tirsdag 6. august 2013

Sandvikhornet 876moh via Storevarden 645


Vindfull dag, men føreløpig oppholdsvær. Siste dag før ferien er over. Hadde tenkt å nyte det til det siste! Yr meldte sitt vær, storm meldte sitt vær, totalt forskjellig! Så da vart det sunn fornuft som råda, og valget vart Sandvikhornet. Vind vart det nok, men har litt daler så kanskje var i le, og kanskje mindre regn siden det ligger litt meir ytre, siden skyene var mørkere i indre.
Mormor kom med sekken ferdig pakka, og kledde på lillemann, og dermed var vi 3 klare :))



Kjøre opp til Ullavika, veien rett ovenfor Maxbo i Sykkylven. Kjøre opp forbi skulen, så til høgre og kjøre så langt opp på fjellet du kjem på asfalt, Hjellane, og der er en lang parkeringsplass langs veien. Gå så videre til fots ti du kjem til ei "bru" med bom og skiltet som viser Sandvikhornet.









Veien opp til første punkt, Vassetra, er en ganske bratt grusvei.  Mor og mormor har gått en mange gonger, og tenker ikkje så masse på det lengre. Berre det å gå opp på Vassetra er en fin kveldstur i seg sjøl.









Lillemann har også vært opp veien her noken gonger no, men kun 1 gong han har vært opp på Sandvikhornet, og da var han 5mnd gammel. No er han 20mnd og klar for tur nr2! :)












Gjennom bushen så ser man glimt av fjorden, Sykkylvsfjorden.






Blæs ganske så friskt! Bregnene legger seg ærbødigst for vinden når vi passerer.














Vi har alltid stoppa på   pauseplassen på vei opp, men ikkje i dag. Pause innlagt på Vassetra for å sjå om lillemann da sovner etterpå.








Bitteliten mini maurtue langs veien :) rett søt var den!















Og fra bitte små maur, til 2 store hester som rusler rundt i området her og beiter. Lillemann litt skeptisk, store dyr, og så "nys" den eine på buksa til mor så den ser litt spraylakkert ut :-/
Mormor koser seg med den eine, begge hestane var rett så kosete :)






Lillemann syns at når hesten forsøker å beite på meisa hans, da er det nok! Men spennende er dei :))












Idylliske Litlevatnet. Gikk opp for mor at ho aldri har vært bortover der, liksom ikkje vært i tankane. Berre en plass man passerer for å komme til setra.









Bak oss er berre toppane av Sunnmørsalpane som stikk opp.






Vassetra! Setrevatnet 462moh, Sandvikhornet 876moh langt baki der midt i bildet, og Storevarden 645moh til høgre.


Der er altså målet: Sandvikhornet.











Der er skaret man går opp til Sandvikhornet. Så dit skal vi no. Men trur vi skal ha en liten matpause først, for det er sovetid på lillemann :)











Lillemann skal begynne på barnehagen på torsdag, og har fått seg matboks med biler på! Han er fornøgd med den, så vi måtte no teste matboksen før barnehagestart :)
Skivebite med haugmopølse, men meir pålegg enn skive spising, så mor måtte putte inn skive....










Og ikkje svett kvitost og paprika, forfriskande på tur! :))












Hei!!! Skiva mi! Lillemann, ditta er mor si skive! Sukk.... lillemann knabba skiva til mor og omtrent sprang avgårde. Bra mor hadde med seg fleire skiver.











Lillemann fann en del store barkebiter av bjørk og kom drassendes med og ga til mor. "Bark" forklarer mor, "trea har mista barken sin" og bretter ut så han kjenner att bark fra trea. Han ser på mor, og hermer etter ordet og ser at han skjønner. Så spring han og henter enda meir og kjem "Ba! Ba!" og var litt fortvila, barken skal jo på treet, ikkje på bakken! Kikka seg rundt, kor er treet??







Nokre hyggelige folk i fra Flisneset var også på tur. Vi traff dei på parkeringa. No kom dei også ruslandes, men hadde havna feil og var oppi berga på motsatt side. Dei såg oss og kom ned og vi viste dei kor stien går langs vatnet på begge sider, og at stien starter heilt på enden av vatnet.












Stien er ikkje merka, heile turen er ikkje merka på noken måte, men den er så masse brukt at den er godt trakka og du har ingen problem med å følge den heilt til topps.








Fått på regntrekket som beskyttelse mot vinden, og lillemann legger seg sløvt på puta si. Koser seg i gynginga :)













Så traff vi lille, søte Tintin på tur ilag med eierens far. Tintin forsvant på tur for ei stund sia, og mange var ute og leitte etter Tintin. En anna hund klarte å snuse seg fram til Tintin, og hunden vart lykkelig gjenforent med sin eier. Har ikkje tatt skrekken, og er fremdeles å treffe ute i fjella her :))








Langs stien, en kjempe sopp!! Mor la handa nedpå, virkelig stor!












Mor ser tilbake og ser Setrevatnet. Stien er litt våt her, og litt flekkvis oppover mot skaret, men ingen problem. Småstein å hoppe på, eller å utenom. Sjøl med joggesko går det bra. Berre litt balanse ;)










Mørkegule søte blomster, mor trur det er Gulsildre etter å ha kikka i boka.












Komt ganske langt oppi skaret, og ser ned til Vassetra. Ser nærmest Svartevatnet 498moh, Setrevatnet se delt ut, og bakerst se man Litlevatnet.







Mormor nesten oppe i skaret der stien tar av til venstre. Bergknausen der, er der stien begynner.












Eineste plassen som er bratt og litt ekkel å gå. Berre å ta det med ro :)









Mormor siste stykket av den litt ugne delen.














Lillemann ligg like godt han, snur litt på seg, sukker, og sover videre.











Ser mot toppen av Sandvikhornet, og meget fin sti. Ikkje la dokke lure av at toppen er i sikte, er fremdeles et godt stykke att, litt opp en eller to "humper".











Neden ifra ser toppen spiss og skummel ut, men som du ser, ganske flatt og greitt å gå og er ikkje noken bratt topp å gå.









Er så utrulig fine farger på fjellet, nydelige lillafarge, grønt og lys stein.













En litt artig plante!











Eine platået og skuer ut over Storfjorden med Emblemsfjellet til høgre, Ålesund og Sula rett fram.










Som tidligere sagt, sjøl om man såg toppen, så er der små humper framover ;)











En anelse steinete sti, men fremdeles heilt greitt.













Nærmer seg! :)) Sjøl om 1 år sia sist mor var her, så er det like kjekt å komme tilbake.








En båt laaangt der nede! Og for å få sånn utsikt, må du faktisk forlate stien. Så noke høgde og stup får du ikkje om du tar indre stier eller forlate stien for å gå fram på kanten.











En liten gløtt på livet rundt seg, for så å bli borte igjen. Vil liksom ikkje våkne snart.










Mormor vil ta et bilde av plassen dei ofte er på ilag med et vennepar, og lener seg så vidt utover.













Det mormor skulle ta bilde av: Sandvika! Nesten en plass der man ikkje skulle tru noken hadde hytte :)









Presenting to you: The top!!
Med Sjøholt baki der.













Tada!! Mor er nesten oppe igjen! :))










Beite litt i fjellandskapet hører til på en fjelltur: Krekling!












Når mormor beiter krekling, så tar mor ledelsen. Mor bøyer seg ne og spiser ho også, men er litt mei selektiv med kor masse mor bøyer seg med 19kg på ryggen :-/







Mormor vart litt for opptatt med å beundre utsikta og havna litt feil på stien ;)












Fin sti siste rest mot toppen, går på baksida.











Jahuuu!! Lillemann på toppen!! :)) Og så kjekt å riste på kjettingane! Det syns han sist også han var her, 5mnd gammel, da låg han på magen på steinen på jakt etter kjettingen. Kor fort tia går.... :(








Matpause! Vi fekk selskap på toppen i dag, ei dame kom jublande etter å ha komt seg opp med et dårlig kne, og ikkje vært her på ca 20år :)) sliten, men meget tydelig glad!





Innover Storfjorden og Ørskog ti venstre. Fjellet rett fram er Søvikhornet 706moh. Til høgre for fjellet ser man så vidt Vaksvik


Storfjorden og ser Glomset rett fram, Valle, Skodje og Sjøholt, og en haug med fjell bakom ;)


Mor og lillemann tar matpause med litt kos attpå :))










Med maten i fanget og lillemann ved siden av, så er sånne stunder gull verdt på tur <3
Denne gongen fekk mor skiva si ifred!










Og utsikta rett fram er ikkje å forakte heller: rett ut Storfjorden!










Meget lykkelig lillemann leiker tittitt-bø og har ikkje tia til å sitte still lengre å spise! Så mor må putte inn biter når mor når tak i han de han leiker seg.









Klatre litt rundt på steiner er god trening! Ingen motorikk problemer på denne lille karen! Ei heller ikkje noke å sei på ståpå viljen, gir seg ikkje når han har bestemt seg for at opp skal han!












Druer i liten boks er snadder :)) trur han låg still i 15 sekund.











Druer på lillemann, ferdigskrella appelsin på mor :))













Den gamle, lille Hurtigruta kjem ut att ifra Geirangefjorden på sin faste rute.









Sjøholt sentrum. Mor har en liten plan om en familietur oppi fjellsia fra sentrum der. Berre mor får med seg alle ungane på tur, og om denne vakre tingen kalt sol vil komme...









Mor blir ikkje lei av denne utsikta :)) ikkje høge toppen dette her, men som man ser utover!

Innover Sykkylven kommune. Ser deler av Andestadvatnet, og topper som Rømerhornet, Aurdalsnibba, Auskjeret, Aurenakken, Hammasettindane, Skopphornet osv.



Mor og lillemann på toppen, klare for å trosse vinden igjen og gå ned att.












Underlig nok så letta det opp! Vi såg mange regnskyer, men alle passerte oss på eine elle andre sia. 10 dråper var vel alt av regn som traff matboksen, det kalle vi "nesten" regn.









Litt sjokolade er lov på tur! Ikkje at vi spiser heile, men litt av den, og gjemmer resten til fleire turer. For sjokolade er jo så himmelsk godt!! :))








Da er det berre å rusle ned att, og sjå regnskyene passere oss, eller gjemme seg inni en fjord.












Vinden kom kraftig no, med enkelte sterke kast så det berre var å stoppe opp og sette sjøbein! Med meis på ryggen så tar vinden godt. Lillemann er godt skjult bak koseputa, men mor trur det berre er å ha på trekket igjen, for vinden ser ikkje ut til å gi seg.








Mor har hatt lyst til å gå rundt som vi kaller det. Altså gå opp til Vassetra, Sandvikhornet, over til Storevarden og så ned att på grusveien før pausebenken. Er en omvei, for å gå alle haugene over og mellom til Storevarden er lengre enn det ser ut til. Mormor leder ann, for ho har gått her før. Storevarden ligge heilt til høgre, bak toppen der baki.






Veien blir til mens vi går. Ingen sti her, berre sikter inn på det som ser naturlig ut å gå.













Beitepause! Fine modne molter, som knapt rakk å ta bilde av før dei plutselig var i en mage ;)











Over en kul, enda en kul og langt bak ligg Sandvikhornet.










Og mor og lillemann prater om ting vi ser i naturen, no hjorten som lager spor alle veier. Og hjortebæsj som dukker opp mellom spora, og badeplassen til hjorten. Lillemann ser en stor dam og roper "Åsk!" altså, oversatt, frosk. Han veit at frosken kjem ifra en dam.









Mormor fann en sti, og går er framme og små smiler for seg sjøl mens ho hører på mor og lillemann snakker om hjorten som bader og lillemann som spør på saltstenger. Han veit at mor har en boks liggande i meisa, og spør så fint han kan på "sass sat". Kjekt med saltstenger, ikkje så usunt, og lillemann er glad i å knaske på dei :)







Ser kanskje ikkje så langt ut, men e et godt stykke å gå ifra Sandvikhornet og fram til Storevarden.














Mor ser ei bittelita fjør på bakken og peiker på og viser lillemann. "Pippip!" rope lillemann, og husker at fjær kjem ifra en fugl. Begynne å kunne litt om naturen han der no ;)
Så lillemann får fjøra og prater masse om den.








Ser en varde baki der, men det er ikkje Storvarden, berre en luretopp. Toppen er bakom den der.












Rypebær!! Endelig! Etter å ha sett masse rypebærlyng og ikkje funnet et eineste bær, så fann mor 3 stk til slutt. Mormor!!! Rypebær til deg!









Lillemann passer godt på fjøra, for vi er på leit ette fuglen som har mista den, for kanskje den vil ha fjøra tilbake? Alle sånne leiker får tia til å gå fort, og engasjere en liten på tur.











Etter litt om og men; Storevarden! :)) her har mor og lillemann vært på tur før, men da heilt aleine og kom opp motsatt side enn no.











Kjappeste toppunkt-stoppet vi har hatt, 5 sekund! Vi vandra berre ett forbi, registrerte et par solbriller som hang der, og borte var vi.











Mormor strener avgårde for å ta et panoramabilde av Sykkylven og Storfjorden.







Mor vil heller ha av Vassetra, for herifra får man full utsikt over setra.




Farvel Sandvikhornet,  ser deg sikkert neste år også ;))














Sykkylven "sentrum" med Sykkylvsbrua over fjorden til Ikornnes.















Mor og lillemann i vinden!! :-D vind er vi vant med, ikkje akkurat vindstille å bo her. Ytre strøk og masse fjell med trange fjorder, sjelden vindstille.








Dit ned skal vi, grusveien vi kom opp. Om ikkje lenge er turen over.... men først må vi komme oss dit ned.













En liten sjokoladepause skader ikkje, og setter meisa på bakken for å ta av jakker, for no er mor og mormor varme. Lillemann har ingenting imot en sjokoladebit ;)










Radarparet mor og lillemann! <3 alle turer vi har hatt ilag, alle nye plasser vi har opplevd :-D












Vi kom ned til veien, og der står no en varde i grøfta for dei som skal av veien og ikkje til Vassetra, men Storevarden.













Sånn nesten sol, men ingen hester. Dei hadde rusla opp på Vassetra for å kose seg der.












Lillemann hopper i takt med mor men ho nynner. Guten er slett ikkje liten lengre, for mor gynger avgårde og alt rister i takt med lillemann og dansinga oppi meisa :)









Etter å ha komt oss ned til elva der skiltet stod, så skulle lillemann få gå litt sjøl. Mor ikkje enig i retninga lillemann tar, han vil bort å sjå på elva han! Og han veit got kor den er, og strener strakt avgårde.










Med streng beskjed om å holde seg fast i bommen og at å falle ned i elva er au-au, så fekk lillemann kikke på elva.












Å gå rett fram er kjedelig, klatre litt er kjekt!
For så å plukke litt blomster............












..........og danse lillemann dansen siste rest til bilen :))
Barn går sjelden rett fram, men det gjer ikkje alltid vi voksne heller. Ja vi følger stier som vi er lært opp til å gjere, men av og til så vandrer vi også fra stien for å sjå eller oppleve noke anna. Og det er ofte på anna vandring at dei store overraskelsene kjem. Som for mor denne gongen, en liten bukett blomster, plukka av den skjønneste lillemann, funnet i grøfta utenfor veien ;)
Om mor klarer å bære lillemann oppatt på Sandvikhornet neste år, det gjenstår å sjå. Hans andre tur i dag dit, og gongen før der var mor 5mnd på vei med lillemann. Så sånn sett har han væt der 3 gonger!
Sum summarum, Sandvikhornet er en virkelig flott tur, gått av mange kvar helg. Fint å gå og super utsikt. En av mors favoritter. Tar ei stund å gå opp, alt etter form, pauser og om man har med barn. Berre beregn god tid om barn er med, 2,5t opp sånn ca. Men er absolutt å anbefale å gå :)

2 kommentarer:

  1. Utrolig flott :-)
    Og veivalg.... ja, du har rett, vi går ikke alltid rett fram vi heller, og overraskelser av mange slag kan dukke opp - både av det ene og andre slaget :-)
    Jeg tenker at lillemann går opp dit neste år jeg. Da er han 12 mnd eldre (32 mndr) og klarer sikkert å gå lengre strekk - om enn i sikk-sakk ;-)Husk at småunger i den alderen visstnok har mer energi enn oss... det gjelder bare å gjøre opplevelsen interessant nok - og det kjære du (Trude?)har du bevist gang på gang!! --> turene dine er fulle av inntrykk for alle sanser <3

    KLem fra meg :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Klare lillemann (Chris Daniel) å gå heilt opp dit sjøl neste år, da skal eg jaggu feire det! Sette 1000kr på konto til lillemann! Noken barn bruker 3t opp dit, da er det store barn. Småunger har uuuutrulig til energi! Trur det vart gjordt en test engang for noken år sia, der en topp idrettsutøve skulle følge bevegelsane til en liten unge, og måtte gi opp! Eg får da legge en slagplan for ting å gjere og snakke om på vei opp. Og mor (Trude ja ) så leite fram bøttevis med tålmodighet ;)

      Slett