søndag 27. oktober 2013

Kveldstur til endes av Sessvatnet 168moh.



Altså, det er høst, virkelig høst, med det været som hører til: masse regn og vind! I allefall er det det været som dominerer. Etter at mor har hatt en del teltinger, så kjenner mor at beina og kroppen vil gå litt! Men ute så kjem vinden i kast, regnbygene kjem og går i varierene nedbørsmengder. Med lillemann forkjøla igjen så så det dårlig ut for å gå en lengre tur med han. Så mens lillemann sov, tok mor seg en rask tur opp Hovdeåsen.




Stien er fullstendig dekt i løv. Trea står nakne att, så vinden får sleppe til fullstendig. Godt mor har med lua idag, vinden river virkelig!












Oppe ved hytta såg mor at døra stod på vidt gap, og den slo i vinden. Så mor tenkte at noken hadde glemt å lukke den, eller vinden hadde revet en opp. Da mor tok i døra, holdt mor på å skremme vettet av 3 damer på uværstur med hundene sine! Dei hørte ikkje mor i vinden, men mor hørte latteren da ho tok i døra, som vart til et nesten hyl!





Grått og trist ute.... og oppe på den åpne toppen her, midt i krysset til 3 fjorder, så får vinden virkelig herje fritt.  Rett ned her så var det snø for 1 uke siden, da mor, søstern og Carol overnatta her under åpen himmel, i minusgrader.









Rart å være ensom på toppen. Mor som er vant med å gå med lillemann, eller med andre. Men fekk no testa kor fort mor kan gå opp, om enn med en dårlig dag med gryende halsbetennelse.










Berre å vende nasen ned att, for å hente eldstemann på konfirmantforebuing. Det dårlige været slår opp sia og vindkasta tar med seg litt egn igjen.









Nede i skogen og mor drar lua lengre ned, kjenner at en kjapp tur gjorde godt for en sofasløv mor idag. Er i allefall våken no! :))









Vel heime, knfirmant henta, og middag inntatt. Lillemann er våken fra sin blund, og peiker på døra:Ut! Ut! Jaha.... kva no da? Vinden har stilna, og regnet tatt en liten pause. Mor spør om ho skal hente meisa. Aha! Kjem det fra lillemann og nikker med hodet. Så da var det å ta en stille plass rett ved, og en kjapp tur. Sambo ville være med, yess! :))




Kjøre opp til Høgtun rett overfor mor, og parkere ved bommen. Tur til lett tilgjengelige Sessvatnet vart valget. Der låg lillemann, mor og syste i telt for 4 dager siden ;)













Tydelig at lillemann ikkje er heilt i form. Tok ikkje lange stunden før han ville opp i meisa. Men sambo gjor et forsøk på at han skulle bære han, og lillemann lot seg sette på skuldrane.












En traktor og garasje, og på den garasjeveggen var det satt opp et hjortehorn! Lillemann måååper! Hjott! Hjott!! Her går vi og snakker om hjorten, og så får han sjå geviret på veggen! En 12 tagger til og med ;)








Tatto! Lillemann ser traktoren på laaaang lei :))















Kjekt å være på skuldrane. Mor syns det er rart med tom meis på ryggen..... men lykkeliten passer på at mor er rett ved heile tia.












Når man sitt på fars høge skuldrer, så når man også dei store grantrærna langs veien. Mor geleider sambo, slik at lillemann rekker aaaaakkurat opp til greina :)











Neste grein!! Lillemann har no skjønt at han faktisk kan rekke opp til ting også! Så no er det full utkikk etter nye greiner. Føle seg så stor! :))










Mor og lillemann går og snakker om hjorten, kikker uti skogen i et håp om å sjå den en plass. Men ngen hjort å sjå.













Der går en slags skogsvei til venstre. Lurer på kor den går? Kor langt år den? Trur mor må finne utav det der en dag.











Mor?? Kjem du??? Lillemann passer på at mor er med. Mammadalt er han av høgste rang <3













Myr og furutrær, heile Skopphornet som har 3 topper, 1086moh, 1226moh og 1086moh igjen. Stavekollen 637moh til venstre.






Lillemann ser ei lita "tytte". Mor forklarer, jakthytte der jegeren sitter og venter på hjorten. "Pang!!" sei lillemann, og mor skjønner at lillemann veit kva en jeger gjer. Han spring no heime og seier pang og skal skyte hjorten, sånn som far.














Oppe ved vatnet, og mor se rett bort på der vi låg og telta for nokre få dager iden :))











Post! Skrive inn i boka er voktig. Og veldig viktig at lillemann også får skrevet litt sjøl.










Vi har no snakka om dei 3 endene som er her, heilt sia vi dra heime ifra. Tok til og med 2 skiver til dei. Så no går vi langs vatnet for å finne dei 3 endene. Lillemann roper, og sambo lokker. Trur vi må lengre bort langs vatnet.







Speider tilbake, men ingen ender.  Og ingen på grillplassen heller. Har endene forsvunnet?












Fekk med lillemann bort til slenga, men denne gongen ville han ikkje disse, men berre kaste på den sjøl.











Vakkert her oppe, uansett årstid og døgntid. Spesielt når du får fjellea nært innpå, og så dei taggete toppane i bakgrunn.










Framover vatnet dominerer stillheten. Ingen andre turfolk, ingen ender og ingen hjort.












Sambo passer på mens lillemann leiker seg med slenga. Men no vil han opp! Så no var det for mor å komme seg på slenga, og ta nokre turer med lillemann.









Lillemann forsvinner inn i det lave naustet. Båttt! Bått! Lillemann vil oppi båten, som da det regna sånn, men mor sei nei.










Lillemann ser bålplassen, og fortell mor om bål og pølser og kakao! Så var det å teste alle sitteplassane....









Lillemann ville opp i meisa, og sambo satte han oppi. På med votter også, for det har begynt å bli kjøligere. Ligg alltid et tynt par ullvotter i meisa. Lillemann kikker med et lurt blikk på mor. Liten fante som sitt der baki ;))









Veien her er veldig grei å trille tur på. Brei vei og lite bakker når du har komt opp til vatnet.












Endes av vatnet, og diskusjonen om vi skulle gå rundt vatnet og satse på myrveien mellom vatna tilbake var gangbar, eller og vi skulle gå samme vei tilbake. Klokka går, og eldstemann skulle i kirke igjen. Så da vart valget å snu når vi kom til krysset.









Skyene raser fort opp sia, klemmer fjellet. Vitner om at regnet ikkje er over enda.










komt til endes, og krysset. Ti høgre kjem man til Kolda, og veien ned til Tusvika. Til venstre så går man rundt vatnet. Da enten ned til byggefeltet på Ikornnes, eller tar stien mellom vatna, og havner litt før begynnelsen av vatnet der vi kom ifra. Vi hadde ikkje meir tid, og tok korteste vei, og snudde.





Så fann lillemann ut at vi skulle leite etter sopp! Mor og lillemann tråla kantane, men lite sopp å finne.  Kvar gong vi fann, var det jubel og alle måtte telles.












Eineste plassen som er litt vanskelig for vogn eller sykkel. Over et stort rør som elva renner gjennom.










Tilbake til slenga, hytta og grillplassen som er der. No prata lillemann meir om hjorten på lua til mor, og glemte fullstendig slenga!











En skikkelig knall oransje sopp! Den lyste opp i terrenget såpass at det nesten var umulig å unngå den.












Sambo meinte at det var en kantarell, og siden mor ikkje har peiling, så protestere mor ikkje. Veit at kantarellen er oransje, trakt og striper under hatten, og at den veks i barskog. Og ja, mor veit at der er en sopp som likner kantarellen, derfor er mor skeptisk. Meir skeptisk er mor til klokka! Den nærmer seg faretruende stengetid på butikken! Shitt! Her var det berre å sette opp farta! Full fart nedover!! Men ikkje verst dag egentlig, mor fått seg 2 småturer, vart ok vær nok for lillemann, og sambo vart med en tur. Ganske så grei dag :))




2 kommentarer:

  1. Jammen bra jeg kan komme hit å være med på tur når jeg ikke har fått være på tur selv på en evighet:))) herlig turer og jeg håper halsen er bra:))))

    SvarSlett
    Svar
    1. Prøver å alltid finne små hull for turer ;)) om enn ikkje store, men berre man får litt frisk luft! Og hagen blir man lei av, og forkjøla liten syns det er greitt å være i meis, og halvsjuk mor syns småturer er ok. Så satser vi på at begge er friske til finværet er tilbake :))

      Slett