mandag 23. september 2013

Vått på Sessvatnet 168moh.



Lillemann er rastlaus og vil ut. Det er helg, og et regner som vanlig. Et lite opplett søndagen gir muligheten til en tur ut. Til forandring til hagen, så tar vi meisa en tur. Lillemann roper "meiss meiss!" når mor henter meisa fra vaskerommet. Vi har akkurat spist middag, så mor lar berre kjeksrestane og sjokoladeestane inni meisa være nok for denne turen. Og ja, ei halv skive i tilfelle vi treff på andre sultne ;)




Lillemann får starte med å gå sjøl. Han går rett til bommen for å undersøke. Er ganske lenge sia sist vi var på Sessvatnet no, vært alle andre plasser for tia.












Lillemann må no fortelle mor at han har funnet bringebær! Han putter en i munne, tygger, lager rare grimasjer..... og spytter den ut. Ja ja, han forsøker da i det minste ;)










Bregner! Morsomt å vifte rundt og ta mor med bregnene!










Litt dårlige odds meinte nok lillemann, for han forsøker å skaffe mor ei bregne også.... men treng litt hjelp, for dei er så seige.











Framdriften var ikkje noke å skryte av. I meter vart det vel flest meter sidelengs, enn framover. Fra eine grøftekanten, til den andre. Men det var slitsomt nok for en liten så seint på kvelden. "Opp, opp! Meiss!" Altså, tid for en pause.





Favorittsysslen for tia: leite etter sopp! Mor og lillemann kikka  grøftekantane og under trær og fann mange! Veldig mange, til stor glede for en liten høgt der bak, med godt oversyn :)












Andre sitt er mykje meir spennende enn sitt eget.... mors vannslange foreksempel. Praktisk og kjekt å leike med.








"Isk, isk!" Mor må tenke litt, kva meinte han tru?? Lillemann klarer ikkje ord med sk- og st- først, og snakker da baklengs! Skilt selvfølgelig!! Lillemann veit at skilt er viktige, og varsler mor om et i sikte :)
 Så vi prata litt om skiltet og stien som går der, og da havner vi langt der borte oppi fjellet.








Et ganske så bra regnskur kom ganske så brått på. På me jakke og regntrekk, mens en familie med 3 barn kom nesten springende imot. Dei hadde ikkje regnklær og ville nok fortast mulig nedatt til bilen. Men mor og lillemann var klar dei, og fortsatte turen. Skal litt meir til enn en regnskur til at vi snur :)



Mor og lillemann ser på skyene som også er på fjelltur. Vi kom fram til at dei også var glade i fjellet. Lillemann nikka i allefall enig.











Framme ved vatnet! Mor og lillemann har gått og snakka om at kanskje endene var der enda. Så lillemann  var spent ppå om dei var der når vi kom fram. Men nei.... lillemann rister på hodet, litt skuffa.








Men i det vi skulle til å gå, da hørte vi nokre plaskelyder! Og mot oss kom 3 ender svømmande i full fart! Lillemann kvinte av fryd!! Dei var her! :))










3 stk damer av høg eleganse kom svinsande etter oss. Tydelig at dei veit at folk betyr mat! Altfor lenge sia vi har vært her skjønne mor, for vi har ikkje hilst på desse endene før.











Mor laga til skivebiter sånn at lillemann fekk mata endene. Ikkje heilt lite ivrig liten som kasta bit på bit til fornøgde ender :)









Fornøgd eller? ;))
Meir bit mor!










Den halve skiva vart fort fortært av dei 3 sultne endene. Dei gikk så nærme lillemann av og til at lillemann vart skeptisk. Dei skjønte fort kven som hadde maten ja!










Mot slutten av skiva, hendte det at en bit eller to måtte prøvesmakast. Hallo, må no vite kva slags mat endene får jo :)










Tomt for mat, og litt motvillig gikk lillemann videre. Men alt glemt ved synet av nokre vanndammer! Mor rett bak for å stoppe han fra dei dypeste dammane. Fjellsko tåler ikkje akkurat en oversvømmelse heller...











"Disse, disse, disse!!" Lillemann husker slenga, og røsker i tauet. Selvfølgelig skal mor og lillemann slenge seg! Berre gi mor litt tid til å sette ifra seg meisa først.... det regner så mor må dekke den til.





Juhuuu!!! Lillemann vil meir, meir! Mor berre håper at slenga tåler oss to. Tauet virker av god kvalitet, og er knytt i 2 greiner der oppe.












En skikkelig regnskur hadde tatt retning oss, så vi søkte ly under et halvnaust ved siden av slenga. Lillemann liker båter og synst at dette var stas!











Mens vi siitter under tak, høljer regnet ned i stooore dråper! Litt deilig også å sitte her og høe det plasker :)










Mor hadde pakka med ei lita bøtte med leikekjøkken ting. Og no var det perfekt tid å bruke det på! Litt vatn i bøtta, og lillemann var i sitt ess! Kjeks i ei panne, og vatn i den andre.Kjeksa rakk ikkje å bli "kokt" så lenge før den vart spist opp ;)







Jorden kaller lillemann, jorden kaller lillemann.... nei. Ingen kontakt oppnåes, prøv igjen seinere....
Ja ja, han har i det minste kjekt i regnværet :)










Regnet stoppa opp, og det vart heilt stille på vatnet. Lillemann bryr seg ikkje, for han hadde det så kjekt at ut av den båten hadde han ikkje lyst til.









Så vi vart sittande der ei god stund vi. Kokkelere og prate om alt mulig. Ganske så koselig oppunder her :)










Endene hadde hørt oss, og kom for å sjekke om vi hadde meir mat. Men dessverre nei...









Neste Ut på tur-kokken? Kokkelere ilag med Brimi og Hjeltnes :))











Til slutt så vart endene meir spennende, og ut på brygga for å lokke på dei. Kanskje han skulle lure ei oppi panna si? Stekt and hadde virkelig gjordt seg som turmat! :))






Et 30 sekunders glimt av kveldssol! Og det var det...














Endene gav oss opp, skjønte det ikkje var meir mat å hente, og dro for å legge seg som lillemann sa.








Og når endene forsvant, da skulle lillemann meir på slenga! Mor og lillemann i farta!! :)











Ikkje særlig lyst til å forlate slenga, men klokka er masse for en liten kar, og mørkret begynne å sige på no når klokka er snart 19.30. Lokka med vanndammer for å få han til å flytte på seg. Og vi hadde et par stillingskriger om kven som var staest ved vanndammane som var for djupe, og han fekk et nei til å trakke oppi. T å l m o d i g h e t.......






Han kom på posten! Den måtte vi no åpne!














Og store protester på at det var mor som skreiv inn og han fekk ikkje! Så permen vart signert av lillemann....










Og så måtte benken prøvesittes. Kjem oss aldri heimatt på denne måten :-/










Så fortelle mor om soppen, så telle kongler.... osv osv.











Omsider......etter masse masing, lokking, så måtte mor berre begynne å gå litt. Da vart det fart i lillemann og han la seg i tet! No skjønte han at han hadde sosa for lenge. Strikken til mor var stopp, så han satte opp farten. Men tok ikkje så lenge, så ville lillemann opp i meisa. Han hørte en fugl, og muligens en jeger, for det var så brått at han snudde og ville opp med det samme. Strake hender for han hadde fått sand og stein på dei. Til å være utegutt så liker han ikkje å være skitten. Merkelig...







Mor ser ikkje noke der framme, kun vei og skog. Men mor setter opp farten så vi kjem oss heim.











Lillemann er i det minste fornøgd oppi meisa, der vi går og prater om traktorer, jegere og hjorten. Vi passerte en bil og en jaktsekk ved veien, så noken er der oppi skogen.  Er nesten sånn at mor skulle ønske meisa hadde en skarpere farge....o at mor var meir vågal i klesfargeveien. Knall gult hadde gjordt seg no i desse jakttider. Men uansett, denne veien er så masse brukt av turfolk at jegere er ganske så klar over det. Men neste gong skal mor ha på hodelykta berre så fort det blir skymt. Basta.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar