mandag 12. august 2013

Gjerdekollen 734moh- Fjøre til fjellstur

Altså, ditta er en rekreasjonstur for mor og mormor. Har vært ei lang og litt tung uke med lite søvn for begge to, og når lørdagen byr på sol og blå himmel, så er forholda perfekte for akkurat denne toppen :) Har vurdert den lenge, men den turen har liksom aldri passa. Men no treng mor og mormor en tur, og denne er midt i blinken!

Kjøre inn til Straumgjerde fra Ikornnes, og rett før du kjem til den lille brua over elva i Straumgjerde, så går en vei til høgre. Ta av der og du kjem til nokre hus og gårder. Kryss ei elv med blått autovern og hold til venstre opp grusveien. Kjem til denne store parkeringsplassen, og parker. Stien begynner rett etter porten til høgre her. Akkurat no er lillemann på vei for å sjekke ut sauene som går der :)
Å ja, ser faktisk fjellet vi skal til oppe til venstre i bildet! Gjerdekollen ligg heilt yttest på fjellryggen ;)





Stor og flott infotavle som viser oversikt over stiene her med navn på fjelltoppane og høgde :)











Og en oversikt over dei korte stiane, sånn små lette turer akkurat rundtområdet.










Rett etter porten er stien merka oppover til Straumsheimsetra. Veldig fint å gå her.







Vel, tempoet er vel ikkje det største på lillemann, for masse å undersøke!













Og så er det beiting i sti kanten: "Båbbæ!" altså blåbær.








Blir litt meir vei det korte stykket opp til ei åpen hytte som ligg rett ved granskogen der framme. Straumsheimshornet 950moh og Litlehornet/Keipen 1198moh stikkande opp der bak.










 Ved kanten til Trollskogen ligg ei stor og åpen hytte. Barnehagen og barneskulen her bruke å dra hit. Tillaga en grillplass, diverse inni skogen som barn kan leike med som disse og litt tak. Inni hytta er der bord og benker, og her er det plass til mange.







Stien går tvers gjennom granskogen og mormor labber avgårde.










 Der var laga til skilt som natursti engang, men mange av skilta er no dessverre tomme. Men en og anna finn du med diverse info på.






Følg skilta merka Straumsheimsetra. God sti og merka.












 Tittit lillemann! Kikker fram fra blåbær kvasten sin, blåbær take away!







Et lite parti som er litt sleipt, men dei har knytt opp et tjukt og godt tau som er godt å holde i.













Oppe på Utsikten og får utsikt over Straumgjerde med Straumshornet 976moh.








Veldig koseli sti videre gjennom en alle`












Utsikt mellom trærna utover Sykkylvsfjorden før mor, lillemann og mormor forsvinner inn i skogen igjen.






Oppmura plass med bok i boks under. Her deler stien seg også. Er merka til venstre, til Straumsheimbotnen der Fjøre til fjells stokken sto ifjor. Men vi tar veien via Straumsheimsetra, og tar stien som går til høgre. Går ann å gå begge veier, men veit ikkje kor lett det er å finne stien videre fra botnen.
 Dessuten så er setra verdt turen i seg sjøl!






 Og utsikta i fra "krysset" er ikkje så verst, Velledalen med Fetvatnet.












Jon Blund har visst vært på besøk oppi meisa, etterlot seg en sovende liten fjellprins <3








Fin sti, men ikkje akkurat en flat tur. Kjenne at føttene er tunge idag, kroppen er tom på en måte. Kan ikkje huske sist mor sleit sånn med å gå.... mormor er likedan. Uka har virkelig satt sitt preg på oss begge. Og det er at vi lurer begge to på om vi faktisk kjem oss opp idag. Har vi tatt oss vann over hodet idag eller??






Mormor slit seg oppover.... er det virkelig mulig å føle seg såååå tung??












Når beina på en måte henger etter og føles ut som blylodd, da har man god tid til å kikke ekstra godt på soppene rundt seg ;)








Og kor har det no blitt av soppboka til mor?? Den har liksom fått vinger og stukket av ifra bokhylla :( denne her var litt tøff!










Pust pes, pust pes..... hallo! Snart oppe ved setra snart?? I allefall så veit mor det ikkje er så lenge att, for stien har blitt veldig steinete, og det blir den det siste stykket.







Ei humle som faktisk satt still akkurat til at mor fekk tatt et bilde av den :))
 Tistelen skal humla få for seg sjøl...










 Mor tar kanskje feil, men dette må være en av dei vakreste setene i Sykkylven! Mor er framme med kamera og klikk klikk klikk! Alle hytter er bygd i stein, har torvtak og er fulle av sjarm. Ikkje særlig hytter som er heile her, men likevel, setra er nydelig med ei fantstisk utsikt!




Og lillemann søv, så mor håper at sauene er forholdsvis rolige og ikkje breker eller dingler for mykje med bjella....







Stakkars hytte som mangler døra si...









Forestill deg en vakker solfylt morgen, står opp og stig ut på hyttetrappa di, og ser denne utsikta her bade i morgensol <3




Rett over hyttene finner du røde og kvite band som viser stien som fortsetter innover botnen, og derifra går stien oppover til høgre.














Stien er grei til å begynne med. Litt uklar gjennom myrområdet, men fortsett samme retning så dukker stien opp.








Et skilt markere der du tar av opp til Gjerdekollen.













Vi hadde en gruppe forran oss, så vi holdt litt avstand for at lillemann ikkje skulle våkne.








Sti gjennom krattskog med bandmerking, denne stien går du ikkje feil på. Den har blitt godt trakka av både folk og fe, spesielt no som turen er med på Fjøre til fjells ;)











Baki der ser mor toppen av høgda. Er slettes ikkje toppen, er en topp bakom (som vanlig) men skal følge ryggen bakover før rette topp er nådd.








 Flott plass for sauer å beite! Toppen til venstre er Storfjellet 838moh.












Akkurat no er den flotteste utsikta bak mor.... Innover Velledalen med Fetvatnet, Dravlausnykjen 1056moh til venstre, diverse fjell bak der, og Straumsheimshornet til høgre.








Går videre gjennom krattet på en noke smalere sti, men har no fått et lite glimt om kor ferden går.









Mor fann ei stor fjær med noken brune flekker på. Fjæra fekk mor mormor til å putte oppi meisa, for å havne i mors kasser over ting ifra naturen.








Blåbær! Nede i botnen og oppover finner mor og mormor maaaasse blåbær! Det jor gruppa forran oss også, såg tenåringene titt og ofte stoppa for å beite :)










Toppane/ryggen der til venstre er Trollkirketindane 1233moh. Bak der har mor og lillemann vært!! :)) Sjekk blogg Trollkirka ;)








Over tregrensa og lite stein, så dei har sat ned stokk! Lengre framme står en lengre pinne også.




Vakkert..... vakkert.... sukk... derfor mor går tur! Den tunge følelsen i kroppen er borte, beina føles lettere, både for mor og mormor. Reine terapien denne turen.... virkelig.




Stien går på en måte rundt fjellryggen. Skal ikkje opp mot toppen, berre fortsette rundt.









Meir og meir av bebyggelsen og Sykkylvsfjorden begynne å vises. Rekne med full utsikt framme ved kanten :))












Juhuu! En varde! Toppen!! Mor ser gjengen før oss på vei opp til varden. Men da mor og mormor kom ned i en botn og stien forsvant litt, så skjena vi også mot varden. Heil til mor kom på en arbeidskollega som sa at ho også gikk til varden, men den er ikkje målet! Så ikkje gå opp dit folkens, berre fortsett rundt ryggen.





Kjem fram på flata og skjønner at der framme er enden og målet :)












Enden er nær!!! I allefall for målet for denne turen ;) ser en varde der framme!











Mormor beundrer utsikta og kikker på topper rundt om og orienterer seg i landskapet.















Det der drar mor kjensel på! Dalen bak der er Megardsdalen!! :)) Der mor og lillemann telta og har vært mange gonger.












Du finner rødmerking her som viser vei til varden, men den er heller meir god å ha for å treffe på stien på tilbakeveien.












Ikkje verst utsikt! Ser ned på Straumgjerde med Fetvatnet. Lange flate fjellet til venstre er Tynesfjellet 498moh , Straumshornet 976moh til høgre. Ei rekke bak er Gimsdalstinden 1007moh med Hammarsettindande bakover.




Ser bakover ryggen mor nettopp kom. Trollkirketindane høgest bak med Ljøsabreen så vidt visendes.









Bak varden er der en kant. Derifra har man super utsikt over Sykkylvsfjorden med Sykkylvsbrua. Rett nedenfor er Riksheim.



Hundatinden 1234moh midt i bildet, ser eine vatnet i Megardsdalen, ryggen som nedenfor er der Trollvatnet ligger.









Mens mor og mormor står og tar bilder, svever ei ørn nedenfor!! Den som hadde hatt ei skikkelig telelinse no!









Mormor fann masse rypebær! Og dermed blir mormor sittende.... hører berre mormor rope:"enda meir rypebær!!" Og dermed har mor ei beitandes mormor, krypendes framover.








Fra venstre: Trollkirketindane, Keipen 1198moh, Sunnavindsnipa 1367moh,  Hundatinden 1234moh og Skopphornet 1226moh.






Mormors rypebær :))
Mormor berre elsker desse bæra. Mor liker helst lynga på høsten når den fager fjellet rødt ;)








Mor, lillemann som våkna, og mormor ved varden. Målet er nådd!











Lillemann er fullt opptatt med å følge me det andre turfølget med et par og en skokk med tenåringer og en hund. Masse underholdning!








Og mormor er nede på alle 4 igjen og beiter.... kan ikkje anna enn å smile heller :)) eine utbrudet etter det andre, gledes rop og ytringe om at mormor aldri har sett så masse rypebær på en gong før!











Men mormor har litt rett, mor har heller ikkje sett så masse på en gong.











Fann en lun plass for matpause og fint for lillemann å springe litt rundt på, uten fare for noken stup eller fall. Lillemann fekk skive av mormor og studerer den nøye. Skal han spise, eller leike? Er ikkje heilt våken heller.







3 turglade! Faktisk 3 generasjoner på tur :))
Ikkje få turer vi 3 har gått ilag heller!













Mormor kos er godt <3
Og mormor sin del av skiva er også god! Så lillemann knabba like godt den også, for så å kikke på mor si skive, og fekk en bit av den også...






At skiver skal være så godt på tur!













Lillemann se ut til å bli en kaffi-mann! Knabba like godt mormors kopp og fekk en dråpe kaffi som låg att. Virke som om han likte det. Han om det, mor er ingen kaffi-dame, det er sikkert! Ugh :(





Etter mat og drikke er det utforskingstid! En stor flat stein og lillemann tar en Jahuu!! Han er jo tross alt på toppen av steinen ;)









Interessant med den tørka mosen oppå steinen, prøvesmaking! Mor måtte hjelpe til med å tørke ei tunge som ikkje synst mold og tørr hard mose var noke særlig godt :-D









Og "skal sjøl" så mor får ikkje hjelpe lillemann ned. Men står klar til å ta imot om det ikkje skulle gå så bra.











Etter fleire forsøk på å spise krekebær, spiste lillemann dei denne gongen, men da ved å rive opp busken, og spise rett fra kvasten!








Fra der vi sitt ser vi rett på fjellrekka med Straumshornet på enden, og Hammersettindane på rekka bakom. Mellom fjellrekkene ligg Langenesvatnet, og mor fekk så lyst til å padle igjen! Om det kan bli mulig en dag snart??








Litt sjokolade på tur er lov ;) berre mor nevnte ordet, så kom det et lykkelig smil på lillemann! Og dette fornøgde smilet er et sjokoladesmil :))










Tinka må også få smake sjokolade! Må passe på at alle får sjokolade, det som er så godt ;)









Neimen, tomt!! Hallo!! Lillemann måtte dobbeltsjekke at det virkelig var tilfelle... Freia, en ny sjokolade, veldig gjerne takk!! :))







Og så er det leiketid.... treningstid for mor er det. Lillemann elsker å fly! Mor og lillemann fyker rundt oppå der, og skal love den lille kroppen der har virkelig ei kraftfull stemme! Ingen fred i fjellheimen her ;)









Oi oi oi! En edderkopp midt på ei tue! Ved overflygning såg mor hinder i flystripa og måtte stoppe fo å ikkje smadre en stakkars liten edderkopp.






Innflygning retning mormor!!! :-D
Superfornøgd liten fjellprins som flyg på 1. klasse ;)













Mor orker ikkje å springe rundt for all eve, for det kunne lillemann gjordt. Så finne på noke anna å gjere på, nemmelig kikke under steinen om der er noke interessant.






Mor får tatt en nær,ere titt på Trollkirketindande, og smiler for seg sjøl ved tanken på at mor og lillemann faktisk har vært der! Fra denne vinkelen var vi bakom. Blir ikkje den første toppen heilt til venstre, men den flate toppen rett ved siden av. Bak der satt mor og lillemann ilag med mormor og Carol :))
Breen er Ljøsabreen. Mor skal opp att en dag uten lillemann og opp på sjølve toppen!




Men no er det tid for å snu heimatt. Skya over og er kaldere. Berre å finne rødmerkinga og sikte etter beste evne tilbake.








Mor fann nok ei fjør. Denne gongen ei heilt kvit ei. Lillemann ville plukke den, så her var det å nesten sette seg på baken, og bøye seg så godt mor kan så lillemann får plukke sjøl.











"Pippip! Pippip!" fornøgd liten kar med fjøra! Han veit at ei fjør, det er fra en fugl. Lære litt når man er ute på fjellet sånn som han er ;)







Meisa mangler dessverre stigbøyler, skulle ønske der var for avlastning. Men far har laga noken provisoriske, som med litt fiksing kan funke fint :)










Vi fann att stien som er litt utydelig til å begynne med, men er berre å følge retning og landskapet, så dukker stien opp.








Og så er mor og lillemann på sporjakt! Vi har hørt noken bjeller, og no noken spor og vi er ganske så enige om at det berre må være "Bæææ!" i nærheten!









Vi fann sauen til slutt, men den var laaangt unna oppi fjellsia :( men vi fann dei da.











Noke nytt å utforske, bregner! Istaden for at han greip tak etter greiner fra trea mor passerte og vart stående bom fast!









Denne soppen har mor lagt merke til noken gonger no, den veks kun på møkk! Finst ingen av dei utenom, men der det er masse  kuruer, så er soppen kun på møkka og ikkje utenom.








Ganske tøft fjell, Straumsheimshornet. Rett ned med en nesten svart vegg, ruvande over setra.













Fra Straumsheimshornet fortsetter fjellet innover dalen der Keipen 1198moh samler heile dalen.







At ser så annerledes ut når man gå tilbake, utsikt! Går oppover ser man rett fram i fjellet, nedover så får man med seg utsikta ;)










Der er Straumsheimsetra igjen. Og no tar vi en liten pause på setra slik at lillemann for strekke litt på beina og kose seg.









Mor og lillemann var her ifjor også, og no måtte vi ta en reprise på ifjor: klatre oppå taket! Litt koselig å sitte her, med ruvende fjell og super utsikt bak, og et nydeligt sel.






Er dessverre den eineste heile hytta, men den er også åpen for folk. Boka ligg faktisk her inne. Selet er Ellendselet. Lillemann er dørvakt og sjekker om der kjem andre turgåere hit!










"Mamma?? " Lillemann lurer på kor mor skal der mor springer litt rundt og kikker på sela her oppe.











Denne kannen har nok kokt sine liter med kaffi! Nok gjodt sitt den der ;)








Eineste vinduet på Ellendselet, men med ei vakker utsikt mot Velledalen også. Virkelig gammeldags sjarme!











Lillemann lurer på kor mor skal no? Mor er så fasinert over det flotte murerarbeidet. Tenk så lenge denne hytta har stått!







Mor ville ned og sjå på det andre selet som er noen lunde intakt, men var litt meir falleferdig enn først antatt, dessverre :( bakfra ser man at den har kollapsa. Ruinane bak var delen til dyra. Samme ruinane er bak Ellenselet også.








Lillemann vinker til mor! Kikker ut og vil nok ut av hytta no tenker mor. Tenk på kor mange andre som også har kikket ut det vinduet slk som lillemann no. Etter endt arbeidsøkt og kikke mot Velledalen.








Og bak hytta ser man rett inn Straumsdalen.











Inn  det sammenfalne selet. Ser restene etter ei halmmadrass opp det som var ei seng. Som Ellenselet så er her også kun et vindu. Ser døra som gikk til den andre delen av hytta, om er borte vekk for lengst. En gang var der tallerkener i den tallerkenhylla, og folk satt ved bordet og spiste maten sin. Det var en gang...





Mor viste lillemann inn selet, og han vart så fasinert at han måtte vise mormor også at det er hull i gulvet! Ødelagt!! Han var heilt himmelfallen stakkars.












Ser på nedsia også at muren har sklidd ut og er på grensa til å kollapse. Både mor og momor frykter at det snart er over for dette selet. Håper berre det står neste gong vi er her også. Her er allerede 4 ruiner, og hadde vært kjekt om det faktisk ikkje berre var et sel her.









Siste kikk før mor omtrent tvinger lillemann til å holde handa mens han går så han ikkje stuper på hompene.









Mormor hjelpe lillemann å plukke litt blåbær. Fyller neven sin og lillemann berre gaper opp! "Båbbæ!" Mmmmmmm!









Siste på setra er en ruin, og mor kikker inn. Lillemann måtte no også sjå. Men det var ikkje før mor spør om kor er veggane? Kor er taket? at faktisk lillemann tenkte seg om, og skjønte at det faktisk har vært ei hytte! Han tenkte og studerte, klappa på og rusla ut og inn døra, babla i vei som for å fortelle kva han skjønte. Trudde nesten at mor ikkje skulle få han derifra! Heilt oppslukt var lille vennen.








Etter en del om og men og mor måtte krype inn den lille ødelagte døra for å hente lllemann, så ville han gå sjøl. Det var lettere sagt enn gjordt! Stien ifra setra er et bekkeleie og er ganske våt om våren. Ogs dertil steinete å gå. Men lillemann var fast bestemt på at han skulle gå sjøl! Mor måtte tvinge han til å holde i handa, noke han motvillig tillot. Men han sleit litt over enkelte store steiner, men var utrulig flink til å balansere fra stein til stein. No har lillemann komt til det lettere partiet ;)




Hadde mest lyst til å gå sjøl, men stien er litt uegna for en så liten krabat. Så litt overtaling fra mor og mormor, så fekk han sin plass i meisa. fekk ei smurfedrops eske til å kose eg med. Små drops som er kjekke å plukke opp og spise, og bruker litt tid på å spise opp ;) har en liggende for sånne tilfelle.










Denne gjorde sitt beste for å gjemme seg for store trampende vesner som kom ned stien.








Fekk dessverre ikkje fam den flotte klare gule fargen på denne soppen, den lyste opp i landskapet. Og kor har den soppboka til mor tatt veien??? Aaaargh!









Så kjekt å gå nedover, når man sleit sånn oppover! Idag var det ekstremt tungt å gå oppover, men du så lett å gå nedover! :))







Kemt kremt... mor og mormor glemte å følge med, og tok ikkje av der vi skulle, men fortsatte nedover. Men ingen fare, stien går bort att til fossen og krysset der vi gikk opp.  Slepper da det litt sleipe patiet der tauet er. Og enda et pluss, mor og mormor liker å gå andre plasser tilbake enn der vi kom opp ;)








Og der er stien bort til fossen og krysset vi gikk opp. Straumgjerdingane er flinke med å sette opp skilt!






Og så fekk lillemann sett nokre fine tissemaurtuer også! Enda en bonus :)












Fin sti her også. Egentlig greiere å gå ned denne veien, finere sti og ingen bratte, og slakk sti bortover.







Ei turkasse! "Åst, åst!" altså post... lillemann fekk kikke nedi for å sjå om der var noke post. Kun en pose fann han (boka låg inni).










Straumsheimshornet ruvande over skogen.











No kunne vi ta en stopp ved fossen. Da vi gikk opp var her folk, og vi ville ikkje forstyrre. No hadde vi fossen for oss sjøl :) her står en benk også, fint å ta matpause med barn. Berre vær obs på at berget ned til fossen er såååpeglatt!







Lillemann som er så glad i elver og vatn, han vart heilt stille her! Ikkje en lyd kom det ifra han på ei stund. Berre kikka og kikka, opp og ned, studerte kor alt vatnet kom ifra!









"Dææææ!" lillemann peika opp, der kom vatnet ifra! Fornøgd med seg sjøl og hoppa i meisa :)








Etter fossen og ved granskogen er det skilta ned til grillplassen ved hytta.











Mor fann en marsjrytme og sang på og lillemann hoppa i takt! Smilte, nynna, hoppa i takt og var i strålende humør! Litt uklart bilde, men det er fordi han hopper sånn!! :))









I bilen til mormor og på vei heim. Ser heile ryggen. Gikk opp til høre, nedenfor første toppen, så bort heile ryggen, til varden på Gjerdekollen på enden. Er litt lengde på turen, men er en flott tur. Mor og mormor fekk sin rekreasjonstur (som vi faktisk ikkje trudde vi skulle klare idag). Aldri vært så tungt å gå som idag, men du store all verden så godt det gjorde!! Både mormor og mor føler seg bedre og lettere til sinns. Kroppen er fornøgd og føles lettere. Lillemann sprudler og har det toppers. Faktisk så toppers at han nekter plent å gå inn når vi kom heim. Så mor og lillemann vart værende ute en god time til ;)
















2 kommentarer:

  1. Så utrolig kjekt dere har det på tur, rett smittsom turglede!!! ♥

    Herlige tur og glade fjes, mer inspirerende kan det ikke bli!! :))

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er kjempe kjekt å være på tur, og uti naturen så forsvinn det meste av tunge tanker og tungsinn. Og med koselig selskap så blir turen enda bedre! Vi er veldig gode på å kose oss på tur :))
      Beste terapi som finst!!

      Slett