søndag 22. september 2013

Sandvikhornet 876moh fra begge veier!

Sandvikhornet er en av mors yndlingsturer her i Sykkylven. Utsikta du får utover fjorden og at du ser ut til havet, er så befriende! Og spesielt siden fjellet ligg langs fjorden og du ser rett ned i vatnet, er med på å skape "du er fri" følelsen. Mor har vært opp der fleire gonger i dei siste åra, men allitd gått samme vei, fra Hjellane til Vassetra. Men no skal mor og en gjeng damer gå den andre veien opp, ifra Løset! Meininga er å gå opp fra Løset, og så gå over heile fjellet og ende nedatt på Hjellane. Så vi satte en bil på Hjellane, og dro videre til Løset.
Turen er  nesten 10km lang, og vi brukte litt over 4timer, med småpauser, nyte utsikta og en laaang matpause på toppen.


Kjøre forbi Andestadvatnet til Løset. Tar av opp til venstre og parkere bilen der. Oppe til venstre igjen er et eldre kvitt hus, derifra går en nylaga grusvei. Vårt startpunkt for turen. Da er vi alle 4 samla: mor, søstern, Berit og Marit! Skikkelig dametur! :))














Når du kjem til dette sammenraste bygget, så går stien rett til venstre her når du passere. Du kan ikkje unngå den ;)







Noken som savner ei flaske?? Låg pent inni veggen her.












Veldig fint å gå her! Koselig og tydelig sti, med den herlige skogsidyllen.









Til tross for høstpreg over nesten heile Sykkylven no, så er her fremdeles grønt! Heilt merkelig å sjå høst, og så nesten sommer her :-/









I heile sommer har "Fårikål" og "Pinnekjøtt" gått i skogen her. Ikkje trekt langt til fjells som mange sauer gjer her i bygda, men holdt seg her. Vi har truffet dei før i sommer på tur.






1-2-3 damer i fredagsmodus og turglade! :))













Stien berre innbyr til tur! Her har det gått folk i mange, mange år.....








Noken lett forskremte ulldotter forsvinner når vi kjem pratendes opp stien, ikkje at vi er farlige, for stemmene våre er blide og fornøgde ;)










Rett før du kjem opp på flata og steingarden der, så går der en sti til venstre ved en saltstein. Det er stien som du skal følge for å komme til Sandvikhornet.








Stien videre går til Løsetvatnet, eller du tar av til Søvikhornet. men dit skal ikkje vi idag, og tar av til venstre her.










Stien videre er ganske tydlig og fin å følge.










Mor skimter så vidt Løsetvatnet 298moh nedi der. Nedi gjørmebotnen der ligg eine crocsen til syste... men det er en anna historie og anna blogg ;)










Berit tar leiinga på gjengen, ho er den av oss som har gått her før, mange gonger. Mor og Marit har kun gått andre veien, søstern på stegjern vinterstid.










Koselig skog :) Stien er flott og tilbyr både blåbær og tyttebær, så ikke berre sauen som beiter her idag ;)










Et gløtt mellom trea og ser Løsetvatnet og over til blant anna Skodje der bak.









Vart veldig varmt i solsteika! Alle i langerma ull drømte om singlet, og rulla opp det som rullast opp kan for litt avkjøling. Kven skulle tru i desse kalde tider det skulle bli så varmt her idag?? Men du store som vi nyter det også! :))








Fann en del tyttebær, og søstern gikk å fantaserte om å plukke nok til å lage en boks med tyttebærsylte sånn berre for å ha gjordt det.










Da dukka Sandvikhornet opp! Skinnande i sola. Og som alle andre fjelltopper, dette er ikkje toppen, men en fortopp ;)










Søstern ser på utsikta bak oss. Søvikhornet 706moh som høgeste topp der bak.










Litt lengre opp i sia fekk vi sett ned til Løsetvatnet også.









No har vi sparert rett i fra sommergrønt, til høstgult!











Gult, brunt, rødt og solskinn! Høsten er vakker, så lenge man ikkje tenker på det kalde som kjem etterpå :-/
Men akkurat no så nyter vi det flotte høstværet :)









Ser mot "sentrum" av bygda. Det er meldt utrulige mengder med regn i morgo, og ser skyene samle seg i fjella der borte.







Mor nyter fantastisk flott utsikt :) Ser Storfjorden som går rundt Søvikhornet her, og ser over til Vaksvik.










Kva skal man med kunst på veggane når man har kunst rett utenfør husdøra? Berre å studere mosen av og til det ;)










Ikkje mykje flater på turen opp, men jamn stigning som ikkje tar motet ifra en.











No ser mor fram mot Storevarden også, ei lita rekke nedenfor Sandvikhornet.










Rypelyng er berre noke av det vakreste med høsten! Den røde skarpe fargen kan farge opp heile fjell :)











Tempoet er jamnt og trutt, og om ikkje så lenge så er vi oppe!











Flammeoransje farger deler av fjellet, og vi måtte stoppe opp for å beundre litt :)








En plass stopper stien opp. Men Berit veit råd, vi skal berre sikte bort på ryggen, for der fortsetter stien opp til toppen. Framme på kanten så får vi utsikt utover fjorden! Det er utsikt som dette som gjer at man vil ut og opp på tur :))




Da skal vi berre opp dit, så er toppen i sikte.









Stien som går langs ryggen er tydelig og fin. Søstern og Berit i godt humør, dei er jo ute på tur!







Skyene samler seg, og mor merker at varmen forsvinner. Meir vind er det også no. Vi rekk nok å få med oss det siste av finværet før regn og vind tar over helga.










Siste kneika!!











Søstern og Berit midt på ryggen av Sandvikhornet.  Det er veldig flott akkurat oppå her, for du er på kanten av fjorden, har alle fjella rett bak deg, og ser heilt ut til havet herifra. alt på en plass!








Rett nedenfor lligger Bjørnevika og Furstranda. Vært garder en gang, men no er det omgjordt til fritidsboliger og hytter. Mange tar båten inn hit og er her helger og ferier. Mor har ikkje vært der nede, men kanskje en dag ;)









Der borte er toppstolpen. Da blir det matpause og nyting av utsikta :)









Mor på toppen! Er en av mors yndlingsfjell, og berre må opp 1 gong i året, minst :))
Da mor var gravid og 5mnd på vei, var dette målet, og da stod mor litt hormonell og føleseslada da ho hang på toppen her.....








Skjønner du kvifor mor er litt glad i toppen her? ;)






Sula langt til venstre, Vegsundet, Emblem, Vegsundet, Glomset, Skodje baki der og nesten inn til Sjøholt.


Mor blir aldri lei av utsikta her oppe, her ned til Sykkylven, og mor kan så vidt sjå heim på bildet her, heilt til høgre.









En etter kvart bereist matboks :) heimebaka skive med brunost og plommer, smaker himmelsk på tur!











Flotte Marit <3 ei kjempe trivelig dame, og sprek! :)









Sprudlende Berit som alltid smiler! Og spretter rundt overalt! :-D Og søstern... fjellgeit og er imponert over det ho har fått til med en fot som vart knust engang. Smask!! <3









Og mor, 3 barnsmor og lita fjellgeit, akkurat no i nyte modus :)







Ganske greitt å sitte her, og finne dessert rett ved siden av! Berre å strekke ut handa, og vips!











Litt anna snadder finst det også i lynga ;) litt meir av den usunne sorten :-/









En knekk eller to er vel lov på tur?










Sitte og vifte med føttene og gløse utover Storfjorden, kjenne friske lufta og registrerer stillheten her oppe. Beste måten å lade batteria på <3







Her skilles vi litt lag. Berit skal tilbake samme veien som vi kom, vi tre andre skal ned motsatt vei, til bilen til mor som står på Hjellane. Så resten skal ned her, og ned til Vassetra der nede ved det siste vatnet.









Klar, ferdig, gå! Full fart nedover!










Pga varierende vind og sol, vart det litt stopping og regulering av klær. Plutselig kald vind, til kokende sol. Og nyte rødfargen fra rypelynga litt ;)











Tenke på mormor kvar gong mor ser rypelyng. Veit ikkje om andre som er så hekta på rypebær som ho!








Mor berre elsker kontrasten på den røde fargen, den lyse mosen og grått berg <3











Vi var inne på tanken og gå fra skaret og over til Storvarden der over, men pga tidsklamme så droppa vi den. Ser kort ut, men er lenge enn man trur.





Så vi fortsetter fra skaret og stien nedover mot Vassetra.















Går utrulig fort unna med vårt nesten småjoggende tempo, og poff så er vi nesten nede ved Svartevatnet 498moh.








Anna vakkert med høsten er alle dei forskjellige soppene. Former og farger som lillemann også liker. Så no tenker mor på lillemann som er på barnehagen... hadde han vært med idag, hadde turen tatt mykje lengre tid. Mor tar han heller med på en anna tur ;)









Diskusjon om høstferien og kor skal man dra! Alle steder man har lyst til å gå.... sukk... for lite tid.







Mor snur seg. Der oppå stod vi for ikkje så lenge sia. Har jaggu gått fort ned! Se langt ut heilt bak på toppen der.











Sætrevatnet 462moh på Vassetra.  Det skyer til og gir oss et hint på korleis nok ei helg blir... regn....










Deler av Vassetra sett mot Sandvikhornet bak til venstre. Ned den kløfta der kom vi.







Slutt på sti, og kun grusvei ned siste biten. Mange går til Vassetra som kjapp kveldstur, noken tar det som tur med små barn. Fin vei for unger å gå på. Litt bratt til å begynne med, men berre å ta tiden til hjelp.











No har mor gått over heile Sanvikhornet også! Mangler berre en tur på truger til vinteren, så trur mor gått Sandvikhornet på alle måter.
Så tusen takk dokke 3,  for nok en fantastisk tur med masse godt humør og turglede :))




2 kommentarer:

  1. Fin høsttur under mye blå himmel. Mange fine farger, og seigmann-mose, gitt! Det har jeg aldri sett før, men gjett om jeg skal leite ;-)

    Du er flittig i naturen, du! Veldig kjekt :-)

    SvarSlett
  2. Seigmann-mosen er hemmligstempla kor den er ;) men den finst klattvis her og der! Meeeget god må eg sei. Høsten er heldigvis fargerik og kompenserer for det triste som egentlig skjer, at det blir kaldere og alt visner. En slags fargerik død som hyller naturen og dens under :) Og som dn natur elsker som eg er, så benytter eg sjansene som eg får til å være i den :))

    SvarSlett