lørdag 3. august 2013

Reinsfjellet 994moh- Gjemnes kommune

Alle plasser mor har vært å gått på Nordmøre no, så ser mor dette fjellet med masta på. Er det høgeste i nærheten og plasseringa gjer at det stikk seg ut. Men en grei pekepinn kor man er i terrenget :) Siden mor kom til Fosterlågen, så har mor sett seg ut dette fjellet. Og ja, mor har fleire mål her, men no låg Reinsfjellet nest på lista. Skal heimatt i morgo, så blir berre en siste tur for denne gong.

Kjøre Rv 665 fra Molde til Heggem. Der er dessverre ingen skilting til Reinsfjellet, så her gikk det på gps på mobilen for å finne riktig vei. Litt sunn fornuft viser vei, men greitt når man ikkje finner noke skilt. Så kjem du til et kryss og på skiltet står det Torvikbukt (er Rv289) og der tar du av til ventre, mot Torvikbukt.


 
 
 




Fortsett ei god stund, passerer Landbruksteknikk. En laaaang strekning med kvitt hus til høgre, der ser du dette krysset. Skiltet som viser til Reinsfjellet står på stolpen! Ikkje lett å oppdage.














Skiltet er ikkje akkurat lett å sjå, lite er det også, men det er der.











Kjem til et skilt som sei passering forbudt. Far satte bilen her, ilag med en anna bil som også var i samme ærend. Lillemann måtte ned å kikke på skiltet han også. Det mor gjer, må han også! Skiltet minner mor om skiltet ved Gamlemsveten i Ålesund, samme info og advarsel. Kun 4hjulstrekk, doninger med bremser osv og bratt stigning. Ja ja, mor veit sånn nokelunde kva ho går til.
Les blogg Gamlemsveten.








Friskt i minnet den døde hoggormen vi akkurat kom over, så er mor og far ekstra på vakt om der dukker opp en på vei opp. Sett nokre overkjørte hoggormer desse dagene, så dei er i området.








Lillemann starter på egne bein, til tross for oppoverbakke. Går ikkje fort for en som syns grøftene er veldig interessante. Men han like å utforske litt på egenhånd.













Merket... aha! Stengene som skal vise vei vinterstid! Mor husker dei fra Gamlemsveten.










Ved bommen vart det stopp for lillemann. Han kunne sikkert leika seg der i en evighet, men for å komme oss videre, så er ikkje en halvtimes pause innlagt heilt i starten av veien. Trøtt er han også, så fekk han oppi meisa for å kunne ha ei fart på meir enn 2m pr 5min :)





Må berre sei ifra med det samme, det er plent umulig å vise på et bilde kor bratt det er oppover! Samme korleis mor vinkler kamera, så ser man ikkje bratta. Men skal love, her er bratt. Starter på under 100moh, og skal på 995moh på 5km grusvei. Er nokre flater her også, men bakker skal mor love der er.










I varmen og nesten vindstille, skifter mor fort ansiktsfarge fra nordisk bleik med fregner, til purpur rød! Men klarer å holde tempoet oppe, sparer litt krefter for mor veit kva som venter lengre oppe. Lillemann sovna fort han, gyngande og på koseputa si. Rekner med han våkner på toppen ;)










Ikkje mykje til utsikt her, kun tett med trær og enormt med klegg og fluger! Så her er det å ikkje stoppe opp, for da er der garantert flygende vesner som setter seg og biter! Vart nokre bitt uansett på vei opp.








Mor skimter antydning av et vatn gjennom løvverket, men ikkje nok til å danne et bilde av kva som er bakom der... rekner med alt viser seg når mor er oppe på toppen.











Når mor tar bilde, stopper ikkje far. Med et fargerikt språk og omsverma av flygende dingser som berre vil bite han, så stopper han sjelden opp. Mor slepp ikkje unna ho heller, men dei virker meir agressive på far.











Juhuu!! Antydning av utsikt! Endelig!












Da dukker opp første veiviser stengene. Sikkert ikkje heilt enkelt å kjøre her vinterstid.








Mor ser masta! Toppen! :)) Alltid godt å sjå målet, i allefall deler av det.  I denne  varmen så skal det bli supert å komme lengre opp og litt trekk. Purpur rød farge er ikkje den som kler mor best :-/










En sti til høgre dukker opp. Mor speider, og ser at den går til et nabofjell, Litlreinsfjell 703moh. Mor spør far kor langt han trur det er bort til toppen (mor er elendig på å vurdere avstander) 1km meiner han. Mor lurer på om en tur dit bort etter å ha vært på toppen? Om det er tid nok til det, skal sette garn også. Eller kanskje mor er fornøgd med sjølvaste Reinsfjellet og dette virker lite i forhold.








Der har vi storebror Reinsfjell! 994moh.











Lillebror Litlereinsfjell 703moh.














Vatnet der nede er Fosterlågen med Vettafjellet til høgre og Kjerringlia til venstre. Antydning av vatn til høgre er Osvatnet. Haugen i forgrunnen er Øyfjellet 440moh.











Herlig med åpent landskap! Må kikke litt bak. Litt trekk og utsikt :)) mor kjenner at alt virker lettere, og veit at vi er halvveis.












Oppå flata. Nyte det lille som er av nesten flat vei. Litt deilig også, veit at noken av dei bratteste bakkene venter nok lengre oppe. Ser litt av det som venter av utsikt på den andre sia av fjellet.








Utrulig men sant, her er faktisk asfaltert vei! :-O i alle dager! Lenge siden da, når man ser graset som vokser i midten, men her er faktisk asfalt en del av resten av veien.











Mor berre elsker å sjå at vi kjem lengre opp, ser meir og lurer fælt på kva utsikt som åpenbarer seg fra toppen!














Pip...................









Pust pes, pust pes... nærmer denne toppen seg snart ikkje???











Sikk sakk vei og gjerde mot snøfokk. Mor kan virkelig ikkje tenke seg å være her en hard vintersdag! Grøss!










Sette inn krabbegir, drikke litt meir vatn og berre gyve på bakkane!
Er brattere enn det ser ut...














Litt laus grus, men samtidig så er det litt sjarmerendes heile greia, annerledes enn å gå på sti. Man tenke på kva arbeid som er lagt ned for å lage veien, korleis få lagt asfalt i sånn bratte her oppe, dei som har byg dei høge snøverna osv.











En virkelig bratt bakke dukker opp, forhåpentligvis den siste av det slaget idag.













Kjempe store tuer av Fjellmarikåpe! Her er masse av dei også. Mor har aldri sett så store mengder og så store tuer av denne planten før.









Oida.... ikkje rett opp til toppen, men fleire hundre meter stor sving før toppen. Ja ja, er snart oppe da ;)










Ser du steinene på veien? Ser du at dei er blåst dit? Sånn er det i deler av veien her oppe. Ser steinene har blitt blåst avgårde. Litt av noken vinder som må være her av og til!











Når lillemann snart våkner, så blir han nok glad, her er sauer!! :)) dei også liker utsikta her oppe ;)












Mor zoomer litt inn....og heilt riktig! Mor ser faktisk Blånebba der gruva er! Fjellrekka i midten, fremste ende. Mor husker ho såg Reinsfjellet derifra, og gikk å venta på å sjå tilbake! Er så kjekt å sjå tilbake der man har vært før, spesielt på nye plasser og man danner seg er geografisk kart inni hodet og husker korleis fjella ser ut.





Å svarte!! Mor hoppa virkelig, og det gjorde nokre sauer også så låg fredlig bak det lille bygget postkassa står. Lillemann hoppa også. Han våkna rett før toppen da vi traff på to karer, der den eine hadde krykker! Både mor og far var veldig imponerte over karen som gikk hit opp med skinne og krykker. Mor bøyer seg....












Brua over til Bergsøya med Averøya og Frei bakom.









Lett hummerrød mor... lillemann har  regntrekket på som beskyttelse mot vinden her oppe. Han sitt tross alt still og har sovet. Skal berre kikke litt rundt, så skal han få ned i en litt meir plass. Føreløpig så trivst han godt der oppe, har nok med å kikke seg rundt og peike.









Heile masta her på toppen av Reinsfjellet! Endelig oppe!! :)) virkelig verdt heile turen opp!











Far studere boka og skriv oss inn. Er visst en populær tur dette. Rart at det da er så dårlig merka.

Ser rett ned på Torvikbukt, over til Gjemnes, Averøy bakom, brua over til Bergsøy og bak Bergsøy ser mor Frei. Havutsikt, er noke heilt eget ved det, om det er at man ikkje ser enden, men på en måte uendelig, eller kominasjonen fjell og hav. Uansett, havutsikt er heilt supert!




Sjøl om masta er toppen, så er der litt rygg bakover som virke interessant. Mor og far begynner å rusle bakover for å kikke, men far ser at der er rett ned ved kanten, så da trekker han seg, og lar mor og lillemann gå aleine.











Ser rett ned på husa på Kinna, med Hoemsmannen bak 555moh, Mana 608moh til venstre. Fjorden bak er Tingvollsfjorden.














Bergsøy, Aspøy og Frei bak.











Deler av Aspøy, sjølve Tingvoll (ikkje sentrum), bak ser men faktisk Tustna, Stabblandet og Ertvågsøya. Ser også Halsafjorden. Det karrige grå fjellandskapet rett ned, blir kalla Skorvå.



Er berre heilt fantastisk kor langt man kan sjå!!! Og ser faktisk heeeeilt til Kristiansund! Og til Smøla (hei Finn! :)) )



Og jaggu så dukka et skilt opp! Og stier! Mor har hørt at det skal være en alternativ vei opp til Reinsfjellet, fra andre sia, der man går opp fra ei seter og er "brattere".













Stien ser ut til å komme rett opp... øhhhh, hallo?? Kanskje det ser verre ut oven ifra, men mor med lillemann på ryggen går ikkje ned der for å sjå. Rett og slett.







Litt til høgre, så kjem en anna sti opp også. Muligens alternativ rute opp? Der heller har ikkje mor tenkt å ta en kikk med lillemann på ryggen. Ser ut som en smal sti med smal kant. Litt for smal for mor, ikkje høgdeskrekk eller noke, men såg ikkje akkurat fristende ut her og no. Men som sagt, alt ser verre ut oven ifra enn når man går opp sjøl. Far hadde ALDRI gått opp den veien.






Lillemann og mor finner far, tid for mat. Lillemann kikker etter sauer, og vil egentlig ikkje opp. Var godt å kose med puta si :)












Men med litt lokking og mat, så var det greitt allikavel. Og som vanlig, mors skiver frister meir enn sine egne...











Svett Haugmopølse, kontra Philadelphia med freia... skjønne seg på lillemann den som kan.













Far er ferdig å spise, mor og lillemann var på sightseeing dei ;) så vi to spiser maten vår i fred og ro ved masta. Minst trekk her.










Kikke litt utover og sjå om vi ser båter, og hilser på andre folk som kjem opp. Vi har no møtt 6 voksne og 3 barn på vei opp og mens vi er her. Fleire som oss spm vil benytte siste finværet før meldt regn skal ta over (igjen...)







Veien ned er myyykje kjekkere enn opp ;) men mor føle ho ikkje er ferdig å kikke seg rundt her oppe, men skal rekke å sette garn også. Mor har aldri satt garn, og det ifra den ille gummibåten med lillemann på slep. Blir ny erfaring, men sikkert kjekt! Og ørret og røye er jo så himla godt også! Nam nam! :))






The long way back.....
Ser Fosterlågen som det største vatnet der, men Vetafjellet 612moh (neste mål) til høgre, og Kjerringlia 635moh  til venstre. Ser antydninga av Sunndalsfjorden hilt til venstre.






Veien som var en nedtur å sjå på vei opp, berre forlenge mor si sjanse til å nyte utsikta på vei ned :)









Lykkeliten fått litt lovt sjokolade! Da er det berre å glemme å snakke med han ei lita stund..... borte vekk i nytelsen av sjokoladen!












Lillemann legg merke til stolpene langs veien, merkinga for vinterbruk. Skilt, sei mor. Lillemann prøver, men er ikkje heilt rett enda, men han jobber med saken. Og så vil han så gjerne ta på! Det må no han få lov til. Problemet er berre at han vil ta på samtlige skilt nedover! Det orker ikkje mor, så blir en og annen, og snakke han vekk fra resten. Han prøver til og med å leike tivoli med skilta!





Nedenfor kanten her ligg et vatn man ikkje ser på bakkenivå. Mor og far kikker etter stier, for kanskje en dag å komme seg dit opp for å fiske.











Kjøre ned her en snørik og vindfull vinterdag med den store trakkemaskina vi såg i et skure heilt nede ved veien. Trur mor hadde foretrukket å være att nede. Når det er sånne rekkverk som er satt opp, da kan det virkelig blir værhardt her oppe!












Ser ned på den eineste "flata" her. Vindfull plass, der vinden blir pressa opp fra dalen nedenfor.













Tralla la la!! :-D så lett veien er nedover! Poff! så er man nesten nede føles det.











Lillemann er over på saltstengene, koser seg, prater og synger og har det ganske så fint på tur :))











Da er vi nede i "tresona" igjen og all utsikt forsvinner. Og trekken også, så her er det berre å ta av lillemann jakka.








Her og der hører lillemann sauer, men til slutt fekk han meir nærkontakt med den :) Mor tenke på fårikål og pinnekjøtt.... skulle kanskje spist ei skive til? Ser på sauen og tenker mat....











Ingen tur uten en frosk! Vi ha sett frosker på alle turene vi har gått, og heilt mot slutten så kom en hoppende, og satt  som forsteina i skrekk over trampinga vår. Så da er turen komplett, frosken er herved i boks! Og lillemann fornøgd, sau og "Åsk".









Nesten nede ved bommen igjen, og 3 fornøgde kikker etter bilen og skal til Eidsvåg og kjøpe stamp for garna, pluss en velfortjent is! Etter 15min kjøring, kjem regnet, 5 min til og det tordner! Så akkurat no er vi glade for vi er nede!









Mor fekk til å sette garn mens far rodde! Og bra fangst vart det også! 85stk! Regnet ga seg aldri, men lillemann måtte ut og sjå på fisken. Litt skeptisk da... fisken var litt rar å ta på ;)










Et par tilfeldig utvalgte fra fangsten. Og 2 av fiskene havner i steikepanna som kveldsnadder til mor i kveld :))
Litt trist å kjøre heim fra Fosterlågen og området, vatnet og fjella der. Mor er ikkje sikker når ho drar oppatt. Har fremdeles mange turer på ønskelista der oppe, og truffet noken hyggelige folk. Noken har mor avtalt å møte igjen for en tur, så eventyret er ikkje heilt over enda :))


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar