søndag 23. juni 2013

Alle veier fører til; Hinakken- Fjøre til fjellstur

En melding på mobilen: Tur i morgo? Bror vil flytte på skrotten som han kaller det. Vi vart enige om turmål, men da dagen kom, hadde vi fått selskap av laaaaaav tåke og regn. Så det var berre å finne nytt turmål. Kikker på topper rundt, alle i tåke. Men Hinakken hadde litt mindre. Bror hadde tydligvis ikkje vært der, for svaret var: Hinakken? Kor er det?? Siden mor har gått til Hinakken opp via Lysholveien og opp via Grebstadlia, så ville mor prøve opp ifra Eidem.  Og mormor blir med også. Sia vi ikkje liker å gå samme vei ned som vi kom opp, satte vi eine bilen oppi Lysholveien slik at vi går ned den veien. Verken bror eller mormor har gått Lysholveien, så da så.








Vi kjørte til Eidem og tok av en enslig liten vei opp marka til dei øverste husa på Eidem. Parkerte i krysset rett før ei løe, nedenfor hestane. Gikk til høgre forbi dette røde huset bak treet og fulgte en traktorvei :)












Veldig koselig vei med tett skog. Litt vått i dag pga regn og tåke, men litt uggent vær stopper ikkje oss ;)











Dagens turkompiser som gjer klar kamera for bildetaking!














Vi fann ei heil kjempe stor eng av Ramsløk!! Aldri sett så masse av denne planten på en gong! Mor har ei lita tue av den i hagen, men så masse? Men kjente det lukta sterkt løk. Ramsløken er nesten som purreløk og kan brukast i matlaging og salater.









Hester!! :-D lillemann vart brått veldig livlig oppi meisa! Store hester, og så nært :)









"Est, est!" lillemann peika og peika, ropte så han nesten skremte dei bort. Så vi måtte no opp til gjerdet og sei hei. Hestane var tydlig selskapssjuke for dei kom raskt bort til oss for å hilse på. Littegrann FOR nært for lillemann sin del.... skeptisk ja.








Grusveien var ganske så lang men heilt greitt når den er så fin å gå som dette :)














Vi gikk en tur på stien og søkte skogens ro..... og skogens ro fann vi. Lite aktivitet på dyra i småregn, kun en og anna fuglekvitter.









Traktorveien slutta og vi begynte å leite etter en sti. Hmmmm... ikkje her, eller der.... gikk rett fram mellom noken graner, der fann vi en sti. Ikkje merka, men dog. Ingen av oss visste om det var rett vei, men vi trakk på skuldrane og rekna med at en eller anna plass enda vi :-D
Bror kikker mot der vi skal ende.










Ut på tur og aldri (i allefall sjelden) sur!











Mormor leder ann ei stund, følger stier her og der, følger kuspor og kuruer.










I all hast så tok mor på seg feil sko! Sånn er det når man tenker over om man har ditt og datt til lillemann og hopper i dei vanlige skoa i all hast... våt!












Var egentlig grei sti, godt trakka av kuene som er her en plass. Lure på kva bror har oppi den store sekken sin? Rekne med at der er masse av sånt tannlegen ikkje annbefale +frukt. Og da helst 4 gonger meir enn det han spiser sjøl :-/








Yess! Vi fann noke merking! Blått vel å merke. Uvanlig merkefarge, men no var all merking kjærkomment, for vi visste ikkje om vi var på rett vei engang! Vi berre fulgte stier her og der vi og satsa på at vi skulle komme oss opp.










Da er vi oppe første åsen. Ser i tåkeheimen toppen av Hinakken. Skal vi ikkje lengre? kom det småbekymra ifra bror. Han er visst klar for en Himmalaya tur eller noke ;)








Vi mista litt stien her over myra, ser tilbake der vi kom ut midt i skogen. Såg ikkje stien da vi kom ut, men den var der tvers over myra.












Litt trollsk med tåke sånn bak trærna. Kan ikkje noke for det, men tåke har sin egen stemning :)
Eineste gongen mor ikkje er så glad i tåka, er når ho står på en fjelltopp og ønsker seg utsikt!








Ganske god sti vi endte opp med. Inni granskogen var der mange stier, men dei fleste førte til samme plassen.














Ved godt humør!! :-D vi er jo på tur jo!













Tåka tjukner til, meir yr men heilt greitt :)












Meir merking!! :-D og denne gongen rød! Var veldig godt merka gjennom granskogholtet her. Rødt på stokken på bakken og allerede rødt på treet der framme.









Opp i sia var der meir eng følelse, heile enger av Skogstorkenebb.














Til og med teiebær fann vi! :-D












Vi hørte ei ivrig bjelle, sau tenkte vi. Men nei, ei lys ku omtrent stupte kråke over kanten i redsel for å bli tatt bilde av! Kuene her er veldig redde folk. Alle sammen rømte fort avgårde ved berre ved å høre stemmene våre. Eller er det mor sine våte sokker som begynner å stinke??







Mor og lillemann omtrent sprang over kanten og det eineste glimtet av kuene vi fekk var dette før kua sprang avgårde med halen i været.










Når vi kom opp på kanten så går stien videre rett til høgre, merka med røde band (rester av strømgjerde). Går du rett over, kjem du til Raudeberga. Skreiv om dei spesielle Raudeberga i forrige blogg om Hinakken. http://turmedlillemannogmor.blogspot.no/2013/04/hinakken-fjre-til-fjells.html











Nesten oppe og tåka gir oss et lite hull så vi får sett litt.... da skal Raudeberga være der nede en plass...














Siste kneika opp er heilt blank i tåkedråper, og mor kjenner det surkler i skoa. Takk og pris for ullsokker og ikkje fryser! ;)









Utsiktsbilde: bak tåka skulle man ha sett mot Ålesund og fjorden med Skopphornet til venstre.














Oppi der er toppen av Storevarden.













Og der kjem bror, med kommentaren: Er vi oppe alt?? Skuffa over at vi er framme.










Fra toppen og postkassa: nedi der ligg Aure sentrum, leiker gjemme og leite med tåka. Aure vinn, vi finn den ikkje!












Juhuu!! Vi er oppe! :-D Lillemann klar for matpause.














Dagens turgjeng! :-D vått vær, ingen hindring!













Bror åpner den magiske sekken sin, og ut kjem det all verdens slags godsaker! Lillemann glemmer alt om den derre skiva si, hallo, dette her er jo godterihimmelen for en liten gutt!!










Bror hadde med en appelsin til alle, mor sin forsvant fort nedi magen ;)












Etter å ha knærta noken druer,så plukka lillemann seg ut Kvikklunsjen, til litt sånn ok fra mor. Han er ikkje flink å ete for tia, men heldigvis litt kjeks i den sjokoladen der. Fornøgd lillemann ville no sitte og nyte godsaken sin i fred :)











Mor nøyde seg heller med skive med spekeskinke på, litt rein energi før snopet blir inntatt ;)









Så dro bror fram en pose marsmellows. Må no få stikke handa inni lillemann også og plukke sjøl. Trur mor må ha seg en liten sjekk på sekken til bror før neste tur, lillemann har no lørdags stemning kvar gong onkelen er med på tur!











Mor fekk også marsmellows, men mor ville grille den! Så løsninga vart lighteren om ligg i meisa i tilfelle noke skjer. Testing, testing!











Men marsmellowsen tok veldig fort fyr!! :-O












Blåse blåse blåse!!! Ja ja, den er faktisk spisendes!  Sånn blir dei fort på bålet også :))










Lillemann foretrakk sine "rå" og lot mor beholde sine lett svidde for seg sjøl.













Bror skulle ikkje være verre, men måtte no prøve å svi seg en marsmellows han også. Pust pust blås blås! Den også tok fyr!










Bror og mor med kvar sine svidde og kvar sin lighter til mormors fornøyelse :))













Lillemann og mor hadde seg en runde oppå toppen, men han var klar for å komme oppatt i meisa han. Og når han fekk kosedyna si, da kom koselydane.












For å gå ned mot Lyshol, så går man motsatt vei som man kom opp. Tjukk tåke men god sti. Sti der også, som ender nede ved Lysholsetra.








Skogen består av hovedsakelig lave bjørker som gir et koselig preg og eventyr følelse.














Nede ved hytta på Lysholsetra. Tydelig folk der, en hund som gjødde og røyk utav pipa. Er så kjekt å sjå at sånne hytter blir brukt :)









Hei lillemann! Mor kikker baki meisa inni mellom og sei hei til gullet sitt baki der, enten med kamera eller med speiel :))













Rett før vi kjem ned så ser vi rett over til noken ruiner på Lysholsetra. Lurer på kor mange ruiner her er? Finne ut en gang med bedre vær og bedre tid ;)








Står ved trimpostkassa og ser mot retninga over myra der vi kom. Gå skrått over og man treff stien.











Da er det berre å passere hytta og begynne på veien nedatt. Hyttas vakthund bjeffer og varsler eieren sin om at dei ikkje er aleine.









En bekk! Obligatorisk å stoppe ved noken bekker/elver på tur så lillemann får sett på og prata litt om vatnet. Aller helst kaste Plopp! også.










Veien ned til Lyshol er like fin, frodig og koselig som veien opp ifra Eidem. Veldig fint å ta med småbarn opp denne veien på matatur til Lysholsetra.












Et morsomt tre fanga vår oppmerksomhet! Vi var egentlig opptatt med å myse på sauene som var nedi skråninga, lillemann leiter jo etter sauer samme kor han er! Bæææ bæææ bæææ blir sagt veeeldig masse på våre turer.










Da er skogen slutt, og berre marker igjen langs veien ned.











Nede.... nok en tur er over og vi er allerede i praten om kor neste gong. Vi veit det går ann å gå til Hinakken ifra Hjellane. Det er da en vei mor ikkje har gått. Så da er planen ifra Hjellane og gå  ned att til Grebstadlia, for den veien har ikkje bror gått. Og etter den turen så rekner vi med at alle 4 veiane til Hinakken er gått. For alle veier går til: Hinakken! :))








Et minne ifra turen: ei ødelagt sauebjelle! Bror fann den mot slutten av veien, vaska den, og den skal lillemann få låne kvar gong han savner sauene som vi treff på når vi er på tur :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar