mandag 4. november 2013

Severinbrauta-Kleiva-Eide, Norddal



Mor, lillemann og sambo er i Eidsdalen for helga, på Eide hos sambos far. Her inne er det er tureldorado!! Mor elsker plassen her inne, virkelig! Håpet var å gå til Oaldsvatnet 1173moh, men snøen har krøpet så langt ned at det vart dessverre droppa. Men mor har kikka på det gamle ærverdige huset til Brauta-Nelly i 3 år. Når mor kjøre fra Eidsdalen og den mila det er opp til Eide, så kjøre mor forbi denne plassen med det spesielle verna huset. No skal mor endelig ta turen bort! :-)
Planen var at sviger skulle kjøre mor, lillemann og sambo ned til Veiberg, så skulle vi gå til Severinbratuta, huset til Brauta-Nelly, så gå veien opp rett bak, og komme opp på Kleiva. Derifra gå litt av veien, før skjene inn i skogen og gå skogen tilbake til Eide.



Sånn er det mor har sett Severinbrauta i 3 år no.... no er mor på vei dit!! :)












Sviger kjørte oss til Veiberg, og til venstre for det kvite huset, går en grusvei videre til Severinbrauta.











Rett ved huset står der faktisk skilt. Kjempeflinke her inne å skilte og merke :)











Heilt grei vei langs marka.















Lillemann ville ikkje å sjøl idag, ville opp i meisa nesten med det samme. Og lillemann han speider........................








............................etter sauer!! Bæææææ! Turen er liksom så super når han får sett sauer!












Skilt igjen (som sagt, dei er virkelig flinke her inne) der stien inn til Sverinbrauta er. Skimter huset bak. Ikkje mange 100 meterane ifra parkeringa til garden nei.... 350m.










Dette er en husmannsplass, Brauta, etablert i 1870 av Oline Marta og Severin Osvik Brauta.  Derav vart navnet Severinbrauta. Dei fekk 3 guter som dro til Usa, og 4 jenter som tok seg teneste forskjellige plasser. Men bodde periodevis heime.  Ingen av dei vart gift, men ei fekk ei datter utenfor ekteskapet i 1915, Nelly. Nelly Så Nelly vart att her til slutt ilag med sine tanter og mor, men til slutt satt ho att aleine. Det mest utrulige med dette bruket, er at det var sjølbergingsbruk fra 1870 heilt til utpå 1980 åra! Og det fullstendig uten noke nymotens innretninger, kun handemakt...




Huset er av dei få husa som er att i orginal tilstand, der huset og fjøset går i eitt. Døra er låst. Norddal kommune har fått tatt over heile bruket og arven etter Nelly, fått det verna og har oppretta et museum av det. For det er omtrent ingen plass man får sjå koreis utviklinga har nesten ikkje har endra seg fra 1870 til 1993, da Nelly måtte flytte herifra. Damene her kasta ingenting, tok vare på alt. Tekstiler, brev og bruksting. Alt er her enda, og gir et innblikk i korleis livet var.





Utsikta fra trappa slik folket her har hatt i mange mange år. Nedover Eidsdalen.











Eit lite åpent lager inni muren. Slede og anna utstyr.
















Mor rekna med at alle dørene var låste og kjente ikkje etter. Men lillemann var meir fann ei dør som bevega seg....













Kun en tråd på spiker holdt att døra. Lillemann var ikkje sein om å stige inn :)












Rett innenfor ser mor vedkorga som dei brukte, og også til å frakte møkk i, som dei spredte for hand.












I vinduet i rommet innenfor, stod der mange flasker i vinduet. Store flasker, små flasker, i mange størrelser.













Masse flasker i kasser overalt. Tydelig at alt vart tatt vare på, og bukt.










Lillemann undersøkte kvar krok i kjelleren. Fra potetbingen, til kasser og trau. På oppdagelsestur!















Sambo i døra til siderommet. Ikkje store takhøgda her....














Lurer på kva slags innhold det er i flaskene... gammel saft?













Alt er samla på, stabla til sides. Kunne komme til nytte en gang.









Tønner, stamper og store karaffler. Litt knust, men ikkje kasta. Her brukte man alt man hadde, skulle klare seg sjøl.















Mor lurer på kva den beholderen til høgre blir brukt til....















Gammalt avispapir, samla opp i en stamp. Mor fekk ikkje tid til å sjekke datoen.














På vei ut att og mor ser jakka til Nelly heng att på spikeren sin..... Ikkje store jakka, så dama var nok ikkje så stor.












Enden av huset er låvedelen. Vi får gå rundt huset og opp. Sjå om vi finn ei dør til som er åpen.









Siste kikk på hoveddøra, der har nok folket satt man en dag og kikka utover Eidsdalen.













Rokken ved stuevinduet. Spinne garn og kikke ut på landskapet, sjå om der kom folk forbi.










Lillemann ville ikkje videre. Han hadde funnet noke anna interessant: bæsj! Han skulle sparke i det, snakke om det, og vise oss det. Vært et dyr her, viktig!









Tittit!! Lillemann er innenfor låvedøra. Og borte var han.... her er det berre å følge etter!














Imonerende å sjå dei buede store stolpane, sprikra med store, veldig store trespikra! Kan ikkje ha vært lett i fille rett tre til sånne stolper.
Sånne stolper på begge sider.






Mor og lillemann klatra ned til høyet. Der låg rester etter et kvepsebol! zzzzzzzzzzzz sier lillemann og flyger rundt med handa. Joda, kveps er au au!














Luftige vegger og mur her. Men så skulle jo høyet ha luft til å tørke godt også.










Videre etter låvedelen, prøvde lillemann seg på nok ei dør. Men låst. Legg merke til takrennene, barkenever.












Der er 2 dører på huset, og alle vindua er skodder forran, med treklosselås.










Inn under taket mellom huset og låven, var der nok ei dør. Den gikk inn i fjøset. 3 båser var alt som var plass til lang eine veggen. Og med den bittelille døra med høg dørstokk, så var det ikkje berre berre å få ei ku inn og ut her.










Båsene til venstre, en liten binge til endes høgre, og plass til muligens sauer bak døra.











Inn kjøkkenvinduet. Står ei vaskemaskin som Nelly fekk en gang, men aldri vart brukt. Stått der siden.... skal være ei grue i huset også, men mor såg den ikkje. Minimalt kva man ser inn av vindua.










Et anna vindu, stua og senga, fremdeles oppredd. 2 rokker var der også.











På husveggen var der en trekrok, og der hang koppen. Godt rusta, men venter fremdeles på sin eiger.













Ikkje mange meterane ifra hushjørnet, var brønnen. Søtt lite åpent bygg. greitt å ha vatnet så nært huset. 10 steg fra døra.











Sambo åpna nok ei skodde og sa mor måtte kikke inn. Forresten, ser baki der døra under tak som går inn til fjøset.











På dette rommet har dei samla sammen ting og laga til ei slags utstilling. Også laga til treplaketter med tekst. Får håpe mor er her en gang det er åpent her....













Kompakt når både låve, fjøs og hus er under samme tak. Huset er det man kaller ei røykestove. Ikkje store dimensjoner, men dei klarte seg sjøl her. Levde av dyra og jorda. Nelly tok også på seg bakst i bygda. Som ung tok ho teneste på Linge, i Norddal og var sætrejente. Var ei meget hardtarbeidende dame, slik som sin familie, og dei hadde høg arbeidsmoral.







Vi skal videre opp til Kleiva, og går opp på veien som går bak huset. Siste glimt ned på Severinbrauta før tar svingane oppover.









Veien opp til Kleiva vart brukt før for å komme seg ned til sentrum og kaia. Brei  og godt bygd. Fint vedlikeholdt er den også, beita på av sau.













Trur det er en litt trøtt lillemann. Er tid for duppen, for han svinser rundt og nekter å gå noken plass. Vil berre nedover. Trøtt... så da mor satte ned meisa og nevnte kosedyna.... da snudde han og kom oppover. Tydlig at han var klar for duppen sin :) og så fekk han flaske! Mor glemte att koppen heime på kjøkkenbenken :-S











Fra veien oppover, ser man veien som går fra sentrum og opp til Eide og Eidsvatnet, videre til Geiranger. Her ser vi bort på Rønneberg. Fjella bak er lange flate Bjørnaskaheia 1182moh, og en fortopp på 1446moh som har en rygg som går videre bak til Smogehornet (som vi ikkje ser der baki).










Har gått mang en hest og kjerre på denne veien her...... men det er mange år siden no.














Tok ikkje mange minutta før lillemann bikka sidelengs, og inntok drømmeland. Sambo har på han votter og støtter han opp med mors fleecejakke.













No skulle lillemann ha det ganske så bra oppi der :)) sov godt skatten min <3












Sambo går og lurer på når denne veien ikkje var i bruk lengre. Det finner man ut nesten på slutten, for der står et skilt ;)














Mor og lsovende lillemann :)
For en fantastisk vei å gå med unger her! Fin vei, idyllisk, ikkje så bratt. Perfekt å gå opp så langt ungene vil, og så berre snu ned att.











Trær som henger over veien her og der, lauv på veien, utsikt mellom trea og ganske så vindstille inntil fjellveggen her.












Litt fint å sjå melisdrysset på toppane også. Og når det er snø og vått på toppane, da er det berre å utforske i lavområdet ;)














Litt som Ljøbrekka dette her. Veien i sikk sakk og oppmura. For et arbeid dei har hatt med å bygge her! Ufattelig egentlig når man tenke på kor mange år siden det er, og kva hjelpemiddel man hadde da.










Sambo i ein av dei 8 svingane her. Han har sekken med alt av mat, bleier og diverse, mens mor har lillemann og vatnet. Mor har strippa meisa heilt tom for nesten alt, ikkje nødvendig å bære på unødig når man er 2.







Mor ser ned på veien under, og lang der nede bilveien som går gjennom Eidsdalen.














Veien svinger ved elva ved omtrent kvar sving. Renner ned fra Kleiva.











Lagt merke til at det er en del trær her med "skjegg" på. Når det ikkje er lauv på trea, er det dekorativt med skjegg :)












Innbyr ikkje denne veien til å berre gå en tur på vel?? :))















I alt det brune visne løvet, fanst det en ensom survivor! Denne her hadde ikkje mor forventa å snuble over.....














Sola kom akkurat på på kanten, og 2 knallgule trær lyste virkelig opp i ei ellers fargelaus fjellside.














Snart siste svingene, sambo venter på mor som hadde stoppa for å kikke seg rundt ;)










Det er heilt stille i sia her, nesten ingen fugler engang. Kun elva som lage lyd i svingen. Men lyden av rennende vatn er veldig behagelig da :)












Nesten så mor skulle tatt med greinene for dekorasjon til jul! Sølvfarga og mose, krokete og hadde vært perfekt i dekorasjon.











Mor og sovende lillemann gjennom ei sjarmerendes grind.














Laga av einestammer og rustne hengsler. Ikkje akkurat solid med streng, men trur ikkje denne grinda er så ofte lukket heller.










Nok et skiltkryss! Så veldig kjekt å faktisk bli informert om kor stiene du ser krysser din vei, ender opp! Men svart merke og Kleivahammaren, måtte sjekkes! Utsiktsplass kanskje?










Motsatt vei så er stien til Storåsen ser godt merka ut. Den hadde vært kjekk å gå en dag!











Stien er nok ganske nylig merka, for merka er ganske knall røde og lyser opp!











Mot Kleivahammaren, så kom mor raskt til en utkikksplass. Åpent her og når trea ikkje har lauv, så ser man faktisk litt også.











Mor ser faktisk ned til der vi kom ifra! Eidsdalen er lang.... men det er fint å stå her og sjå nedover dalen :)













Et lite skilt/infoskriv står på et tre her. Vart satt opp i Friluftslivetsår i 2005, og dette var en av 17 postar. Veien vi akkurat har gått opp, var gamleveien opp til Kleiva. En ny vei vart bygd i 1891, og siden har denne veien blitt redusert til "sti". Som skiltet sei, ny vei kom mest sannsynlig for å få ei slakkere stigning enn det vi akkurat har gått.









Tett granskog på eine sia, myr og lauvskog på den andre! Snakk om kontrast :)













Altså, sjarmen med å gå i granskog, er sånn som no, sola skin gjennom og skaper et magiskt lys.














Vått!!! Faktisk eineste plassen mor kunne komme på som var ekkelt. Ellers heilt flott. Men mor vart slått av ei suuur og stram lukt1 Sambo kjente ingenting, men mor kjente den sterke lukta av hjort. Heilt sikkert! Sambo snusa, og gikk litt rundt, men nei.









Men så oppdaga mor denne "brunstdammen"! Ikkje rart det lukta sterkt hjort! Hjorten pisser oppi, og så ruller den seg i det. Altså, mor er gald ho ikkje har en sånn parfymert hjort framfor seg no :-S










Oooh! Mor ser en a mors favoritt fjellrekker: Skårene! Fra huset til sambo der sviger bor, der ser man rett på Skårene. Røff fjellrekke som er tøffe med snø og uten. Tenk å komt seg opp der en dag! :-D











Mor ser tilbake. Veien har blitt slakk, uten svinger og ikkje særlig bratt. Meir luffevei ;)









Mor og sambo kikker opp i fjellsia, og en liten kvit prikk i bildet, er faktisk Veibergsætra! Der går sti opp dit, og videre til Storåsen. Den turen er no herved satt på lista over turer i Eidsdalen!!












Greinene her er akkurat passelig høge til å gå under med meisa. koselig! :-D









Å!! Mor koser seg virkelig her! Granskog og fin vei, grei temperatur og det er vindstille i kløfta her. Det er det garantert ikkje når vi kjem opp på Kleiva!










Å gå her trenger man ikkje kart! Skilt ved kvar et stikryss! Kjmpeflott! 2 tomler opp for Eidsdalen og merking!










Vi måtte snuse litt på stien til Veibergsætra, siden vi vurdere å gå dit ved neste anledning. Så ned her, og merka heile veien.











Godt mosegrodd steingard som ender ved elva. Gammel nostalgi.












Ei virkelig stor kjuke, der kvister har vokst tvers gjennom. Må være eit meget sta tre som absolutt ville gjennom den der.... hadde det vært mor, så hadde ho vokst rundt.











Og inni granskogen, så er plantene enda grønne! Her har vi gått i virkelig brunt og vissent løv, og så kjem mor til knall grøne planter. Nesten heilt surrealistisk!












Til og med bregnene er grønne! Dei bregnene mor har sett hittil, har vært heilt brune.












Men det var berre å ta fatt på siste delen av granskogen for å sjå kva været vart når vi kom opp.












En kjempe stein! Porøst fjell her, sprekker og steiner over alt. Ikkje mykje til glatt og fast berg i området her.













Kjempe mark openbarer seg her. ganske så nysådd, for graset var irregrønt! Et eldorado for hjort og rådyr.









Skårene <3
 1789moh












Vi kjem opp bak husa på Kleiva, veien kjem rett over marka her.











Littegrann skakt skilt......













Fra Kleiva ser mor rett bort på Nonshaugen 1178moh, og Nonshornet 1344moh. Snakk om melisdryss!









Så den litt kjedelige delen av turen, asfalt.... ca 1km med asfalt før vi kjem til skiklubbhuset, og skiløypene starter.











Mor snur seg, og ved den blå møkkavogna og røe bygget, ned til høgre der, der kom vi opp.











Litlegrøtet 1342moh. Dalen mellom Litlegrøtet og Grøtet ser heilt magiskt ut på avstand. Bedre bilde seinere ;)













No som mor var oppe ifra kløfta, da fekk mor virkelig kjenne vinden! Iskald vind, som blåste tvers gjennom ulltrøya. For å slippe å ta av meisa for å ta på jakka, så tredde berre mor på seg jakka, att fram. Ser idiotisk ut ja, men funker ;)












Lillemann har trekket på for å beskytte mor vinden, mor har på delvis jakke, og dratt lua langt nedover ørene. Meldt over 3ms i vind nede i daen idag, så lurer på kva den er her oppe i høgda på over 400moh.










Sist mor var her, var det snø. Rundt haugen til venstre gikk det skispor, og mor husker den blå gamle dumpa bilen der!










Til høgre ser mor opp på Eidsheia, dit mor egentlig hadde lyst. Ikkje vært der siden mor var stor og meeeget gravid, ca 7mnd på vei. Opp på Oalsvatnet 1173moh og Svartevatnet 1023moh og fiska.  Indreeidshornet 1562moh heilt til venstre, så Vardeegga 1453moh, skimter så vidt Tretindenibba 1528moh, og til slutt Nonshornet.






Passere akkurat klubbhuset, og til høgre er veien der lysløypa starter. Her har mor gått på ski og pulk! Må nok tilbake hit til vinteren ;) Skilt her også. Planen er å følge lysløypa or så å ta sti resten. Heile veien er det godt merka, heilt til Eide.








Krysse marka.............. eller rettere sagt myra?














Ikkje den verste utsikta her heller ;)











Toppen av denne ryggen ser vi lysstolpane, og vi skal følge ryggen heile veien ned.












Litt vått her, men lagt ut stein og stokker for å komme over.














Flinke å tilrettelegge turveier her, og merker etter beste evne. Lillemann våkner, men han trivest så godt oppi meisa når vinden blåser utenfor, at han blir sittande og berre kose seg.













Og lurer du på kor du skal? Sjekk nærmeste skiltkryss ;))













Sambo husker en ting fra da mor skule ta bakken ned nedenfor her... han husker at han kommenterte mors liiite lekre stil ned bakken med pulken på slep. Må være minneverdig siden han ler og minner mor på det.... :-S










Skimter så vidt Eidsvatnet der nede, Indreeinde, og veien som går over til Geiranger. Og vi skal nesten heilt ned til vatnet.











Stien følger lysløypa. Myraktig men er ikkje så vått at det gjer noke. Heilt flott å gå her.













Husker du mor lovte et bedre bilde av dalen mellom Litlegrøtet 1342moh og Grøtet 1519moh? Her ser du kor spesielt det ser ut herifra med lett melis på. Er 2 små vatn i dalen der.













Fint å sjå på snøen på opper, men mor syns det er litt deprimerenes når turer ikkje er berre å gå lengre.... neste år får mor håpe på, igjen.









Ser du dei åpne områda i fjellsia? Der ligg Skusetsætra. Den ligg på ca 660moh, og er turmålet i morgen! Ser sætra ifra Eide, og no skal mor dit også ;)) neste blogg!










Et langt stykke over myra, har dei tatt seg arbeidet med å lagt ut fantastisk mange bjørkekubber som sti. Noken har virkelig lagt ned godt arbeid her. Tusen takk, kven dokke no er ;))
Møtte faktisk ei gruppe på to litt eldre par her, og endelig var det litt lyd i lillemann også! Han er ganske så still der baki, berre litt småprating med mor.













Jada, mor veit det, sett bilde av Skårene  før. Men mor syns dei er så flotte!








Går på kanten av ei lang bergkant her. Ser rett ned på bebyggelsen og veien opp fra Eidsdalen. Når du kjører på veien, så ser du heile rekka vi no går.











Stolpane fra lysløypa ødelegger litt naturfølelsen, men den er så lett å følge og fin å gå, så demed har den både sommer og vinterfunksjon ;)










Så bærer det rett inn i en bjørkeskog. Nydelige bjørkestammer men løvdekt sti mellom.












Full oversikt over Eidsvatnet 425moh, før mor forsvinn ned bakken her og dukker ned i granskogen. Enden av stien kjem ned ved begynnelsen av vatnet her, altså hitover. Mor elendig til å forklare.... sukk...






Eidsvatnet er flott omkransa av fjella her. Og det å stå opp om morgonen og skue ut av vinduet, og sjå rett utover vatnet, er berre nydelig <3




Blir litt meir granskog på oss no. Sambo går i forveien og lillemann passer på at pappa er der han skal være.















Idyll eller?? ;)















Tilbake til løvskog igjen. Veksler litt her, fra tett gran til ikkje så høg løvskog. Kjekt med variasjon.













Da skal vi ne denne haugen her, før den høge granskogen, og stien slutter etter skogen. Men så ser mor nokre hoder som dukker opp! Fleire på tur jo! Dei 4 andre skulle gå ned den veien vi kom opp. Lurer på kor langt desse her skal?







Sambo kjente til eine dama i følget, og vi hadde en lengre hyggelig prat i skogen. Lillemann var nysgjerig på gjengen og vart meir frampå. Spennende med nye folk når han sitt trygt oppi meis på mors rygg ;) Gjengen med "resirkulert ungdom" skulle berre gå lysløypa, og fortsette videre.












No er det berre nedover for oss. Er på utkikk etter en lun plass å ta matpause. Vinden er ikkje så kjekk å sitte i, så en vindstille plass hadde gjordt seg.









"Maouuuu!!!" Lillemann ser ei kjempetue og peiker og roper. Mor og lillemann studere den nærmere, men ingen maur å sjå. Mor forklare at alle maurene syns det er så kaldt, at dei har krøpet laaaangt nedi tua og ligg der for å holde seg varme.













Matpause! erre sånn lett matpause før inn og lage middag. Men tur er litt matpause og kos også, så den er viktig å ta. En bit av pappas skive er et must. Må no teste ut kva andre spiser.












Å drikke når man er på tur, er veldig viktig. Lillemann veit kor han finn drikka si på meisa, har fast plass utenpå.












Solbærsaft, kakao og kjeks. Ikkje så verst til sånn forrett til middag ;)










Koselig sånn midt inni skogen, i le for vinden. Er litt kaldt ute, og hansker begynner no å bli nødvendig. Lillemann har minst 2 par votter med.











Lillemann følger spent med når far rører seg litt Rett i koppen grønnsakssuppe.














Den både ser og smaker godt! Skal kjøpe fleire pakker av denne for å ha med på tur.













Smake er veldig viktig! Etter at lillemann har forsikra seg om at den ikkje er Au, altså varm, så smaker han.










Aaaah! Godt! Fornøgd lillemann vil ha meir suppe.















Valgets kvaler.... kjeksa i eine handa, eller sjokoladebiten i den andre???











Med en godbit i kvar hand, vandrer lillemann nedover i granskogen. Kun holdt att av mor her og der i dressen.












Mor og lillemann ser etter sopp. Han liker å ha noke å kikke etter når vi går. Sopp!! Han peiker, og så utbryter, meir! Altså, la oss finne neste sopp.










Full fart!!!













Oooooh! En fin rød sopp! Lillemann ville plukke den, men kom på at det skulle han ikkje, og rister på hodet: Au, au... Heilt rett lille venn, rød sopp er virkelig au-au.










Masse sopp!!! Lillemann måtte studere litt. Sambo måtte pent nok vente på mor og lillemann, der vi svinsa rundt etter stien og kikka på sopp.















Pippip! Lillemann fann ei stor svart fjør, blåste litt på den, la den ned att, og vinka hadet. Kanskje pippipen kom tilbake og henta den?








Ute av granskogen, og kjem til Geila som dei kaller ned langs gjerdet her.












Vinden har blåst litt blå himmel! Trudde ikkje at mor skulle få sjå noke blå himmel denne helga, men jodda :)







Berre å følge ned langs gjerdet her, langs kanten av granskogen. Ser Eidsvatnet no også.












Ikkje verst å ha dette som utsikt.















Siden smabos hus er rett ved her, hopper vi av stien og tar en vei ned. Passerer den gamle traktoren som har tent garden her lenge, men no ikkje vil meir. Men fungere perfekt for en traktorgal lillemann som absolutt ikkje vil av.












Da er vi nede ved huset og ser opp der vi kom ifra.








Der nede kjem stien ned. Ikkje mange metane unna huset. Veldig fin tur på litt over 6,2km i varierende terreng. Lettgått og uten noken problem å følge verken sti eller vei. Er veldig, veldig godt merka og veldig flott vei og sti. Mor kunne gått her uten å være lokalkjent, uten problem. En langtur som passer alle. Kjekt å kunne få sett gammel husmannsplass, litt historie på en tur også. Mor er så svak for gamle sætre og gamle hus. Og samtidig få gått en ny plass, oppleve natur, sett flotte fjell, og i godt selskap med sambo og lillemann, så er dagen til mor komplett :))

2 kommentarer:

  1. En fin gård er det. Fikk en god del inspirasjon til restaurering av husmannsplassen min. Avisa er forresten fra 1962 ;-)

    God jul!

    SvarSlett
    Svar
    1. Håper du fekk en tur inn på gården, det fekk dessverre ikkje eg. Men den er heilt spesiell! Så du kikka på avisa da du var der? Eg rakk det ikkje. Tenk alt som står urørt der, som om det har stoppa i tid. Lykke til med restaureringa av husmannsplassen din, håper du får masse glede av den :)

      God jul til deg og ;)

      Slett