torsdag 26. september 2013

Borgundkollen 782moh, Sykkylven



Onsdag og fridag/turdag. Mor ville egentlig ligge i telt på Hovdeåsen, men med 3 unger og alt skal klaffe, så gikk det skeis. Så slo tanken ned i mor, Borgundkollen, der er det lenge sia sist! Så tenkte mor på Tone, som mor hadde lovt å ta med dit opp en gang. No kunne det klaffe! Sendte melding, og venta spent..... Jo!! Ho hadde også fri og ville være med! :)) Flott!
Klokka 10 om morgonen var vi klare til å dra. Kjøre over Sykkylvsbrua til Vikedalen, ta opp til venstre ved Statoilstasjonen. Hold til høgre ved et kryss."Enden" av veien må du ta oppover til et byggefelt, stopp der, for rett fram er en bom og en grusvei innover en granskog. Parker bilen der.




En del graving veien opp til Gimsdalen, traktorer, gravemaskin osv for å sette opp monstermastene. Bommen var åpen pga all trafikk, pluss litt hyttebygging. Så vi juksa litt og kjørte veien opp til Gimsdalsetra. Sparte nesten 1t med rein grusvei.







Parkerte bilen og myyyste utover fjella. Aaaah! Skal bli så godt å komme seg ut og opp i sola! :-D










Lillemann starter som vanlig med å gå litt sjøl. Temmelig bratt bakke, men skal sjøl. Han har allerede snakka om "Bæææ" ei stund no, men mor frykter at dei allerede er henta ned.







Dagens kjekke turvenner: Tone og Balto, og mors fjellprins Lillemann :)












Takk og pris for cherroxer.....








Oppå/bak der er utkikksplassen, det som liksom er målet for folk som går opp på Gimsdalen: utsikta, og så snur dei ned att.













Tvers over for Gimsdalen ligg Gimsdalstinden 1007moh, den toppen var neeeesten heilt opp på, men måtte snu. Dit opp vil mor igjen! Toppen håner mor inni mellom og minner mor på dette med nesten...








Og da ser vi opp til Borgundkollen. Og ja, dette er ikkje toppen, berre en fortopp. Toppen er langt bak der.









Utsikta fra utsiktsplassen. Ser Tynesfjellet 498moh til venstre og Aurenakken 404moh til høgre. Sykkylvsbrua rett ned her i Sykkylvsfjorden rett ned, med Ikornnes rett over. Baki der ligg Vegsundet og  havet.









Nærmest er ryggen på Tynesfjellet. Bak ser mor både Skopphornet, Hundatinden, Gjerdekollen og Synnavindsnipa.











Lillemann har forskansa seg inni pausebenken mens Balto svinser rundt. Lillemann er litt skeptisk (heldigvis) til hunder, og held god avstand. Men spennende å følge med på!









Dugnadsjengen her har vært utrulig flinke og satt opp en gapahuk her, men den flotte utsikta! Den har blitt veldig fin og koselig :)









Når mor snur seg, og ser mot denne hytta, så går stien rett ved hytta, eller gå rett over berga og joiner stien der. Vi tok berga siden vi var rett ved. Men vi kjem ned der seinere.








Lillemann lader opp med drikketanken til mor. Greitt nok, så slepp mor å sette ned meisa og finne koppen til lillemann. Nesten som intravenøst dette ;)











Tone og Balto i fint driv mot siste hytta der stien går langs med hytteveggen og berget.











Enden av denne knausen her deler stien seg. Eine stien fortsetter mot Langfjella, og der til venstre leder til Borgundkollen.











Da skal gjengen krysse en myr her. Vått, så sko som tåler vatn er fint akkurat her når været har vært vått. Noke det har vært masse av i det siste.









Vanskelig å unngå skyggen.... sola er ikkje så høg no på høsten, men ville berre vise at stien er litt sånn uryddig. Du ser stien, ingen problem, men den er som en liten bekk med steiner, vått og litt gjørme. Høsten her har ikkje akkurat vært tørr.








Balto??? Kor er du?? Lillemann følger med den lille søte hunden som svinser rundt og snuser på alt! Kva historie den einebuska kan fortelle, vil mor ikkje vite :-/










Lillemann peiker på ting i naturen, og vi øver oss på navn. Eine er noke han kan, men no øver han på få ordet riktig, få med den i`en, som byr på litt problemer, så mor og Tone kan ikkje anna enn å smile :))







Mor snur seg og ser på fjella bak. Fjellet i midten med den spesielle toppen er Straumshornet 976moh, som er en flott tur også.










Balto ligg fremst, mens Tone går bak og "muntrer" han opp og passer på han har framdrift. Ikkje lett for en liten hund med korte føtter å komme seg opp enkelte steiner.













Lillemann sov litt lenge idag, sia han hadde litt nattevak. Og sjøl om det er litt utpå dagen, så var han derfor ikkje trøtt. Han ville plutselig opp! Passa litt dårlig akkurat her, steinete og vått, så en halv eske med smurfedrops ligg som krise baki meisa kom godt med :) Fornøgd? ;)








Skjønne Balto stabber seg opp nokre steiner.












En plass vart det litt vel høgt for 4 korte bein. Litt hjelp fra matmor og litt smågodt som lokkemiddel trengtes.











Krekling er omtrent eineste bæret som er att her no. Så litt småbeiting på mor og Tone vart det :)










Når vi går frampå kanten, så er det ikkje så verst utsikt herifra. Mor berre elsker fjell
og fjorder!








Bak oss ser vi inn dalbotnen, med Langfjella til venstre. Dei gikk mor på langs i vinter til fots, men er en populær tur på ski.









Komt oss nesten opp, skal berre bakover ryggen før vi ender på siste toppen, som er sjølve toppen. Under 15min att å gå no :)










Mellom dei to bittesmå "toppane" der skal vi sikte, og så til venstre.










Rypelyng..... mor synst at rypelynga er snart halve fargegleda ved det å gå i fjellet. Den skarpe raudfargen dominere sånn i en ellers gulbrun bunn.











I år er det ikkje all rypebærlynga som er like fin. Virke som om den har fått seg en knekk enkelte plasser. Så mor nyter det ho kjem over av den.










Tone hadde ikkje hørt om rypebær, så da måtte vi finne nokre rypebær så ho fekk smake! Og ifølge Tone, så var dei faktisk veldig gode :))










Virker som om Balto fekk en liten giv siste stykket. Kanskje han skjønte at vi snart var på toppen?












Tone på toppen! :)) Hennes føste gong på dette fjellet her.













Matpause på toppen er en selvfølge, dagens lunsj er heimelaga calzone! Lillemann trudde skinka inni var pølse, dermed gikk den ned på høgkant! I allefall ei lita stund, til han kom på at han skulle undersøke området, da var calzonen glemt...











Calzone i fjellheimen! Langreist mat, i allefall i høgdemeter ;)











Lillemann syns no at Balto også måtte få litt calzone, og deler villig med den lille sjarmøren.












Pauseplassen på toppen. Lillemann som er så skeptisk til hunder uten mor passer på, syns at Balto er så søt at han faktisk klapper den aleine!








Treng ikkje friskt maleri å sjå på når man har naturen i sånne farger framfor seg :)












Lillemann meiner post er viktig, så da er det å fåååååå opp den der boksen. Lillemann tar i, men får den ikkje opp. Så litt hjelp?












Men putte på plass vil han gjere sjøl, og ikkje om mor får hjelpe til!















Eeeeh? Lillemann? Kor skal du? Lillemann berre peiker mot den andre toppen der. Skal berre en tur serru mamma.









En nabotopp med en varde som lillemann kunne sitte på og kikke utover. Han ser no masse han! :)






Får berre skryte litt, men bygda mi har noken flotte fjell! :-D




Hmmmm.... litt kjeks skader vel ikkje???














Fjellrekka der i midten, med Tretindane og Dravlausnykjen, og stopper før Straumshornet i enden, blir ofte kalla for Sykkylvsegga ;)









Matmor meiner det er vanskelig å få tatt et flott bilde av Balto, men han er jo den fødte posør!












Sånn egentlig så er det pent med melis på toppane, men mor har ikkje særlig lyst på den derre vinteren enda :(








Lillemann fann ei lita fjellsprekke som var vatn oppi. Så her vart han ståande ei god stund og kasta Plopp! Alt et fjell kan tilby en liten kar ;)











Utpå kanten så er det faktisk ganske så rett ned her.  Toppen er stor og flat, men så stopper den brått.











Mor må berre kikke litt til ut mot havet før spise opp resten av lunsjen sin :)









Balto hadde en liten tennisball som leike med seg (seff lakeien matmor som måtte bære den) og lillemann fekk kaste ball med Balto! Stor stas og masse moro for en liten :))













Med mors bakende godt plassert nedi rypelynga........ her kunne mor virkelig hatt bakenden plassert ei stund!









Gjemme litt for lillemann den her....han er som mor, sjokoman! Knekke en bit og legge i sidelomma på meisa. Greitt å gi lillemann litt nedi fjellsia på nedover veien.











Pakka sammen og klar for å gå ned att. Kom litt kald trekk, og da er det berre å gi seg. Vi har no vært her ei stund også no.









Vi tre rusla nedover, men aleine på toppen stod Balto att. Han hadde ingen intensjoner om å komme etter heller! Likte han seg for godt her oppe eller?









Matmor veit råd, og gjemmer seg bak en stein, leende! Mor står og ler seg skakk! Balto på knapt 1 år er glad i å leike gjemsel! Og det funker også! :)) Plutselig setter han avgårde og kjem i god fart for å finne matmor! Mor har ikkje sett maken før :-D







Litt lengre ned, og samme teknikk: matmor gjemmer seg når Balto setter seg på bakbeina. Og når matmor er borte, da kjem han i full fart og finner ho og får en kos!
Fann deg!!!! :))










Tone fekk sånn ei lilla tunge tidligere, og mor trudde ho hadde funnet blåbær. Men ho hevda at det var krekling! Først tok ho bilde av si egen tunge for å sjekke fargen, jo lilla! Da mor fann krekling litt nedi sia, så måtte jo mor ogs teste: Jo! Lilla tunge av krekling! Da lærte mor noke nytt idag også, ikkje berre blåbær altså....









Der går en sti rett før toppen langs kanten og over dei småtoppane før toppen, men den er meir luftig. Dei fleste, spesielt med barn med, går den lengre inne, den vi tok opp. Vi skjena tilbake til den, så ikkje Balto skulle snuble seg utpå kanten.











Borgundkollen er en populær tur, stien er ganske så godt trakka her :)









Balto fann ut at han skulle lede ann litt, og svippa forbi mor og lillemann. Sjarmøren! :)












Lillemann leika risteleiken oppi meisa! Rister fra side til side sånn at mor ser meir ut som en levende geleklump der ho går! Glad mor ikkje skal sikte på steiner akkurat no....  men morro har lillemann det oppi der :))





Lillemann leika litt tittit bø med Tone oppi meisa, og Tone løfta opp Balto så lillemann fekk seg en kos med han <3
Lillemann syns visstnok Balto er veldig ufarlig og gooood!











Fra denne vinkelen og med sol, så vises det godt kor vått det er her i stien. Litt spesielt når det er haust da, alt er jo fuktig. Men stien er til tider ganske så våt. Vi bor jo tross alt på regnvåte Sunnmøre...








Da er vi nede på botnen igjen. Komt til den enslige hytta her, og vi tar den stien som kjem ned ande sia av hytta vi gikk opp fra.








Våre to kjekke turvenner for dagen!
Med Balto gjemt inni einene og snuser, kjem Tone i god fart ned stien, og turen vår er snart over.











Der er stien vi kom ned, tilbake til utgangspunktet. Nok en flott tur er over. Vi har fått sol heile turen og ikkje vind! Og flott utsikt har vi også hatt. Godt selskap har mor og lillemann hatt med Tone og Balto med på tur :))

Tusen takk for turen til dokke 2, var utrulig kjekt at dokke vart med oss på tur!! :))
Tar gjerne en tur til ilag med dokke....

2 kommentarer:

  1. Så herlig det så ut, fantastisk natur og herlig høstvær! Lillemann går mer og mer selv ser jeg, begynner å bli stor han også og sååå flink!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Høstturer er så flotte! Behagelig temperatur å gå i, flotte farger og femdeles sol som varmer litt. Lillemann vokser fort! Og blir meir sjølstendig for kvar uke som går, og blir meir glad i å gå sjøl også. Så spennende til neste år kva slags turer vi da tar :)

      Slett