mandag 7. oktober 2013

Myrsethstølen og Kolda i ruskevær



Høstferie og det betyr selvølgelig skikkelig  ruskevær her på sunnmøre. Blæs og regner, med enkelte små opphold. Det begrenser seg da kor man kan gå med 3 gutter i alderen fra 1 til 9. Topper, så blæs det godt, og dei to eldste hadde ikkje lyst på noke oppovertur. Så ei sæter vart løysninga. Og siden mor og mormor har en slags "sjekke-alle-særtre-runde" så tenkte vi å sette Myrsethstølen på kartet.


Å komme dit: Kjøre fordi Tusvika mot Hundeidvik. Passerer skiltet Hovden 1,5km på høgre side. Så etter litt dukker en grusvei opp til venstre, rett før nedoverbakken.










Pga monstermastene, så har veiene her blitt veldig oppgradert. Breiere og bedre. Perfekt for små barn og barnevogn. Her kan man trille 3 i bredda uten problemer!








Guttaboys har da komt godt i gang med "krigen". Altså, tempoet framover var ikkje av betydelig art ;)









En del maskiner er her til guttas glede, en del skog blir tatt ned no pga mastene. Spesielt lillemann syns sånne maskiner er spennende.











Mor oppdaga at døra til ei jaktbu som stod ved veien ikkje var stengt. Guttaboys var raske inn og testa stol og kikkehull. Lillemann ville opp i meisa i vinden, og berre kikka på når gutta leika jegere. Spennende nok det!








Var litt spennede å sitte på samme plass som jegerene sitter, og litt andektige og full av eventyrlyst kva dei hadde gjort om en hjort hadde dukka opp, vart et fabulert tema ei god stund :)










Enda meir tøft var det å finne patronrester! Eldstemann viste stolt fram det han fann der inne, og putta dei godt i lomma for å vise far når han kom heim. Tenk at desse har blitt brukt i jakt!









Gutta blir hengende litt etter. Dei syns det var litt tidlig å gå på tur no, klokka var jo ikkje så masse! Over 11 men..... vondt i en fot, sliten, trøtt, tidlig....










Lillemann henger utav meisa. kjem dei ikkje snart??











Ser endelig noke fjord melom trea her. Storfjorden med Emblem langt der borte. Begynnelsen av Hovdeåsen til venstre.










Veien til Myrsethstølen går langs foten av dette fjellet, Skopphornet ,og delen Storheia 1086moh.
Skopphornet er stort og delt opp i deler.











Altså, framdriften er heller tatt over av sidedrift og grøftevandring! Dei krysser veien en del sidelengs i krig og leik, minstemann nedi grøftene siden han har støvler. Og rett som det er så høres et Ops!! Sitt litt fast eller??









Ser du trea og kor dei gir etter for vinden? Vindkasta var ikkje heilt svake her idag, men gutta klagde aldri over vinden!






Triste med vinden er at dei vakre fargerike blada blir blåst av :(












Mor og minstemann hadde en konkurranse. Førstemann til å sjå taket til første hytta! Minstemann vann! Selvfølgelig ;) Lillemann og mor delte andreplassen, for lillemann veit vedig godt kva ei hytte er :-) og han peika og ropte da han såg "tytte!!"









Vi lånte terrassen på denne søte hytta for en liten pause. Fredelig liten plass dette :)










På rekkverket låg der 2 store kjuker. Minstemann syns dei var veldig spennende, eldstemann syns dei var litt "æsj" for det er jo sopp :-/











Er ikkje så mange hytter her på Myrsethstølen. Det er dette pluss skuret nedenfor, og den lille hytta på andre sia av veien som dei held på å pusse opp, den første hytta vi såg da vi kom.










Litt drikke og sjokolade gjor godt for slitne gutter :)  og ja, for en sjokoman mor også!











Lillemann veit veldig godt kva en kjuke er for noke, han plukker stadig vekk på dei på trea og vil plukke dei av.











Mor syns ho såg ei fuglekasse på veggen. Alle gutta ville være med og sjå! Tenk om der var fugler inni! Men dei kom fram til at alle fugleungane heilt sikkert hadde funnet seg hus sjøl, eller reist til Spania.






Kom noke skikkelige vindkast, og lillemann holdt seg fast i beina til mor. Platene på taket begynte å bøye seg, og dei to store gutta frykta at no var Dagmar tilbake!!











Så det var tilbake til terrassen og sjokoladen mormor hadde med seg. Den vart temmelig redusert i innhold etter kvart...









Litt skummelt med horna på veggen, for dei hadde litt hår på seg! Grøss.... men ellers så var det litt tøfft med horn på en vegg, og ute!











Sliten eldstemann hadde litt "vondt" i en fot. Han hadde skrubba seg i senga, snubla i trappa osv. Mor meinte han sikkert voste og beina vart lengre, og uvant å styre dei. "Neeeeei," kom det ifra eldstemann, "ej e vant me å ha så lange bein" og kikka på beina sine og vifta litt skeptisk på dei. Var dei lengre tru???









Lillemann var full av energi han! Leika tittit bø rundt rekkverket :)) Han er lykkeliten han så lenge han får være ute.









 Fornøgd liten kar som syns det er ekstra kjekt å få med søskenbarna sine på tur!










Fra stølen ser man Hovdeåsen 369moh og litt ut til Storfjorden.









Mor tenkte å sjå om vi fekk gutta til å gå rundt, altså til Kolda og ned den veien tilbake til mormor. Men nei... sliten. Så mor sa til mormor: Vedder på at han ikkje orker å gå til Kolda for 30kr... nei, mormor var enig. Eldstemann var sårt enig. Ikkje for 50kr heller, hang mormor seg på. Da vart eldstemann litt meir på gli.... kanskje.... Mor kom da med at siden han ikkje orka for den summen heller, da hadde han det så vondt at vi måtte skynde oss heim! Og det med en gong! Neeeei, meinte han. Han skulle klare å gå til Kolda han! Og dermed så dro vi avgårde, retning Kolda! ;)




Mor og mormor lovte at det var heeeilt flat vei til Kolda, og med at veien er fiksa, så er det heilt perfekt for slitne gutter å gå her :)










Og så blåste det så innmari bakfra, at når gutta sprang, så fekk dei racerfart!! Løvet flagra rundt dei og vinden skubba dei avgårde!











"Massin! Massin!" Lillemann syns gravemaskiner er nesten like spennede som traktor! Og siden veien og arbeidet med mastene ikkje er ferdig, så står her att maskiner.









Gutta lagde sitt eget veddemål, som dei syns var mykje meir interessant enn mor og mormor sitt: visst mor vart sliten av å bære lillemann, så skulle dei ha 1000kr kvar!! Føst meinte minstemannn 1000millioner, men eldstemann meinte at så masse penger hadde ikkje mor, 1000kr var nok. Så dei venta på at mor skulle bære lillemann i meisa, og så slite ut mor. Listig plan.... som om mor ikkje hørte den der....
Lillemann trasker videre, uten å vite kva planer gutta hadde laga....






Samla gjeng vandrer videre, gutta med myyyykje bedre mot og med et lurt smil om munnen :))












Lillemann vart sliten, og vinden  blåste, og ville oppi meisa. Han fornøgd med å komme opp no, og gutta fornøgd med at no kunne dei slite ut mor! Glemt var at dei var slitne....









Og plutselig så vart farta satt opp! farta var bedre etter vi forlot hytta, men no var farta sånn at mor nesten må springe for å holde følge. Lurer på kvifor....
Så snur dei seg og roper: Sliten no??!! Mor svarer berre nei, og dei setter avgårde igjen!






Poff og et smell så dukka første hytta på Kolda opp! Med ny vei, og gutter i full fart, så har mor aldri komt så fort hit før! Dei snur seg gjen: Sliten no da??? Mor berre rister på hodet.










Midt på plassen er det stort og åpent. Merkelig egentlig, at her ikkje er gjengrodd og her går ikkje dyr og beiter heller. Noken som har ei forklaring??
Men en benk står her for en matpause :)








Gutta hadde ikkje mykje tid til å ta pause, dei kviskra stille seg i mellom: Husk å ikkje minne tante på koffer vi spør om ho e sliten, husk 1000kr! Men akk dessverre, mor har hørt og berre smiler for seg sjøl, dei skal få slite om dei skal få ho sliten! Men gutta held et bra tempo i og har det morsomt ;)







Så Kolda vart en sånn lynvisitt, vært her, sett og forsvunnet! Her har faktisk gården til morfar en del i et sel. Og Kolda er en fin fin tur å gå med barn på matatur, og mange går hit for å lufte hundane sine.









I motsetning til før idag og gutta låg til tider bak, no ligg dei fremst og snur seg kvart 5. minutt og roper: Sliten no?? Mor svarer, nei.... burde eg være sliten? Koffer spør dokke? Gutta berre kniser: Ingenting vel! Og springer videre.









Lillemann sitt ganske så stille oppi meisa si, litt sliten og trøtt. Syns det er nok spenning å berre sjå på dei to gutta der framme som spring avgårde! Og så spring mor også inni mellom når gutta er for langt framme. Da er det virkelig gøy å sitte i meisa! :))







Mormor i kjent positur på tur, tar bilde ;)













En del av Skopphornet er litt fasinerendes, Svarteoppen heite det der. Som et stort hull i fjellet. Mor har vært der kun 1 gong, for maaange år siden.











Mor går og kikker på alle fine høstfargane ute, gjelder å nyte det til det fulle, for snart er det over.










Midt mellom granfelt 2 og 3, skimter mor en kvit prikk. Det er Myrsethstølen. Veien vi no har gått, går langs foten av fjellet, før den tar retning bilveien ifra Kolda.








Over den høstmalte myra, ser mor over til Festøykollen 911moh (Hei Marit!! )












10 steg ifra veien, står det en jaktpost ved et tre. Om ikkje så lenge no, så får mor nok høre hjorten brøle her igjen. Det gjer den kvart år her. Ofte når mor går tur her, så hører ho hjorten borte ved fjellet, som går og brøler.









For ei uke sia, var samme gjengen her på tur til denne benken. No satt gutta og venta på mor, litt spente. Mor lurte på om dei ville ha en kjekspause? Nei, var svaret. Kun visst mor sa ho var sliten, visst ikkje så hadde dei fått nok pause dei no med å vente. Sikker på at mor ikkje var sliten no??? Mor berre lista på hodet, og begge to la på sprang!
Dei vil virkelig slite mor ut dei og hanke inn den tusenlappen dei vedda om....






Lillemann har fått nok han.... all gynginga og springinga, vinden som blæs rundt meisa, pluss regnet som lett trommer, har bragt fram Zzzzz oppi meisa.












Mor måtte også nyte høstfargane litt :))
Lillemann fekk ikkje til å sove lenge dessverre, han blir ikkje kvitt sjuka, og hoster så ille at han våkna etter 15min :(








Og så var vi nede ved veien. Gutta strålande fornøgde med at dei gikk langt og vann veddemålet om dei 80 kronene dei skulle få. Den tusenlappen dei vile vedde om, klarte dei ikkje, men den vart glemt no :)
Så no fekk dei velge om dei ville gå bilveien tilbake til bilen til mor, eller gå direkte ned Hatlemarka tilbake til mormor. Valget var enkelt: direkte ned til mormor! Så her skiltes vi ad ;)





Mor snur seg og ser opp veien til Kolda. Bilveien går rett ved her, ser demninga, og til høgre her er en stooor pakeringsplass for alle som går tur her. Lengda opp til Kolda er ca 2,1km, veldig fin lengde for barn. Fra Kolda til Myrsethstølen er ca 1km, og fra Myrsethstølen til veien der bilen står er under 1,5km. Men mor må gå bilveien tilbake til parkeringa til Myrsethstølen, og får litt til å gå.  Under 1km.
Så en fin rundtur er å sette bilen enten her før Kolda, eller ved Mysethstølen, og så går du rundt heile turen. Kjempefint å gå med fin vei. Kun litt etter Kolda, som er dårlig vei nokre meter. Heile under ett, ca 5,5km.



Så mor og lillemann fortsetter aleine i regnet langs bilveien. Vi teller biler og kikker etter hjort. Å ja, et tips til. Parkere du ved Kolda, og går nokre meter mot Hundeidvik, så ser du et tre til høgre med et skilt. Skogsveien opp til Hovdeåsen. Litt lengre enn den vanlige, men koselig gjennom skogen opp fjellet. Og lengre framme ser du veien opp til høgre. Det er veien opp til Hovden, skilt Hovden 1,5, som går til den mest brukte veien opp på Hovdeåsen.







Vi kom ned veien til Myrsethstølen, og lillemann peiker og roper, han ser bilen vår! :))











Lillemann satt godt og lunt, og tørr! Mor var ganske så våt i håret. Vanskelig å holde kontakt med lillemann og hette på hodet. Lillemann fekk velge no, til morfar og mormor med gutta, eller heimatt. Svaret kom fort: Moff! Så da var det å finne gutta og betale dei ut veddemålet ;)
Tross alt, dei var veldig flinke på tur, sjøl om litt tungstarta. Vi fann alltids noke å prate om, tulla og fjasa. Så dei var enige, dei kunne godt bli med på en anna tur igjen! Og dei mimra om turane vi har gått før ilag med pappa sin. Så når pappaen blir bra att no, da skulle dei være med på enda meir tur!




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar