mandag 19. august 2013

Mor uten lillemann på Straumshornet 976moh


Ohoi!! Mor skal på tur UTEN lillemann! Det begynner å bli lenge sia sist mor var på tur uten meis. Begynne å tenke bakover...... vinter engang??? Dametur med stegjern?
Litt blanda følelser med det å dra uten min faste fjellprins på ryggen. Om mor heller skulle gått en anna tur så lillemann også fekk seg en luftetur? Lillemann har akkurat begynt på barnehagen, og det har vært omveltninger for han. Ikkje heilt kjekt enda, og endte med å ikkje sove om natta, og bli fullstendig fortvila kvar gong mor går litt vekk ifra han. Far er er iland enda, men mor får dårlig samvittighet for å dra ifra kidsa, og spesielt lillemann når han er som han er. Men det er ikkje så ofte mor er på tur uten fjellprinsen sin, og far og sønn har godt av litt tid ilag. Og mor lurer på kva slags form ho er uten meisa, klarer ho å holde tritt med dei to raserane som skal være med på tur? Søstern melder igjen: Blir du med? Og ho maser om litt syste-tid. Joda, mor er med.



Det er to veier opp til startpunktet: ifra øveste byggefelt på Straumgjerde og gå opp den bratte grusveien der (veldig god bil kan kjøre opp) , eller den mest vanlige: kjøre til hydro stasjonen på Vik, opp veien ved verkstedet. Kjøre til du kjem til en grusvei til venstre med bom på 20kr. Forstsette til neste bom på 30kr, og kjem til slutt til et stort kryss med sauesamle-gjerder. Parker ved veien som går til høgre. Der møtes veien opp fra Straumgjerde.



Ved den veien er der 2 steiner retning Straumshornet, mellom dei begynner stien.







Stien går langs gjerdet, så over ei myr. Du må rekne med å måtte dele stien med Dagros som er ute på sommerferie i desse tider :)










RS og søstern klare for nok en tur opp Straumshornet. Mor har kun vært er en gong før for ca 5år sia, så mor husker ikkje så masse av korleis det var, anna enn luftig.








Stien går tvers gjennom skogen, og får et glimt av Sykkylvsfjorden når mor snu seg.









Ganske tydelig sti her, er en velbrukt sti dette så du misser stien ikkje.










Litt sånn småklatring starter. Men ingen fare, RS spretter elegant opp og søstrene spretter like lett etter.









Stien forlater tresona og ser den går rett mot første hammer.












Går bak hammeren for å gå baksia.










Mor snur seg og får flott utsikt framover Tynesfjellet og ned til veien der bilen står parkert og vårt startpunkt.


Til høgre får mor utsikt ned til Straumgjerde. Ser rett over til en dal, Straumsbotnen. Rett ved kanten før dalen ligg Straumsheimssetra! Og går du opp fjellsia til høgre, fortsetter ryggen , så kjem du til Gjerdekollen, mor og lillemanns forrige bloggtur! :))













Runde hammeren, og er første forsmak på luftig.









Mor måtte stoppe og kikke på denne søte blomsten, Jåblom muligens? Søt var den uansett.










RS og mor ved første flata og har retning rett mot toppen. Mor gler seg sånn til å komme opp dit!! :))
Mor går ikkje luftige topper med lillemann på ryggen, så dette blir en sjeldenhet for mor. Så berre å nyte kvart et minutt!







Stien snirkler seg avgårde, og RS som ligg fremst i rekka, held oppe tempoet! Jaggu så skal mor få virkelig testa kondisen sin! Blir meir pust på å gå enn å prate, så til tider så er det ganske så stilt i rekkene ;) Oi oi oi..... mor er vant med å gå tungt og seigt, ikkje sånn halvjogging opp fjellsidene! Men er kjekt å få gått sånn også, sjå om mor klare å holde følge med dei andre. Så langt virker det ok.







Får snart heile Sykkylvsfjorden! Så annerledes fjorden virker ifrra denne vinkelen, meir svingete enn den ser ut til når man kjøre rundt den.







Fleire fjelltopper begynne å komme til syne, får meir oversikt og kan sjå litt bak dei. Mor drømmer om å gå fleire av dei ;)










Skal opp til siste flata, før stien skal svinge seg bak den høge toppen som vi skal opp.












Oppe ved "rota" av toppane, og mor må fram på kanten og kikke ned gjuvet! Juhuuuu! Det er langt ned!










Ser søstern fortsette å gå, så her må mor berre trekke til seg blikket og komme seg inn på stien igjen!










No som vi skal gå baksia av fjellet, vil vi få flott utsikt til Gimsdalstinden 1007moh til venstre, og Hammersettindane mot høgre.








Tenk at det skal være mulig å komme seg opp på den toppen der! Ser umulig ut herifra, men det er faktisk fullt mulig, og ikkje så vanskelig.








Stien runder fint bak til venstre. Lett å følge, og du går ikkje feil.












Tralla la la! Mor er på tur! :))  RS og søstern danne fortropp ei stund, mens mor koser seg med utsikta, tar bilder, og halvjogger etter når mor blir hengende att pga kameraknipsing.











Litt laus stein i stien, gode sko er et virkelig must her! Og så er her partier der stien er heilt hard og litt glatt om fuktig. Så gode sko om du skal hit, ok? ;)





Stien går skrått her, og mor kikker opp: dit skal vi!













Langt der nede er botnen. Høgdemetrene går virkelig fort unna opp stien her, og stien går sikk sakk opp sia.








Hei søstern! Og ho kikker opp, smiler,og trekker pusten! Vi held et bra tempo opp, fortere enn mor trudde ho skulle klare.











Litt av ei utsikt inn mot Langeneset! Og fjellet her... sukk... herlig herlig :)
Skimter faktisk litt av Langenesvatnet 376moh også, der mor, lillemann, brudern med kids padla kano for første gong :))






Enda lengre opp og får sett nesten heile Langenesvatnet. Ser ikkje inn til botnen, men de er veldig fint å telte der, grillplass og kan betale en slant for ferdig ved. Og ja, en utedo der!










Mor kikker ned til botnen, og lurer på kor mange meter ned det er no......










Mor ser ned til søstern der ho kjem klatrendes opp. RS, alias duracellkaninen og fjellgeit, kom med utsagnet: "Vi går rett på, ikkje sant?" Rett på? Mor måtte tenke. Jo der er fleire stier opp. De stien deler seg går en rett opp, og en annen litt lengre fram og meir skrå og sikk sakk opp. Så vi er på den rett på og opp! Heilt greitt, mor tar ei utfordring, og mor er glad i å klatre!








Og der står han, erter og roper" Ta meg om du kan!"  og små ler. Grrrr... mor skal virkelig nå tak i han der før han når toppen! Mor legg inn et ekstra gir, halvhopper opp enkelte plasser og gir virkelig på!











Han berre stopper opp, ser på mor, og skjønner at her er jakta igang! Han berre koser seg og ler. Men mor tar innpå!









Kor vart han av no tur? Mor kikker. Og jaggu så låg han bak steinen med et feitt glis! Gjemt seg og kikka så vidt opp :))
Man har det ikkje meir moro enn man lager sjøl! Men mor må trekke litt pusten..... pust pes, pust pes.... hardt å være jeger rett opp ei fjellside.









No får vi full utsikt mot skaret som deler fjellet her også. Bakover rekka no blir det Dravlausnyken 1056moh.






Ikkje modne molter å finne her på den kalde baksia av fjellet. Men et moltekart sei ikkje mor nei takk til, og jafs! så er molta borte. Dei andre får stå att og kanskje bli modne til dei andre som skal hit opp.










Toppen er på en måte delt i to. Og her deler stien seg også. Til høgre går stien til ytteste spissen der boksen med boka står. Stien går litt ned, men ingen fare, skal berre runde en hammer og et skar.







Oppe ved skare som deler toppen i to. Mor vil så gjene kikke heilt ned, men må da ake seg lenge fram. lar være for målet er berre 4m unna!











Mor kikker etter søstern som kjem like bak. Er oppe jo!! :))









Mor kikker ned, ser rett ned på Fetvatnet i Straumgjerde! Så speilblankt og herlig stille det virker.






Mor utpå kanten for å kikke ned! å sjå 967 meter rett ned er noke for seg sjøl ;)












Den andre toppen av skaret. Vi var ikkje bort dit. Men det er de du kjem opp via den andre stien. Så går du mot skaret og finner stien som går ned og rundt, så du unngår å klatre/åle deg over den luftige steinen mellom skara.








3 par fornøgde føtter inntar velfortjent horisontalen og skravla går om fjelltopper, breer, turveier, mål og ønsker.









Mor drømmer seg vekk i noken topper og tinder, kanskje en dag??







Mens søstern og RS skravler videre, benytter mor sjansen til å rusle litt rundt på den begrensa toppen og ta bilder.
Heile fjellrekka med Gimsdalstinden til venstre, Hammarsettindane i midten, og Urfjellet 1267moh til høgre.


Heile Sykkylvsfjorden!



Mens mor kikker seg rundt, sitt dei to andre fremdeles med føttene i horisontalen på pauseplassen :) Vi har no en bra luftig pauseplass!












Mor måtte ha seg en liten matbit, heimelaga kanelsnurrer laga av mors eldste sønn :))










Mor fekk selskap på utkikksplassen sin av dei to andre. Men det er berre å snu nasen sin nedatt også no.







Vi tok den vanlige veien nedatt, mindre bratt. Er ikkje så lange biten som er alternativet, men bedre å gå ned den veien.










Stien virker så annerledes når man går andre veien og får anna perspektiv. Smal sti midt i fjellsia.









Men tenker ikkje så masse på stien, mor er berre happy og nyter kvart et sekund av turen :))











Poff!! så er vi nede ved flata igjen. Gikk veldig fort ned ette her, rakk så vidt å tenke over det og nede fra toppen var vi. No er det berre å følge ryggen nedatt.  Mor springer, hopper og halvjogger i rein turglede!








Rundt hammeren.............












..........................og så ned.







Og dermed dukker vi ned i skogen igjen.












Kveldssol i skogen er aldri feil på tur! :))









Ei heller er det feil å møte på Dolly i skogen heller! Rauta da vi raste forbi uten å ta ho med!









Turen er over, og berre å kikke opp på Straumshornet og smile ved tanken på at no har mor vært der! Vart en veirkelig kjekk tur der mor fekk testa kva ho klarte å ha av tempo uten meis! Mor har lurt på forma lenge, spesielt siden ho kun går seint og tungt. Men klarte visst tempo også! :)) Så mor er strååålende fornøgd med turen! Men heilt ærlig, det vart et litt savn å ikkje ha med lillemann, og en liten dose dårlig samvittighet for å dra ifra han. Men prøver å trøste seg sjøl at en og anna tur burde mor ta aleine også. Lillemann kan heller få bli med på en sykkeltur, noke vi har gjordt litt av i det siste :)
Og tid? Tja, klokka var over 18 da vi gikk og var nede 20.30, og da med pause på toppen. Men vi hadde et bra tempo. Er uansett en fin kveldstur Straumshornet om du har lavere tempo enn det vi hadde også, ingen problem.

Så tusen takk til søstern og venn RS som ville ta mor med på turen, mor koooosa seg! :))


4 kommentarer:

  1. Oi, for ein flott tur! Elskar sånne spisse, luftige turar som du likevel kan gå utan å klatre! Du har jammen eit eldorado av flotte fjell i nærområdet ditt - trur jammen eg må ta meg ein tur på besøk! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Skal love deg Liv Janne at her er et fjelleldorado!! Og dette fjellet tar du som en kveldstur. Og nabofjellet likeså. Det er berre å komme, og kjem du/dokke ei helg der mine to store er hos sin far, så har eg plenty med soverom :)) berre å gi et pip og komme ;)
      Fjell eg hadde anbefalt for ei helg, så er det dette, Aurdalsnibba og Sandvikhornet. Eg må ikkje tenke på det, for fleire plasser popper opp i hodet som perler på ei snor. Og daler og setrer for barn! No vart eg tursjuk... glad eg skal på tur i morgo ;)

      Slett
  2. Så fin og luftig fjell tur! Skjønner det er lenge siden jeg har vært på en slik fjelltur for kilte nesten i magen av å bare se på bildene dine hehe! Og du skal ikke ha dårlig samvittighet for å la lillemann være hjemme avogtil, man trenger litt voksentid også innimellom og han hadde det nok sååååå fint likevel tenker jeg :-))

    SvarSlett
  3. Det kilte litt i magen min også, ikkje så ofte eg heller er på sånne turer. Men var innmari herlig!! :))

    SvarSlett