onsdag 1. mai 2013

Blåse-meg-vekk-dagen

Fridag og ute blåser det masse! Ser no sola da, men vinden gjer at tujahekken berre vil legge seg. Vi skulle no sjekke noen nyveier som blir laga fra Kolda stølen pga monstermastene som kjem. Morfar sitter med brukket fot og får ikkje sjekka sjøl, så da skulle mormor og vi to sjekke korleis det står til oppi der.

Trøtt lillemann sovna før vi hadde gått i 5min han... sovetid for liten <3





Til tross for snøvær igår så var det bart ute. Vinden blåste i skikkelige vindkast, så det var berre å stoppe opp og sette sjøbein! Ohoi kor det blæs!! Glad lillemann har regn/vindtrekk. Han låg lunt og godt og snorka....










Skikkelig vindsol idag over Skopphornet












Såg at det kokte og bobla nedi grøftene, trudde det var myra som bobla opp under vatnet i grøfta. Men nei, det som kokte var masse frosker!! Paringstid!











"Er her noen froskefrøkner tru?"












Froskene svømte fram og tilbake, gjennom løvet i botnen, på jakt etter make. Froskeegg snart! :))









Mormor standhaftig mot vinden mens vi stoppa for å snu oss så ikkje vinden skulle blåse oss bort! Merker godt at der er noke høgt og stort på ryggen min som vinden tar tak i.
 












Oppe på Kolda stølen. Her har dei lagt band rundt alle kulturminna som ikkje må rørast av arbeiderane og maskinene som skal jobbe her.









Ikkje mange metrane fra stølen så dukka første stikkvei opp. Denne går 250m opp gjennom fjellsia. Så 1-2 og 3 traske i vei! Var no denne veien vi skulle sjekke for morfar, og om veden arbeiderane skulle legge til sides var der.












Bildet lyg litt, var veldig bratt opp og vi som trudde vi skulle på rolig rusletur i stiv kuling med av og til storm i kasta, endte med litt kondistrening...










Prøvde å få bilde av kor flatt granene la seg i vinden, men fekk ikkje heilt til :(











Vi kom ganske langt oppi sia av Skopphornet før veien slutta. Utsikta mot Ikornnes og ser den kvite toppen av Sandvikhornet.












Utiskta mot Hovdeåsen og ut mot havet og Ålesund uti der en plass.










Kom nok et kraftig vindkast og vi begge holdt på å blåse over ende!! Kjente vinden tok et virkelig godt tak i bæremeisa, så det var berre å sette seg godt ned, både mor og mormor og ta fast et tak og vente på at vindkastet ga seg :))
Lillemann? Han sov godt og lunt han :)










Det var litt godt å komme seg ned ved foten av fjellet igjen og mykje mindre vind, og rusla videre mot Hundeidvik.












Rett før vi kom til Myrseth stølen, så dukka det opp en vei til! Åh åååå.... på og til att igjen... traske oppover. Ja ja, derfor vi er her, og vi begge la i vei. Men denne veien var ikkje like lett å gå :( veien var ekstremt blaut og resultatet vart........









........ veldig skitne sko!! Sank utrulig djupt og hoppa kjapt opp fra hullet og kjente det fylte seg litt oppi skoen. Ankelhøg sko også. Heile veien opp var som ei synkemyr! Hørte mormor småskjente bak meg, utbrudd av småhyl og begge to utbrøt: "Ditta her e ikkje mulig å gå!!" Å gå lettere bratt oppover og synke så djupt største delen av veien,  og sklei avgårde, så var dette meir som et sjansespill. Vi kom oss no opp, men nedatt så tok vi rett og slett skogen ned. Gå ned her var ikkje forsvarlig.








Skogen vart et koselig avbrekk på synkeveien. Heldigvis hadde dei ikkje saga ned denne store vakre furua!  Veien går rett bak, så håper den får stå.












Masse hjortebæsj her også, koselige plasser og rett bortenfor står ei jakthytte. Snart er denne fredelige plassen fylt av arbeidere som skal sette opp monstermastene på 40 meter høge! Blir ikkje noke fred for verken hjort eller turgåere her da.








Myrseth stølen. Lillemann våkna da vi var i skogen og no var det matpausetid :))












Tittitt bø!! Sovet godt lillemann? Ser først småtrøtt ut det lille hullet, men så kom et strålende smil!











Ikkje tid til å spise mamma, mykje kjekkere å trakke og plaske snø! Så mor måtte springe etter opptatt liten og putte inn biter.











Skiva med prim vart ganske ensom på stolen....













Lillemann kunne sitte ei lita stund stille, men da var det pga en Bamsemums som fant veien inn i hans munn ;)








Vi ville gå rundt og ende opp tilbake på Koldaveien, så vi gikk videre mot Hundeidvik og så bilveien tilbake til Koldaveien. Der var nok av bekker og småsildring som lillemann kunne følge med på og han hang så godt han kunne i vinden.







Vart en vindfull dag på oss 3, men ingen fare! Vi var godt kledde, lillemann godt beskytta og vi hadde oss noen latterkuler også og noen fine opplevelser. Morfar fekk informasjonen sin og vi fekk oss en tur :))





5 kommentarer:

  1. Flinke dokker e som tar turen ut i vinden... jeg prøvde å søke ly i drivhuset...;) Feiga ut dø lux.... ganske flaut, ja ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Søkte du ly?? Sikker på at d ikkje var frøene og stikklingene som ropte på omsorg for dei var redde i vinden? Du berre måtte holde dei med selskap og trøste dei ;))

      Slett
    2. Tjaooo, det var vel slik ja :) Takk for at du er så forståelsesfull :)) Jeg sådde først i dag .... altfor seint, vet du... men jeg hakke hatt sjans før... forstår ikke hvor all energien har blitt av. Jeg var flinkere før - da barna var små... nå finner jeg 1000 unnskyldninger.. offa... men du og dine inspirerer daah <3 Takk :)

      Slett
    3. Hmmm for å få et komplett fornøgd sinn så treng man innputt fra forskjellige hold. Litt tur, litt bok, litt ekte jord og d å skape, få litt støv av hjerna og litt fra venner ;)) så å tilbringe tid idrivhuset med fingrane ned i den skitne jorda og så seinere få gleda av å sjå ting spire, d e også en tur i seg sjøl, tur i sinnet og gleda :))

      Slett
  2. Så masse visdom du kommer med :-) Du er en svært klok dame på toppen av alt du :) Takk og takk :-)

    SvarSlett