mandag 8. juli 2013

Gullmordalsvatnet 977moh


Hadde nok en gang avtalt med brudern om en tur ilag. Han kjem snikendes og spør: Kva skal du gjere den eller den dagen... og siden han skal jobbe i ferien, så var det søndagen som vart aktuell. Vi hadde avtalt plass, men når dagen kom, så blåste det så innmari til trollkjærringa, at det vart uaktuelt. Så da var det å finne ny plass. Litt ide fra mormor, og vekke brudern etter kl12, ja han sov! Ba han om å våkne, tenke seg om, og så ringe meg. Da han endelig ringte oppatt, så var det en heilt anna mann virka det som i andre enden. Joda, våken og klar for tur. Gullmorbrekka hørtes greitt ut. Kor er det?? Mor har ikkje vært der sjøl, men både mor og brudern sto å kikka mot Vellesetra da vi gikk til Brunstadsetra med gutta, og baki der hadde vi lyst til å gå, og Gullmorbrekka ligg der baki en plass. Brudern var klar han! Mor tok med kartet i siste liten, for det kom sikkert til å dukke opp en topp eller dal mor kom til å lure på. Skal no til ukjent terreng, og da lurer mor på alt! ;) For eksempel, kor havne man om man går over der? Er der bak et vatn? Kva heiter det fjellet? osv osv.
Og så skulle mor snylte litt plass i sekken til bror, pølse på termos! Mor hadde lyst på pølse på termos, ikkje hatt på lenge, og i denne vinden så vart det sikkert godt med noke varmt.


Kjøre samme veien som om du skal til Brunstadsetra. Kjøre Velledalen, tar av ned til Brunstad, svinge til venstre, forbi butikken, kjøre et lite stykke og så ta av til  høgre. Parkere i området rundt kraftverket, der porten til Brunstadsetra er. Ser veien bak kraftverket man går opp til Vellesetra. Fjellet er Brunstadhornet med sine to topper, fremste på1320moh og bakerste på 1524. Bakerste er faktisk en Fjøre til fjells tur.








Veien opp til Vellesetra er faktisk litt kjedelig... syns mor og brudern i allefall. Brei fin grusvei. Brunstadhornet i midten,  til venstre ligger Brunstadsetra og til høgre er Vellesetra. Og i baki der skimter man fjella  enden av Velleseterdalen, dit vi skal, til Gullmorbrekka.









Håpet var at vinden skulle være mykje roligere her enn på et fjell langs fjorden, men her blåste det jaggu godt her også!! Så ikkje regn, men regntrekket måtte nok på ja...... håper det er stillere inni dalen.










Brudern er portåpner til Vellesetra. Hytta ligger heilt på kanten av dalen, så man har den flotte utsikta! Det er ei DNT hytte, så den er mulig å overnatte på ;)











Fra hytta ser man innover til dalen og dei flotte fjella der inne :) Altså, det lille der er ikkje hytta, så ingen får litt angst her, hytta er bak meg !













Flotte skilt! Og vi tar et hint og følger DEN retningen! :)














Fin sti over marka og mot enden av dalen. Mor har hatt lyst til å gå her inne i noken år no, og no endelig skal mor få sjå korsen det ser ut her inne!!! :-D Glede!!
Forresten, heilt til høgre ser man Grøtdalstinden1420moh.








Stien er super og er merka med T-er heile veien, og ofte dertil varder også.  Så det skal godt gjerast å rote deg vekk her.













Vi var sein med å komme oss avgårde, vekke brudern og en lillemann som hadde noke fornødne saker å få gjordt... men det tok ikkje 5 min etter Vellehytta at han Zzzzzzzzzz.... vind, absolutt ingen hindring for han her!









Glimt mellom trærna av elva og enden av Velleseterdalen. Åååååå! Mor gler seg sånn! :))










Steiner i stien, men mor er veldig glad i å balansere på steiner. Og stien svinger både her og der, og det er meir spennende og kjekkere å gå enn en bein lang sti.












Ei flott bru er bygd over elva her. Ganske ny er den også!
Fjellet/toppen er Vellesæterhornet 1511moh.










Er kun 1 bru her, resten av elvene og bekkene må man hoppe over. Vart nokre elver/bekker iløpet av turen, men var heilt greie å forsere. Brudern var kjapp kvar gong og rakte ei hand når mor skulle over, han passa på lasta på ryggen ;)






Dalen ender som en stor bue, perfekt avrunding med fjell på alle kanter.




T-ane viser trygt vei innover, man går ikkje feil her ;)













Brudern begynner å ane at vi snart er framme i botnen. Er det ikkje lengre enn dette?? Vart fortalt å gå i over 2 timer, det har vi ikkje gjordt. Mor syns ho hørte snakk om et vatn, så mor et spent om det vatnet ligg bortom haugen der.











Herifra så ser man den minste toppen av Brunstadhornet.












Runder siste haugen, og er spent på kva som skjuler seg bakom! Ser rett bort på Velleseterhornet.









Man må huske å snu seg ibalnt, for å sjå kva som er bak seg og faktisk sjå kor langt man har gått ;)







Mor og brudern lurer fælt på kva som er der oppe? Og vi synst turen inn hit vart for kort, og følte oss ikkje ferdige med å gå tur. Skulle vi i samme slengen gå dit opp? Ser drygt ut og bratt, men..... vi lurer innmari her vi står. Kva skujer seg bakom den kanten? En dal, et vatn? Mor kom på at ho hadde no med seg kart for sånne "lurer på kva det er-tilfelle". Brudern gikk på kartjakt under regntrekket og finne fram Sykkylven turkart. Og kva fann vi ut? Jo, der er et vatn! Gullmorvatnet! Aha!! Det er der vatnet ligger! Ikkje inni dalen her, men der oppe! Ja ja..








Og da var mor og brudern heilt inne i botnen. Berre stein og vatn. Mange småbekker ifra fjellsidene fra smelting.












Mor og brudern hadde bestemt seg: For kort tur, opp kanten og finne ut korsen det ser ut der oppe! Såg bratt ut, men for nysgjerrige :))
Brudern leder ann, kikker etter plasser å krysse fleire småelver her og der. Fjellsko er en fin fin ting å ha!









Med fatta mot starter mor på bakken, Gullmorbrekka ca 400 høgdemeter opp ei skråning. Der er faktisk en sti her opp! Å ja, vi gikk på høgre sia av brekka, der vi fann stien.












I botnen her finnes det masse av denne planten over alt! Mormor hadde et navn på den, men husker det ikkje :( husker berre at ingen dyr spiser denne, om den var giftig? Mor må VIRKELIG få kjøpt seg bedre blomster/plantebok!!











Utsikta opp brekka er ikkje så verst, flotte fjell og snø, rennende vatn er greitt å sjå på når man trenger en pust i bakken.










Pust i bakken er over, berre å traske på videre. 18-19kg merkes opp bratta.....1/3 av mors egen vekt. Trur brudern angre litt på at han la 10kg i vekter i sekken for trim ;))










Ifra Velledalen så ser Brunstadhornet ut som et spisst fjell, men når man er her så ser mor at det er et langt fjell egentlig! Rart korsen perspektivet forandrer seg når man får sett ting fra baksia. Midt på Gullmorbrekka går ei djup renne, elva går i den. Og kan berre tenke seg kva slags vannføring her er under den verste snøsmelitinga!






Ikkje pent å banne, men inni granskauen dette var en lårdreper! Mor måtte sensurere seg litt her... lillemann, akkurat no skulle mor ønske at ho hadde en svæææær heliumballong festa på meisa og letta av litt vekt.... ser på brudern, sliten han også, så da så!  Mor foreslo at han skulle legge att vektene og heller plukke dei opp på nedatt veien. Ikkje pokker, var svaret mor fekk. Han hadde bestemt seg for at opp skulle han med vektene, dermed basta. Når mor bar tungt, skulle no ikkje han gå uten vekt.







En pust i bakken, igjen, og kikker bak seg. Første spissen av Velleseterhornet. Mor lurer på utsikta bak den fjellrekka der.... En drøm må ha vært en helokoptertur over fjella her, med kart klart og fått sett fjella og kva som er bakom både det eine og andre ;))










Snart oppe, og ser elva kjem ut rett under litt snø. Lillemann er våken han, vært det nesten heile brekka opp. Vinden tar godt i enkelte vindkast, men lillemann er like still der han sitt og berre slapper av. Ikkje før siste metrane før kanten at han begynner å bli litt lei.









Ha ha ha!!! Kanten!! :-D :-D Jahuuuu!!! Setter ned lillemann, tar en prat, får 2 twistsjokolader og litt kos. har ikkje lyst til å ta han ut av meisa her, blæs sånn. Dessuten så ser vi at her er fleire kuler vi skal forsere før vatnet, i berre steinur.





Var så tett på fjellet her at mor måtte forsøke på et panorama for å vise fjellet til høgre når man kjem opp. Ifølge kartet så er der ikkje navn på toppen, rart. Men viser at den er 1333moh. Beklager dårlig bilde, prøvde noen gonger, men vinden blåste så godt at mobilen rista i kasta :( fekk ødelagt en del bilder pga vinden. Med meis på ryggen så tar vinden et virkelig godt tak!




Det lønte seg å huske å snu seg av og til!! Å sjå elva berre forsvinne uti løse lufta rett over kanten, var berre tøfft! :))
Fjella til høgre i bakgrunnen er :til venstre Tretindane ca 922moh, høgre Urfjellet 1267moh. Mellom fjella nedi botnen ligg Langenesvatnet. Nytt perspektiv for brudern på  det vatnet og geografien ;)




Sånn plutselig så kom noken og slo på sola for oss her også!! :))
Sånn fjellrekke så fortjener sol! Og så fortjener vi også litt sol etter den kalde vinden...
Høgste toppen av Brunstadhornet er baki her, 1524moh, og det er denne toppen som er målet for Fjøre til fjells. Da må man gå bak heile dalen her først.










Ur og ur... men kjekt å balansere litt :) ser at noke begynne å vises der baki. Spennende!! :))










Mor ser så masse tøffe steiner her oppi ura! Noken som omtrent smuldrer opp, noken heilt ru, noken glitrer, men denne her, knalltøff! Kunne like lett vært ifra Mars :)













Denne blomsten har ikkje mor sett før. Liten vakker, ser ut som en valmue. Åååå hadde mor berre hatt ei bok!




Oi oi oi for et vakkert syn!! Ei vakker åpenbaring som var ei god belønning for turen opp.  Mine damer og herrer, presenterer: Gullmorvatnet!! 977moh og er ei perle i landskapet.
Brunstadhornet til venstre, Brekketindane 1578moh i bakgrunnen og forran Brekketindane ligger Gullmorbreen.




Gullmorvatnet ser ut som en demning, og nedenfor ligger denne artige snøflekken, ser ut som en ufo :)









Brudern sjekker gpsen sin for høgdemeter.....












Lunsj!! Velfortjent påfyll av drivstoff for alle  sammen. Pølse på termos og varm buljong gjer nok underverker for forblåste sjeler no. Er så kald og sterk vind at vi søker ly bak en stor stein for å få en matbit.











Litt onkelkos i den kalde vinden, kosedyna og ei varm pølse gir god varme for liten kropp :) og ketschup for kvar bit var en suksess og morsomt.









Mor var glad for grønnsaksbuljongen som mor laga til i termosen. Varma godt, litt salt og godt på smak på tur! Brudern ville ikkje ha, men lillemann ville gjerne ha noken små super og kosa seg :)










Brudern hadde en mini potetgullpose! Den var suksess den! Og som den gode onkel han er, så hadde han lillemann inni jakka si for å holde varmen. Ikkje rart lillemann satt nesten heile pausa i fanget på onkelen :))











Beste pølsa med brød på fleire måneder!! :-D mor er sulten..... og litt kald.












Pauseplassen vår, ved kanten av Gullmorvatnet, 977moh i skikkelig vind, sol og fjell på alle kanter :)










Lillemann og onkel <3 <3












Fjellet uten navn, toppen er bakom dessverre. Men flott sollys bak skyene, og desse skyene kjem fort!









Mor kan huske at mormor snakka om masse snø her oppe, gå langs kanten til venstre for å komme bakover til oppstigninga av Brunstadhornet. Men no er all snø smelta og man må trakke bratte ura for å komme bak. Mor hadde håpt på å få sett det flotte synet mormor hadde, kvitt med blått i vatnet pga snøen her. Men nei, mor er for sein. Spørs om mor må tilbake til neste vår for å få sett ;)










Turgjengen!! :-D Ut på tur, og enda opp der vi ikkje skulle tru vi skulle ;))










Søt liten plante, rosa og minner mor om en nellik.













Da er det berre å komme seg heimatt. Gå i sola som varmer, mat i magen og berre nedover bakker, tja, dette blir bra!








Siste kikk på Gullmorvatnet, få med det lille som er att av snø med på bildet. No ser man Gullmorbreen der baki også.













Mor og brudern holdt meir til andre sia på vei nedatt, enn berre ur å trakke. Men da vi kom til ura og mor kikka på den spesielle steinen, så måtte mor ta med seg en liten en... brudern skulle putte den i meisa, men dekt av regntrekket. Så steinen havna i bruderns sekk. Det samme gjor nok en liten stein som mor fann...







Nok en plante som mor ikkje dro kjensel på.... og det var søren meg ikkje enkelt å få den planten til å stå stille i vinden!! Den svaia i alle retninger og bildet var nesten umulig å få tatt :((











Så var det ned her da. Mykje kjekkere ned enn opp! ;) Men no har vi sola også.













Fjellveggen blinka i sola  av alt vatnet, reine lyskasteren!














Nesten nede i botnen igjen, og kveldssola skinner akkurat over fjellkanten. Vinden tar fremdeles så godt tak at mor av og til må stoppe opp og snu seg pga lillemann. Kasta var ganske sterke her og tok godt i meisa. Når vinden kom fra sia så var det nesten så mor bomma på neste steg av at mor vart dytta på. Satsa på stillere lengre nede.
Der oppe var vi ista!! :-D Juhuuu!!! Men lillemann sovna oppi sia han, vart så gynga og satt så lunt at han likså godt tok seg en blund til. Mor frykter litt lengre kveld på han i kveld...


Panorama videre andre veien. Velleseterhornet midt på bildet.





Da er det berre fine flate stier att. Og ja, krysse noken elver og bekker også. Men det er grei skuring!














Lillemman søv enda, og brudern driver å dytter han på plass etter kvart som han siger ned... burde vel vekke han snart.












Mor og brudern, veldig fornøgde med turen i dag :)) turen opp til vatnet vart en bonus som vi ikkje hadde forventa, men utforske sånn på tur er gøy!









Tralla lala! Livet er herlig på tur! Hopp og sprett og brede smil :))














Over elva og brudern står klar med ei hjelpendes hand på andre sia, klar til å kleppe tak i mor :)










Endelig våkna lillemann!! Trøtt men fatta. Fekk dropseska si og snakka i vei og peika. Ikkje heilt våken, men han jobber med saken.











Prøvde å få et bilde som viser kor langt ned trea la seg i vinden. Her hadde vinden løyet litt dessverre. Lillemann satt i meisa og blåste, akkurat sånn som vinden!











Siste kikk bak og siste vi ser av Velleseterdalen, til muligens neste tur dit ;))











Vellseterhytta i sikte, og turen er nesten over. Vart en anna tur enn forventa, men så var mor ikkje sikker kva slags tur det vart heller, ikkje vært her inne før. Visste at dalen var flat inn, men at vatnet låg der oppe, og inn en anna dal, det vart berre en bonus. Forskjellig landskap og vakre fjell, eineste var den vinden som var sterk her inni også. Det var litt dumt, men den ødela ingen tur! ;))
Tusen takk brudern for nok en flott tur ilag, du er en glede å gå tur ilag med :-D

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar