mandag 16. desember 2013

Trugetur til Vardeskaret 725moh i Aldal, Ørsta



Siden mor, lillemann, søstern og svoger er på helgetur på Risesætra, så ville vi ta en liten tur på lørdagen. Vær, sovetid lillemann, rotten snø, lengde på tur og bratt med meis, så vart forslaget Vardeskaret i Aldal. Mor har aldri gått anna tur her i området anna enn Molladalen, så mor sei ja til alt! Så lenge dei meiner mor klarer det så ;)

Pakker meis, truger, søstern lager lunsj til alle, og så drar vi. Kjører retning Ørsta sentrum, tar av vei 43 mot Aldal ved Vatnevatnet. Kjøre opp trollstiglignande svingane, kjem opp på toppen, og kjøre litt nedover. Kjem da til Ullalandsvatnet 252moh og fleire hytte ved veien. Parkeringsplass rett ved veien til venstre.



Parkeringsplassen ved veien. Her har mo aldr vært, noensinne! Ny plass, spennende :))












Målet er å gå opp et skaret der, få utsikta derifra. Eventuelt gå lengre. Ser når vi kjem opp.











Stien begynner ved veien på andre sia, få meter litt opp veien. Den minste varden på lenge! :-D og der er et lite rødt merke. Nylig vært graving ved stistart, så litt uryddig. Vi følger ingen sti opp, berre sikter på skaret.











Svoger leder an i løypa, ser etter minst skog for meisa.











Vart meir råtten snø i skogen, for å unngå hull, så var det å få på trugene.













Mor og svoger, våken lillemann som faktisk koser seg der han sitt.










Kan faktisk skjønne lillemann, gynger oppi der, har full utsikt og har kosedyna si. Nærmere gullstol kjem man ikkje!













Utsikta bak mor, Snøhornet 1309moh rett ved Ullalandsvatnet. Nesten like fasinerendes er faktisk det å sjå et blått hull i himmelen :-S









Kupert terreng med snøflekker mellom.















Søstern kjem trakkandes, smilendes! Ho er ute, og da er ho glad :))










Merkelig lita forlatt hytte sånn plutselig på Nestehaugen....











Skaret i sikte der oppe. Ser flatere ut enn det er, men faktisk greitt å gå her.











Ser ned mot Ullalandsvatnet og der bilen til søstern står. Komt oss et stykke avgårde ;)












Lillemann som var så trøtt at han nesten sovna i bilen, no er han som et lys og får med seg den minste ting! Og vise mor alt han ser, viktig ;)










Det såg bedre ut å gå oppover på den andre sia av elva, så med god hjelp og støttende hender fra søstern og svoger med vanntette sko, så er mor over. Svoger benytter sjansen til å fylle på vatn i flaska.










Spesiell farge på berga her, svakt rødskjær.














Lillemann hadde gitt hen for overmakta, og sovna. Spennande inni skogen eller ikkje, Jon Blund var sterkast i dag :)
Lett varm mor endte me å ta av både jakka og fleecjakka, var varmt i lufta! Kremt kremt, jada, mor er varm i seg sjøl også....







Lurer på kva som var i det elvevatnet, for her tar jaggu meg søstern en liten jafs av svoger!! :-O bra lillemann søv og ikkje får med seg dette....











Trur mor skal sjå en anna vei, mot den dramatiske blå himmelen og uværet som følger med.











Lengre oppe er vinden sterkere, så på med jakke på alle, og vindtrekk på lillemann. Her mor og svoger på vei opp.









Den blå timen....














Søstern og svoger, vi lurer på å ta den bratte vei til en topp, eller satse på det enkle skaret. Vi safer, og satser på å få utsikt ved det enkle skaret, og så bestemme kva vi skal gjere, nedatt eller fortsette litt til.






Juhu!! Er jo et godt stykke ned! Så har no gått et godt stykke allikavel :)
"Toppen" som er bak vatnet, er Keipen.












Da er det å komme seg opp skaret, søstern leder an, og mor sakte men sikkert etter. 45 grader på det bratteste, men gode truger gjer oppstigninga til en leik!











Oppe fra skaret var det berre flata fram, trur mor. Søstern kikker seg rundt, var et spesielt lys inn mot Austefjorden.








Skjønner godt ho kikka......














Faktisk litt vatn her oppe enda. Mor trudde alt var frosset att, men nei.











Et stakkars dyr har mista bjella si. Håper den kom seg heim til tross for bjellelaus, lov å håpe.











Før vi går fram, så er det å benytte sjansen å sjå innover til Austefjord. Ikkje sikkert mor ser dit ifra kanten. Austefjorden rett ned, Austefjord og Fyrde heilt inne.







Litt snøfattig enkelt plasser på kanten. Mors Atlas Aspect 28 fungerer fint som terrengsko også!
Lillemann er våken. og passer på at både søstern og svoger er innenfor synsvidde. Viktig å passe på at alle er der ;)











En herlig rustfarge på graset på kanten. Virkelig varm farge.














Etter litt opp, litt rundt og litt bort, så er vi alle framme! :-D Ikkje trebenker her nei, men solid steinbord og benker, sikker på at det skal overleve været her oppe.






Toppen!! :-D :-D









Utsikta fra her er utrulig! Kjem opp og heile Austefjorden åpner seg, fra Fyrde og utover forbi Volda. Rett fram fjorden her kjem du til Straumshamn. Toppen til venstre er Bjørnasethornet 739moh.







Mor og lillemann på kanten. Mellom fjella framfor mor ser et glimt av fjord, neset der er Volda. Det spesielle fjellet rett framfor nasen til mor er Liahornet 1035moh. Fjellet ved siden av mor er Skarphornet 695moh.











Her er faktisk ei trimpostkasse her! Svoger tok seg av innskrivinga av oss :)) Så er du her en dag, vi var her 14 desember, søk mor opp og sendt et bilde! :))












Enden av Austefjorden. Bittelille øya til venstre i fjorden, er Årsetøya.






Et overblikk fra toppen her. Kan ikkje klage, kan ikkje klage :))


Omtrent heile Austefjorden.





Liten venn vil egentlig ikkje utav meisa, blæs litt og han skjønner han er mest beskytta oppi meisa si.








Sett oss på benken, og utsikta bak er blå og nydelig!












Lillemann og mor deler en banan :)) pakker lillemann inni jakka til mor, og tuller rundt han kosedyna. Da koser han seg!











Svoger får i seg skive og en pustepause.













Rett på steinbordplata har noken rissa inn 1975. Mor går automatisk utifra at det er når sittegruppa er satt opp her.













Langs heile bordkanten finner mor ull. Her har nok en sau eller to lagt se mellom bord og benk og søkt ly for været. Lillemann syns ulla er spennende når mor forteller om sauen som en gang låg her.







Mor såg plutselig et vatn omtrent midt i bildet, sånn ned her. Kikke på kartet... jo er Vassteinvatnet 515moh med Skarphornet som rygg bak. "Kulane" til høgre i bildet er Hornet 693moh, og Heidane 648moh.





Mor står ved skaret, og nærmeste topp til høgre på en måte roper på en. Men, blir nok ikkje idag. Ikkje langt opp dit, men dagen og lyset korter inn. 819moh. Ja ja, ikkje idag, men er strålende fornøgd med å komme opp hit idag og få sett denne utsikta :))







Lillemann er utilpass og vil oppatt i meisa. Regntrekket til meisa rivner enda meir, så no må mor berre kjøpe et nytt en plass. Regntrekket her rivna i et stormkast, eine stroppa røk også. Fått hard medfart denne meisa her. Nytt trekk, lurer på om Ellos har det enda??
Men uansett, vi labber oss nedatt, været ser ut til å forverre seg.










Og sånn skal man falle med truger på beina..... sjå og lær ;))
Søstern hadde ei perfekt rulle, retta ut beina, og fekk trugene rett fram! Et prakteksempel på rett fallmetode på truger :))










Her er et lite berg som stikker seg ut i forhold til resten. Rødt! Sett her og der at berga har rødt skjær, men her vises det godt. Sånn typisk der plasse får navn som Raudeberg osv. Mor husker ikkje navnet på steinarten, men mor skreiv om den på en tur på Hinakken. Mjuk stein som er lett å skrive på.







Søstern og svoger var også fasinert over den spesielle steinen.











Merkelig kor fort det går nedover i forhold til oppover.... lillemann våkna nok opp for tidlig, og var ikkje i humør oppi meisa. Ingenting hjalp, bestikkelser er utelukka i mangel på varmegrader. Mor prøvde å snakke han rundt om sauen, leita etter hjort bak einebusker osv. Hjelper på humøret og lillemann er opptatt med anna.








Mor snur seg, der oppe var mor for et lite øyeblikk sia.










Mens lillemann klager, setter mor opp farta på nedturen. Går fort unna, og inni mellom er lillemann fullt oopptatt med historien om sauen som lillemann skal finne, for så å ringe mannen eiger  sauen, og komme å hente sauen sin med traktor og tilhenger ;) Historia holdt mor gående til vi kom ned til bilen, og leita etter sauen også under bilen. Konklusjon, bilen som akkurat dro fra parkeringa var mannen, og sauen fekk komme heim. Lillemann var fornøgd :))
Mor, søstern og svoger var også fornøgd! En flott tur på heilt ny plass for oss alle, storslått utsikt og et hull i været som er prega av regn og sterk vind. Skal bli godt å komme tilbake til selet, spise middag og krølle seg i sofaen med lillemann :)






4 kommentarer:

  1. Dere sprekinger trosser vær og vind. Her ute i havet er det galematias. Vind og regn vil ingen ende ta og jeg har kommet ut av telling på hvor mange ganger jeg har bært inn juleting og tang fra trappen:))) Så turer blir det men ikke av di store:)

    Ha en riktig god jul sprekinger:))

    SvarSlett
    Svar
    1. Her trosser vi både vær og vind! Plukka inn ting heime før vi dro, rekna med det meste kom til å flyge ja. Finn oss et lite hull i det verste været, så bærer det ut! :))

      God jul til deg og Jill <3

      Slett
  2. Kjørte dere forbi her igår??? Gurimalle… og jeg sim var ute og gikk…. dere så ikke selma og meg langs veien altså?? hmmm…. me så fint at dere utforsker terrenget som jeg burde ha utforsket for lengst. Jeg liker prioriteringene deres :-) :-)

    Klemmm <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Marit... kjørte inn fredag, heimatt søndag, men da via Standaleidet berre for å sjå på fjella der og bli dårlig :-S Skulle egentlig på Melshornet søndag, men uggent vær. Tenk, vi to så nært igjen ;) tenkte på dej store deler av helga, om du var på tur en plass i nærheten. Vardeskaret er en flott tur! Anbefales ;) Liker prioriteringane eg og, julevask får være julevask!! Lillemann trur eg er såre enig ;))

      Slett