fredag 5. juli 2013

Molladalen, den vakreste dalen! Klatre eldorado!

Denne turen har mor hørt skal være en av den vakreste plass mange har vært. Carol har sagt at ho elsker den plassen og veit ikkje av en meir nydelig plass. Når Carol sei det, ja så er mor sikker på at det er det også! Så mor og mormor har hatt lyst til Molladalen i Barstadvika ei god stund no. Molladalen er et eldorado for klatrere, og er du i klatrekretser, så veit alle av plassen. Folk reiser fra heile landet hit for å klatre. Meir forklaring på bilda fra inni dalen. Tar ca 2 timer å gå opp.
Var berre å finne en anledning for å dra dit! Og den anledninga kom da Carol spurte: Vi skal vel ikkje dra til Molladalen på onsdag? Jo, onsdag er fridag og turdag så den er grei. Men hadde ho ikkje akkurat vært der og gått Jønshornet?? Joda, men Carol hadde lagt att buksa si på vei opp til Jønshornet og måtte hente den! Det verste for Carol er at naglebeltet hennes er på den buksa, og det beltet er det største savnet. Distre Carol, som alltid.... er alltids med på en redningsaksjon vi ;))








 Vi tok dermed ferga ifra Hundeidvik, kjørte til Barstadvik. Kan kjøre opp til Erdalen, men vi kjørte litt til, til butikken og opp til venstre der pga vart sagt det var dyr ute veien via Erdalen og porter. Veiene møtes allikavel i enden og til grusveien som går til parkeringsplassen der man parkere og går opp til Molladalen.










Mor stoppa bilen, såg en tøff fugl! :-D etter boka så trur mor at det er en Storspove eller Småspove.













Over brua, kjøre inn grusveien og kjem til denne parkeringsplassen. Veien fortsetter med desse turmåla.












Vi skal andre veien og følger desse skilta. Eamon er veldig klar for tur!!














Opplysningstavla som står mellom skilta, et kart over området her.












Da er turfølget klart: mormor, Carol og Eamon. Der er 3 karer sørfra som held på å pakke sammen teltet sitt for å gå til samme målet: Molladalen!












Veldig tydelig sti i en veldig koselig skog.












Skogsidyll! Brua får mor til å tenke på Bukkene Bruse!











Mange elver små danner ei stor under brua. Lillemann er automatisk i Plopp! modus!












Dei to venninnene i virkelig livlig modus i dag :-D går bak og berre koser meg over desse to damene som virkelig koser seg på tur <3







Carol som har vært her noen gonger før, peiker og forklarer mormor om fjella her inne. Håper mormor pugger litt, for her inne vil mor gå fleire fjell!!
Plassen her er virkelig heilt superb for turer!












Lillemann er i virkelig godt turhumør i dag :) mens dei to damene kakler der framme, kakler mor og lillemann om alt og ingenting, tar bilder og kaster Plopp! og springer for å nå att dei to der framme.







Men ingen fare, vi springer fort vi!! :-D ikkje vent, vi kjem!!..........













........berre kaste en Plopp! til....









Ops!! Mormor og Carol er borte! Lillemann peiker og ser overraska på mor. Her må mor springe!!















Mor pugger blomsternavn, Stormarimjelle. Mor gjentar navnet 5-6 gonger for å huske det til neste gong.










Skogen er litt dryg, men mor gleder seg sånn til å sjå dalen at alle steg i dag er ei sann glede!! :-D










Mor og lillemann vart ståande og kikke på tordivelen som gong på gong prøvde å gjemme seg under blad, men mor plukka vekk blada etter kvart, og tordivelen sprang til neste blad nok en gong. Lillemann syns det var fasineredes å sjå den forsvinne og så dukke oppatt under et blad!









Ser tilbake og ser at vi har gått et stykke allerede ;)
Veien der nede er grusveien vi kom inn.







Den lave kanten med fossen er Tunga med Storfossen. Fjellet i midten er Middagshornet 1091moh. Inngangen til Molladalen er skaret du så vidt ser heeeilt til venstre i bildet.





Mormor og Carol beundrer utsikta, mens mor klør i føttene etter å komme seg opp skaret til venstre her!










Irrgrønne Nyfjellet som ligger til venstre for Molladals skaret.









En ting er sikkert, denne stien her er masse brukt! Du går deg ikkje vill her, stien er meget tydelig. Tenker på alle klatrerene som kjem inn her langveis ifra for å oppleve dei fantastiske tindane som er her. Deriblant dei 3 karane som kjem bak oss.










Og da begynner virkelig Opp-stiane... bratt men fin sti som er grei å gå. Siden Carol har Eamon, så er det best ho er fremst. Så nok en gong så blir der en del bilder av denne dameryggen der ;)










Mor oppi stien med sin dyrbare last, prøver å henge på Carol....










Vi kom til ei lita flate og tok en matpause, mormor sin mage gnog på linninga og trengte påfyll. Så vi stoppa der stien enten fortsetter opp til Molladalen, eller du kan ta av til Tunga.








Så var det ditta med å få ut den skiva.... lettere tenkt enn gjordt for lillemann som til slutt trengte hjelp.













Mor og lillemann satte seg i graset for at lillemann skulle få gå litt, mens damene satte seg på berget. Berre mor lukker øynene så syns mor at ho hører bla bla bla ifra berget berre ved å sjå på bildet ;))











Og deeer nede er stien på flata vi var ista! Går fort ditta her! Fjellet er Klovekinn 920moh.







Lillemann vart fasinert over flua som heile tia forsøkte gong på gong å få litt av skiva til mor. Den var virkelig sta!! Til slutt så tok lillemann heile skivebiten og spiste den! neimen om flua skulle få den!












Mor <3 <3 Lillemann
Mors lille fjellprins










Sitte sånn med beina høgt, kos med lillemann, ei skive i frisk luft og flott utsikt, enda flottere utsikt venter, da er det herlig med fridag! :-D :-D









Masse meir spennende med mor sin drikketut enn sin egen....å ja, lillemann kom på at i meisa ligg det sjokolade! Fekk seg en twist og var såre fornøgd ;)
Berre å skifte bleie og komme seg videre!








I et  levendes tre på vei opp, var det ei renne som hadde blitt et lite bedd, skogsbedd!









Bratt..... pust pes, pust pes.... har du lagt på deg i det siste lillemann???











Dette bildet her har ei historie.... Carol snudde seg og prata til mor, med et bredt smil om munnen. Mor tenkte ikkje noke over det, for ho smiler jo så ofte! Men så såg mor tindane som hadde dukka opp baki der!!! Mor veit at dette ikkje egner seg på trykk, men  det som kom ut av mors munn var "Fy faaaaen!!!!" stemma sprakk vel i fistel...... Carol knakk sammen i latter! "Det var det eg visste!! Eg venta berre på at du skulle sjå tindane, sjå kor lang tid det tok før du såg dei, og eg ville sjå reaksjonen din!" Carol storkosa seg over reaksjonen på både mor og mormor som også kikka opp etter utbruddet til mor. Carol så strålende fornøgd etter å fått delt litt av det som venta oss :)) ser ut til at vi kjem til å elske denne plassen like masse som Carol....






Ååååååå!!!Mor har mest lyst til å springe avgårde for å sjå med ein eineste gong!!! Ditta her ligg ann an til å bli en rååå opplevelse!












Mor er så gira og glad, at mor har gått ifra mormor! Oida.... sorry mormor....












Og der kjem dei 3 karane ifra sør også! Som små maur heilt nederst på bildet.









Mor venter litt på mormor, har så lyst til å delen denne opplevelsen ilag med ho! Carol fortsetter litt til, men ho venter litt lengre framme.










Eg sei det berre: kan ei forventning bli større enn dette når man ser dei heftige tindane som dukker opp, og veit at der er mange fleire???











En eller anna, samme kven, KNIP meg!!! Dette må berre være en drøm!! Så innmari rått!!!










Vi har passert Molladalsporten og bratta som dei med litt høgdeskrekk ikkje er heilt glad i. Berg uten sti, men med bolta kjetting som man kan holde seg i mens man går/klatrer. Her kjem karane og førstemann er forbi kjettingen.









Kva lurer seg bak her tru??? Mor er spent!!












Piiiiiiip..... et panoramabilde ødelegger litt opplevelsen, men et vanlig bilde fanger ikkje rekkene her. Du omtrent er innegjerda av tagger og rått fjell som ruver over deg og du er berre heilt bergtatt.... dette her folkens, dette her må berre oppleves!










Elva som kjem ifra Storevatnet. Vi skal over denne haugen her........













....... og stien går rett over. Carol kjem med litt beklagelig stemme: " Det er en haug til..." "En haug til?" svarer mor. "Flott!!" og smiler :-D mor vil ikkje at turen skal ta slutt enda, vil gjerne sjå meir fjell!! Fleire ÅÅååååå!-opplevelser!










Ser tilbake ifra 1. haugen og ser elva, skaret og stien tydelig. Er en godt trakka plass dette, men er ikkje så rart, denne dalen her er skapt for å nytes!




Ser fram til siste haugen, og da er vi framme etter den. Rett over Carol ser mor tinder som begynner å stikke opp.... :-D vatnet til høgre ligg på 687moh, Svinetinden på 1125moh og toppen bak der på 1132moh.

Utsikta bakover og ser Middagshornet titte fram til venstre, Klovetinden baki der og Klovekinn.



Vinden har tatt seg opp, ser på skyene at regnet som var meldt i 20-21 tia , nok kjem til å komme før kl14....storm.no og yr.no, dokke melde fullstendig feil vært støtt!! Umulig å planlegge noke tur når værmeldingane ikkje stemme! Og turen til Beseggen meldte mor avbud på, meldt 1 grad og sludd, men var sol og vindstille! Grrrrrr!
Men det var da, no er mor like blid ho om det så kjem noke regn, for her er det så fantastisk at det ikkje går ann å være sur!! :))







Nærmere Svinetinden 1125moh og vatnet på 687moh. Ser at det er en Svinetinden topp rett etter Festøykollen også, ikkje så langt unna denne her. 2 Svinetinden så nært, noken som har hatt navnemangel da toppane fekk navn??





Samme vatnet, men sett ifra kulen lengre oppe. Skaret Molladalsporten, midt på bildet.
Mor snur seg og ser rett på tinderekka <3 Gapet midt i rekka? Til høgre er Jønshornet 1419moh




Middagshornet dukker opp baki der, tittande fram :)













Vi har no gått rundt, både før og etter dissa karane sørfra, gått om kvarandre, så vi får holde ut litt til og sjå at vi kjem fram alle sammen samtidig! Ser no tilbake, og det er et godt stykke vi har gått.






Storevatnet 773moh. Ok, forestill dokke dette her bildet buende rundt deg..... tinder som ruuuuver, spisse tagger som trollbinder en lysten klatrer, omtrent roper "klatre i meg!" når du kjem fram! Taggane her er berre så fantastisk rå at mor blir heilt satt ut! Mor har ikkje ord for følelsen som denne dalen frambringe, den må rett og slett berre oppleves! Lover, liker dokke tinder og rå fjellrekke, dette er plassen dokke berre må ta en tur til. Mor rett og slett ELSKER denne Molladalen!! <3 <3



Opp til høgre i skaret der skal Carol for å sjå om ho finner buksa si....Jønshornet.








Til høgre når mor kom opp, var der en haug til. Mor såg at ho ikkje fekk full oversikt, så mor småsprang opp for å sjå om der var meir rått som skjulte seg. Mor kom da over et telt med to andre hyggelige  karar som også var tilreisende. Dei hadde komt opp skaret nedenfor Mohns Topp 1340moh og hit og skulle gå ned no. Dei ville finne Bladet som dei ikkje fann, men skulle nordover først, og så tilbake hit igjen. Håper dei finner Bladet ;)
Der spora mor fullstendig av.... ja altså, dette er da utsikta bak haugen der teltet låg. Fleire små vatn :))




No bles det skikkelig opp her, står midt i vinden også da. Regner gjer det også, så her er det samarbeid med damene om å få på sovende lillemann regntrekket sitt. Mor myser i vinden og passer på kaffikoppen til mormor mens ho spiser ei skive til...







Etter litt mat innabords på mor og mormor, så var det å gå til vatnet og følge stien der som leder til Jønshornet. Nede ved vatnkanten her blir det kallt for Teltplassen. Heile sommeren så er både teltplassen og dalen generelt fullt i telt! klatrere, barnefamilier, fiskere og berre rett og slett fotturister som oss. Ja ja Carol er klatrer da, ho låg i telt her torsdag.







Følg stien langs vatnet, gå opp steinrøysa, og så opp den grønne lia opp, veldig god sti, Carol meinte at mor med meis hadde kom seg opp heile den grønne sia. Mor klør i turfoten etter å gå opp!!! Men burde nok la være, skal jo i bursdagsselskap i kveld og må dermed rekke ferge. Og r, og mormor hadde lyst til å finne Reiulf Steen. Reiulf Steen er en stor flat stein som er som ei hule. Mormor har hørt om den, og hadde lyst dit. Mor vart også nysgjerrig på den steinovernattinga, at her var det berre å sei hadet til Carol ei lita stund.









En bitte liten blomster! Så lite og søtt! :)












Bortpå den grønne flekken fortsetter stien, og stien passere Reiulf Steens hule. Mor har ikkje hørt om denne hula før, så dette er nytt for mor. Men alt nytt og spennende er mor gjerne med på!












Stakkars Eamon..... Carol går oppover mot Jønshornet, og mor og mormor fortsetter på stien. Han er jo en gjeterhund og skal holde flokken samla, og no deler den seg! Han følger oss et lite stykke, men så  står han lenge og tenker..... så setter han avgårde etter Carol! Vi så han ikkje att.






Og der ser mor noke som kan ligne på ei hule, pluss ser at der er stabla opp en slags mur. Dette må da være Reiulfs Steen?? Ligger rett ved stien og går omtrent på den.









Kikker litt på området og går til hula. Men bildet, mor tok dette bildet av mormor på vei til hula, dagen etter da mor kikket gjennom bilda, da ser mor at Eamon er på bildet, rett bak mormor!! Heilt ærlig, mor såg ikkje Eamon da ho tok bildet, mormor såg han heller ikkje, vi hadde rett og slett ikkje sett han på ei stund vi, for han etter Carol! Ingen av oss hadde lagt til merka at han var der! Han har rett og slett sprunget mellom oss for å sjekke oss i ei fart og vi har ikkje oppdaga han engang! Hadde det ikkje vært for bildet, så hadde vi ikkje visst det heller.... Skummelt! Mor viste bildet til mormor og Carol i ettertid, og begge to er like forundra.... er det virkelig mulig???



Utsikta ifra hula, ganske så heftig utsikt egentlig, mor kunne godt hatt denne utsikta :)) Ser skaret til venstre med ei snøstripe i, der kjem man over Molladalen fra den andre sia, fra Standal, stien går rett mellom det skaret. Til venstre for skaret en topp som ser ut som en finger Holtanna, så er det Mohns Topp 1340moh, og siste som vises er Randers Topp 1414moh. Heilt midt på er en halvbue, nedi der ligg et vatn til, 810moh og tinden bak er Grønetinden 1014moh. Og der var to karer i et telt mor traff på, dei skulle tilbake men ville finne Bladet, visst dokke leser dette, den ligger opp Mohns renna og ned der ;))







Hula ifra avstand fra stien om man kjem andre veien. Man kan ikkje unngå å sjå den ;)










Mormor inni hula. Der ligger 4 liggeunderlag klart oppå lange paller for lufting. Tau i taket til tørkesnor og ei hylle bak til høgre med telys og en boks.











Mor går litt fram og tilbake ute pga lillemann søv, men når mor til slutt setter ned, han våkner han og ser forundra rundt seg.











Tar lillemann inn fra regnet og leiter fram boksen. Reiulf Steen er en norsk AP politiker som har skrevet 8 bøker, var veldig engasjert i samfunnspolitikken, i skulereformerg har fleire utmerkelser for sitt engasjement for balnt anna, kampen mot apartheid og kampen for demokrati i Chile.







Oppi boksen låg det fyrstikker, ekspansjonsbolt, kortstokk og ei veldig godt lest bok Molladalen-Iriss Forlag for klatrere der det er tegninger og beskrivelser av klatrerutene her, om blomstrene her osv. Alt du treng å vite om Molladalen. Boka har vært utsolgt i åresvis, og norske og svenske klatrere har lenge etterspurt boka. Såg på heimesia at boka skulle kanskje komme ut i revidert utgave i år, men da muligens i PDF-versjon. Og siden det var litt lite fyrstikker igjen, la mor att sin "visst noke skjer" lighter.




Lillemann rusler rundt i hula, ved utgangsområdet er det akkurat høgt nok for han å gå. Mormor ligger henslengt inni hula og drømmer om å ligge her ei natt engang (mor også drømmer om det...) For å ha noke å gjere på mens vi venter på Carol, så tar vi en godterunde! Mor leiter fram alt av spiselig ifra meisa! Saltstenger i Ricolaboks, melkesjokolade, Kornmo kjeks og twist :)













En utrulig fornøgd lillemann er i snacks himmelen!! Han stoooor koser seg og knasker i vei på kjeks og litt sjokolade. Mor sin flette? Glemt hårstrikk, men ikkje noke en tvist ifra en pose ikkje kan fixe ;)












Fornøgd liten kar som har ei hule å leike seg i, pluss snacks!












Framtidig klatrer??? Han skjønner visstnok at en ekspansjonsbolt skal i steinen...











Noken har tydligvis lagt her før og kjeda seg.... mor fann en fyrstikk i en sprekk i taket ;))













Mormor og lillemann testligger hula, her er god plass til 4 her :) Men i sesongen er hula støtt opptatt av klatrere som ligger her. Først til mølla!








Kjøre bil på underlaga er supert! Mor og mormor sender bilen avgårde og lillemann hopper i glede :)













Men så mor en følelse, det er på tide å gå, Carol er vel snart på vei nedatt ifra Jønshornet! Her er ikkje kning, så vi må satse på å treffes att ved steinura under Jønshornet der Carol satte att sekken sin. Lillemann er klar til å forlate hula han, inspirerer utenfor.









Et hjerte på steinen rett utenfor hula: der det er hjerterom, er der husrom ;)))











Mor pakker sammen og har lillemann oppi meisa, så er det berre å ha på plass porten og leite etter Carol.






Klar til å gå! :)













Vi såg Carol og Eamon oppi sia, så vi rusla sakte nedover og lar ho ta oss att. Blåser og regner, men det hindrer oss ikkje i å nyte utsikta :)














Mor kikker mange , har ikkje lyst til å forlate plassen enda..... har liksom ikkje undersøkt nok, ikkje sett nok, ikkje gått rundt nok. Er liksom ikkje ferdig her enda. Må tilbake!!









Der går en sti til høgre her et stykke, vi liker å gå andre veier enn den vi kom og følger den så lenge den varer.











Ser rett opp ifra stien..... sukk.... dobbelt sukk og trippelsukk....










The way home..... ikkje lyst heim nei :((













Mor og lillemann, fulle av nye inntrykk etter dagen :))
Rundt haugen treffer vi på en gjeng med mødre og barn som har vært på tur også. Litt andre klær enn oss... joggesko, treningsjakke og noken i kortbukse. Brrrr....








Mens vi venter på Carol, så utforsker vi litt og kikker oss rundt utenfor stien. Trur vi treng mange turer før vi er ferdige med å utforske her!





Sukk.... for ei fjellrekke!! Kven vil forlate et sånt syn?? Ikkje oss i allefall.





Vi såg da vi var ved enden av vatnet oppe, at Carol og Eamon var på vei ned sia. No tar ho oss att, og vi venter spent på om ho fann buksa si med beltet på. Men nei :(( den var dessverre borte. Så om noken har sett ei svart bukse med et naglebelte på, Carol hadde blitt innmari glad for å få det att ;))












Fordelen med å gå tilbake, er at man får med seg andre detaljer når mann gong til, sånn som elva her såg annerledes ut ifra den andre veien, for da var tindane i fokus, no er det elva som er i fokus mot fjella i det fjerne.








No har gjengen med mødre, hund og unger komt til kjettingen. Vi tar fort innpå og ender med å stå i kø ved kjettingen.













Så er Carol og mor i kjettingen. Veldig grei å holde seg i, men blir kanskje litt langt å holde seg i for dei minste? Om dei da klarer å gå lengre opp.










Da forlater vi tindane og snur oss ikkje tilbake. No er det plankekjøring på veien nedatt til bilen. Middagshornet til venstre.







Nesten nede igjen og ved den koselige brua. Eamon er tørst, kjempe tørst!










Nede! :-D eller glede, tja. Vi er kjempe fornøgde med turen!!! Molladalen er den vakreste plassen mor noensinne har vært! Skal tilbake, heilt garantert! Molladalen er et virkelig eldorado for dei fleste, skjønner klatrere som kjem langveis ifra for å klatre her.
Tusen takk mine damer for en uforglemmelig tur! :-D












6 kommentarer:

  1. For en flott dag vi hadde der!!!! Endelig kom vi oss dit!;)Noe av det flotteste jeg har sett!!!En ting er sikkert,dit skal vi igjenn :)Tusen takk til deg og Carol for en uforglemmelig dag! Klem <3 :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Er heilt sikker på at dette ikkje er det siste den dalen har sett av oss! ;-) we'll be back!!

      Slett
  2. Reiulf Steen heter hula!! Vært der, og nå har dere vært der :-) Juhuuuuuu <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Tar du en lillemann Jahuuu!! Marit? ;) berre hula i seg sjøl er nesten verdt turen opp. Kjempe kul! Må oppatt en dag og gå litt oppover skar og kanter også, men det trur eg blir uten lillemann. Ha en strålende ferie Marit ;))

      Slett
  3. Når jeg får hjemmelengsel til fjellene kan jeg bare besøke bloggen din:)) Nydelige turer du har hatt. Nå gleder jeg meg til å komme hjem.

    Vi er i Vilnius for å gifte bort min nevø:) Ikke en eneste ås å se:))))helt flatt:)) vi er jammen heldige som bor slik vi gjør:))

    sommerklem:))

    SvarSlett
    Svar
    1. Vilnius på bryllup, ikkje verst. Men paddeflatt kan ha sine fordeler framkommelig sett, men trur eg heller skal knipe meg fast i fjella her heime :)) bra du kan bruke bloggen min til noke Jill :)) kos deg masse! :))

      Slett