fredag 7. februar 2014

Molnes rundt: fjell, sandstrand og krigsruiner,122moh på Vigra, Giske



Sambo skal dra på jobb igjen, altså ut med fiskebåten, og mor skal kjøre han ut morgonen for avreise med båten. Blir vekk i 5 uker.. lenge det. Så siden mor allerede er på dei traktene, så var det å finne en tur i området der. Mor har sett så mange fine bilder på instagram og blogg fra Molnes, så dit hadde mor lyst til å dra. Ikkje så ofte mor er i Ålesund traktene. Et stykke å kjøre til Vigra der Molnes ligg, men det er sikkert verdt det ;-) Mor hadde alliert seg med mormor, om ho ville være med. Sevfølgelig ville ho det, ikkje gått det fjellet ho heller. Men siden mormor passer lille Amanda på 5 år, så tok vi ho også med. Dette ligger an til å bli en oppdagelsestur!


Etter ferge, levert sambo kl9 i Ålesund, tatt sjøtunnelane ut til Vigra, så var det å kjøre Vigra til endes. Rota noke enormt ut i boligfeltet der ute for å finne veien. Ser kløfta mellom dei to "fjella", så mor fann ei mark mellom 2 granrekker, og parkerte.









Morgensola på vei opp, muligheter for sol på turen vår! Lyder bra :))












Lillemann fann seg pinne, som alltid. Litt stor muligens, men det er akkurat den han skal ha også.









Mormor og frøkenA på vei bort grusveien som fører til kløfta mellom Molnesfjellet og Budafjellet, starten på rundturen.













Da ser mor og frøkenA så "hytter" på Budafjellet. Bunkerrester fra krigen. Mor har lest at det skal være forskjellig her, så vi gleder oss til å utforske :))









FrøkenA forsøker å løfte på lokket, litt vel tungt for ei lita jente. Mor forklarer at den boksen der er drikkevatn til dyra som beiter her.










Budafjellet er på ca 61moh, og er dermed ikkje så høgt, men det ser ut til å være en del ruiner her.











FrøkenA springer til den første og beste ho ser, lurer veldig på kva som er inni!










Tomt! Litt småskuffa over at det ikkje var noke inni, no er det nok berre beitedyra som er her inne. Men ho er klar med en eineste gong på å finne fleire ;)









Opp Budafjellet, og mor ser tilbake for å sjå stien som vi skal gå til Molnesfjellet. Ingen fare ser mor, er en meget tydelig sti :)










Inni neste bunker på vei mot toppen, så er det ikkje mykje at av taket, brent.... kven har gjordt det tru?












Utålmodig lita.... springer avgårde i full fart, roper over å allerede sjå neste ruin å undersøke.









"Down here!!" FrøkenA er fra Nederland, flytta opp hit i oktober, så alt går på engelsk med oss. Heilt greitt, ekstra trening for mor i engelsken sin :-S











Litt større ruin. Den der må mor og inn en tur i!










Etter litt kryping med med meis på ryggen, så kom mor seg inn ho også. Tenk at en gang så satt her menn og passa på. Stod på samme plassen som mor, kikka ut dette hullet, om man kan kalle det laaaange glasslause vinduet her for hull. På utkikk etter båter og fly. Litt spesielt å tenke på. Og kva mor ser ut "hullet"?..........











.................mor ser ingen fiendtlige båter eller fly, men et nydelig landskap. Litt andre tillstander no enn i 1942 da dette her var i bruk.








Bunkersen ser ikkje akkurat komfortabel ut. Tenk kor mange timer noken har tilbragt her!











Litt spennende også å gå her og kikke på bunkere, ganger og ruiner, tenker på korleis det en gong såg ut. No har graset grodd til, og roen har senka seg over stedet. Er liksom kun havet som lager lyd no. Før var her folk som prata, satt her og holdt utkikk, våpen og radar her. Andre tider, heldigvis!











Ned i ei grop fann frøkenA en inngang. Ho forsvant inn i mørkret, og når lillemann såg ho kunne, da var han snar han og!











Han heiv seg ned på magen, aka raskt ned skråninga for å sjå kor frøkenA forsvant!












"We nedd some light!!" frøkenA var klar i sin tale :) 2stk utforskere!








Det eineste luftværnkanonstillinga som har att festet. Tenke på at dette her var et av dei mest hemmelige og teknisk avanserte anlegga som tyskerane hadde på Sunnmøre, og det var denne radarstasjonen her, på stille Molnes. Trulig i drift fra 1942, og vart først drevet av Luftwaffe, og mot slutten tatt over av marinen. Her var 3 radarar her. 2stk av typen FuMO-214, og 1 av typen "Freya". Radarane var på 15 og 17 tonn!! Måtte ha ruva bra i terrenget... prøve å forestille meg 7,5m i diameter, 9,5m høgt. Og Freya på 15m høg mast.





Lillemann måtte no selvfølgelig klatre opp, han syns dette berre var kjekt! Mor syns det hadde vært kjekt å sett et bilde av slik det en gang var. For her var 2stk 2cm luftværnkanoner og 3stk maskingevær. Eine maskingeværet stod på Molnesfjellet faktisk. Var diverse oppå der også, men det meste var her.









Når mor ser mot Lepsøya, så har mor vanskeligheter med å forestille seg at det har vært "krig" her. Ser det rolige havet, øya, beita markene og fiskegjel. Tenk at plassen vart angrepet av fly 2-3 gonger, mest sannsynlig uten godt resultat. Kontraster.....








FrøkenA fekk mormor også ned i en av gangane. Litt gjørmete der nede, så frøkenA kom fort opp att.












Godt skjult? Naturen jobber med å ta tilbake plassen.












Formiddagssola lager et varmt og fredelig lys over det visne graset, en fredelig plass med urolig fortid.







Alle bunkerane er spredt utover åsen her. En her, en der, litt ruiner der, litt ruiner her. Se Molnesfjellet baki der, vårt neste mål.


Mor snur seg, ser antydninger her og der, men naturen spiser det sakte opp, skjuler det. Litt arr blir der nok alltid. Er no en utrulig fin plass dette, utsikt utover havet, så uendelig å sjå på.




Vi har ikkje sett på alt en gang, da hadde vi sikkert brukt dagen her ute. Mormor begynner å gå tilbake, så vi får gått Molnesfjellet.









FrøkenA er flink å spise, og inspirerer en lillemann til å spise ei skive han også. Viktig med mat når man er på tur! Blir sulten av frisk luft og litt historie ;)











Mor kikker langt etter strandlinja der borte. har så lyst dit!! Men veit at vi skal gå den veien tilbake hit, gå over Molnesfjellet først, så stien langs strandlinja tilbake. Glede!!! :))









På vei ned fra Budafjellet, så ser vi 2 hjorter som vandrer rolig inn i trerekka. Tydelig at dei er vant med folk, lite skvetne så seint utpå dagen. Ser så vidt att av dei, der bakenden forsvinn inn blant trea.








Klare for Molnesfjellet! Ned i kløfta, og gjennom en port rett der borte. Stien er så tydelig her, at du ser den i kartet på finn.no/kart også. Mor måtte no sjekke ut plassen her før ho dro ;)













Bak trerekka er stein ganske så tydelig ja. Vise godt at dette er en godt brukt turvei for beboerene her.









FrøkenA er berre 5 år, og er ikkje så stor. Men med rett tempo, og rett motivasjon, så skal dette her gå veldig bra!











Mor vart så fasinert av nokre meeeget lange furunåler! Aldri sett så lange furunåler før! Mor berre måte ta på....









Ser at furuene har busk form, og at her er nokre av dei spredt rundt omkring. Veldig artig å sjå trær mor ikkje har sett før også. Mor syns det alltid er kjekt med noke nytt :))










Ikkje særlig likt som heime. Lite trær her, men fint forma ås, ikkje steinete og berg som det meste av fjella heime er. Er nesten som en annen verden her ute. Stien er i sand også! Badestrandsand :-/







Molnesfjellet stikk seg litt ut heilt på enden av Vigra. Vigra er stort sett flatt, så kjem Molnesfjellet ut mot havet som en stoppekoloss! Er ikkje store øya dette, 20 kvadratkilometer, og under 2000 innbyggere. Flyplassen til Ålesund ligg her.









Jada, mor plukker med seg masse rart ho... denne kongla kjem fra et av desse buskfuruene. Syns fargane og mønsteret var så spesielt, så den berre måtte bli med heim :-P









Mormor og frøkenA er litt lengre bak, tissepause på frøkenA som drikker som en svamp. Eplejuice går ned på høgkant! Bra ho er flink til å drikke, blir mindre sliten i det minste ;) så mor og lillemann trakker rundt på tuene her som såg så mjuke ut i det varme sollyset. Heilt til mor trakka på dei, som å gå i en balanseballbinge! Men det såg berre så fint ut....



Mor og lillemann får litt tid til å kikke seg ekstra rundt. Er noke eget med havet, noke med det å sjå utover og vite at der ute er det ekstremt langt til land igjen. Det uendelige på en måte. Ser øyane her som er siste skanse før det uendelige. Ser Lepsøya med Haramsøya bak. Til høgre ser mor Gamlemsveten og Haram.




Det er nesten alltid vind på Vigra, yr meldte om 9 i vind idag, og kjenner at vi har komt oss lengre opp og er uten ly. Så på med regntrekket og beskytte lillemann. Og tid til litt kos også <3









Lillemann er klar! Han lurer på kvar mormor og frøkenA er.... "Mamma finne" får mor beskjed om. Så da får mor bere løfte opp meisa, og leite.












Var ikkje vanskelig å finne dei 2 heller, berre følge lyden av praten som går livlig ;) FrøkenA fann et skilt, som vi måtte lese og oversette. Dette er er naturreservat, at alle dyr, planter og området skal være i fred, og rydd opp etter deg. Ikkje dumt syns ho, skulle vært sånn over alt meinte ho.









Da ho skjønte at det var en topp der borte, da fekk ho nye krefter, og nesten jogga bort! Borte vekk var slitne føtter :)













Kven skulle tru at det er februar vi er i no??? Ikkje mor! Snøen har vært fraværende i heile januar også. Vi hadde 1 uke i desember der snøen kom og dro på ei uke. Resten vært masse vind, og regn. Evig høststorm. Lurer virkelig på kva slags sommer vi kjem til å få :-(








On the top!!! Innflygningslys for flyplassen. Toppen blir kalla Grønefjellet 117moh.











Mor ser framover. Resten av Roald til venstre, ser litt av ei bukt midt i bildet, er Blindheimsdelen av Vigra. Øyane bakom alt er Giske og Godøya blant anna.








Oppmerksomheten vår vart retta mot flyplassen her. Et fly kom, inn for landing, og det å sjå et fly komme ned. For frøkenA så var flyplassen spesiell, for da ho kom hit til Norge var det mørkt, så aldri sett flyplassen i lys. Mor husker, for mor å henta dei seint på kvelden.







Flyet var trygt på bakken, og vi skal no fortsette vider over fjellet. Skal til enden der, og så ned. Stien følger heile fjellet, ned, og så langs heile strandlinja.







Mor kan ikkje noke for det, men det er noke eget ved havet, noke som mor alltid har likt. Mor berre elsker det! <3




Mormor og frøkenA i god driv over fjellryggen. Flatt og nedoverbakke hjelper godt på motivasjonen på ei lita jente :)










Bakken er litt hard, og her og der så finn vi isflekker. Aller helst vil frøkenA å over heile isen, men får ikkje... men bere må prøve litt!






Mor og mormor teller alle fyr vi ser her vi står. 4 stk ser vi.



Fyra er ikkje lette å sjå når man ikkje veit kva man kikker etter, men mormor viser og teller så ho ser.










Mor peiker og lover frøkenA at det der, det er siste toppen, så er det nedover! Den der er lett! meinte ei lita, berre sånn plutselig etter vært litt sliten.









Dette her er berre en sånn perfekt dag å være på tur! Mor er så glad for at ho bestemte seg for Molnes, og at  mormor også vart med! Sol og ikkje for mykje vind, og ikkje regn. Sjøl om regn sikkert hadde gjordt seg i desse branntider og bålforbud.... men akkurat no, så berre nyter mor dagen! Lillemann også, han skravler og hoier i meisa, passer på at mormor og frøkenA er innenfor synsvidde til en hver tid :)



Lillemann roper på mormor, han ser dei ikkje! Dumt med meis, ser ikkje bak seg, og kan ikkje snu seg sjøl. Så da må han alarmere pakkeselet, altså mor, til å snu og sjå etter bak. Mormor venter på frøkenA som er sliten i bølgedaler. Vi skal finne en matplass no, litt påfyll av mat gjer godt no for alle. Dei kjem! Ser også heile ryggen vi har gått. Å gå opp og ned fjellet er 1,5km, og vi skal snart ned. Mor syns lille har vært meget flink!






Mor la merke til noke rare klumper. Måtte bort og sjekke! Rare saker....  berre sånn akkurat der.








Ivrig samtale på dei to, alt skal spørrast om, alt skal forklarest :)












Lyset her oppe idag, berre heilt nydelig! Gult og varmt, gyllent gras og vinden som grer graset.











Lillemann såg ei postkasse, så her var det for mormor å skrive alle sammen inn :) Toppen blir kalla Storhornet og er toppen av Molnesfjellet på








Ytterst på toppen, ser man rett ned på nokre garder. Der er faktsk kuer!! Dei går heilt ytterst til høgre, fin beitemark. Kuer ute no, det trudde ikkje lillemann noke på, og mor måtte vise han akkurat kor dei gikk.





Lillemann ville sjøl, og tok styringa over gaffelen, og fiska seg opp ei pølse. Han er så innmari glad i pølser! Gilde, her skulle dokke ha sponsa en kar :-S








Fann en plass uten vind, og berre plumpa rett ned i graset. Ser litt rotete ut, men der er faktisk system i matrotet ;)











Lykkeliten på tur :))












Mor er, som du ser sulten....











"Kakaou!" annonserer lillemann, og legger ned pølsa. Han veit at mor har med, så her var det å lage til turkoppen han ;)











FrøkenA ville ta bilder, tok mobilen til mormor, og tok bilder i fleng!











Mors turkopp <3 den har hatt nokre liter kakao no, og vært med på nokre turer!










Litt mormor kos vart det også tid til. Finne ut kva mormor har på maten sin, og om han skal kapre den. Men nei, pølsa var bedre enn skiva med kvitost.






Lillemann har et problem med varme på føttene. Samme kva mor prøver av sokker og anna, så blir han så innmari kald på føttene! Skoa skal holde i -35, og han har ullstrømpebukse o lange Ullvangsoker på seg til vanlig. Så oppi en voksipose. Men denne gongen har mor sikra han, kjøpt en pakke av tåvarmere til 19kr, og lagt en nedi kvar sko. Vips, så er lillemann varm! Og for 19kr, da er det verdt det!











FrøkenA vart så ivrig i fotograferinga, at ho forsvant oppatt på toppen. Så her var det berre å legge fram skiva for å spise mens mor går, og mormor tømme ut siste kaffiskvetten og pakke sammen.









Lillemann fekk seg en liten pose med kjeks, vært flink å spise. Og dermed hadde han noke å kose seg med oppi meisa.











Da skal vi ned her, litt bratt, og ned på den kulen der litt til høgre ved enden av trea. Så går stien enten til bebyggelsen til venstre, eller du tar til høgre og stranda.






Du ser stien tydelig nedover her, og du ser kor du skal.









Flott utsikt eller??? Mor gler seg sånn til å komme til stranda! Sandstrand! :-D





Mor hører bølgene som slår inn mot stranda. Lillemann ser folk som er i samme ærend som oss, og meiner at mannen der nede er lei seg, for han er aleine!









Lillemann er en liten pratmaker, og liker å fortelle historie og tulle. Han spinner på en historie om båten der ute, og flyet over fjellet som skal langt vekk med masse folk, skal sei hei til månen. Mor spør, skal dei til månen??? Oi!!!! meiner vi begge to :-D







Bratt her, så frøkenA får streng beskjed om å holde mormor i handa. Her får ho ikkje sprette avgårde på egenhand nei!












Og når lillemann ser dei passe på kvarandre, så måtte han også passe på mor med å holde ho i handa så ho ikkje dett! Snill du lillemann <3 tanken er meget søt <3









En isflekk! FrøkenA ville skli over på sko, men mor meinte at nedover halling som her, så kom ho ikkje til å klare å stoppe, så ho satte seg heller ned, og akte heile isen.








Komt ned til den lille flekken med trær, og litt kos er på sin plass :)









No får mor fullt utsyn over det flate området som venter oss tilbake. Å glede!!! :))))





Berre nokre sikk sakk svinger att, så er vi nede :)












Tydelig at det ikkje berre er tobeinte som bruker her som turområe, ball etter en 4beint ligg att.












Mor peiker opp på fjellet, forklarer frøkenA, at for ei lita stund siden, så var ho oppå der! Og ho har gått heile fjellryggen bort også! Ho vart litt imponert over seg sjøl, og følte seg litt stor der ho stod.









Tralla la la! Mor er på tur! Mor og lillemann synger ilag der dei går, hører på mormor og frøkenA som prater i vei bak oss. Lillemann hoppe-danser i meisa og er fornøgd han. Liker å synge ilag med mor, sjøl om vi ikkje aner på noken som helst slags måte kva vi nynner på. Vi berre starter en plass og nynner i vei :))






Lillemann vart bekymra for at mormor forsvant ifra sidesynet. Mor visste at dei skulle fikse noken sko, men det ha ikkje lillemann fått med seg. Så vi venta vi :)








Et fly!!! Alle sammen kikker opp mot himmelen, og det gule flyet som skal inn for landing. Lillemann syns det er stas at flya kjem så lavt inn her, han får sett dei så godt!









Heilt flatt her, med en lang mur. Spesielt landskap syns mor, er vant me fjell, fjorder og stein, ikkje sånn som dette her.












Steinmur, berre sånn her....















Ikkje berre 4beinte sine leikeballer som ligg att, tydeligvis 2beinte sin ball dette her. Om vinden som har tatt den hit, eller glemt att?













Fjørekanten er som dette, flate berg med litt sandstrand mellom her og der.










Vi ville følge stien som gikk heilt ved fjøra, så gikk ned. En  anna sti går tvers over heile området, rett fram. Men vi vil ned til vatnet også, mor har lovt frøkenA at vi skal leite etter skjell.













Pent her, eller? ;) Molnes er ei lita perle ytterst på Vigra. Mor er så glad for at vi dro hit! Lillemann også, for no vil han ned! Han ser bølgene, steinane og vil ned og utforske. Mor ber han vente berre litt, så skal mor finne en plass med litt steiner og sand, så han skal få finne skjell. Litt motvillig venter han...












Mor såg et skjell som frøkenA fekk. Mor mente at visst ho ville finne fleire, så måtte vi sikte oss sinn på en plass med litt steiner, for skjell forsvinn i sanden.










Der!! Det der var ei perfekt strand å leike på! Steiner øverst av stranda, og sand mot havet. Begge kidsa var skjønt enige, og lillemann ville ned NO!












Et paradis! Kidsa finner mange mange skjell! Mor fann mange til dei, og viste plasser med ekstra mange. Mor skal berre kikke litt på sanden....









Hallo! Her kunne mor blitt lenge! For ei bortgjemt perle <3












Lillemann vil ned til vatnet han også, spennende med bølgene som kjem så langt inn på land.










Synet av havet, lyden av bølgene når dei bryt, skyene på himmelen som gjenspeiler seg i den våte sanden. Dette er rett og slett naturterapi <3









Mormor og frøkenA er på et lite berg, lillemann vil også bort og sjå. Kanskje dei held på med noke spennande??










Mor sett seg heilt ytterst på berget, med en unge på kvart kne, og så ser vi om bølgene tar oss! Om den klare å sprute på oss :))









Oi!!! Det plasker skikkelig! Neste spruter kanskje på oss? Vi blir sittande sånn lenge ;)












Oppå berget er mange smådammer. Aller helst vil lillemann oppi dei største som er så djupe at støvlane hadde fylt seg med vatn, men mor lot han (til hans frustrasjon) berre plaske i dei små. Men til slutt var det heilt greitt, var kjekke nok dei små også.










Kan eg hoppe oppi denne tru?? Lillemann kikker bort på mor om han får lov? Den frister skjønner du!










Lillemann ville sjå meir på bølgene, og ei bølge slår skikkelig over!











Nei no syns lillemann at bløgene kom litt ve nært, rømme!!!









Sanden ser så mjuk ut...... ser så perfekt glatt ut, får nesten lyst til å stryke over den.
















Lillemann <3











Og mor......












FrøkenA og lillemann vil leite etter meir skjell og sneglehus, er så spennande å leite under steiner og sjå kva som er under. Og så er det om å finne det største! Mor prøver ho også, og så er mor sterkest, og får beskjed om å flytte dei største steinane også.












Vil du heimatt lillemann? Til bilen? "Nei, nei nei!" får mor som svar. Sukk, dette her kan ta tid....








Mor spring en kjapp tur bort dei flate berga, berre for å kikke litt. Stranda her er ei lita perle for seg sjøl, ser mormor og lillemann som små maur der borte. Kan tenke meg at her er det masse folk en fin sommerdag.









Etter en del om og men, så tar vi fatt på stien igjen.











I ei sandvik til, så har isen satt seg. Litt rart for mor som kun ser sandstrand om sommeren, å sjå den med is :-S









Mor finner ei stor fjør! Ca 30cm, og er lillemann lurer på kva fugl som har mista den. Bortover langs stien så finner vi veldig mange fleire også i samme stil. En eller anna fugl har mista halve fjærprakta si :-( Vi leiter og plukker fjær alle sammen, og frøkenA har lite framdrift der ho svirrer rundt og finn alt mulig!







Mor nyter synet av siste sandstranda før vi må gå opp mot kløfta mellom Molnesfjellet og Budafjellet.











Stien som går langs fjøra, er no tilbake på hovedstien. Slutt på strandlivet på oss. Merker at både den eine og andre ungen no er trøtt. Lillemann vart så still oppi meisa, så mor prøver å holde han våken ti  bilen. FrøkenA har fått tunge bein som ho kalla det. Vært ute i frisk luft i mange timer no, og har vært aktive heile tiden.







FrøkenA ser at der nede var meir "hytter"! Ho ville ned og undersøke, men mor og mormor meinte det var lite lurt. Et stykke dit for ei lita frøken som allerede hadde tunge bein. Så mor zooma inn så ho fekk sjå. En anna gong, konkluderte vi med :)








No er motivasjonen tung for frøkenA.... sitt ned aksjon fleire gonger. Mormor er lur, en smarties sjokolade, så klarer føttene nokre steg til. En til, energi til nokre steg til....








Et skilt! FrøkenA lurte på kva som stod der? Handla om naturen her, og at den er beskytta fortalte mor.













En liten sliten kar har kapitulert for overmakta, søvnen. Heilt utslitt! Så mor og mormor vart enige om at mor skynda seg siste stykket til bilen, og fekk han inn i stolen før han vart for tung i søvnen, så skulle mormor lokke frøkenA dei siste metrane. Lillemann var så sliten, at mor både fekk han forsiktig ut av meisa, av med voksiposen og inn i bilstolen, uten at han våkna. Han sov heile veien heimatt også.
Mor og mormor satt i bilen, veldig fornøgde med turen. Det var så flott her som vi håpte på! Alt på en gang! Fjelltur, sandstrand, bergstrand, leite etter skjell, havutsikt, sol, matpause, mange krigsruiner..... kva meir kan man ønske seg av en tur med barn? Ungane har kosa seg maksimalt, og det har vi voksne også. Vi føler oss ikkje heilt ferdig med denne plassen her, så vi må nok tilbake en dag :))

Heile vår rundtur ifra bilen vart på litt over 5km. 1,5km å krysse Molnesfjellet, strandlinje på 1,25, og resten til og fra bilen og Budafjellet. Greitt overommelig for barn. Kan berre konkludere med en ting, Molnes, ei lita perle <3 tur hit annbefales på det sterkeste!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar