torsdag 7. november 2013

Skusetsætra ca660moh, Eidsdal



Når mor, lillemann og sambo tar ei helg på Eide i Eidsdalen, så er der en plass sambo har snakka om lenge vi skulle ha gått, Skusetsætra. Så den satte vi av søndagen til. Når mor står på Eide og ser opp fjellsia ved Eidsheia, så ser mor en  åpen plass midt i skogen, langt oppi der. Der ligg Skusetsætra. Der er berre ruiner att dessverre, men mor liker ruiner og tanken på det som en gang var. Tenk at der bodde folk om sommeren, der gikk dyr og var et yrende liv? Mor liker å gå rundt i ruinane og tenke på korleis det en gang såg ut der, kor mange bygninger mor finner, og tanken på at her har det gått folk og fe før mor, men no er alt borte. No er det berre ruiner att på mange slike plasser.

Det var meldt vind på 4ms idag, og allerede så hørte mor kor det tok tak i huset, og såg trea ute virkelig svaie. Men lillemann har vindtrekk, og etter å gått litt, så skal vi inn i skogen. Så satsa på at det vart meir i le i skogen. Sviger skulle egentlig være med, men tok ikkje sjansen pga vinden.




Vi gikk ifra huset og ned til Eidsvatnet. Vatnet du kjem opp til når du kjøre opp ifra Eidsdal sentrum. Ligg på 425moh. Stor parkeringsplass, og her er skilt som viser vei til både Oaldsvatnet, Svartevatnet osv. Også en sti som går til Skusetsætra. Men pga vatnet fraus til på Eide i vinter, grov dei lengre ned, og dermed kom en vei som e kortere. Den stopper rett ved stien.






Ser du den åpne flekken i fjellsia? Sånn rett overfor traktoregga? Der ligg Skusetsætra! Opp dit skal mor no....










Sjølv om tidlig på dag, lillemann er i storform, så vil han fort opp i meisa. Blæs bra ute, og han syns nok det er bedre oppi meisa enn på bakken. Oi.... ser mor fremdeles har trøtte-tryne... som sagt, tidlig på dag enda og lillemann holdt mor en del våken i natt....








Sambo går i fra parkeringa, krysser marka, retning den nye veien opp til kommen. Eidsheia rett oppå kanten der.











Bratt opp, men ganske greitt å gå og fast vei.












Her slutter veien, rødmerking allerede, og stien tar over.









Var litt tungt å gå opp, er brattere enn det ser ut til når man står der nede. Så litt greitt at stien går litt sidelengs no ;)











Stien går tvers over fleire steingårder, før stien snur oppover, igjen.








Liten kar som vart litt urolig, vil egentlig ikkje ned, men mangler noke å gjere på. Mor har ei sånn kriseeske med smurfedrops i utstyrslomma, og det kjem godt med av og til :)










Opp, opp, opp og atter opp.... og mor som egentlig vil opp heile heia :-/ blir til neste sommer.














Røsslynga er ikkje høstfarga lengre. Frosten har gitt den brunfarge for vinteren. Tyttebæra var ekstra søt, no som den også har fått litt frost. Merkelig at ei bær blir søtare av å fryse :-S









Mor har komt seg litt oppi sia, ser Eidsvatnet der nede med snødekte Skårene i bakgrunn.










Fra veien så ser ikkje opp heia så langt ut, men du store den er lengre enn ser ut til. Vinden tar veldig godt her som er så åpent. Mor må stå still nokre gonger. Med stor meis med trekk, så har mor et halvt seil på ryggen.








Da skal vi endelig inn i skogen. Håper vinden er meir stille her inne. Og ikkje meir rett opp??













Inni den koselige bjørkeskogen, var det mykje meir behagelig å gå. Nesten vindstille her og høstløv på bakken.












Skulle tru stein var ganske så hardt, men er klart at røtter på trær som er sta, klarer å flytte fjell!











Mor og lillemann kikker inn et hull i trestamma, lurer på om det bor ei mus inni der? Vi lokka på musa, sa hallo, men ingen mus kom ut. Vi konkluderte med at musa syns lillemann var så stor og farlig, at ho turde ikkje komme ut ;)










Veien til sætra er veldig, og da meiner mor veldig veldig godt merka! Du ser røde merker på trærna på rekke og rad. Heilt greitt, for her og der er stien litt vekk pga løv og falne trær. Men nesten aldri vært lettere å finne fram med så mange merker heller. Og om da stien er litt rotete, så gjer det ingenting.









Med så mange falne trær, så var det fleire kjuker å kikke på også. Lillemann er flink til å finne dei, aller helst plukke dei, men nøyer seg med å varsle mor om at dei er der :)









Små søte sopper er også like kjekt å kikke på. Ikkje så mange sopper å sjå, men vi kikker litt etter dei.













Visst du ser nøye på bildet, så ser du kva mor meiner med veldig god merking: 3 røde merker i syne!












Er ikkje så langt att til sætra heller. En bekk ikkje så langt unna sætra er kjekt som vanntilkomst. Lurer på om det var her dei henta vatnet sitt tru?











Mor held et øye med lillemann via kameraet. Lillemann liker at mor kikker bak og tuller litt. Øyekontakt er ikkje så lett når han er på mors rygg. Da desto viktigere å innkludere dei i samtalen, om det så er å prate om en filleting, eller fantasere om skogen, dyra og kven som kan bo inni et hull.









Fargane og stripene på ei stor bjørk ser ut som en sebra! Så fine farger man finn i naturen :)













Samme bjørka vart et fint tivolitre! Og når mor først har leika tivoli, da vil lillemann berre meir! Så mor og lillemann går videre og diskutere om er dette et tivolitre eller ikkje? Tar en svingom i et og anna tre, og så er man plutselig framme :))










Det som er så fint med høst, er at uten løv på trærna, så ser man så mykje meir! ;) Mor snur seg, og ser faktisk Eidsvatnet.











Mor ser en åpen flekk der framme! Skusetsætra!











En steingard markere skillet til Skusetsætra.  Skusetsætra hører no til Skuset. Opphavelig hørte den kanskje til Eide og Øygard, helst Øygard, siden Storelva var et hinder for Eide til der kom bru.











Bitte små micro sopp oppå steingarden, med knall farge som lyser opp i en ellers høstbrun bakke.










Ser at det begynner å gro att rundt sætra. Mykje bjørkekratt veks tett 1m høgt her, og man må trakke gjennom krattet for å komme opp til sætra. Kulturlandskapet gror att.....












En av ruinane var perfekt til å raste i :) akkurat i le for vind, og får gjerda inne lillemann så han ikkje forsvinn nedover bakken i full fart berre på gøy :-P










Mor ser på muren, og lurer på korleis bygninga her en gang såg ut. Var den høg? Kor mange rom? Ser kor døra var, men korleis såg den ut? Mor lurer på for mykje....










Lillemann lurer på mykje han også, peiker og prater, spør og lurer.













Lillemann sparker borti noke i graset, roper og peiker. Mor kjem bort og kikker.... lillemann, dette der er sauebæsj.....











Toddy!!! Lillemann elsker toddy! Og rørejobben er veldig viktig, og mor får knapt holde i koppen så den ikkje skal velte :))













Ekstra godt med noke varmt å drikke på kalde høstdager :-) mors kopp er riktig nok en kaffi-avtale kopp, men mor ddrikk ikkje kaffi (grøss). Men som kakao og toddy kopp er den suveren <3









Sambo har fått for seg å teste diverse Rett i koppen supper. Mor har prøvd mange før, men no var det ertesuppa som skulle testast. Lillemann tester gjerne han, men det holdt visstnok med 2 små munnfull av ertesuppa. Ingen vinner nei...











Sambo fantaserte om en gapahuk her, det hadde vært noke. Ruinane er perfekte for det. Og tenk for ei utsikt her oppe!








Mor springer fort rundt for å telle ruiner. Her er 6 ruiner, fordelt på 5 sel. Dei tihører Plassemann, Framigard, Heimigard, Nilsgarden og Jørgengarden.











Tenk å sitte utenfor selet etter arbeidet er gjordt, og kikke bort på Indreeidshornet 1562moh.









Mor har full utsyn over heile Eide her og til Indreeide, på kvar sin ende av Eidsvatnet. Rekka Skorene 1829moh med melisdryss på, er imponerende og ofte nevnt som et av ei vakraste fjella på Sunnmøre av Kristofer Randers. Indreeidshornet dominere høgresia med si spesielle form.




Virker som om det er lenge sia at bygga sto her. Einene har tatt over grunnmurane fullstendig. Siste setringa som vart gjordt her, var av 3 damer, der to av dei er født i1927 og 1933. Etter det vart det stille på sætra.














Når dei første sela begynte å falle sammen, aner mor ikkje. Har prøvd å lese meg til det, men er vanskelig for noen å huske så langt tilbake kva besteforeldre har fortalt. Men det vart brukt telt også mot slutten av setringa når sela ikkje dugde lengre.












Skulle så inderlig ønske at mor fekk sett et bilde av korleis sætra en gang såg ut.... må ha vært, utsiktsmessig sett, en fantastisk plass å ha sæter her.







Berre steinhauger att med kratt, men likevel kjekt å komme hit og sjå ruinane, forestille seg korleis det en gang var her, og være litt historisk på tur også.











Mor blir ropt på av karane i ruinen: blomkålsuppe testing! Mor kjem! :)











Rett i koppen blomkålsuppe! Faktisk ikkje så verst! Men sambo holdt en knapp på grønnsakssuppa enda ;)











Ei stor ørn svevde lenge over oss. Her er visst en del ørner her, til sambos fortvilelse, som vil på rype og harejakt. Om sambo får skutt en hare, så har mor tinga på skinnet!









Lillemann veit at bak i meisa ligg det som regel noke godt også. Og kjeks er godt!












Mor tar en liten 5minutters for seg sjøl på murkanten. Berre for å nyte utsikta i fred og ro uten kamera og andre ting.













Mor bestemmer seg der og da, at dette er ikkje siste sætra mor er innom her i Eidsdalen. Mor skal studere bok og kart over sætrene her for å sjå kva som er her, og korleis komme seg dit. Mor skal nok tilbake ganske så fort!










Lillemann har fått herredømme over kjekspakken, og har no hendene fulle og er ganske så fornøgd :)












Mor ser ned på der vi gikk tur igår. Kleiva heilt til venstre, for så å følge kanten av åsen hitover, heilt tilbake til Eide.









Sambo har vært her før for lenge sia. Men husker ikkje heilt om det var meir ruiner lengre oppe. Vi begge ser noke stort og grått der oppe, et godt stykke opp. Og mor tar en meget kjapp tur opp, og får samtidig anledning til å kikke bedre på alle ruinane.










Det var ingen fleire ruiner lengre oppe, berre en veldig stooor stein. Lillemann begynte å rope på mor, og lillemann og sambo gjemte seg bak en stor stein, for å sei Bø! når mor kom ned, halvjoggandes. Lillemann roper Bø!! og er strålende fornøgd med at mor hoppa opp og kjipte seg :)) (som om mor ikkje såg to blå luer titte opp fra steinen.....)










Men alt var fort glemt over et funn av dagsfersk hjortebæsj.... lillemann er veldig opptatt av hjorten, for en ser han ofte hos mormor og morfar, pluss far hadde skutt en engang, og mor tok med lillemann så han fekk sett den.











Lite eple, stor kniv...... her er man mann på tur!












Mors lille morroklump <3















Spise eple med utsikt! Ikkje verst ;)











Sjøl om lillemann får beskjed om at tistel er Au, så klarer han ikkje å la være... må pirke berre litt......












Mens sambo pakker sekken, leiker mor og lillemann tittitt-bø over ruinane :)












BØ!!!  :)))










Heilt nederst, nedenfor siste ruinen mot Skuset, der finne du rødmerking på en stein, godt synlig. Så rett inn mot skogen ser du enda en rødmerking. Stien som kjem ifra Skuset.  Sambo har ikkje gått den veien til sætra før, men det er den vanlige veien dei fra Skuset bruker. Mor liker å gå anna vei tilbake enn den vi kom, og sambo var med på å gå så lenge den var godt merka. Og det er den!









Inn i bjørkaskogen fortsetter merkinga like bra som ifra Eide.













Lillemann lager grimasjer til mor og tuller :)
Lykkeliten på tur!










Litt våte partier er her og der, men meget overlevbare.















Men heilt greitt å gå her.  Er ellers fint og lett å gå.













Partier med bjørkeskog, så litt lett myr.













Litt åpnere landskap gir anledning til å kikke litt oppover også. Er en dal til høgre her, Sleddalen.











Rett opp ligg Nonshaugen 1178moh












Mor går retning nedover dalen. Ser Storåsen ytterst på fjellet, som på toppen av åsen. Kleiva lengre mot høgre som en grøn flekk. Ser veien som går oppover dalen her.












Lillemann fekk smokken og kosedyna si, tok så 10minutter, så var han i Drømmeland :)














Sambo leder an i stien, mens vi diskuterer dyrelivet her. Vi såg nettopp en orrhøne flygende forbi oss, og det er første gong han se ei orrhøne her. Så no gikk diskusjonen i tiur, ryper, orrfugl og hare.












Eidsvatnet begynner å bli langt bak mor no, har gått et godt stykke avgårde.









Litt diskusjon vart det om dalen her oppe ti høgre er Sleddalen eler ikkje. Mor er ikkje heilt stø i kartet i hodet enda, men meiner så. Her er det berre å studere finn.no.kart når mor kjem heim... og ja, det er Sleddalen som ligg her oppe.








Stien går oppå kanten av ei bratte, og går mot en slags dalbotn som vi skal ned i.














På steinen her så var det litt utydelig 3 piler. Ei mot der vi kom ifra, ei dit vi skal, og ei pil oppover. Her skulle mor faktisk ønske stod et skilt. Kva gikk stien opp til? Er det den framover vi skal følge for å komme ned til Skuset? Vi antok så, for vi skal no nedover. Men e faktisk første gong mor savne et skilt i velmerka Eidsdalen. Og ja, et skilt ved Eidsheia mot Skuset.









Ned sia er stien veldig fin og er en drøm å gå :)














Komt ned fra "fjellet" og er berre å gå ned til gården.











Merkinga fortsetter på steiner, sjøl om stien er meget god. Mor kunne godt tenkt seg en miljøvennlig spray og merka nokre stier i Sykkylven....













Bortover sia ser mor toppen av Grøtet 1519moh.













Da er det tilbake inn i bjørkeskogen. Akkurat det er så fint med å gå her. Variert landskap, men bjørkeskogen er ekstra flott å gå i!










Mor snur seg og ser rett opp: kanten av Sleddalen, på ca 900moh lig kanten. Innerst i dalen ligg 3 vatn også.










Mor snur seg ltt til mot venstre, og der er sia vi kom ned ifra. Stien skråer til venstre.











Lillemann sover godt enda han, glad i meisa og kosedyna si :))














Mor stussa litt, men steinen er faktisk en bytestein. Sambos far har vært med på å sette opp sånne her i bygda.












Mor trur ho vil ta med seg en bit av denne bjørkeskogen heimatt....... sette en bit av den utenfor hagen. Mor forestiller seg en i vårskrud, sommer og heilt tett i toppane, og i morgensol. Mor må definitivt tilbake hit engang! ;)








Litt sol titter så vidt fram fra Vardeegga 1452moh og lager et skarpt lys før den forsvinner.












Går på en måte nedover på en slags rygg, og ser ned på garden Berge.












En velkjent sterk lukt: et hjortedam! Rettere sagt en bunstam! :-S lukter ganske så stramt av plassen....












Rett nedenfor brunstdammen gikk der litt rot i stiane. Vi fann en sti som gikk i retning Eide, for vi skulle jo ned på Skuset. Stien hadde rødmerking også.











Midt i skogen et bittelite micro vatn. Flott or dyra som drikkekilde.











Siste stykket etter hjortedammen var fort gjordt, og snart var Skuset der.









En kjapp sti til høgre, og turen er nesten over.












Vi kom ned på en grusvei, og slik ser begynnelsen av stien ut, merka med en V.













Fra stistarten går grusveien videre opp, så hold utkikk etter V`en, den er lett å sjå.













Mor ser til Eidsvatnet som var utgangspunktet vårt. Skal ned på hovedveien, og gå den tilbake til vatnet.










Berre å følge veien ned til gården og finne porten.













Tyttebær! Og etter litt frost skal den være søtere. Mor smakte på en, og det stemmer!











Når du kjem nedenifra, så er det denne porten som møte deg i veien.









Fra hovedveien. Når du kjem kjørendes ifra Eidsdal sentrum og opp mot Eide, rett overfor bensinstasjonen så finner du denne veien opp til høgre. Går forbi alle husa, og grinda møter deg rett etter fjøsen. Så går traktorveien litt til, mot venstre. Så finner du  V merket til høgre. Høres kanskje komplisert ut, men veien sei seg sjøl mens du går ;)) berre finn bensinstasjonen!






Vi fortsatte tilbake til Eidsvatnet langs veien. Er berre 1,35km å gå tilbake. Heile rundturen er på kartet rett under 5km. En veldigg fin rundtur med utsikt. Pluss litt historisk samtidig ;)








Lillemann våkna nede på hovedveien, og mor hadde lyst en tur ned til elva som kjem fra Eidsvatnet, og går langs veien her. Ganske så idyllisk nede ved elva.













Lillemann sovna igjen, tydligvis ikkje ferdig med blunden, så vi traska litt til. Sambo skulle kikke etter fisk. For etter at elva vart utvida og rota med, så forsvant fisken. Så vi lista oss og speida i det klare vatnet....










Og jaggu så var her fisk!! Stor fisk også! 30cm er fin størrelse på ørret her. Ser du den midt i bildet? Der er fleire også. Berre her så såg vi stimer med fisk! Sambo grov telte over 30 fisk. Så no kan vi trygt sei at fisken er tilbake i elva :))










Da var det berre å dra tilbake til huset på Eide, fortelle sviger at der no er fisk i elva, til og med fisk i elva i massevis ved brua til Eidsvatnet. Og ja, obs. Fiskekort her ;))
Fra hovedveien ser mor opp fjellsia til Skusetsætra. Som en liten åpen flekk langt oppi sia, så vidt visende.
Men skulle du ta turen til Eidsdalen, her er fantastisk landskap å gå tur i, flotte daler, fjell, fiskevatn, sætrer og plasser du vil huske for alltid! Mor håper berre på fint vær om 14 dager og at ting klaffer, for da er det tilbake hit for meir utforsking :))
Mor er ingen ekspert på Eidsdalen, men om du lurer så har mor tips om små turer, større turer, fine vatn og familieturer med små barn. Og skiløyper! Her er til og med et lite skitrekk ;))

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar