søndag 17. november 2013

Kleiva-Veibergsætra-Storhjellsætra-Heimrehjellsætra/Toresætra ca500moh, Eidsdal


Det har gått 14 dager siden sist mor var i Eidsdalen, no er ho tilbake! Og etter å ha lest sætrebøker, studert kart og ønsker fra både mor og sambo fra sist vi var her, så var det en slags overgangstur som stod øverst på ønskelista. Nemmelig starte på Kleiva og gå til Veibergsætra som ligg oppi fjellsia, så gå videre å komme nesten til Storåsen. Deretter gå veien ned Hjellane til bil nr2. Bonusen er at stien ender ved ei anna sæter, nemmelig Heimrehjellsætra/Toresætra! Og så viste det seg at mellom dei to sætrene, ligg det også ei sæter, ruinane etter Storhjellsætra. Mor kunne ikkje bedt om meir! Jo, forresten, at det elendige været som var meldt denne helga, kunne være nådig med oss :-/




Været var meldt sol og sky, opp i 11ms i vind. Men dagen viste seg uten noke sol, ei heller den derre 0mm i nedbør såg ikkje ut til å holde. Vind, tja, det er det virkelig! Men vi skal gå i skogen oppi fjellsia, og håper skogen gir ly for vinden. Først så var det å kjøre mors bil ned der veien fra Hjellane ender, det er ca 2,6km innover Eidsdalen fra fergekaia. Så kjøre i fars bil opp til Kleiva.






Sambo er ifra Eide, og Kleiva ligg 3km fra Eide, så alle kjenner alle her. Han var og spurte siste huset på Kleiva om lov til å sette att bilen her, og det var greitt! Stien vi skal følge går ned til høgre her.








Men lillemann såg en halvbrukt pose toddy i sideburet på meisa, og da var det gjordt! Han hoppa opp og ned, ropte på toddy! Og mor er fullstendig klar over at en trøtt lillemann snart sovner, og en toddy skader ikkje.











Lykkelig med tuttekoppen full i toddy, vandra lillemann nedover veien i sterk vind.










Nokre få meter ned veien, står dette forblåste skiltet. Og her oppå Kleiva, her kan det virkelig blåse! Ligg på 519moh på ei slags hylle, og ganske så åpent til. Skjønner godt at skiltet er sliten ;)











Stien starter veldig godt merka. Og slik er stien heile veien også, synlig merka med rødt heilt til siste sætra.












Mens mor går, ser mor opp langs fjellsia, og ser en lys og åpen flekk der oppe, Veibergsætra. Den ligg på 550moh, og mor kikka laaaangt etter den for 14 dager siden da mor kom OPP denne stien.











Veldig fin vei her, koselig og innbyr til turgåing!












Skogen gir en lun beskyttelse mot vinden her, merker knapt et vindpust her.












Ikkje mange metrane ned før skiltet til Veibergsætra dukker opp.











Stien går kjapt gjennom granskogen og ned til elva.












Og mor sei det igjen, merkinga her er super! 2 tomler opp!













Elva har masse vannføring no, etter møkkaværet igår og i natt, så har nedbøren virkelig fått elver og bekker til å flomme over!













Og korleis komme over her?? Da vi var her for 14 dager siden og kikka på stien til Veibergsætra, da var elva ingen match å komme over. men no, regn og snøsmelting har virkelig fått elva til å flomme ekstra.










Ser ikkje lettere ut lengre oppe heller. Men forberedt som vi er og gått her før, så veit vi at lengre nede på veien, er en avstikker til til stien. Så vi snur....














Lengre ned er et skilt til, der stien går over elva og videre til Veibergsætra. Så no skal vi prøve oss der, om elva er lettere å krysse der. Det er ca 440m ned til neste sti.












Mor kikker opp til lillemann..... øynene begynner å blinke saaakte. Trøtt lille venn? <3










Mor trasker videre, håper at det er mulig å komme over elva lengre nede. Visst ikkje så vasser mor rett over! Opp til sætra skal ho!












Da mor var her for 14 dager siden, da lukta her meeeget stramt av hjort. Hjortehullet osa av brunst sist, men no lukta det knapt. Enten så har hjorten fått sitt, eller så møtte den ei kule...









Veien er full av hjortespor her, så tydelig at dette her er veien dei bruker.














Lillemann sovna fort han, trøtt som han var. Og inni regntrekket er det vindstille, lunt og koselig for en liten kar på tur :)








Og da dukka skilta opp! Stien til Storås går via Veibergsætra, og møter den lengre oppe vi prøvde på. Herifra blir det litt brattere å gå enn den lengre opp. Berre vi kjem oss over elva så...









Sambo sjekker elva de stien ender, mor sjekker langs kanten.
















Men nei, elva var faktisk verre å krysse her, så vi returnerer oppatt. Sukk... trakke oppover igjen var ikkje akkurat planlagt.














Tilbake ved elva igjen, og sambo og mor studere mulighetene.










Planen vart å legge treet over elva, og ta sats på det over til ei øy. Altså det er planen i allefall.











Er du skeptisk sambo eller? ;)
















Og der balansere han over! Jodda, funka fint! Mor har ullsokker på, så om ho blir våt, så blir ho ikkje kald. Over skal ho, dermed basta!











Over elva møter du dette skiltet, berre å følge på!














Rødmerking på bakken lyser opp også. Gå deg vill her? Nope! ;)













Søkkvåt mark og gjerdestolper ønsker deg velkommen videre.














Havner i en meget mørk granskog, uvanelig her med sine koselige granskoger.











Stien videre ut fra granskogen er stien lys og lett steinete, våt, men det er ikkje noke rart med siste regnskyllet som herja.










Litt tørre plasser er der inni mellom også, veksler litt ;)












Mens enkelte plasser, da er det meir som en bekk! :)














Men det er ikkje så ille, for det er veldig greitt å gå her, og visst du gå her om sommeren og ikkje som oss, etter meget kraftig regnskyll og snøsmelting, da er stien noke heilt anna! Dårlig reklame for turen, men vi har valgt et dårlig tidspunkt å gå den, våtmessig sett ;)








Mor må krysse en del bekker, som egentlig er ganske små, men har blitt store etter flomregnet.













Gjennom løvtomme trær får mor av og til et glimt av utsikt, her over til Rønneberg og Grøtet 1519moh.









Stien flater ut, og dermed tørrere stier. Mor liker seg her, og fantasere om å gå her til sommeren også! Må rett og slett være nydelig her sommerstider :)













Død einebusk, naturens kunstverk :))













Mor passere et skilt.... kikker etter. Jo, det er skiltet der stien kjem opp dersom vi hadde gått opp stien lengre nede, men elva var for stor. Brattere opp der.










Stien virker som om den er delvis steinlagt av menneskehender. Dei som gikk til sæters før trengte nok en stødig vei og laga nok til litt ok vei her. Trasig å snuble med melkespann...









Virker som det er ei lysning de framme. Er mor ved sætra no tru??












Jodda! Da er mor framme ved Veibergsætra! Sætra ligg 550moh og ligg på en måte på ei lita flate her i den bratte fjellsia.












Det første mor legg meke til, er den flotte steingarden her, og utsikta mot Kilsti.












Mor snur seg, og rett bak toppen på einebuska, der står bilen til sambo att på Kleiva.











Dei høge einetrea danner nesten en alle` og port til selet.













Der var opprinnelig 3 sel her på Veibergsætra: Oppigardselet, Nerigardselet og Severinselet.  Nerigardselet er det eineste som er att her. Murane til venstre er det som er att av Oppigardselet. Severinselet låg lengre opp mot fjellet, og var veldig lite.









Veldig solide murer att av Oppigardselet, hellene er store!













Mens mor vandrer oppå murane, så tenker mor tilbake til da her var aktivitet. Er ikkje så lenge sia Sigrid P. Veiberg var siste sætretausa her i 1944, 45 og 46, men da var det slutt her. Det artige er at Brauta-Nelly også sætra her i si tid, mor som har vært på den gården og kikka! :))
 http://turmedlillemannogmor.blogspot.no/2013/11/severinbrauta-kleiva-eide-norddal.html





I kjellern var fjøset, døra står att inntil veggen, ensom.












Slik såg Nerigardselet ut engang, Oppigardselet bak. Bildet er utlånt av Sigrid Veiberg  til boka Til seters, boka mor sitter fordjupa i for tia...










Gjemt inni muren, finn mor ei fin flaske. Lurer på kor lenge den har ligget der? Mor putter den tilbake inni muren, skal få ligge der litt til, her den hører til.













Der er et vindu i muren så dyra kunne sjå ut. Tenker på at huset er borte, muren forsvinner, historien forsvinner, men fjella består. En dag er det ingen som husker selet her, eller sætringa her oppe. Kun linjer i bøker om det som en gang var...









Mor klarte så vidt å krype gjennom døra med meisa med sovende lillemann oppi. Ikkje store dørene før!












Trur heller mor klatrer opp muren ;)













Nerigardselet har også fjøs under, og har 2 rom oppe. Er litt ensomt her oppe, eineste bygninga som står att.











Døra hadde berre stormkrok, og innenfor er et stort rom, med låst dør inn til sjølve hytta.










God plass til å sette fra deg diverse her. Plankane i gulvet gynger, og mor tenker i sitt stille, at her kan gulvet være utrygt om ikkje så lenge. Så mor går veldig forsiktig.










Et gammelt yoghurtbeger ligg att her fra en matpause :)













Utvendig virker selet langt! Lav vegg og bølgeblikk. Håper at eigerane tar vare på selet sitt, trist om alt skulle blitt borte. Mor hadde gladelig blitt her ei natt om mor hadde fått lånt selet. Eller et anna sel en plass for den del ;)







På baksida av selet, er muren så brei at sambo rusler seg en tur. Mor er ikkje sein om å følge etter! Berre skrever godt over fjøsøra...














Litt kikking inn vindua... mor føler seg litt som en kikker :-S men masse sengeklær henger her, ei gammel seng ved vinduet.












Rødruta gardiner og duk, typisk bondetil :)











Fra muren ser mor ned til Kleiva der vi kom ifra. Er ikkje så langt å gå egentlig,  grovt utregna på kart 1,4km.













Søt flaske i vinduet som lysholder, sauebjelle og refleksjon av fjellet.













Brei kant å gå på, gjor det nok lett å vaske vindua ;))
Ser at noken har lagt halve blikkanner over dragerane for at dei ikkje skal råtne.











Baksida og fjøsdøra. Mor kunne godt tenkt seg å vært her lengre, men er et stykke att å gå, og fleire sætrer å undersøke, og best å gå mens lillemann søv.











Mor ser stien fortsetter, og tenker at det går ann å komme tilbake ;)













Ikkje langt fra sætra går en bekk. Ikkje så langt for dei å gå etter vatn i det minste :) Og tenk deg her en fin sommerdag, kor idyllisk stien her da er! Trur mor berre mååå tilbake!












Ikkje noke å klage på vannføringa no i allefall...












En bytestein sånn midt uti skogen.
















Litt utsikt mot Kilsti og Blåhornet 741moh sånn mellom tretoppane :)













Svingete sti oppe bratte fjellsia. No skal mor berre krysse heile fjellsia, svippe innom neste sæter, før Storåsen.













Lillemann sover godt han, ute på tur i frisk luft!











En blomst!! Det hadde ikke mor forventa! Her har jo vært snø også... virkelig hardhaus denne gule skjønnheten :)
















No når stien er flatere, så er den mykje tørrere også.










Var meldt 11ms i vind, og no begynner vinden å bygge seg opp. Hører den bygger seg opp, og trærna svaier, men mor går i le he i skogen og merker den knapt! Regn er der også..









Mor legg merke til at her er en god del einer her, meget høge einer også! Får sjå om mor finn ei kjempe stor ei!













Så fort det er litt stigning, så er der vatn i stien. Den blir som en naturlig vannsamler. Men vatnet er ikkje til bekymring, og det plager ikkje.










Ser at det plutselig vart åpnere, og mor ser ruiner etter Storhjellsætra!












Sætra ligg på 554moh og her er 6 ruinar. Når sætra her vart tatt i bruk, aner mor ikkje, men sætra er nevnt i matrikkelen i 1723.













Ruinane er i dårlig form, og mor ser litt mur her, litt mur der, og stein over alt.








Vanskelig å forestille seg kor bygga stod og kor store dei var.











En liten mur bit. Lurer på kva den var en del av?









Virkelig storslått utsikt ifra sætra! Grøtet dominerer utsikta med Rønneberg rett under, Kilsti og Blåfjellet til høgre. Ser litt av Norddalsfjorden og Liabygd bak der, med kvitkledd Vasstinden 1370moh.






Lengre bort i fjellsia skimter mor så vidt Storåsen. Og mor skal nesten heilt dit bort! Er et godt stykke att...














Naturen tar virkelig over ruinane her. Og dette er en av dei beste ruinane her. Skulle gjerne ha sett et bilde av heile sætra, og korleis den en gang har sett ut :)








I eine ruinen har noken reist opp denne mekelige plata.















Resten av forma ligg på ruinen bak. Lurer virkelig på kva det er for noke! :-S












Det er ruiner over alt tett ilag. Her har bygga stått ganske nært kvarandre, tross kun 4 brukarar.












Mor tar et siste oversiktsbilde på litt avstand, før mor fortsetter videre.









Mor får berre skynde seg etter sambo som tenker på tid, vær og være framme på  siste sætra før lillemann våkner. Han syns det virker som et godt stykke til Storåsen....













Her er litt meir nedblåste trær. Skogen er tynnere her, og dermed lettere å få tak i enkelttrær. Men akkurat dette treet er berre koselig å gå under :)








Etter et områe med fleire nedfalne trær, snur mor se og ser tilbake.














Været blir verre, regnet som ikkje var meldt, melder sin ankomst. Den dagen yr.no melder riktig vær, den dagen skal mor juble!










Mor tar bilder, og så setter opp farta for å ta att sambo...









Mor fann ei kjempe eine!! :)) Heile lia her er blitt kartlagt og konkludert med at har et usedvanlig stort innslag av søyle einer, der nokre er 7-8m høge! Konklusjonen vart: dette kunne bli eit av dei mest særprega områda i fylket med regional verdi, då dette var ein svært sjelden kulturmarktype.
Ikkje lita denne eina heller ;)










Sambo med litt kryping ;) mor gikk rundt...














Da skimter mor Storåsen mellom trærna! :) gikk no fort dette, ikkje så langt som det såg ut til!










Mor fann et tre med tofarga skjegg! Altså, mor har sett tre med skjegg på før, men ikkje tofarga. Litt artig der det stod i vinden ;)












Da har en liten venn våkna! Tok 2 min etter han titta opp, og da ropte han ut "Båsse!"og mor hører han smiler :) altså blåse... han både hørte vinden og kikka på trærna og peiva med armane for å vise kva trea gjer. Våkne opp lykkelig er ikkje verst!






Vi har begynt på nedstigninga til Heimrehjellsætra/Toresætra.

















Fin sti ned gjennom bjørkeskogen, med fjordutsikt!













Og framme ved sætra :) Sætra er litt mot det vanlige, den ligg nemmelig lavere enn nærmaste garden! Som oftast ligg sætra høgere enn sjølve gardane, men ikkje her, her ligg den lavere :)









Storåsen ligg opp mot åsen der, sætra ligg ned her. Som Leif Juster ville sagt: Moooot normalt! :))








Øverst ligg Toresætra. I grunnmuren skal talet 1872 være innhogd. Mor visste ikkje om det, og kikka dermed ikkje etter.











Fjøsen står litt for seg sjøl, med ei praktfull utsikt mot Kilsti.














Inni er der 12 små båser til kyrna som skulle melkast.











Baksia av fjøset har hatt noke meir en gang, for her er rester av murer. Kva det var, står det ingenting om i boka.










Sjøve selet er låst, selvfølgelig. Ikkje store døra! Selet er nok ikkje bygd for at store karer som sambo skulle sætre her ;)










Selet virker tomt og lite brukt. Nokre sengeklær ligger foran vinduet som er uten gardiner.













Enden av selet har overbygd tak, og her var bakken heilt nedtrakka av sau! Tydelig at sauen setter pris på litt tak i en våt sunnmørs sommer :)








Selet virker litt ensomt. Håper dei som eig det, passer på det og bruke det :)











Nedenfor selet er restane av et lite sel, selet til Stordalen. Er kun 6,5 kvadratmeter, og pga størrelsen vart det kalla Blekkhuset.











Lengre borte ser mor en steingard. Den såg mor ikkje da ho kom. Sikkert vært fint beite her da setra var i drift. Rundt 1960 slutta setredrifta her.









Nederste selet er Heimrehjelle. Dama som har selet og bruker det, setra sjøl som 11 åring på Toreselet! Dette selet virker som om noken som bryr seg og bruker det. Er fullt av søte detaljer :))












Ganske så skjev trapp opp :)) rekkverket er festa med bolter i steinen men er i gammel stil.











Oppe på trappa møter sætrekona deg! Mor lo godt da ho såg denne skapningen :)












Til og med i vinduet er det koselig. Mor lurer virkelig på korleis det ser ut inni selet, når resten utvendig e så sjarmerende.... alt mor veit at selet har 2 rom, og fjøs under. I første rommet var det ein liten kokeomn, et lite bord med benk, og ei seng. Innerste rommet er 2 køyer og hyller.









Over døra henger et par meget gamle og sikkert godt brukte ski.










På langveggen henger et melkespann. Sikkert hørt til her og vært i bruk av dama sjøl :)











På enden er ein benk, innegjerda så sauer ikkje skal rote til der. men genialt å bruke paller som underlag! Vi låner plassen litt for en lett matpause, og lar lillemann strekke beina litt.












Fra benken ser vi opp til Toreselet. Måtte være greitt å ha naboer når man er lita og sætrer her.









Lillemann venter spent på kva som er oppi sekken! Det blåser litt her, akkurat i vinden, og så regner det litt. Benken er våt, så mor tar en kjapp runde rundt og kikker etter bedre plass å sitte.










Sambo legger fram lefsene, mor er svak for lefser! Mmmmmm.... napper med seg ei lefse, før mor forsvinner rundt hushjørnet for å sjekke etter bedre og lunere plass.












Mor ser at på den litt inntrykte veggen, der er ei bittelita dør. Kun en låsepinne. Mor kikker inn, fjøset. Resten av rundt fjøset er åpent, men hatt på gjedenetting for at sauer ikkje skal gå innunder. Der er 2 ødelagte hagestoler rett innenfor døra, litt gulv og ved. Ikkje store plassen, men er bedre for lillemann i vinden og regnet.








Mor henter dei andre, og døra er så lita at mors høge meis akkurat går inn! Lillemann likte seg godt i hagestolen, mor tok den andre, og sambo fekk akkurat plass til  baken :)) Og berre for å sei det med en gong, vi rørte ingenting der inne, og etterlot ikkje noke rusk.





Selet er tydelig i bruk, for en kommode er løfta opp på veggen og der er ting over alt. Så kjekt å vite at en sånn plass blir brukt! Tenk om mor hadde en sånn plass! Sukk.....










Lillemann sliter med kva skal han spise først, lille resten av smurfedropsa han fann i meisa, eller den gode lefsa.... så det vart et drops, så en bit.












Sambo finner fram kopper og kakao. Lillemann roper ut  toddy! Men vil ikkje gi ifra seg det han har i verken den eine eller andre handa.











Ute hører mor vinden, at det småregner, men rett innenfor veggen her er det koselig å sitte.











Når lillemann ikkje vil gi slipp på noke, da er det greitt å smake på mors kakao :))











Lillemann kikker seg litt rundt mens sambo pakker, skål mamma!












Grei lett lunsj før heim og middag :)













Takk for tak over hodet og masse sjarm Heimrehjelle!









Stien ned ifra sætra var ikkje merka. Gikk berre nokre få meter rett ned, som føltes og såg naturlig ut.









Og da kom vi rett ned til veien! Det var ikkje mange metrane til nei.














Ved grusveien står det skilta til sætra også, så kjem du nedenifra så blir du geleida.












Sånn se det ut der avstikkeren til sætra er, skiltet står ganske så synelig til.










Mor og lillemann snakker om hjort og traktorer, og da peiker lillemann iherdig og roper traktor!











Og lillemann hadde rett! Der i eine svingen ned, der stod en traktor! Et lite privat sanduttak. Mor og lillemann gikk en runde rundt traktoren, må no det. eller så hadde det blitt stortuting oppi meisa....











Veien ned går gjennom en del granskog, ganske så bratt. Kan kjøre bil her, men blir vel ikkje så mykje brukt no som før.









Veien går i sikk sakk, så her hadde ikkje mor pressa sin 80 hesters diesel carawelle opp! For bratt for den bilen... og det var vel her sambo kom med spørsmålet om mor hadde me seg nøklane til bilen sin, den der som står parkert her nede.... mor kjenner at lufta omtrent forsvinn utav systemet! Måper og blir likbleik på stedet... sambo kikker på mor, flirer og trur mor tuller. Du he vel nøklane?? kjem det ifra han, du tuller berre! Mor rister på hodet... mor har faktisk glemt å ta med nøklane!!! Krise!!! Heilt ærlig, prøver mor seg, dei ligg i veska mi inni bilen din! Mor hadde av gammal vane lagt nøklane i veska da vi satte att bilen, og veska er ikkje med på tur! Den ligg att på Kleiva...




Lillemann sutrer når mor i full fart går forbi ei gravemaskin, uten at han får stoppe opp og kikke på den. Mor kjenner den lille panikken kjem krypendes. Det er minst 1,3mil til Kleiva via hovedveien, i oppoverbakke! Med meis tar det en evighet! Mor lurte på om sambo kunne ringe en kompis og nesten nabo og spørre. Sambo nekter, vil ikkje bry folk. Ikkje går her buss heller på en lørdag så seint. Mor kjem på veien fra Brauta-Nelly og opp til Kleiva.  Men svarte granskauen, det er langt å gå sjøl den veien! Mor har lett panikk no. Lillemann blir garantert lei, det er mørkt om under 1 time og vi er ikkje nede engang. Snu og gå samme vei tilbake er uaktuelt. Kva no?? Sambo er like sta på at vi skal gå sjøl. Han er ikkje sur for mors tabbe, men at skal ordne opp sjøl og ikkje plage andre.





Mor har vurdert veier og tid, og innstilt eg på å gå. Mor forsikrer seg at sambo ikkje har tatt med nøklane og ikkje berre lurer mor. Er litt sånn mellom oss, om et er den eine som lurer den andre. Til slutt, nesten nede ved bilen, ringer sambo naboen. Mor sei at han får sei at det var mor som tabba seg fullstendig ut her... sambo legg på. Venter 5 min og sei at tlf samtalen berre var kødd, han  ringte aldri. Mor veit snart ikkje kva mor skal tru lengre...  sambo kødder i et sett, og mor fortene det også. tenk å ikkje ta med nøklane da... sånn er det å stresse og prøve å huske alt. Og no blæs det bra også, og regne godt.






Sambo hadde heile tia tenkt å ringe, han ville berre kose seg over å tyne mor litt. Den skal han få ha også... mor ler av heile hendelsen, lett fortvila også, sambo tar det også med et smil. Heldigvis! Men for ei tabbe da! Noke mor virkelig må prøve å huske til neste sånn tur...









Så her ender turen vår, i et busskur, venter på at en snill kompis av sambo henter oss. Litt dumt med tanke på at vi har hatt en super tur! Sett flotte sætrer, heile 3 sætrer også. Gått heile fjellsia på tvers, og gått rundt 7 km. Lost in Eidsdal! Men skulle du ønske deg en sætertur, denne er virkelig å annbefale! Men husk å ta med bilnøklane ;))







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar