torsdag 3. oktober 2013

Gimsdalstinden 1007moh, Sykkylven



Onsdag er fridag, og turdag! Og denne gongen fekk mor turinvitasjon i fra søskenbarnet sitt Tove. Mor har gått tur ilag med ho før, da med meiser. Men det er ei stund sia no. No skulle ho på en Fjøre til fjellstur, Gimsdalstinden, og ho visste at mor ikkje hadde vært der enda. Perfekt!! Mor får en topp som ho har ergra seg over i nokre år no, en ny kode på fjøre til fjells, pluss godt selskap! Reine kinderegget jo ;)


Vi avtaltes å møtes 10.30, og gå ifra Skålholten. Kjøre opp ved Hydrostasjonen på Vok, opp til Blindheim. Kjem til dette krysset, en bom på 20kr. Et skilt står til venstre her der det står Skålholtveien.











Parkere ved brua, og går gjennom porten. Porten viste seg å være åpen idag, så vi kjørte opp forbi Skålholten.









Sånn ok vei opp til Skålholten, med Gimsdalstinden i bakgrunn.












Veien svinger og mor ser rett på Borgundkollen. Ikkje så lenge sia mor og lillemann var der :)










Litt vei til, før det går over til sti der oppe.











Stien deler seg her. Venstre kjem du til ei bru over elva og til Gimsdalen. Høgre er stien du skal til Gimsdalstinden.







Ved stiskillet ser du akkurat hyttene på nedre del av Gimsdalen.















Stien deler seg igjen. Til venstre og du havner innover dalen. Den til høgre er lett merka med kvite band og fører til Gimsdalstinden.






Høst, og ergo litt våtere ute. Ellers på året er det litt fuktig her uansett, men no er det litt "gøplete" til tider. Mor ser Gimsdalstinden titter fram der bak kanten.













Komt oss litt opp, snur oss og får fin utsikt bort til Gimsdalen. En kveldstur dit er veldig fint å gå for unger. Da fra Vikedalen og grusveien der, eller som oss og gå fra Skålholten og over brua. I allefall flott utsikt ifra setra.





Litt meir koselig å gå i skogen og skravle. Rett som det var så hadde vi en stoppepause for å skravle. Bruke jo så himla med pust på å gå OG skravle :))














Tove med Straumshornet 976moh stikkande fram bak ryggen hennes.








Ganske så tydelig sti opp fjellet her. Populær tur dette. Og nei, det du ser der baki, er ikkje toppen. Berre en fortopp.












Med godt mot så trakker vi på, og det ganske så bra tempo oppover også, til å være skravle tempo altså ;)










No ser vi faktisk toppen! Mor har vært nesten heilt oppå toppen der en gang, men måtte avbryte. Kanskje no mor  eeeeendelig skal komme seg heilt opp?? Håper , håper!










Til høgre på vei opp, ser mor rett ned på Hindaholen 345moh sånn omtrent.. Sånn ca midt på bildet, der ser du setra. Setra ligg midt mellom Straumshornet og Gimsdalstinden.












Mormor!! Sjå kva mor fann! Rypebær! Her skulle du ha vært ;)












Toppen er ganske steinete. Ikkje ur, men store steiner. Litt "gras" inni mellom.









Var nokre varder her og der til å begynne med i steinlandskapet, her peiler Tove seg innpå en av dei.











Der er sti mellom steinene om du kikke deg litt rundt. Lurer du på kva stein du skal klatre over nest, så strekk deg og kikk mellom eller oppå andre steiner, vises ofte litt trakka mellom.








Postkassa! For dei som ikkje vil på toppen, så er der ei trimpostkasse. Tove meinte vi skulle ta den med det samme, for på vei ned ville vi ikkje sjå den. Godt poeng....












Da begir vi oss videre, og no er det toppen som skal til pers! Der er dei som ikkje like denne toppen, syns den er luftig. Og det er den også, ikkje voldsomt, men litt. Diskusjonen er ofte om kva topp som er verst å gå, Gimsdalstinden eller Straumshornet. Begge to litt luftige, og er naboer. Er du på den eine, så ser du over til den andre.
Mor meiner Straumshornet er mest luftig, for det er en smalere topp, og brattere nedenfor stien.




Mor skal opp på toppen! Endeliiiig!! :))
















Der ser vi Straumshornet til høgre for oss. Toppen som markerer seg til høgre på fjellryggen. Mor har vært der før iår.
http://turmedlillemannogmor.blogspot.no








Til venstre ser mor enda lengre inn dalen, med Langfjella 918-916-1007moh, som ei lang rad på motsatt side. Fin og poplær skitur.










Tove speider ette skitt oppå steinane for å sjå stien. Dette er det folk ofte ikkje liker med denne toppen, store steiner klatrer over eller rundt. Og mange liker ikkje bratta utpå kanten.








Se tilbake, og det er en egg man går på, men er ikkje så ille som ser ut til.









Er no ikkje så verst til utsikt heller. Ikkje havutsikt, men høstfarger og dal er ikkje å forakte det heller :)












Tove kom med en kommentar: No kjem vi til sånt som du like! Mor stussa litt, og kikka rundt. Og dette var det mor såg. Kult! ropte mor. Tove berre flira: He lært litt av å lese bloggen din og sjå på bilda! Mor kunne ikkje anna enn å smile av det, mor er litt "gjennomsiktig" i bloggen sin.....











Plass nr2 som er litt tricky. Klar-ferdig-opp!












Mor ser ned. Rett ned så ser mor stien som går innover dalen her. Stien som fortsetter til venstre ved siste kryss.










Dette her var faktisk berre moro! Stein og fjell, utsikt og en tur som berre gikk av seg sjøl :)
4 år sia mor var her sist, men at den var så grei å gå, det hadde mor glemt!






Frykt ikkje toppen, du treng ikkje gå egga opp. Der er sti på baksia som man går. Så veldig luftig er et ikkje sånn særlig.












Der går en sti videre på baksia, men vi valgte å stoppe på den stien her og gå opp alternative stien.










Så vi gikk opp her. Ikkje noke luftig sti dette heller.














Fornøgd Tove følger ryggen opp, ser ho smiler ;)










Mor ser seg tilbake. Utrulig vanskelig å ta bilde i sånt lys! Sola er rett bak og blir så store kontraster at det blir svart og kvitt på bildet :( men ser no sånn nokenlunde kor vi har komt ifra der nede.






Visst du zoomer inn på bildet, 3 ungdommer nede på stien. Går en sti lengre nede, som krysser vår om litt. Så der er 2 valgmuligheter. Ungdommane er en del av videregåande som har utedag, og en del av dei traff vi på vei opp eller ned. Vi spurte dei faktisk om et lysfenomen vi såg da vi var lengre nede. Ei jente hadde også sett det, men ingen folk samtidig. Men ingen av ungdommane hadde sendt ut noke av lys elleer lignende. Det vi såg var som ildfluer som svevde utifra toppen og over hoda på ungdommane. Såg mange sånne. Som om dei svevde med vinden. Og sola var bak. Såg ut som bitte små lyskule, aldri sett før verken mor eller Tove. Lurer inderlig på kva det var.....





Langenesvatnet! 376moh. Kjempe flott å padle her, og rille. Laga til grilplass både ved begynnelsen av vatnet, og i enden om du enten går stien på venstresia av vatnet, eller padler over. Ligg også ved som du kan betale for på begge passer, og en utedo i enden. Telting er ypperlig der inne :) Mor vil dit, men mangler kano.....







Liten sånn minifortopp, og nesten oppe!













Berre bort stien her no oppå egga, så framme! :)








Tjohooooo!! Mor er oppe!! Etter 4 år så har mor endelig komt seg HEILT opp og ikkje berre rett nedenfor! :)) Og når man e over 1000moh så ser man en god del rundt seg også.

Ser nesten heile Langfjellet også no, berre siste delen av dalen som er skjult. Se alle småvatna som er her også. Midt i bildet rett under Langfjellet ligg Haugvatnet 611moh. Går en sti langs ryggen der også. Skimter så vidt innerst i dalen det første av 2 vatn, Grønvatna. Hammarsettindane heilt til høgre her.


Toppvarden med havutsikt! Mor måtte legge jakka over kodefjøla.... Sånn ei flott utsikt, på en sånn flott dag!! Gjerdekollen 708moh og Skopphornet 1226moh til venstre, ut mot Ålesund rett fram, og Borundkollen 782moh til høgre.




Rett ned på venstre sia.....












........og rett ned på høgre sia........












...................og på toppen: Tove og mor! :-D













Vi satt ved varden og spiste, 3 ungdommer satt på enden ved nokre store steiner.











Kakao er ikkje å forrakte på en sånn fin dag! Passelig liten termos, akkurat nok til 2 kopper, berre en liten termokopp å ha drikka i mangler... toppkoppen er så bitteliten og plastglas så upraktisk. Rett over toppen på termosen: Råna!! :))






Mor hadde en stor og mektig frokost, så ikkje særlig sulten. Men ei svele ifra Tove klarte mor rett og slett ikkje å sei nei til! Mor elsker sveler! <3 Nam nam!!












Når mor synker ned i gropa, ser mor akkurat toppane her!Toppen i midten og høgast her, Råna 1586moh, er en tur mor ikkje kjem til å glemme.









Dobbel dose sjokolade! Varm kakao og den nye sjokoladen Boble med karamell! Farlig farlig gooooo!!












Da gikk ungdommane. Dei gikk ned i skaret mot Hammarsettindane og ville gå videre på den stien der. Da kan mor stikke bort og kikke seg litt rundt ;)







Utrulig tøffe steiner! Og at en "topp" skal være så splitta... fasinerandes.













Artig plass! Tove holdt seg på si side av toppen, er ikkje så veldig glad i høgde og balansernig. Og etter en hoderystelse så syns mor det er heilt greitt ho held seg på den trygge grunn. Men mor kan spasere litt rundt ;)







Hammarsettindane, rått! Og landskapet rundt alt sammen! Sykkylven er en vakker kommune, og det meiner mor ikkje berre for at eg er herifra, men fjella her inne er så varierte. Stor tur, liten tur, høge topper, lave topper, havutsikt, dalutsikt. Sånn alt rett utenfor stuedøra di.
Ungdommane fulgte den smale stien som går oppå kanten her. Lurer på kor langt man kjem seg uten klatreutstyr visst man går her?




Filosofi-stein.......












Mor på filosofi-steinen, og Tove inne på toppen ;))











Fra filosofi-steinen ser mor dei glatte rennnene som kjem ned fjellet her. Ikkje akkurat nedunder he mor kunne tenkt seg å hatt hytte vinterstid...











Varden med havutsikt, Hindaholseta på lille kulen på flata, Tynesfjellet midt i bildet, og Skopphornet til venstre.










Postkassa med termostat: 8grader i sola! Ikkje noke å klage på her! :))












Da begir vi oss på veien nedatt.... mann og barn og middag venter.









Stien bort til lilletoppen. For enkelte kan den virke luftig.













Litt frost i bakken mot Langfjella. Sola får ikkje tatt her. En grunn til at mor ikkje har gått her sein høsten og småfrost, steinane blir så glatte.






Tove med rak rygg bortover :))













Fra lilletoppen og ned der, er ikkje nødvendig. Er luftig der, vi tar stien. Noken går der, men vi ser ikkje nødvendigheta i det.









Tralla la la! Og kor var det no dissa vardane var? Hmmmm... verre å sjå stien nedover.










Men ingen problem! Med lang hals så fann vi fram :)













Litt høstrød rypelyng her og der. Ikkje store mengdene, men akkurat nok til at mor smiler når ho ser det :)











Da vi gikk opp, var her skygge. No viser sola dei varme fine fargane som er her.










Kan no ikkje anna enn å nyte høsten når det er sånn som dette!











Da er vi på stien frra Gimsdalen og mot Skålholten. Varm høstsol, lyng og trær..... sukk....









Da tilbake til veien, og bilen neste. Ca10 min til å gå først.











Nede ved bilen og ser tilbake. Gimsdalstinden ser ikkje så gale ut fra denne vinkelen. Fra Straumshornet eller heimeifra ser den veldig spiss ut. Turen er litt sånn luftig nokre få plasser. Heller store steiner som gjer at folk syns her kan være ekkelt. Mor likte iallefall turen veldig godt! Faktisk sånn at mor nok kjem til å gå den opptt neste år. I år tviler mor på det blir, seint på året, og andre topper som da står forran i køa om annledning byr seg.
Men mor er veldig glad for at Tove sendte melding om å være med, ellers hadde det muligens ikkje blitt her på mor iår! Så tusen takk Tove, det vart en kjempe tur :-D Toppen har irritert mor så lenge no, men no E N D E EL I G så fekk mor tatt siste metrane og tatt toppen!!! :))


2 kommentarer:

  1. Du er en reser på turblogging, og innlegga dine bobler av masse positiv energi!! :-)
    Jeg er imponert - tommel opp :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Marit <3 varmer et skrivehjerte :) Har så mange fine turer og så mange kjekke turvenner, at bloggane kan ikkje bli anna enn positive :))

      Slett