torsdag 13. juni 2013

Tur til Trollkirka 1233moh- Fjøre til fjells

Ny onsdag og turdag, og nytt forsøk på Trollkirka. Men vart litt deppa da morgonen kom og tåka låg laaangt nedi fjella :(( Svarte!! Men vi samla oss allikavel, tenkte alternativer, men bestemte oss for å gå oppover allikavel. Det var ikkje tåke med regn i, og der var anntydning til lys enkelte plasser. Ja ja, håpet var å få utsikt om visst vi kom oss over tåka. Og Fetkollen er en fin tur uansett om vi ikkje kom oss lengre.
Dermed pakka mor ekstra klær, langbukse, lang ullgenser og la solkremen pent att heime. Solbriller måtte være med pga snø vi skulle krysse.

Tar av til Fet i Velledalen og svinger med det samme til høgre over ei bru. Fortsette gjennom gårdene der til en grusvei, tar til høgre rett etter garden gjennom ei grind. Fortsette videre til du kjem til ei bru, over den og til høgre igjen. Grusveien går et ganske langt stykke, men når du kjem til en stor snuplass, da er du for langt (som vi gjor). Da snu og ta andre veien....
På bildet, bak gården og opp i tåkeheimen til høgre.







Parkere ved dette skiltet uten noke navn på....
Eamon er klar han, klar for tuuuur! :)








 











Veldig fin sti å gå gjennom en veldig fin skog. Koselig plass syns no mor og lillemann og kikker etter morsomme trær.









Og spennende trær, det fann lillemann fort! Et bittelite hull perfekt til å stikke små barnefingre inni.
Lure på kva som er inni her tru??














En ting mor la fort merke til, var at overalt i stien låg det døde biller! Sånne svarte med gyllent grønt skjær. Dei låg på rygg heile stien opp. Er det noke med paringstid og deretter dør tru?? Mor må google litt...

Prøvde å følge med tåka bak oss, for å sjå om vi kunne få litt utsikt før vi kom for høgt opp. Smugkikke mellom trærna. Lettere for en måned sia da løvet ikkje hadde sprutte ut....










Mormor trakker og trakker... vanskelig å gå seg varm sakte når man starte med rett-opp-bakker! Fetkollen er ganske så rett-opp. Jobber med saken mor også med å fortelle føttene at dette her ikkje blir noken latmannstur!










Ikkje heilt lillemann sin dag idag, av en eller anna årsak. Vil ned, han som egentlig er glad i meisa. Så vi tok en kjapp stopp så han skulle får gå litt rundt. Det han gikk rundt var meisa, åpna buret bak, og plukka fram sjokoladen som han veit ligg der. "Lade! Lade!" snik......









Carol satte seg like godt og tok seg ei skive, lade opp til motbakkene ;)












Planen var at mens Carol tok ei skive, skulle mor la lillemann gå litt sjøl på stien. Men nei... han hørte sauebjeller og da skulle han rett oppi meisa og på sauejakt! Han er ikkje så tøff på bakken når det gjelder sauer, men oppi meisa så er han konge på haugen! Maaaaasse sauer!!! Å du salige!! Lillemann i himmelriket!






Vi kikka og luska oss innpå sauene. Men til slutt måtte vi gå, og lillemann vinker hade til sauene.












Mens vi kikka ned skråninga etter noken sauer, fekk vi et glimt av utsikta (som skulle ha vært der) til venstre. Tåke, men viser så vidt at det er flott fjell bakom!







Lillemann har fått det meste oppi den meisa for å kunne undersøke litt på egenhånd. No var det kjuke ifra et tre han ville ha. Mor fekk til slutt av en akkurat passelig en! Men det straffa seg for mor, for ho endte full av "sagmask"!!













Lykkeliten!! Meir sauer! Lillemann hører bjellene fort han, veit kva lyden betyr og guider mor etter beste evne for å få ho til å gå dit han vil. Trykker med føttene retninga mor skal gå, og peiker og fortel.








Vi passa på å holde oss forran Carol og Eamon. Eamon ville så gjerne gjere jobben sin han og gjete desse sauene, men Carol holdt han i stramme tøyler. For at sauen ikkje skulle stikke for fort av pga Eamon, så holdt vi oss fremst ei stund ;)











Carol, snu deg!! Mor kikke bak seg og ser at tåka letner! Glede!! :-D Juhuu!! Blått hull skimtes, og håpet stiger for litt utsikt lengre opp.








Lillemann er litt småtrøtt og får kosedyna si litt for å slappe av og lade opp litt :)) MMmmmmmmm......mmmmmmm....mmmmmm Nikosing pågår!













Stien går over til litt ur. Men ingen problem å gå her, og kjekt med variasjon når man er på tur. Litt sti, litt ur, lyng osv.










Kjem dokke??? Lillemann roper etter Carol og mormor, føle seg stor når han er over dei andre og skjønner at han er først!










Opp ved kanten så må vi jo berre nyyyte utsikta! Ser framover Velledalen, og det er nesten TÅKEFRITT!! :-D
Nedi ur letta en stor svart fugel med kvitt på bakenden og rødt over øyet. Vi leita i krattet etter reiret, hørte lydene av ungene, men var for godt gjemt. Hadde vært tøft å funnet reiret og sett det kjapt :))





Opp den kanten.... ja ja, berre å trakke på her siden vi rota oss litt til sides for å leite etter reir.











Ligg tåke inntil fjella her enda, men vi får glimt av snø som har gått opp i biter og smelter fort og danner bekker overalt ned fjellsia. Kanskje vi får sjå resten av fjellet utpå dagen?









Endelig får vi sett heile fjellrekka bak oss!! Straumshornet 976moh til venstre, Dravlausnyken 1056moh og Tretindane 922moh.







Til venstre for oss får vi glimt av et flott fjell,  Blåbretinden 1476moh (trur eg).











Ser omtrent at tåka blir blåst bort fra toppene! Skyene berre forsvinner mens vi ser på og åpenberer noken flotte tinder som mor aldri har sett på nært hold før. Glede!! :-D










Skal vi ha pause snart?? Noken som har mager som gnager på linninga?? Vi roper ned til damene og finner ut at det er lurt å ta en pause før vi bikker kanten og blir kaldere eller lillemann blir så trøtt at han sovner. Best å sove med mat i magen.









Var en stor stein med en liten kvit stein oppå. Lillemann såg den på laaang avstand, og bestemte seg der og da for at den skulle han ta på! Og selvfølgelig kan han få lov til det ;)
Han gjor sitt beste for å plikke den opp, men for tung (takk og pris...) mor orker ikkje å bære på den også! 18kg opp her er nok for mor sin del....










Da er Carol og mor nesten oppe på haugen og en etterlengta: Pause!









In the air!!! Mor hoppende glad for å endelig være her!! :-D tenk at eg skulle få gå opp til Trollkirka! Tindeturer er ikkje kvardagskost for en småbarnsmor med liten på slep.












Lillemann er også glad for å være på tur! Og så langt oppe da! Masse utsikt og føler seg stor! Juhuuu!! roper han. 1,5 år men begynner å skjønne kva topp er :))












For første gong så får vi skikkelig utsikt mot målet, Trollkirka 1233moh! Ser den stikker fram heilt til høgre, 3 topper på rekke. Målet er stokken i sprekka mellom dei to første tindane.


        Utrulig utsikt!! Velledalen nedi der, Straumshornet heilt til venstre, Ytstevasshornet 1330moh og Dalmannshornet 1476moh midt baki, spissen Brunstadhornet 1524moh og kollen Geita 910moh her til høgre.


Lillemann klatrer oppå "mathaugen" til Carol og tok en jahuuu! der også! Veldig morsomt ditta der når han først fekk taket på det.... Trollkirka i bakgrunn.










Mor og lillemann, glade turvandrere! :-D og så må vi jo hoppe nad av steinen etterpå, obligatorisk jo ;)












Og boksen med saltstenger er fremdeles med. Kjekk å ha for liten kar når han blir urolig.........














........men no veit han at den er med og kjenner den att, og kikker inni meisa og finner den fram, veldig tydelig på kva han vil ha! Nam nam!









Mormor må ha den varme og gode kaffien sin! :-D












Vi trasker videre, og snøflekkane begynner å dukke opp. Eamon er i ekstase og gnurer seg godt i snøen :) Lillemann vil også ha litt snø! Så mor måtte bøye seg ned mang en gong for å plukke opp snø så han kan leike seg med. Noke snø havna dessverre også nedi nakken på mor... dryppende kalde dråper fra smeltende snø renner ned handa.....brrrrr.....









Altså, kven skulle tru at dagen idag skulle bringe sånn sol??? Ikkje yr eller storm i allefall... og solkrem og shorts ligg att heime. Solbriller, ja pga snøbreen vi skal over, men steikende sol og blå himmel??? Noken klyp meg i arma...










Carol forbarmer seg over lillemann og henter en stor snøklump til han :)) meir å liksom miste nedi nakken på mor....











Kan ikkje noke for det, men mor berre eeeelsker fjella her! <3 og er glad for å ha to herlige damer å dele denne turen med! Dele den med noken, gleda blir så mykje større da <3





Da begynner vi med å krysse snøflekkane. Carol var her for ei uke sia, og sier at det har smelta utrulig masse på den uka. Mor tar en feig en, siden meis på ryggen, og lar damene skifte på å gå først og gå i deira  fotspor. Lite lyst til at noke skal skje med meis på ryggen....
Carol hadde shorts i sekken ho (heldiggris...) og leda ann.









Etter å ha gått litt, var lillemann ikkje heilt med. Han var rett og slett overtrøtt! Så vi tok en rask stopp og lot han få vandre litt rundt omkring. Og tok like godt å hadde i oss litt meir energi med det samme. Det var ganske så morsomt for lillemann å vandre på snøen! Og litt rart å legge seg ned.... mor vart litt redd for han vart våt, og løfta på han. Nei, softshell klærna fra Skogstad holdt virkelig mål i den våte snøen og holdt han tørr! Verdt kvar ei krone!! :))







Mormor leda ann over Ljøsabreen. Rart å være på breen her, har hørt mange snakke om den, mormor også. Men  ikkje før no så klare mor å plassere den i kartet sitt i hodet ,no som ho endelig er her!
Happy happy happy!!











Eineste dumme er mine elskede Salomon sko ikkje egner seg for snøbrevandring.... goretex ja, men ikkje vanntette nok og for lave. Mine gammle fjellsko har nesten tatt dagen og skader mine tær meir enn dei gjer nytte. Trenger sårt noken nye fjellsko....
Takk og pris for Bergansbuksa som har stramming rundt beina, og ei hempe framme som på gamasjane så snøen ikkje renn rett nedi skoen. Vart våt uansett, men mindre. Ullsokker på føttene gjor at mor knapt nok merka at ho var våt ;)




Litt kald snø nedi skoen, går litt gjennom snøen her og der, men mor går allikavel rundt og smiler!!  Med sånn utsikt??Kan berre ikkje noke for det :))








Dei 3 Trollkirketindane. Vi skal mellom tind 2 og 3 fra venstre.
Carol har tatt over føringa igjen, ho har vært her noken gonger før. Så berre varsku med det samme, det blir noken bilder no av den ryggen der......










Halloooo!! Top of the roof eller????! Er berre heilt himmelfallen her mor går...
Og lillemann sover seg gjennom heile brevandringa...










Siden det hadde smelta en del snø, så var her noken veldig glatte berg. Mor tar tak i alle sprekker ho får tak i, trakker fint og låner ei hand i ny og ne.











Mormor kikker opp på tindane og bratta opp, litt skeptisk på at mor skal opp her. Men om så, ingen skam å snu!










Er ganske bratt her og mor kryper nesten på alle 4 til tider. Så ender med at lillemann nesten ligger på magen oppi meisa og sover han :))










Mormor er fremdeles litt skeptisk, merker det for ho sei ikkje så masse.... men ho veit at mor tar det med ro og tar ingen risker. Men man er mor samme kor gamle sine barn blir, pluss et barnebarn på ryggen til sitt barn, da skal man få lov til å engste seg. Gla i deg og! <3









Å ja, mor skulle følge ryggen til den dama ho og ikkje filosofere over mormor...









Ganske rått fjell vi har! Mor tar det meget forsiktig... ur, berg, lause steiner, snø, kort lyng og anelse med grastuster her og der.










Carol er veldig flink til å lese landskapet og mor stoler på den dama der. Ho fortel om lause plasser, kor ho trur vi burde gå og passer på. Mor hadde ikkje gått opp her med kven som helst til å lede ann! Ikkje med lille på ryggen i allefall.







Kjem du mormor?? :)) passer på å ikkje løyse ut steiner og liker helst når mormor ikkje er rett under meg.












Fy flate sei eg berre....... ohoi! Folkens, dette er, er , er.... ok mor er mållaus rett og slett.








Målet er først og fremst å komme oss oppunder det store bladet der, og så sjå kva vi skal gjere. Rettelse, kav mor skal og skal ikkje. Stokken med koden skal stå ved kanten, og ikkje oppå toppen av bladet.












Nesten der!! Svarte, dette her var bratt! Går på alle 4 til tider. Mor er glad i å klatre, og kjem greitt med no. Og et par smeise gode sko!!







Går langs kanten av bladet, mot siste tinden. Lillemann er våken og litt småsur, og trenger å komme utav meisa litt. Finne en mulig flat plass og la han slappe av litt, spise litt.
Mormor kjem trakkende mot oss











Pause!! :-D mor knip godt fast i lillemann her oppe, får omtrent alt han vil av spiselig i meisa. Saltstenger, sjokolade, kjeks, skive og flaska. Kosebamsen inni meisa vart trygt liggande inni der, lillemann har en tendens til å kaste ting for tia :-/ kaster han den her, så går mor ikkje etter den.










Lillemann lurer på kva som gjemmer seg inni den sprekka der? Er her troll tru? Heite jo Trollkirka tross alt?











Mor er ganske så fornøgd med faktisk å komme seg opp hit! Har spurt mange om kva dei trur om at eg med meis skal opp, for hørt det er bratt. Mange meinte at det skulle eg klare. Så dermed hoppa mor uti det. Men mor skal ikkje oppatt hit med meis fleire gonger. Syns det var litt vel bratt. Da blir det uten meis og opp siste biten til tinden! ;))




Utsikta fra pauseplassen! Ganske akseptabel utsikt, ikkje sant? ;)) legg merke til den bittelille personen heilt til venstre oppå kanten der, det er mormor! Kikke etter stokken og passasjen opp til toppen.

Tok ikkje noken særlig bilder på nedatt turen, konsentrerte meir om å gå, og siden lillemann var våken så var det meir bevegelse i meisa også. For å holde han rolig og fornøgd, så la mor seg inntil fjellet en del ganger så han fekk plukke seg nye steiner. Noken av dei havna, ja nedi nakken min.... Carol?? Kan du plukke ut en stein???

Carol leda oss ned, og ved siste biten så var det ikkje brattere enn at vi satte oss på stussen/rompa/bakenden ,eller kva alle no kaller den delen vi sitter på, og aka ned!! Mormor i farta!!! :))








Og så var det lillemann og mor sin tur! Mor dro att lufteglidelåsen som går over raua (altså baken, vil no ikkje ha snø, brrrr, rett på den) og satte igang! Lillemann hoia og ropte Juhuuuuuu!!! Dette var noke han syns var kjempe gøy!! Kjempeskile!! :-D









Og vi fortsatte forbi mormor og berre ropte og hoia og koooosa oss ned snøbreen! Dette er virkelig livet!! <3
Og bakenden? Jo det tynne stoffet er ikkje mykje som sitteunderlag, og kjente snøens klomper godt, men etter 5 min var buksa like tørr! Liker den buksa der...
Verre med Carol som hadde shorts.... ugh!





Så var det berre å gå resten av breen, lykkelige over å komt oss opp og ned, og mormor slapper av at mor med lillemann var nede fra bratta.



Drikketanken til mor var tom, så no var det berre å fylle på med vatn på mormors tomme redbull flaske. Viktig med vatn i varmen! Det får mor høre heile tia fra mormor: har du huska å drikke?? Jada... skal gjere det.... sukk... men samtidig godt å ha ho med og passer på ;)



Lot lillemann få vandre litt, var minimalt han fekk traske der oppe. Så her skulle han få boltre seg fritt før vi tok for alvor igang med ned turen. Ser tilbake og må smile; der var mor ista <3





Lillemann bestemte seg for å feire det heile med å ta en Jahuuu!! han, og mor måtte no joine! :-D
Been there, done that!! :-D lille fjellmannen min <3







Fekk testa klærna til det ytterste idag: skil ned berga, klatre over stein, ligge i snø, og her: trampe i dam! Dette settet kjem til å bli mykje brukt av oss i alle fall. Er strålende fornøgd med kjøpet på Skogstad utsalget på Innvik. Fjellets tøffeste lillemann! Deilig å la han kunne herje rundt uten å bekymre meg for mykje på vind, vått og hull i klærna pga stein aking og klatring.







Lillemann sitt eget lille fjell å klatre opp! Juhuuuu!!! Sukk... klatra opp steiner og ropte og kosa seg. Lett herlig skitten, men like tørr!












To lange i kveldssola: mor og mormor! Må no få med oss utsikta over kanten her før vi går ned. Ser ned på Fetvatnet.










Skogen i den mørke kveldssola bevitner om at vi har vært lenge på tur! Vi har ikkje stressa, men berre kosa oss og tatt en del pauser. Er vi på tur, så er vi på tur.











Svinge oss i noken trær, det gjer vi heile tia :) Gøy må man ha det på tur. Berre det at lillemann syns at alle trær er tivolitrær.....








Liten drikkepause på lillemann. og Carol og Eamon benytter sjansen til å sette seg litt ned :)













Og der fann vi att sauene!! Lillemann happy! :-D
og nok en gang så passa vi på å være forran Eamon så lillemann fekk full oversikt over alle ulldottane som sprang rundt og breka.







Det rare er at sauene går steien ned, går ikkje til sides for å unngå oss! Stoppa til og med opp for å sjå om dei da gikk til sides, men nei... dei skulle visst danne fortropp for oss heile veien dei.... sukk...










Men så kom mor over denne kvepsen her. Lite gult på den, men har samme størrelse og form som en kveps. Den var døende og tankane gikk til alle dei døde billene. Merklig...







Og så endelig klarte mor å få tatt bilde av en av froskane som hoppa rundt oss! :)
Lillemann omtrent kraup utav meisa for å sjå kor frosken vart av.











Så var det å fortsette å følge sauene nedover. Har dei ikkje tenkt å gå til sides snart??? Lillemann syns no det er rasende kjekt da, men gidder dei virkelig å gå ned heile fjellet?








Ohoi! Enda en frosk! Sett mange idag. 5-6 frosker, ryper, biller, rare kvepser, tusenbein, storfugel og sauer.












Lillemann oppdaga et tre med et større hull inni. Bor det noken der tru??? Han pirker forsiktig.... hmmmm spennende....











Nede ved bilen igjen, og joda sauen fulgte oss heile veien ned! Vi ser no utsikta vi ikkje hadde da vi starta, da alt låg i tåke.











Ser på Fetkollen vi kom ned fra. Dryyyyg, bratt men med fin skog og fin sti. Litt sauebæsj (som mor klarte å skli på) her og der, men er så koselig å gå med sauer rundt seg :)
Oppi kollen ligg Høgsetra og en postkasse med bok for trimturer.




Fra hovedveien ser man Fetkollen til venstre, ser den er bratt og dryg. Ljøsabreen til høgre for kollen, og så Trollkirketindane! Vært der!!
Vi var på tur i 8 timer vi. Men da med maaange og lange pauser, for vi stressa ikkje! Vi prøver å tenke: Er vi på tur, så er vi på tur.. Og ifølge Carol sin app så  var det 8km vi gikk også. Er faktisk den tyngste, vanskligste og bratteste bæremeisturen eg har gått, men allikavel kan eg ikkje anna enn å sei at Trollkirka er en flott tur!Fjelltoppane der oppe og gå balnt dei, er nydelig!  Den er no også som en av kodene til Fjøre til fjells arrangementet her, så nok en kode er hanka inn :))

Til mormor og Carol: Tusen takk for nok en fantstisk tur! Takk for at dokke vil ha oss med på tur! Dokke er berre herlige <3





10 kommentarer:

  1. WOW! Kjempetøft å ta denne turen med meis! Er imponert! Flotte bilde og turskildring! Står på turønskelista mi og denne..

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Lene :)) var faktisk tung tur å gå med meis, men du store tid for en fin tur!! Heilt nydelig! Går den ikkje oppatt med meis, synst det vart litt bratt, men er utrulig glad for at eg gikk. Du får berre hive deg rundt og dra opp du også, virkelig flott tur :))

      Slett
  2. Oi - imponerande med så lang tur med bæremeis! 18 levande kg merkast på kroppen, det! Og ein tolmodig lillemann som kan kose seg lenge på tur! Flotte fjell dere har!

    SvarSlett
    Svar
    1. 18 kg det merkast ja ;) og i allefall når han er våken og jumper oppi meisa. Og når han brått skifter side å henge utav pga en sau eller to. Da tar eg rett og slett en ekstra sving! Mine kjære lår er litt støle.... men resten av kroppen er veldig glad! :))

      Slett
  3. Såååå herlige bilder og flott natur, fikk veldig lyst på en topptur nå ja :-) Sprek er du også som tar hele veien opp med bæremeis! Du begynner å få stor gutt du også ser jeg, ønsker ikke bare sitte på ryggen å titte lenger men vil mer og mer ut av meisen for å utforske :-) Lett å se at han trives på tur goingen din! Ha en fin helg :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Turer tar litt lengre tid no som han vil ha meir tid til å klatre rundt, men samtidig er det kjekt å sjå han utvikle seg! Han elsker å klatre på steiner og rope Jahuuu! Aner en liten fjellklatrer... og utforsker ;)) og så stikker han av langs stier og veier så fort han får sjansen! :))

      Slett
  4. Fantastisk :-) Kjempeflott og lang tur! Og du må være supersprek som bærer såpass masse vekt!! Imponert - imponert - imponert :-) tommelopp!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Supersprek er eg nok ikkje, seig og bruker berre meir tid på turene enn andre. Men har heldigvis kjekke turvenner som er klar over det. Og så kooooser vi oss på tur :)) en tur er en opplevelse og ikkje et stress ;)

      Slett
  5. Jaaa stemmer i! Fantastisk tur! helt utrolig bra:))))

    SvarSlett
    Svar
    1. Visst du ikkje har vært der Jill så annbefales den! Skal oppatt en dag når annledninga byr seg, men da uten lillemann. Er lykkelig over å ha vært der sjøl om ikkje heilt 100% toppen, for eg dro med meg lillemann så langt eg syns var forsvarlig. Toppen tar eg en anna gong, den forsvinn ikkje. Har vært der og er happy med det :))

      Slett