onsdag 21. august 2013

Marmorgrotta Trollkyrkja 484moh på Fræna


Fordelen med å bli kjent med andre turgåere, er at man få vite om nye plasser! Og når turgåeren  vise seg å være svært hyggelig også, så er det veldig kjekt å få tilbudet om å være med på tur :))
Ny spesiell plass med guide, det kan ikkje bli bedre! 
Trollkyrkja er ei mamorgrotte med elver og fossefall. Og heilt siden Odd fortalde om plassen, har mor trippa etter å komme dit! Mor eeelsker grotter! :)) Mormor liker også sånne plasser, så vi avtalte å møte guiden Odd på parkerngsplassen. 
Tidlig morgen etter å ha levert lillemann i barnehagen, tok mor og mormor ferga fra Aursneset til Magerholm, så ferga fra Vestnes til Molde, for så å kjøre retning Elnesvåg i rundkjøringa ved Molde flyplass. Så før Elnesvåg, ta mot Eide og følge vei 64 til du kjem til parkeringsplassen med skilta Trollkyrkja. Veldig enkelt å finne fram :)


Parkeingsplassen ligg rett ved veien på venstre side, godt skilta. Også skilta før parkeringsplassen. Mor tok bildet av skiltet når mor sto på parkeringa.








Der oppi gropa ligg målet for dagen: Trollkyrkja! Kan vi begynne å gå?? Mor vil opp NO! :))









Veien starter ifra parekringa med traktorvei. 










Mormor har ikkje hilst på Odd før, så en bli kjent samtale er i gang :)






Man skjønner at Trollkyrkja er noke spesiell når kommuna setter opp sånt skilt! 






Traktorveien går rett over elva, men et lite skilt peiker i retning en sti som går langs elva.












Ei koselig bru over elva. Visst du hopper litt på den, så gynger den litt! ;)








I et slags stikryss, så står der ei pil som viser sti til høgre, og en boks med brosjyrer om Trollkyrkja. Vi tok ikkje stien til høgre, for Odd har alltid gått den til venstre. Stiene møtes littegrann lengre oppe, så samme kva du går. Den til høgre er vel når det er meir vannføring, for stien opp til grotta er et slags bekkeføre. 



Odd sin Leonberger, Amon Ra, leder ann gjengen gjennom granskogen. Var så kjekt å ha en hund med på tur igjen!












Mor og Odd i passelig fart oppover stien, langt borte i en samtale da mormor roper:"Snu dokke!" og knips, så vart vi foreviga. Mormor-paparazzi.....









Et stykke oppi, er det laga til en pauseplass med utsikt utover Frænaeidet. Ser så flatt og stort ut her oppe ifra!






På palssen er der laga til ei oversiktstavle også. Bilde med navn på fjelltoppane vi ser. Stakkars guide måtte ta seg tid til å fortelle og forklare topper og ruter som mor lurte på. Blant anna Urdfjellet! Dit har mor lyst... Odd? Guide dit og?? ;)







I mangel på bok ved benken, så har benken blitt ei åpen bok! Mange som har skrevet seg inn iløpet av åra benken har stått her.







Flotte herlige og nydelige Amon Ra. Virkelig en snill og veloppdragen hund. Rolig og koselig, og lydde kvar minste vink ifra sin eiger. Savnet av å ha med hund på tur kom virkelig fram idag. Så Amon Ra var hjertelig velkommen med på tur!












Oppe ved elva stod dette skiltet. Dei er flinke med info på denne ruta, det skal dei virkelig ha honnør for :)









Elva som kjem rennendes ut fra grottene lengre oppe. Er en del vatn, så mor er så spent på kor stort det er der oppe! Odd har fortalt om 2 grotter og en høg foss, marmorvegger og trange ganger. Glede!!








Gjennom trea får vi et glimt av området vi skal til. Ser også nokre flotte topper er bak som kunne vært kjekt å vært opp til en dag ;)












Kjem dokke???? Amon småspringer mellom oss, holde flokken samla. No berre sitter han der og venter på oss. Tydelig kven som er lederen av flokken ;)







Er ikkje så høgt oppe, men ser faktisk til Malmefjorden også. Der vi kom kjørende ifra.










Stien er godt trakka fra alle som har gått her før oss, og av vannføringa som har vært her. Litt sånn steinete sti og lite flat.










Og dagens sjokkopplevelse: Sol!! Var meldt ok vær, men det var det ikkje. Så når vi fekk litt sol, så vart gleden stor :)
Stien har også partier med berg, så gode sko er virkelig kjekt å ha her. Pluss litt bløtt, så er det litt gjørmete.








En liten forsmak på kva som venter på oss lengre oppe :)










Amon Ra vise seg å være litt av ei badeløve! Mor har sett han bade i Fosterlågen, men at han var så glad i å bade, det ante mor ikkje!










Mormor og Amon Ra opp den steinete stien.











Akkurat i søkket der oppe, der ligger grottene. Hallo, er vi ikkje snart framme? Mor er nysgjerrig!!









Et tegn på at det bruker å være vått her: dei har lagt ut matter og festa dei med kroker. Smart!








Tilbakeblikk og stien nedover. Ikkje akkurat så bratt her, men litt småvanskelig sti her og der for dei som er litt ustø på beina.










Mor var virkelig fasinert over stripene på berga her. Som lange arr! Kryss og vers, utenpå berget. Noken plasser såg det ut som noken hadde spilt bondesjakk!









Ei stakkars lita larve hadde havna i rennende vatn og sleit med å komme seg noken plass. Od kikka rart på mor, der ho plukka opp larva, bar ho et stykke og la ho på blada til ei tepperot. Jada, mor er blauthjerta....





Opp kanten no att. Og kva ligger der tru?












Over kanten, og der er første inngangen! Juhuu!!! Mor er overklar! Men først legge fra oss sekker på en tørr plass, regner litt. Og fram med hodelykter og regnjakke. Kan bli litt bløtt der inne.









Ved innskrivingsboka er et opplysningsskilt om grottene, og behovet for gode fjellsko og lykt. Er det samme som man ser i brosjyra nede ved start.







Mor ser oppover sia, steinete, men ser et stålgjerde av vaier der oppe. Sikkert slutten av heile greia, tenke mor og tar på seg lykta :)












Der mor la sekkene, vokste en plante som minner mor om en sukkulent. Mormor hadde et navn på den, kva var det mormor?? Mor husker ikkje :(






Inni grotta så var der spor i veggane og taket av at vatnet har rennt andre plasser før. Små ganger finn du her og der og etterlet seg spennende plasser å utforske! Mor og mormor bruker lyktene og kikke nøye etter for å sjå kor langt gangane går.








Allerede når man kjem inn grotta så hører man at der renn vatn. Men etter å ha fulgt gangen innover et stykke, og så fulgt elva, så hører mor et drønn der inne!! Skikkelig basslyd av et fossefall som kjennes inni kroppen! Og når da denne fossen viser seg, da kjenner mor at gliset som allerede er om munnen omtrent  sprekk!! Å herlighet for et syn!!






Folkens, fossen her er 14m høg! Ikkje lett å få et innrtykk via bilde, men drønnet av et fall på 12m gjer det umulig å snakke sammen her. Da må du nært kvarandre og nesten rope!











 Marmorhvelvet er imponerende! Og med åpninga mot dagslys, så er der nesten ei magisk stemning der inne, dominert av brølet ifra fossen. Mor er heilt himmelfallen, og Odd berre kikker på mor og smiler. Han sa at dette var en flott og spesiell plass, men ikkje at det var SÅ spesielt! Han sa mor skulle få seg en overraskelse ja.... gjett om! :-D




Mormor sett seg ytterst på en stein og lener seg så godt inn som mulig for å få med inngangen på fossen. Mor står berre å gliser, og venter så sin tur til å sitte de og myse opp :))













Klare ikkje med ord å beskrive følelsen, den må berre oppleves!! Et imponerende syn..... folkens, må berre oppleves ;)








Etter x-antall bilder, var det berre å snu tilbake den 70m lange grotta. Grottegangen er Sør-Norges lengste og er 2-3m brei. Lavaste takhøgde er 1,5m men noken plasser er der slags tårnaktige rom med ca 6-7m høgde. Berre grottegangen i seg sjøl er en opplevelse.











Mormor kikker opp et av dei høge romma i grottegangen. Studerer marmoren som så glatt er forma gjennom millione av år.







Omtent midt i grottegangen er der en smal passasje/revne. Det er no det er kjekt med guide som har vært her før! Han viser oss plassen. Etter litt mysing og diskusjon, så ender det med at mor legg seg på magen og åler seg inn! Hallo, er man på utforkningstur, så er man på utforskningstur. Punktum. Mor kjem til et bittelite rom og får halvveis reist seg. Altså ikkje store plassen. Men mor ser revna som går til hula med fossen der vi akkurat var. Og ja, den grønne dingsen der i vatnet er faktisk et halvspist eple! Aner ikkje på noken måte korleis det har havna der!
Men mor får et problem, dei andre kjem også krypendes! Her er det berre å gi plass altså! Odd kjem nysgjerrig ålendes og mor kryper halvveis opp i revna. Og jaggu så kjem mormor også! No er her trangt om saligheta altså....




Men mor ville ikkje gi seg enda.... og ikkje var der plass til alle heller. Så mor kraup på alle 4 inn revna. Prøvde å unngå så godt som mulig å unngå å bli klissvåt. Mor hører drønnet av fossen, og skjønner at ho er nært hula. Siste biten opp var litt tricky å komme seg opp, men fekk det no til. Og vips! så kikker mor rett på fossen! :))








Mor kikker bort der mor og mormor satt på steinen i enden av grottegangen, der sitt no en anna kvinnelig turist og kikker opp! Ser du ho? Øverst, litt til venstre i bildet.








Her ser du bedre grottegangen og dei to som kom etter oss da vi var der.












Så kom den litt verre delen: å komme seg tilbake! Mor kikker ned... korleis i svarte kom ho seg opp her?? Uff da... litt makking og snuing for å så senke seg ned med spenntak i veggen. Ser Odd ligg og kikker etter mor, lurer på når ho kjem tilbake. Verken mormor eller Odd kom etter, ikkje heilt enkelt her, og mor er mindre enn ei begge.








Et anna hulrom i grottegangen vart også studert litt nøyere. Mor klatra opp, mens Odd stod under og var litt redd mor skulle falle ned. Kjekk kar dette her ;)
Men hulrommet gikk ikkje lange biten inn og endte så smalt at det var berre å gi seg.









Da er vi nesten ute igjen, og ser dagslyset der framme. Odd fortel at her ei hule/grotte til! Ohoi!! Mor er klar! :-D








Ut grottegangen, og klatre litt lengre opp langs vaiergjerdet. er har dei montert en godt festa stige som man klatrer ned.











Man sender alltid guiden først ;)











Når du står i enden av stigen så er der ei hylle bakom. Odd holdt mor godt fast, før mor gikk frampå og kikka ned.... Fossen ned til marmorhvelvet!











Bra krefter i sving når man ser vatnet krøller seg langs veggen.... som virvelstrømmen i en vask når man drar opp proppa! :)









Så kjem man inn i hule nr2 og ei spekke i taket slipper inn dagslys så man ikkje trenger lykt her inne.












Oi....... mor er heilt lamslått!!! For et nydelig syn!! Marmorvegg med en foss utav ei sprekke! Ikkje rart dei kaller dette for storstua! Kvit marmor dominerer veggen, og med grønne alger på, så er det et utrulig fargespill!
Mor smyger seg heilt bak til veggen for å få med fossen og bassenget. Må berre oppleves folkens, berre må!








Mor prøvde å vasse bort til fossen med sko, men måtte gi opp. For djupt og rullende steiner. Men mor kom på en anna løsning, nemmelig. Så mens to stykker kikker rart på mor, tar ho av seg sko og sokker og vasser ut til fossen! Mor fekk akkurat foten høgt nok til å klatre opp på hylla :) Og ja, skal innrømme det gjerne, det var iiiiiiskaldt!!! Men verdt det! :-D Gentleman guiden vår rakk mor ei hand når ho skulle ned att. Altid lettere opp enn ned ;)







Mormor med et fornøgd gliiis :))












Vel ute igjen (snufs) så gikk vi opp på platået med vaiergjerdet. Kikker oss rundt. Mor har lest om et vatn her, og etter litt søk på  finn.kart så ser mor at det ligger to vatn opp sia til høgre, Trollvatna 510moh. Vi vart enige om at vi skulle gå dit også siden vi allerede var her, og gikk nedatt til grotteinngangen for å hente sekkane.









På vei ned til sekkane kom mr over denne skjønnheten: Reinrose. Odd som spiste mors Jåblom tidligere, fekk streng beskjed fra mormor om å IKKJE spise denne. Dei fleste kvite blomster er giftige.









På vei ned var vi innom en avsats for å kikke ned et "hull". Der er mange revner og spekke som leder til større åpne rom, men blir anbefalt å ikkje prøve pga faren for å sette seg fast. Og ved høg vannføring som no, er det lurest å la være.







Et sterkt vaiergjerde sikrer området.












Men når vi kjem ned til grotteinngangen, så kjem et dårlig vær sånn kasta over oss. Regn og vind, så vatna vart droppa, og nedattveien påbegynt :( Litt trist, for mor skulle gjerne ha vært i grottene lenge ho. Men man må jo heimatt en gong også. Kan alltids komme tilbake! ;)







Lett  våte, men med masse inntrykk, vandrer vi nedatt. Odd hadde ikkje opplevd sånt vanntrykk før, vært her vintestid og ved pent vær. Ergo, mindre vatn. Så komme hit etter en periode med masse nedbør er å annbefales. Og høge sko!
Og ikkje nok med det, men Odd har ikkje av dei sterkeste lyktene, standardlykt, men mor og mormor hadde to gode hodelykter så han fekk no virkelig sett grottegangene og taket i skikkelig lys. Veit at han no har skaffa seg større lykt for neste tur ;)






Stakkars Amon Ra som har stått i band utenfor grotta, fekk no kost seg litt ekstra med et velfortjent bad!












Litt meir vatn i stien no, no som det regner. Tross alt et bekkefar dette.










Litt lengre nede og ser utover Frænaeidet, så stopper regnet. Men vi snur ikkje for å ta vatna, får bli til en anna gong.








Mor fann noke rart inni en halvråtten stamme..... som tentakler og mjuke, og når mor pirker på med neglen så støve det av det. Merkelig ting....









Våt, men koselig  sti da ;) Litt steinete berre.












Tilbake i granskogen og treff på enda meir folk. Vi har gjamt treft på forskjellige folk her. Norske og utenlandske turister. Så det er tydelig at Trollkyrkja er godt kjent.










Et stopp på brua, vil liksom ikkje at turen skal være over. Sitt att med mange fantastiske inntrykk som ikkje er heilt fordøyd enda. Føler oss ikkje ferdig med grottene enda. E skjønt enige at vi må tilbake hit alle sammen. Odd er heldig som bor så nærme. Litt verre for mor og mormor som bruker snart 3t på å reise hit med 2 ferger. Men er absolutt verdt det! :))






Beklager, men mor får ikkje til å snu bildet :( Vi tok med brosjyra på vei ned. Der er et kart over grottegangane og dei to hulene. Der står også om grottene. Kjekt å ha, og skal studeres nøyere på Moldeferga ;)


Det tragiske er, at når mor og mormor studerer brosjyra, så oppdager dei at der skal være ei grotte nr3!! Og kor i svarte var den??? Vi såg ingenting. Der var et eget kart i brosjyra over den grotta. Melder Odd, og han hadde heller ingen kjennskap til den. Jaha, så her er det opplagt lagt til rette for litt leiting for en ny tur, tilbake for å finne neste grotte :)))

I`ll be back!!! :))

6 kommentarer:

  1. Fine bilder :-) Der har jeg vært flere ganger. Trollkyrkja er virkelig fasinerende, og det er en fin tur opp dit. Drømmer også om å ta en tur dit igjen snart.

    SvarSlett
  2. Så artig at du også har vært der! :)) Eg vart fullstendig fasinert! Er en plass eg berre MÅ tilbake til!! Skal du tilbake dit, gi meg et pip så kan eg møte deg der. Hadde vært kjekt å møtt deg og lillegutt ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja vet du hva, det hadde vært kjempe gøy :-) Blir nok ikke tur til Trollkyrkja før til våren sannsynligvis, men skal absolutt si ifra når vi er klare for tur! Nå har jo permisjonen startet, så jeg håper jeg få tatt flere turer til Møre i løpet av kommende året og hadde vært veldig gøy truffet deg og lillemann :-)

      Slett
    2. Å ja det hadde vært kjekt! :)) berre å gi et pip så skal nok ordne å komme opp og treffe dokke! Til våren så er det snøsmelting og stor vassføring i grottene, så da er det nok ekstra spennende å være der. Eller om en anna tur. Vi er åpen for alt ;))

      Slett
  3. Her har i vert noen ganger - like flott kvar gang ;)
    Ein Anna fine tur er ein foss i Geiranger ein kan gå bak - kjempe kul ;)

    Nyt dagen - monikasmil

    SvarSlett
    Svar
    1. Kan tenke meg det er like flott kvar gong ja :)) skal oppatt no snart! Men den fossen i Geiranger, den skal eg jaggu finne utav! Takk for tipset Monica :))
      Ha en super søndag! :)

      Slett