torsdag 27. mars 2014

Eg trur eg dør!! Randonee ski, Langfjella 1118moh

Mor hadde et mål forrige vinter om å komme seg opp på Langfjella og ned, heil, på randoneeski.
Mor er steike elendig på ski, og da meiner mor faktisk ganske så elendig også. Andre suser ned trekket på slalom, mens mor bruker 3-4 gonger så lang tid ned :( Men morfar hadde kjøpt seg randoneeski, og hadde et stygt uhell. Brakk foten og reiv av kneet. Operasjon og lang tid før han var på føttene igjen. Dermed fekk mor litt skrekken, for mor har som mofar, beinskjørhet og tygger medisin. Så mor veit at om mor dett, så knekk mor lettere enn andre, og gror også mykje seinere enn andre. Dermed er mor ekstra redd for å dette :( men, som leger osv sier, muskler beskytter skjelettet, og ingenting er bedre enn å gå i fjellet for muskler og skjelett. Men så var det den drømmen da.... mor hadde heilt gitt opp, heilt til søstern kom med: Da går vi Langfjella på onsdag! Å pokker.....forrige vinter var mor 2 gonger opp i trekket, kjøpte langrennski for første gong på 25år og faktisk gikk en del, men i år? Mor vært 4 gonger på langrenn, og 0 gonger i trekket på slalom. Kan dette gå bra over hode???!!




Parkert bilen på samme plassen før Fjellsetra skitrekk som når mor skal på langrenn. Kikker opp mot Lamgfjella som ligg bak i der.... mor kjenner magen knyt seg, musklane i føttene stivner, hjertet slår fortere. Mor er nervøs! Veldig nervøs. Kva har mor begitt seg ut på? Kvifor må mor prøve ting ho ikkje kan??














Målet er midt bak hodet til mor. Målet er der, mor er her. Burde mor holde seg her? Mageknip....










Etter råd fra søstern, teipe foten. Sportsteip og lett førstehjelp ligg i sekken.












Utstyret klart! Morfar sine ski, staver og sko. Skoa er 3 nummer for store, skia er nok litt for lange, men veldig greitt å få låne og teste ut. Berre mor ikkje ende som morfar....











Søstrene sisters på tur!











Fra bilen ser mor Sætrevatnet, og ser det har smeta en del snø allerede. Til og med smelta så pass at ser vatnet bryt gjennom.










Da er skia på, og mor er i gang. Strålende sol, varmt i været og her er det berre å rulle opp buksebeina :)












2 fornøgde skygger på tur! :-D














Påskestemning!!! Men det er 2,5 uke att til påske enda.














Lengre oppe og får oversikt over Nysetervatnet. Ser at der også har det smelta så pass at vatnet vises gjennom snøen. Smelting pågår!











En heilt fantastisk dag å gå på ski! Snøen er mjuk og veldig fin å gå på, faktisk heilt perfekt! Bedre enn å gå på truger. Utsikt til Holetindane 1288moh og Ytstevasshornet 1330moh.










Berre heilt herlig å være ute no!! Og blide er vi :))














En harepus ha også væt her og kost seg i snøen :)











Sporet opp er godt trakka av mange før oss. Der er 3 som mor har sett hittil, berre idag, og fleire er der sikkert.














Oi da! Laaangt der nede er bilen til mor. Ser vatnet, og ved vatnet står bilen. Men er ikkje halvveis enda.











Søstern som skal geleide mor ned att ifra fjellet. Lurer på om ho faktisk er klar over kva ho har begitt seg ut på. Ho smiler, så nei, ho veit ikkje! Berre smil litt til du, for det er ei stund til nedfart enda.












Siste glimt av sol før vi går inn i skyggenes dal.... Sola forsvinn bak Lafjellet 1161moh.









Mor ser steiner som titter opp i fra snøen, tuer osv. Kor store er sjansen for mor kræsjer i en av dei her tru? Mor begynner å tenke på nedfarten igjen, og kjenne litt angsten som kjem. Kjem til å bruke timesvis berre på å komme seg ned, om enn ikkje helikopter etter et fall?








Plask! Om mor ikkje klare svinge unna sånne plasser som dette her, så sitt vel mor med bakenden bløt!












Men samtidig så er det veldig kjekt å gå oppover på ski! Liker det veldig godt, og mor syns ski er mykje bedre enn truger. Som framkomstmiddel er randonee heilt supert! Så hittil så liker mor seg :)







Mor syns ho hører noen som går bak haugen, og der dukker det opp noken! Men det er jo Mona!! :))








Kjempe kjekt å møte på Mona her! Suprise!! Og Mona bestemme seg for å bli med opp på Langfjella med oss på truger.











Ser du 2 solflekker på kanten til høgre der? Ruta går til venstre for begge solflekkane, og så går du ryggen bak til toppen.










Søstern først, med Mona i rett bak. Kjekt med fleire på tur :)
Toppen midt i bildet er Høgnykjen og er nokre meter høgere enn Lafjellet 1116moh som er til venstre. Mange går opp på Høgnykjen og renn ne til venstre der. Er full i spor etter skientusiaster. Mor skal definitivt aldri dit på ski.







Søstern og mor sjekker med jamne mellomrom snøen med stavene, pudder eller begynne å få har skorpe. Mor går og gruer seg, og søstern går framme og overbeviser mor om at det skal gå så bra så. Har goooood tid. Mor roper tilbake: "Sei det en gong til, og forsikr meg!" Søstern roper tilbake "det kjem til å gå super dupert fint!" og berre ler. Ho vet at mor trur ho skal dø på vei ned..... så søstern tegne et smil i snøen. Litt galgenhumor kan vi jo ha på tur ;)










Mor og Mona trakker i vei, fornøgde med å være på tur egentlig, og mor prøver å gjemme nervane sine for ei stund. Men inni mor? Oi oi oi....






Kjedelig lite snø her oppe i høgda også.... men utsikta er det ikkje noke å klage på :))
Fjella Båfjellet 1144moh og Kleivdalsfjellet 1154moh.











Små snøballer lager søte spor i fjellsiden. Og her skal mor ned seinere? Jadda.












Ikkje verst dette her. Traske bak søstern og berre nyter turen. Randoneeski er fantastisk framkomstmiddel! Nesten sånn mor skulle ønske ho hadde et par stående klar for tur sjøl.







Utsikt til Sætrefjellet 877moh.














Heile siden er full i skispor der folk har kosa seg i pudersnø i nedfarten. Mor tviler sterkt på at mor kjem til å kose seg, meir frykt og nerver tenker mor stille....











Blide Mona sliter litt meir på truger her no i puddersnø, til tross for trakka spor. Mor og søstern på ski har det ganske så lett i forhold.












Fantastisk utsikt!!! :-D kan ikkje la være å smile heller her mor går, for sjøl om angsten er der, så er det så flott her at smiler dominerer :)









Presenterer, Sunnmørsalpane i sin vakre kvite skrud <3












Fint trakka spor her :) og for Mona, no blir det flatere! Var bratt er stykke og tungt å gå på truger, men no frøken, no blir det bedre ;)











Telemark på vei ned!! Mor såg eine sleit på ski, og mor følte seg med en gong bedre, ikkje berre mor som er litt håplaus her.









Søstern fått på seg meir klær her i vinden, og Mona trakkande bak. Like blide begge to! Herlige å gå på tur med dei to der :))











Vind på toppen som lager nydelige kruseduller med snøføyk i solskinnet.










Høgnykjen med sola bak. Virkelig flott her!














1 stk meeeget fornøgd mor!! :-D sånn som dette så elsker mor randonee!












Søstern oppe på kanten der utsikta begynner å åpenbare seg! Mor vil opp fort!!!












Å å å å!!! Sola titter opp fra kanten, og mor ser akkurat toppane av Hammarsettindane. Og mor veit at utsikta er virkelig rå her oppe!










Det er mor virkelig nyter livet! Og glemt er all nedfart og angst, glede!!








Vinden blåser snøen som silke oppå her, og vinterfølelsen er faktisk berre herlig :)














Søstern setter opp farten, med mor rett i hælane, her vil vi opp og sjå! :-D










Hammarsettindane, here we come!! Kan u tenke deg at du kjem opp kanten, og dette kjem stigande opp.










Tralla la la!! Livet er herlig!!










Berre å komme til toppvarden, så er det matpause. Og mat er virkelig på tide! Magen griner krokodilletårer!









Søstrene sisters på tur!!!














Toppen!!! Mor kom seg opp på ski! Nyter øyeblikket, og glemmer det som kjem etterpå ;)







Urfjellet 1267moh til venstre, Hammarsettindane i midten, og Gimsdalstinden på 1007moh blir som en liten ås i forhold på bildet i enden av rekka. Ser Storfjorden der ute til høgre.


Rett over mors skygge, Nysetervatnet på Fjellsetra. Heilt til venstre, Aurdalsnibba 1126moh, Auskjeret 1203moh. Andre siden av vatnet til høgre ser du Blåfjellet 1144moh, Roaldshorn 1230moh, Kleivdalsfjellet 1154moh.





Ryggen av Langfjellet retning Lafjellet, og spissen opp er Høgnykjen.




Fantastisk, ikkje sant??? :-D :-D





Storjorden med Ålesund der ute, Emblemsfjellet, Godøya, Gamlemsveten osv osv.










Aurdalsnibba og Auskjeret. Auskjeret er en veldig mykje gått skitur, hint til den som ikkje har prøvd ;)










Og mens mor, søstern og Mona står og ser på Hammarsettindane, så tar vi..............











...................... tippel selfie!! :-D 3 mobiler oppe og tar selfie av alle 3!
Girlpower!! :-D :-D











Mor er klar for maaaaat!!












Og siden Mona trakka seg ilag med oss opp, som ikkje var heilt planlagt, så deler vi litt mat med stakkars trugetrakkeren. Mor har rikelig med seg, og var så kjekt å få med ho også på tur ;)









Setter baken ned, dingler med beina, tar skiva..... mmmmmmmm herlig!












Mor og Mona, 2 stk fornøgde vandrere.









1 stk like fornøgd søstern ;) avslappa eller?











Og som vanlig når mor og søstern er på tur, prater om kva fjell vi ser. Mor fokuserer litt på Velleseterdalen, en plass mor kjenner til, og ser Velleseterhytta. Av fjell ser mor Klovetinden, Vellesæterhornet, Grøtdalstinden, Gullmordalen, Brunstadhornet.....










Litt påfyll av kalorier må til idag ;)











Ikkje verst pauseplass ;))









Monas bedre halvdel har visst komt seg opp på Høgnykjen, og står ved varden. Mor zoomer inn for å sjå. Han skal snart sette utfor fjellsiden. Ikkje om noen hadde betalt mor hadde ho rennt ned der! Det er for folk som kan, mor kan virkelig ikkje! Og dermed havner mor tilbake til tankane om nedfarten som snart er klar...








Sola går ned, og det er dermed på tide å komme oss heim. Ugh....










Av med feller, på med hjelm og ski. Magen danser som ei sentrifuge... nervøs? Neida.... :-S








Klar, ferdig, gå!! Å herlighet for et magesug! Og mor knyter kvar en muskel...









Mens mor svinger som ei ku på skøyter, stopper, må tenke, nervøs, forsvinner ut i pereferien, så kjem søstern elegant nedover så puddersnøen fint fyker. Ser så lett ut! Ho får det ti å sjå lett ut....








Tålmodige søstern som venter på mor, oppmuntrer og viser vei <3










Og for dere skielskere, det var nydelig puddersnø!! Perfekte forhold! Mor datt mange gonger, men slo seg aldri (ikkje fart nok til å få vondt). Og i følge søstern, så var mor bedre på randonee enn carving. Er der håp tru?






Da er pudderet over, og er på kanten og skal ned til skogen og bilen. Søstern konstanterer at her har det blitt skare! Åh nei....
















Mor kjenner det er stein hardt, ser buskene og der forsvant all gleda over pudderet. Å pokker.......







Skaren var stein hard, og når du kjørte så brøt skien gjennom den tynne skorpa, og gjorde det nesten heilt umulig å svinge! Mor sliter, VIRKELIG! Søstern sliter også, og til og med ho må ta juksesvinger: stoppe, og snu skia, for så kjøre videre. Og mor kjenner angsten kryper ut av magen og krøller seg rundt nervane.






Mor datt, og datt, og datt igjen. Her i sittande stilling oppi buskaset, etter, et fall. Sukk.... mor er ikkje en så sint person av natur. Men akkurat der så er mor så sint og forbanna på seg sjøl at mor kjenner det koker!!! Kan ikkje huske sist mor var så sint på seg sjøl som no! Mor faktisk ropte ut i fjellsiden (for sarte folk, hopp over neste setning) Din forbaska helvettes pingle!! Di pokkers forbanna pyse!!! Og det der var nesten ordrett også.



Utsikta kan være aldri så nydelig, for mor er så sint på seg sjøl og sin pysehet og udugelighet. Jadda, kan ikkje forvente å kunne dette på første forsøk, men mor kjenner ho sliter med venstre foten, huker skia bak, tør ikkje og føler seg som en idiot på tur. Litt hjalp det at søstern også sleit på den harde tynne skaren, og at to bort i siden også fallt som fluer.






Nede!!! Lårene brenner, brenner som berre det! Viljen er knust, mor er svett, og er fremdeles sint på seg sjøl. Søstern beroliger at mor klarte seg bra i pudderet, og kven som helst hadde slitt på den skaren ned. Hjelper litt da ;) men mor sier der og da, at morfar skla få tilbake dei skia fort, og mor aldri skal på randonee igjen!








Men.... tross alt, mor er glad for at ho kom seg ned, heil! Overvann masse angst og redsler. Ikkje fornøgd med seg sjøl akkurat no, men er fornøgd med gjennomført mål, opp og ned på randoneeski uten å knekke noke! Søstern har vært en tålmodig engel <3 <3 som har oppmuntra, hjelpt, venta, trøsta og vært heilt fantastisk!! Tusen takk søstern for at du tok meg med på målet mitt, at du var der, og for alle gode ord. Setter utrulig stor pris på det <3 <3




4 kommentarer:

  1. Haha- knallbra skildring!! Her kan nokon og ein kvar kjenne seg att. Har ikkje stått i bakke i år eg heller, knapt nok gått på bortoverski. Ikkje har d vore snø og eg opererte kneet i haust så då veit eg ikkje om bremsefoten verkar heller.........Dessutan vert kondisen så som så av dårleg kne. Men Langfjella har eg lyst til- ser ikkje ut til å være ein sånn sjølmordsbakke som enkelte andre turer her omkring bær preg av.

    SvarSlett
    Svar
    1. Sygni, Langfjellea er ingen sjølmordsbakke, derfor eg ville dit, pluss at eg har gått der en gang før til fots i litt snø, og gikk heile Langfjella på langs. Og så er ikkje utsikta der akkurat å forakte heller ;-)
      Konisen er ikkje det beste etter operasjon og stillesitting nei, men håper du får bygd deg oopp att fort! Anbefale deg en tur dit med ski, så absolutt! :))
      Søstern er allerede i planleggings stadiet med ny tur på meg en anna plass..... sjå om motet held :-S

      Slett
  2. :))) herlig:) den som intet våger intet vinner:))) var sikkert en fantastisk dag!!:)))

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg vågde og vann!! :-D og ja, det var en fantastisk dag, om enn litt knekk i sjølfølelsen.

      Slett