søndag 8. september 2013

Storhornet 1309moh, Stranda

Det var meldt masse regn i Sykkylven. Altså tur er ikkje så gøy. Men søstern har vært sjuk ei stund, og har så lyst ut! Og har fått sjuka tursjuk. Ja ja, mor og lillemann kan være med dei, om ho kom med et forslag. Det endte med at værmeldinga var mykje snillere for Stranda, og Storhornet er et fjell søstern har sagt ei stund at ho har lyst til å gå. Samla en tropp på 5 og skulle på tur. Men vi endte opp med å bli 3. Litt pga form og litt pga vær. Men med en optimistisk gjeng med mor og lillemann, søstern og RV, så møttes vi på Stranda.



Opp Strandadalen og inn skiltet med Svemorka industri. Nesten ved enden, dukker denne veien opp til høgre. Ta av dit.











Bomvei på 35kr, der søstern var skriver  og portåpner for mor.










Etter litt så kjem du til et stort treskilt som står Parkeringsplass på. Du kan starte derifra, men da 2-3km lengre å gå. Eller som vi gjor, kjørte litt Habostadsætra ca 421moh, og ligg rett over andre sia av elva for Liasætra.








Ser rett opp mot målet: Storhornet! Mor fått beskjed om litt bratt til å begynne med, før ei flate og så opp. Så her er mor forberedt. Som skitur tår den med et obs med 30-35 grader stigning. Klar!









Et rødt parkeringsskilt er endestasjonen for oss og ser Habostadsætra rett der borte.











Lillemann starter som vanlig med å gå litt sjøl. Han går best når han får lede ann, og ikkje minst når han får vite at det er sau der framme! ;)









Sau! Bæææææ! Lillemann er målbevisst og setter opp farta litt!  Bestemt liten mann som ikkje er redd sauen, enda...










"Bææææsj!" Lillemann stopper ved mange sånne. Mor forklare at her er ingen do, men dumt å bæsje midt på veien da...








Liiiiitt meir skeptisk.... hmmm.... dei vart litt nærme no dissa ulldottane. Voksen-støtte takk!











Stranda er utrulig flinke til å skilte veier og stier! Heilt fantastisk! Skulle virkelig ønske det var slik i Sykkylven også. 2 tommler opp Stranda :))








Stien opp er veldig god. Godt trakka og er en populær tur. Så no skal mor finne ut kvifor ;)










Tittit!! Lillemann er klar han :)








Ikkje verst utsikt heller når man klarer å sjå gjennom skogen på vei opp. Svatdalen med Tinden 1264moh til høgre, og Åndalsheia til venstre. Tinden bak er på 1308moh.








Litt bratt og tungt oppover, som advart. Mor er den som leder ann i stien. Mor som er treigast å gå med si 20kg vekt på ryggen. Søstern er litt sylta og tett, så trur tempoet skulle være ok for ho idag ;)









Mor på vei opp og setter farten etter kor ofte beina orker å flytte seg.....












"Tåkeluren" kjem etter.... søstern har et arsenal med pussepapir med seg og tar en tut her og der for å varsle at vi er i området :))










Lillemann fann ut at han ville ha blåbær! Den er grei... han får lyng med blåbær og sitter og koser seg. Lynga tom, "Meij meij!" Da er det å finne påfyll.









Temmelig rød i toppen! Tungt å gå opp her, bratt men fint. Lillemann har det heilt supert han, med blåbærlyng og på seightseeeing i skogen.








Tanta er også sendt ut på blæbærlyng jakt! Her år lillemann det på stell! ;)










Kor masse blåbær orker en liten å spise tru? Kan no ikkje få for masse heller.....











Trakke, trakke, trakke.... tok jaggu ei stund også! Med mors tempo så tok det ei stund. Men no flater det endelig ut.






Inn gjennom Liadalen der ligger Patcellhytta, og ser spisse Slogen1564moh  lengst baki der. Bolten 1158moh nærmest her.










Mot Stranda sentrum ser mor tåk sm kjem veltande inn fra Storfjorden og Ørskog.











Ser begynnelsen av ryggen opp til Storhornet, der vi skal runde bak til venstre. Men no siste rest opp til flata.









Tja, ser ikkje så ille ut dette da. Ryggen er lang så siste høgdemetrene  blir ltt fordelt. Ja ja, ser no greitt ut, enda....






Matpause for liten som ikkje var særlig flink til froskost. Og for oss voksne, en annledning til å studere utsikta. Dette var lagt opp til å være en kosetur, så da raser vi ikkje på heller :)











Først kikke litt på utskta her. Litt spesielt med å være over en sånn tåkeheim. Lillemann sitt humør er i allefall på topp!









Mor forklarer at skya er på tur den også, komt ned i fra himmelen. Lillemann er ikkje så vant med skyer på bakkenivå.











Var tomme for brød idag, så alternativet vart fullkornpasta og pølsebiter. Lillemann klager slettes ikkje på den der! :))










Pause for liten, pause for stor. Maten går i allefall ned.









Og siden begge oppane til gut hadde fallt ut av meisa inni bilen, så vart det koppen idag. Heilt greitt det også!










Og så fann lillemann spor i stien, sau! Studere litt før vandre videre. Kanskje han traff på en? Han kikker i allefall etter dei.










Lillemann har blitt en kløpper på ulendt terreng. Sti ingen problem, stein i stien, den plukker han opp og fjerner. Og så fortsetter han.












Der stien vår møter den andre stien ifra første parkeringsplass, skilt. Heilt supert med skilt! Du veit kor du alternativt kan gå, og treng ikkje lure på kor du ender om du vil ta en anna sti. Lillemann liker skilt, liker å studere dei nøye ;)








Og ei blåbærtue!! Søstern og lillemann vart sittande her dei, så det var berre å sette seg ned og vente... skulle berre spise litt.











Da oppi meisa igjen. Såg tilfeldig da RV åpna sekken, at der låg en sjokolade!! Har et våkent øye den lille krabaten, ikkje en sjokolade kan snike seg unna han der!










Da har vi ått fram til der ryggen begynner, og runder bak. Stien fortsetter på baksia av fjellet.








Heilt greitt på baksia her. Stien er sånn ok merka. Er du i tvil, berre kikk deg litt rundt etter nke rødt.








Mor stusser litt.... syns å kjenne att det fjellet der. Hmmm.... langt med en sånn topp. Prøver inni hodet å plassere det.









To stk glade turfolk!! I Sykkylven pissregner det og tjukk tåke, her går vi på Stranda i opplett! Rart vi er glade? Nope!














Etter kvart som mor kjem opp i høgda, jo meir ser mor innover Liadalen. Er så mange sidedaler og fjelltopper, og mor prøver å finne den dalen man kjem til om man går fra Brunstadsetra. Kanskje vi ser det når vi kjem lengre opp?








Ser no i allefall det som er en luretopp til toppen. Ser ura som er siste sats. Var ura RV var litt bekymra for på vegne av mor. Men mor er ikkje bekymra, gått ur før og syns ikkje ur er det verste.









Mor berre elsker fargen på rypebærlynga på høsten! Illande rødt som lyser opp i fjellandskapet.











Merker at vi no er litt høgere oppe. Meir steinete landskap. Her og der litt utydlig sti, men kikker litt og finner ut kor å gå videre. Akkurat her er stien veldig tydelig.







En fjellprins har tatt en liten kvilepause. God pute, ny bleie, blåbær og lunsj, rusla litt sjøl og vinden som blæs i trekket, og ikkje minst gynginga og hører folk rundt deg prater. Blir søvnig sjøl berre ved tanken! Mor hadde sovna tvert!









Litt berg må også til. Ikkje så masse av det her enda.











Varder og rødmerking er dei flinke på her. Om du ikkje har vært her før, så er det ingen problemer å finne fram sjøl. God sti og god merking gjer at du finner fram uansett.






Søstern og RV i ivrig diskusjon om fjell og daler og kor du kjem om du går Brunstaddalen. Om dei vart klokere, tvilsomt.










Mor rusler videre mens dei to står og peiker. Holde meisa i bevegelse så lillemann søv ifra seg.











Ser nedover ryggen og skaret der nede, Samfunnskaret, der vi runda rundt. Leirvasshornet 1531moh  bak på ryggen med snøflekker. Så Slogen, Brekketindane 1578moh, Vardenibba 1345moh og Skartinden 1264moh.










Da er det å ta fatt på ura. Ser no ikkje så ille ut dette! Issa, her er det berre å gasse på!









Ei raaaad av varder og røde prikker viser vei tvers over ura for å geleide fram til kanten der stien går opp. Mor har aldri opplevd maken til tetthet på varder og prikker nokensinne! Her er det tydelig: dra deg over hit!! Jada, vi kjem!








Til og med tatt i bruk vegstikke for å vise vei her.Og i ekte sunnmørsk fjellstil, det du ser der oppe som topp, er en luretopp.










Mor bruker full konsentrasjon på å gå når ho går i ur. Vil helst sjå ned, enn å kikke opp etter stadig røde merker eller varder. Da liker mor å følge etter som nr 2. Dermed så tar søstern lederjobben, og mor berre følger dei rosa leggane :))









Faktisk litt sti inni mellom her. greitt med litt pause i steinbalanseringa. Og det er fordelen med å følge merking også, får litt meir sti enn å dure fram i rein ur heile tia. Fastere ur også siden folk trakker det til.







Søstern er no over luretoppen. Der går stien tvers over toppen faktisk. Ser no vardane på det som er virkelig toppen!












Toppen!!! Lillemann har no satt ny høgderekord for sine turer: 1309moh! Hittil så er vel Trollkyrkja med sine 1233moh, minus bladet som er det høgste han har vært, og 3 gonger på Aurdalsnibba på 1126moh.






Fremdeles sovande liten fjellprins :)
Kanskje like greitt, litt meir vind her oppe, og har ikkje sovet lenge nok enda. Men mor ser Dregetua der nede!! Der har vi jo vært på tur! :) den vart liten her oppe ifra...











Mor kjenner vinden bygger seg opp, litt regn tar til også. Spørs om det ok været no snart er over.







Fjell, fjell og atter fjell... Massive rekka til venstre har fjella Sætretindane , Dalmannshornet, Tinden og på enden til høgre, Langedalsegga. Midt i bildet, litt til høgre ser du en "vei" opp fjellet. Det er skitrekket opp mot Roaldshornet. Det grønne her er Strandadalen.

Mor ser mange topper, men en stikk seg ut laaangt bak i tåkeheimen: trollgapet oppå Ørskogfjellet! Fjellet er så spesielt at det kan mor plukke ut nesten kor som helst! Ser rett og slett ut som noken har tatt et jafs av toppen. Trolltinden 1170moh og Ytstetinden 1162moh.




Mor zoomer litt.... Fjellet mor snakka om, 2 topper som stikk opp heeeeilt bakerst til venstre. Halvbue som ser ut som et troll har tatt et jafs rett og slett.












Ser innover Habostaddalen, grått og trist med regn... men ikkje heilt enda! Mor ser no dalen som man kjem ifra visst man trasker Brunstadseta, inn ved den elva fra breen med Bolten i framkant her.








RV veit å feire en topp! Mannen er reine sola å ha med på tur :))











Mor måtte ned på vardane som stod litt for seg sjøl, for å sjå litt bedre ned på Strandadalen.







En sånn restetopp, pluss meir av dalen.











Er no kjekt å være så høgta at tåkeheimen  ligg er nede og kkje plager. Legg et glemselens slør over landskapet. men den er på vei hit også no.








Mor snur og tenke på å gå oppatt til toppen og til dei to andre som kakler er oppe. Det dårlige været er snart over oss, så får tenke på å gå ned.










2 stk blide og godt kledde med luene på,  klar for nedfart!











Siste kikk..... joda, fin utsikt! kanskje en anna gong, men da uten tåke også?










Ser ned på Habostadsetra og Liasetra. Heilt dit ned skal vi, ca 900m ned.













Mor studerer... ser i allefall konsentrert ut!








Mor gjer det enkelt denne gongen også, berre følger på den rosa panter ned att også.  Ser no rett ned på Samfnnskaret. Og mor ser kanten der som det skal ligge et vatn bak, Pottsdalavatnet.










Ei hand driv å dett ut, og dei andre putter den inn. Heilt til et smil dukker opp! Lillemann er no våken. Et skikkelig regnskyll kom og vi måtte opp med lillemann og få på han regndressen som mor har i meisa. Mor er gjennomvåt på låra, men lillemann sitt med regntrekk, pute og regndress og er like tørr. Supert å ha en tynn og vindtett regndress med seg.









Husker du bildet der mor dro kjensel på et langt fjell med en spiss topp på? Det var inn Strandamoskreddalen!! Mor låg jo der inne ved Storvatnet og telta! Fjellet vises til venstre, og bak i dalen skimter du Storvatnet. Aha! Så kjekt å kjenne seg att! :))









Og kven er det som titter fram der bak?? Jo en tåkeheim som vil hilse på! Den kjem rett opp ifra Habostadsætra vi kom ifra.









Regnskuret ga seg etter ura var ferdig. Litt våte, men ikkje ille. vant med regn på dese traktene, og vi var litt forberedt på å møte nokre dråper idag.









Litt omrokkering i meisa, og men kosedyna skulle puttast i RV sin sekk, så kom lillemann på at oppi der låg det sjokolade! Hallo! En bit! Av med votter, og på med et fornøgd smil :)









Den tåkeheimen der er tjukk! Ser ut som bomull.....









Om så at tuttekoppen fallt ut i bilen, mors drikketank er meir spennende å drikke av :)











Vi tok pause ved blåbærtua igjen vi. Kakao på agendaen! Lillemann er glad i kakao, og en kopp sei han ikkje nei takk til. Mor må drikke fort av koppen før han beslaglegger heile koppen!









Skåle litt med tanta, og så blåse på. Varmt!











Tåka samler seg der nede, gjer seg klar til å ta oss imot når vi skal ned. Berre ligger der og lurer på oss.









Den prøver å komme opp på platået, men blir med forsøket. Er litt stilig å sjå den nesten kaster seg opp her.






Mor måtte snike til seg nokre super så ikkje lillemann skulle søle kakao over heile seg. Skål tante!! Vart nesten meir skåling enn drikking.











Og siden han drakk opp den første, så måtte han jo lage en ny til mor. Røre, røre. røre....









Mor tar med seg lillemann bort til steinane og få bedre utsyn over tåkeheimen. Den stig liksom ikkje meir opp.










Klatra opp på den største steinen og jubler! Mor og lillemann på tur! :))






Stor stein, stor glede :)) Vil ikkje ned.... sukk... var spennende å vandre oppå den, aller helst så ville han hoppe rett ned.




Fått lillemann ned, no er det berre å få mor ned.












Bøøøøøø!! Lillemann kikker fram under en stein. En liten fante titter fram :)









Var en liten som egentlig ikkje ville oppi meisa igjen. Kunne sikkert vært på fjellet i fleire timer til. Men må nedatt også en gong. Mor hadde en kriseplan: ostepopp! Mor fann en liten søt pose med ostepopp på en bensinstasjon engang, og spart den til sånne annledninge. Mor misslike ostepopp, både lukt og smak, men veit lillemann elske det! Og når man elsker sine barn og vil glede dei.....









Litt vakkert med tåke også. Ser så reint og uskyldig ut. Og et spennende lokk på det som er under.







Det er berre å trakke uti det, og la tåkeheimen sluke ein ;)









Den har i allefall steget meir siste stunden, prøver å krype opp sjølve hornet.










Lykkeliten der bak byr seg ikkje om tåka, han har det som plommen i egget og skal kikke etter sauer :)










Er så annerledes å gå i tåke. Verden blir på en måte kortere, meir lukka. Samtidig litt meir spennende også.











Ser godt den tydelige stien, men skjønner at folk lett går seg bort i tåka om der ikkje er sti eller den er tjukkere, for du ser ikkje så mange meterene forran deg, og plutselig er du på feil plass.








Der var nokre andre kvite dotter i skogen også. Vi hørte dingle dingle ifra bjellene ei stund før dei kvite dottene dukka opp.










Og plutselig så spratt det opp fleire kvite dotter opp fra lynga! Shit! Der var plutselig mange av dei! Opp fra intet...












Altså.... no har vi vært opp ei bratte, trakka i ur, gått ned bratta, og nesten på flata, da skal RV prestere å tryne? Bevis nr1 på at ulykkene i fjellet IKKJE skjer i vanskelig landskap : RV!!









Trollsk stemning på Habostadsætra :))










Sånn ser det ut der vi kom ifra. Ganske så tett tåke, men ikkje noke problem med å sjå sti eller nokre meter forran seg. Men hadde ikkje lagt ut på tur opp akkurat no.










Vi hadde i allefall en flott tur! Et regnskyll gjor ingenting, tåka gjor turen meir vakker og spennende. Utsikta var utmerket, og godt selskap og godt humør gjer nesten heile turen :))
Tusen takk for en  herlig tur!













Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar