ikkje :-D











Bak meg så har lillemann sovna, ligg ikkje godt ser eg, men det fixer eg fort. Knepper opp øverste klemme og snurrer meisa rundt midja så han kjem nesten fram på magen min. Blir ingen matpause her på toppen da, men tar att når han våkner.









Nyter utsikta litt så hører eg at han begynner å klage. Rekk ikkje å skrive inn i boka, dessverre, er berre å gå videre og gynge han videre i drømmeland. Men berre måtte ringe mormor: Gjett kor eg er?? På Stavekollen!!




Skynder meg nedover, ser mørke skyer som truer med snarlig snøfall. Litt snø tåler vi da, men hadde håpt på en matpause før bygene kom.















Nede ved småkrattet igjen! Fremdeles happy :))












Siste bakke før nede i Kaldalen igjen.












Kaldalen! Og lillemann våkner. Da er det berre å ta en liten matpause, og vær får være vær. Han treng ei pause så han ikkje blir lei. Og så knurrer magen min...
Skive med Philadelfi med Freia gikk fort ned!
Små hagler litt, men pytt pytt :)










Kaldalen sett både i full sol og fullt snøfall på få timer, ikkje verst!













Da er vi to klare igjen. Det snør det snør, tidelibom! Men like happy vi to <3









Omtrent heile veien ned synger vi på forskjellige barnesanger som Lille kattepus, Lille måltrost, Gikk en tur på stien, men størst suksess var Hompetitten, da sang han med på sin måte og hoppa i meisa og dansa :))
Fra blå himmel til snø, forandrer seg fort, men humøret er på topp, så alt i alt en meget vellykka tur!








5 kommentarer:

  1. Dåkke to er jammen nokken sprekinga!! :))) herlig herlig:))))

    SvarSlett
    Svar
    1. :)) kjedelig å være inne! Og like en utfordring, men du store kor deilig det var å komme opp! Ahhhh.... :))

      Slett
  2. What a feeling! Spennende tur, altså:) Du er supertøff og ikke redd for å stå på:) Jeg er kjempeimponert :-)
    Og lillemann er nå jammen utholdenede han også :-))))

    Knall !!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Lenge leve staheita!! :)) er litt sånn at visst noken sei at eg ikkje klarer det, så skal eg jammen gjere det også ;) og har eg sett meg et mål så gir eg meg ikkje så lett...

      Slett