lørdag 9. november 2013

På skyggetur for å sjå sola, Stavekollen 637moh, Sykkylven




Onsdag er fridag og turdag! Og ENDELIG skal mormor være med på tur!! :)) Mormor har hatt for mykje å styre med siste ukene, så tur har blitt nedprioritet. Men no har alt roa seg, mormors tannverk er borte, og frisk luft står øverst på lista. Mormor hadde en spesiell plass på ønskelista, Stavekollen. Mormor har ikkje vært på den i år, og da er ønsket ikkje på sjølve toppunktet, men varden framme på Stavekollen som gir utsikt utover heile Sykkylven! Og det skal vi no få til ;))

Kjøre opp byggefeltet på Ikornnes, skal nesten så langt opp som du kan komme. Kjem til et skilt til venstre som står Helleskjerva 98-hundre og et eller anna... mor husker ikkje nøyaktig tall, men var 98-.... men veien er faktisk den siste som går til venstre. Enden av veien går videre oppover til høgre som en grusvei. Litt over 400m opp dukker en sti/vei opp til høgre, og en parkeringsplass til venstre. Parker der.




Veien/stien som går opp til Stavekollen, med Stavekollen som fjell bak der.











Fra stein snur mor seg og ser på bilen til mormor. Plass til fleire biler på parkeringa der ;)










Ved stien er det 2 skilt. men glemt en ting, for å komme til både Stavekollen og Skopphornet, så må man faktisk til Kaldalen først ;)









Lillemann ville ikkje utav bilen han, trøtt gut... er snart tid for en dupp også, for vi vart litt hefta med å dra. Mormor tok feil fjellsko, ut att å bytte, og mor leita som gal etter sin Snowline Chainsen brodder.... borte! :( er ganske så kaldt og glatt ute, og broddane hadde nok vært kjekt å hatt idag.







Og det er virkelig kaldt også! Alt er dekt i frostroser.










Mormor er med på tur igjen! Gleeede! :))














Heile landskapet er har skifta farge til frostkvitt! Kaldt, virkelig, men du store kor vakkert!










Innbydenede vei :)) 












Såpeglatt ute, frosten kom fort og hardt, og vatnet fraus til is omtrent i lufta!











Stien begynner å sno seg meir opp i fjellet, og smalner litt.











Sjøl om det er glatt og vi går forsiktig, at heile veien opp til Stavekollen ligg i skygge men sol ellers, så smiler mormor! Ho er ute på tur igjen!! :)) mor treng ikkje noke sol, mormor lyser!











Heile Sessvatna ligg i skygge, og er frostgrå i farge der dei ligg. Mors mest gått turmål, og ei teltnatt her.










Den røde og rosa mosen såg ut som drops med sukkerstrø på :-P











Stien opp til Kaldalen er en bekk til tider, og ganske så våt. Dårlig kombinasjon med glatte berg og vatn. Spesielt no med frosten også. Så mor og mormor prøver å gå utenom dei plasser det er mulig. Mor savner broddane sine her...... må berre finne dei att....










Eineste hytta som er før Kaldalen. Her er stien så våt og glatt, og stemmer for at vi går tvers over terrenget og kutter stien.











Over kanten der går stien tørrere innover mot dalbotnen. Greitt med at bakken er så bunnfrosen, er at det er ingen problem å krysse myrlandskapet uten å bli våt!









En fjellprins i Drømmeland.....











Mor snur seg og ser at det meste av Sykkylven ligg i sola. perfekt for å få et panoramabile av heile Sykkylven fra toppen.











Mor tar bilde, mens mormor pakker termofleece jakka til mor rundt lillemann. Så no skulle han ha det godt oppi der :)










Stien var like godt vi droppa, ser den er temmelig våt dre borte.












Ikkje lange stykket att inn til botnen no :)










Siden det er så glatt i stien, så lurer vi på å gå den andre sia av elva ned att. Mormor lurte på om en stikkvei gikk opp et stykke hit fra vassverket. Mor veit det er en vei et sted, men ikkje kor. Men mor er med på den ideen, for blir lite kjekt å gå ned att stien som er så glatt, og myra på den andre sia er frosset, så den er ingen problem å gå. Så vi kikker på elva for en mulig plass å krysse som er kortere enn den oppe ved vatnet, for steinane der oppe er nok såpeglatte.










Oppe i Kaldalen! Her er kun ei lita murhytte her. Ikkje at den blir noke særlig brukt, men den ligg midt på haugen før vatnet, og ganske så idyllisk til her. Her er også veikrysset om du skal til Stavekollen, eller Skopphornet.










Mens mor springer fram på kanten for å kikke på vatnet, går mormor til venstre opp mot Stavekollen.











Kaldalsvatnet ligg som inn i en bue i Skopphornet. Ligg på 392moh og er ganske grunt med så klart vatn at du ser fisken svømme forbi.


Stien videre opp mot Stavekollen er veldig tydelig, den mister du ikkje, for den er veldig mykje gått. Her er ikkje merking, men det treng du heller ikkje. Litt kanskje heilt mot toppen, men da ser du tppen også.










Komt litt opp og får oversikt over vatnet. Ser heile vatnet har fått is allerede. Brrrr....












Einene har fått sitt melisdryss i form av isroser, blitt frosttrær.












Stien går veldig opp opp opp til man kjem til utkikksplassen. Men ikkje brattere enn at det er heilt greitt. Treng berre ikkje gå så fort ;)









Fra utkikksplassen! Nesten heile Ålesund til venstre, Emblem midt i bildet, og Sykkylven til høge her. Storfjorden om går inn her, og ei forgreining inn til Sykkylven.



Der nede var der vi kom opp, ser Sessvatnet til høgre.












Mormor nyter utsikta og det å være ute :))












Da er det berre å fortsette videre. Dette her er berre ei flate før resten av toppen kjem. Målet er framme på kanten på ryggen der. Skal bort dit, og så gå nedover til en stor varde, som gir utsikt utover store deler av Sykkylven.









Kald sti?? Bakdelen med å gå i skyggen, er kaldt, men å sjå Sykkylven i solbad blir utrulig fint! :)












Stien går bortover her, før den går meir oppover fjellsia, mot toppen heilt til høgre her på ryggen. Mor og mormor skal ikkje heilt opp på toppen, men skal ytterst på motsatt ende. Skal sjene over til høgre rett før toppen.











Der er det vi skal. Omvei å gå til toppunktet også  følge stien fram, enn å ta av før toppen.










Mormor midt oppi  fjellsia :)















Det nærmaste mor kjem sola, sjå den på toppen av Skopphornet 1086moh, så vidt skinner over.












Frosten er også en veldig fin ting, får brune bregner til å bli vakre igjen.













Og mose ser ut som drops!













Ser det høgste punktet der borte, men her tar vi av og skal gå mot motsatte enden.












Det går som ei naturlig hylle bortover her, så vi følger den mot enden.










Skulle tru det hadde fallt litt snø, så kvitt er det her.














Vegitasjonen har faktisk fått den verste gåsehuda mor har sett på lenge! Skikkelig pels.....














Kaldalsvatnet ligg ganske langt nede no, har gått opp 200 høgdemeter fra vatnet.










Mor er oppe på ryggen, og ser bak til det som er det høgste punktet. Vi skal motsatt vei. Skopphornet ligg snødekt bak.












Dit skal mor, og så gå nedover.












Mors morroklomp!! <3













Mormor kikker ned til Kaldalsvatnet, og berre nyter utsikta av fjella her.









Heile Skopphornet samla på et bilde. Er ei lang rekke av fjell, med 3 topper på en måte. 1086moh, 1226moh og 1086moh.


Ikkje komt heilt fram enda så vi får full utsikt, men forsmaken lover godt! :))




Toppane her ser ut som om noken har spraylakkert dei i blendende kvitt, maler taggane så fjella blir litt meir markerte.











Og som en liten prikk på kanten der nede, varden mor skal til.











Framme!! :)) Og mor får sjå heile Sykkylvsfjorden, fra ende til slutt. Ei fabelaktig utsikt utover Sykkylven, og sola får skinne fritt uten hindring over heile. Det er sånne dager man berre eeeelsker heimbygda si!!



Utover mot Ålesund og Emblemsfjellet. Rett ned er Ikornnes. Mor ser faktisk der huset hennes ligg!









Heile Ikornnes med den splitter nye idrettsbana midt der nede. Sykkylvsbrua som binder sammen sentrum og sørstranda.











Mor og lillemann, på nok en tur ilag! ;)














Det kjipe med å gå opp på et fjell, for så å gå ned et godt stykke, er faktisk å gå oppatt..... sukk. Når man har vært på "toppen" og varden, så skal man gå oppover??  Og mormor så ikkje vits i å bæe sekken ne, for så oppatt, og det vart lillemann sin jobb å finne den igjen ;)











Lillemann klar for matpause! Masa om mat no hele veien opp fra varden.











Standard matboksen som no har vært med på en del topper og turer :)
Tankane går til mors venninne, som ho fekk matboksen av.











Lillemann sikra seg ei skive av momor med ost, men kikker også på mors matboks og skivene der....












Tru kva dei to derre der borte snakker om.... trur mor helst ikkje skal blande seg inn i den diskusjonen.








Mor og lillemann sin mat. Men lillemann har da sikra seg mat med mormor, så skiva med Philadelfia med Freia blir vel med ned att.











Kooos!! Mor og lillemann <3













Vel, lillemann kikka langt etter si skive også, og endte opp med ei skive i kvar hand.










Lillemann kom ryggande, ville sitte på fanget til mor. Heilt greitt det, held bedre varmen i kulda også sånn. Ta en bit av mors skive? Ikkje nok med ei i kvar hand lillemann? Ja ja, greitt det også, og så tok lillemann en bit av den maten også. Så herved er du advart, er du på tur ilag med lillemann, så kan det risikere at han vil testsmake maten  din. Er den for god, så ser du den ikkje att....









Vart nok kaldt for lillemann, for han ville fort oppatt i meisa og vi pakka dyna rundt han. På vei ned att, og mor zoomer inn på en meget brukt topp av mor og folket her: Hovdeåsen! Midt oppå den har mor overnatta under åpen himmel, stjerneklart, fullmåne og frost. Gått opp den så nage gonger at antallet er sensurert. Men er den korteste turen med den flotteste utsikta.,








Veldig greitt å finne ned att, berre å følge vår egne spor i frostbakken.













Sjøl om det var lillemann som ville bryte opp, så nekta han plent å slippe skivene sine. Samme kva mor og mormor prøvde, så nekta han å slippe! Så da måtte bere ullvottane være på så han fekk holde ei skive i kvar hand.






Mor og mormor fekk akkurat siste solstrålene utover landskapet. For når vi pakka sammen, så kom skydekket og stakk av med mykje av sollyset.










Lokkemat for å få lillemann til å gi fra seg skivene og stappe hendene nedi dyna.... og det funka!! Sjokolade slår nesten aldri feil ;)











Sjokolade mot 2 skiver, greitt bytte ;)













Komt ned fra åsen, og på flata mot første utkikksplass. Merker fort på lyset at sola har begynt å gå ned, lyset er varmere.








Ned bjørkeskogen mot Kaldalsvatnet. Mor og mormor gikk å prata om alle dei andre gode minna vi har ifra andre turer opp hit gjennom nokre år. Mykje moro, og mykje kjekt!














Skimter vatnet gjennom dei nakne greinane. Et pluss med seinhøsten, man ser meir av landskapet ;)













Mor hørte et høgt rop bak seg: kantarell!!! Mormor bråstoppa og plukka opp en nesten ihel trakka stor kantarell. Ta det heilt med ro, soppen vart ikkje tatt med heim av noken av oss for å bli spist.














Nede i dalen skal vi følge elva og finne en vei over. Bedre å gå ned på andre sia av elva enn stien som vi gikk opp, for stein var litt vel glatt. Og mor fann ikkje chainsen broddane sine.









Noke mor ikkje har tenkt på.... muren der postkassa står, er faktisk en ruin! Mor har liksom vært vant med at den er der, dekt til om sommeren med vegitasjon. Men no ser mor at den faktisk er 4kanta...  lurer på kva slags bygg som har stått her?








Fulgte elva for å finne en egna plass å krysse. Tru det eller ei, men det er fisk i denne elva ;)












Ingen plass var egna, så vi gikk elva oppatt til vatnet.













Lillemann har ikkje peiling på kva is på vatn er for noke, for han er is noke som er godt og finnes i fryseren. Så mor plukka nokre steiner, og kasta hardt på isen. Men den knustes ikkje! Lillemann vart heilt sjokkert! Vatnet oppførte seg ikkje som forventa! Så mor trakka hardt på isen så det vart en bit, og viste lillemann. Isen var en god cm tjukk. Så her vart det en liten naturfagtime.....







Steinane som er mulig å gå over elva på, er såpeglatte av is, så her var det å vasse over. Mor traff en liten grop, og kjente vatnet langt oppetter leggen og nedi skoen. Brrrr! Takk og pris for ullsokker og ullongs! Så var det å trakke videre for å sjå om vi fann den veien.











Lillemann og mor gikk å prata om den isen på vatnet. Tenk når fuglen skal fange fisk? "Kræsj!!" sei lillemann, "åh åh! Au au hode!" Lillemann er heilt forfærda, stakkars pippip.... Nettopp!, svarer mor og fortsette at da får ikkje fuglen tak i fisken og er sulten. Da må fuglen komme på besøk til lillemann og spise mat som heng på altanen. Og stakkars fisken som ikkje får hoppe i vatnet lengre, men er innestengt. Mormor hører på lillemann og mor som snakker om att og om att om isen på det vatnet og fuglen.... mormor går å smiler for seg sjøl over mor og lillemann.







Mor og mormor speider etter den veien, men er ikkje å sjå. Men det gjer ikkje noke, for frossent landskap e ganske greitt og behagelig å gå i, og er mykje bedre enn den våte og glatte stien.












Elva er så stor her, at krysse den vurdere vi ikkje engang, men fortsetter på denne sia ned.











Stakkars blåbær som ikkje vart spist i år....












Mens mormor går, prater lillemann fremdeles om den fuglen og isen på vatnet. Han er så fasinert over isen og historien om den fisken og fuglen, at lillemann er langt borte i eventyrland.






Siden her ikkje er vei, følger vi berre landskapet nedover, så kjem vi ned på grusveien lengre nede. Den som går videre ifra parkeringa. Er berre å rusle tilbake til bilen. Men først må vi komme oss ned...















Inni skogen er et te fullstendig dekt av skjegg! Mor trur det treet trenger en klipp....









Vi roter litt rundt nedi skogen, for vi havna ned til en kant. Stopp gitt... snu, opp litt, ny kant, for så å finne en plass som er grei å gå ned på. Og da kom vi ned mot elva.











 Her er han fast bestemt på at votter, nei det vil han ikkje ha....












Lillemann har alltid vært så glad i elver og vatn, så mor måtte stoppe opp litt så han fekk kikke ;)











"Masse!" lillemann peiker og roper. Mor kikker dit han peiker, men klarer ikkje å forstå kva han meiner.... litt frustrert lillemann prøver å forklare, men dumme mor skjønner ingenting.









Da ser mor veien gjennom skogen! Og lillemann fekk i oppgave å finne brua. Han tok oppgava veldig alvorlig, og holdt nøye utkikk.










Brua!!! Lillemann hopper i meisa og roper av full hals! Han fann den! :))











Da var det ganske så greitt å gå tørrskodd over elva....













Gruseveien går tilbake til parkeringsplassen. Den har fått seg ei oppgradering pga monstermastene som skal gå her.













Mor fann is på en søledam, og lillemann meget fornøgd og fasinert over fenomenet "blank-ikkje spiselig-is".











Det vart fullstendig kriiiise oppi meisa da lillemann mista ned isbiten sin! Mor måtte dermed leite etter ny søladam med is..... lykkeliten når mormor kom med en stor fin bit! :))













På vei til bilen ser mor opp på Stavekollen. Ser mor så vidt varden nedpå kanten der vi var. Mormor fekk turen ho håpa på dit :)











3 stk fornøgde turgåere! Stavekollen er 4. gong lillemann er oppå i år, i 4 forskjellige årstider! Så da er den toppen virkelig opplevd på alle måter ;))
Mormor er berre glad ho er ute på tur igjen, og Stavekollen var en plass ho virkelig hadde lyst til å gå også. Så da er alle fornøgde, og er berre å dra heimatt, finne koseteppet, og for mor og lillemann å krølle seg sammen i sofakroken :)


2 kommentarer:

  1. Den turen ble jeg kjempegira på. Har vært på Skopphornet og når det er så nært skal jeg finne det. Utrolig flotte turbilder og det så ut som en kjempefin tur:))

    Ha en fin uke:))

    SvarSlett
    Svar
    1. Du som er så glad i utsikt til bilda dine, denne plassen er super! ;) Turen tar 3t tur retur, så ganske så overkommelig. Og om så du kjem hit for å gå den, og treng veivisning fram til startpunktet, kan eg enten vise deg, eller du berre ringe meg ;))

      Ha ei super uke du også Jill <3

      Slett