mandag 3. mars 2014

Kolåstinden 1432moh, Kongen over Sunnmørsalpane, Ørsta


En gjeng har forsøkt å ta Kolåstinden nokre helger no, men været har svikta kvar gong. Vinden har dominert Sunnmøre i en lengre periode no, og da spesielt helger har blitt spolert. Denne helga skulle gjengen prøve på nytt, og så viste det seg at mor får til å bli med!! Yay!!! Syste og frøkenH lot seg bestikke og passe lillemann så mor kunne være med! Kolåstinden blir sagt å være Kongen av Sunnmørsalpane, og er det 28. høgste fjellet i Norge etter primæfaktor. Ligg i Ørsta, med Romedalen i nord, og Standalseidet i sør. Dei fleste går dit på ski i snø sesongen fram uti våren., da lettest å komme til. Lite snø for tiden her, og hard snø, så mor og gjengen skal ta toppen med stegjern, isøks og tau (for sikkehets skyld). Gjengen denne gongen endte med å bestå av mor, søstern, Carol, Liv og MrT. Mange vart inviterte med, men anledning og andre planer hindra.


Ferge ifra Hundeidvik til Festøy, kjøre til Store-Standal, og opp til Standaleiet. Fra bilen ser mor fjellet som vi skal opp idag, Kolåstinden! Ser toppen, men er en laaang omvei for å komme dit. Kjem du hit en solfylt vårdag, så kan du møte på flokker av folk, og kan ende med å stå i kø for å komme opp på den smale toppen. Og vi skal gå normalruta, den er enklest og trygast, men litt lengre.










Stoppa og parkerte ved desse hyttene, og på med klatreselen, sekker og begi seg avgårde :)











Er ikkje mykje snø her, her som bruke å være masse folk på langrenn i desse tider. Akkurat no, greitt for oss, lettere å gå. Carol og Liv var her for 3 uker siden, men måtte snu ved appelsinhaugen pga sterk vind. idag er været perfekt!! Så dette må da være dagen for å nå målet ;)








Skal opp det skaret der for å komme til Kvanndalen.














Mor lurer på om det er mulig for mor å gå til den lille toppen der, og spør søstern som har vært der, kva den heiter. Søstern brukte tegnspråk..... altså, den heiter Fingeren! Den ligg nedenfor Kolåstinden.









Så hadde vi kjemitime på turen også! Tyttebæra har et stoff som gjer at den har god holdbarhet, et stoff som heiter benzosyre.












Like tøft kvar gong å sjå sånne plasser der musene har gått amok med å lage ganger og hull da snøen låg her :)










Ganske så flotte og ruvande Sætretindane 1358moh som ligg til høgre for skaret.












Et stykke oppi vart snøflekkane så mange at kom fram til at få på stegjerna med en gong.










Dette er faktisk MrT sin første tur med stegjern! Første tur, og det på et konge fjell!











Litt opp i siden får mor bedre oversikt over Standaleiet her. Her som bruker å være fullt med snø, og folk på ski. DNT har tilgjengelig en liten del av Standalhytta, og skifolk bruker å vandre ganske ofte hit. Men dette her er er et trist ski-syn :( Ser til og med Standalvatnet 363moh der nede.









Med Kolåstinden i det fjerne, går vi på snøklatter. Blir nok en del meir snø når vi kjem inn i dalen.










Da ser mor inn Kvanndalen! Mor ser at dette her skal bli et fantastisk syn! Tagger og fjellrekker dukker opp der bak. Mor gler seg til å gå lengre inn :)






Bak oss er der fjell som berre roper på mor: "Gå tur her, gå tur her!" Til høgre Nonshornet 1305moh, midten Dalegubben 1344moh, og til høgre Sylkallen 1310moh. MrT har visst planer der snart, heldiggisen!







Mor er så glad for at ho fekk anledning til å bli med! Ikkje ofte mor får sånne turer som dette, som oftest er lillemann med, eller berre en kjapp liten tur, som heller ikkje er så ofte.













Krysse elva, og fortsetter til høgre og runder kulen på høgre side.












I det vi runder kulen, så kjem meir og meir av fjellveggen til syne! Mor gleder seg til å komme inn i Kvanndalen og sjå breen og området. Her er like lite snø no, som et bruker å være 1 mai! Og denne dagen er det 1. mars....










Her er faktsk T-merka ruta opp. Siden det er så lite snø, så får vi glimt av noken av merkingane.










Carol er nede ved den åpne elva for å fylle på flaska si. Mor måtte også ned for å smake på det reine brevatnet. Finst ikkje bedre vatn enn iskaldt brevatn  ;)










Inn Kvanndalen, og ser kor vi skal videre innover. Skal rundt og opp på baksiden av et fjellet der til venstre, for så å komme gjennom skaret som ser heilt til venstre i bildet. Lang omvei, men sånn er det med breer.









Mor og søstern, utrulig fornøgde med å være her!! <3











Happy gjeng!!! MrT, Carol, mor og Liv. Skimter Nonshornet og Dalegubben i bakgrunnen.




Kvanndalen. Ser Kolåstinden langt der bak så vidt midt i bildet. Vi skal inn dalen til høgre, som er normalruta til Kolåstinden.




Himmelen begynner å åpne seg, kanskje vi får litt sol idag??














Plutselig flakser det opp ei rype! Ikkje drar ho langt heller, og siden den er ganske så rolig, så lar seg komme ok nært. Da kjem nr2 også fram. Lenge står vi og nærmer oss sakte, lar oss få studere den lenge, før den syns at no er vi nært nok, og stikker av.









Mor blir så fasinert av sånne lange fjellrygger, ser på formasjonen, sprekker, tinder, farge og tenker på korleis den en gang vart forma.









Breen opp mot Kolåstinden er også stor og fasinerendes. Blå is i store mengder er der, fjell og snø. Frister ikkje å prøve opp der nei.












Etter et "vi må berre stoppe og kikke pause", så går vi videre innover.












Mykje diskutert grotte idag, stor grotte inn i isen i breen. Ser du den? Ganske så stor også. Tenk å kunne gått inn i den! En drøm, en drøm...











Skal opp den haugen her, og mor ser noke stikke opp bak kanten. Meir fjellrekke som skal få mor til å vri hodet ut av stilling??








Mor har den beste gjengen med seg på tur idag, mangler mormor da. Og så klart lillemann! Men dagens tur er ikkje akkurat egna for bæremeis.






Å ja!!! Meir hode ut av stilling fjell! Oooooooh glede! :-D Eine toppen er på 1211moh, så er ikkje småfjell egentlig.
Appelsinhaugen blir til venstre der, og der skal vi opp.








Ønske om påfyll av mat, så en pause akkurat på kulen, med utsikt begge veier. Her nedover med Nonshornet midt i synet.










Dagens oppdagelse..... mor har ikkje med matboksen sin!!! Mor hadde litt hjelp da mor pakka ned maten sin, og mor har en misstanke om at den matboksen har vært så fristande, at den vart plukka ut av sekken. Lurer på om en lillemann sitter med den heime no?? Sukk... glad mor har med en stor dose sjokolade, kjeks og anna mat. Og en stor Oreo hjelper virkelig for en sjokoholiker :-P






Mens matinntaket var i gang, kom ei skigruppe på 4 blide ungdommer oppom. Dei også skulle til Kolåtinden. Hard snø for ski syns mor, og dei som hadde stegjern, la dei att i bilen i solidaritet med dei som ikkje hadde. Mor tenkte berre: Håpe dei kjem seg opp... rekna med å treffe dei på vei ned :)











Søstern hadde i samarbeid med dei gule posane ifra Toro, laga brownies! Mmmmmm... farlig godt i fra før, men smaker enda bedre ute! Farlig, farlig....








Enden av Kvanndalen, og skal opp Kvanndalsskardet til venstre her og Appelsinhaugen på rundt 900moh.  Toppane her er berre <3 fantastiske! Har ingen navn, noe mor syns dei fortjene, men er på høgdene 1211moh og1365.





Lyset er herlig akkurat no, og kvitt over alt! Snø er rett og slett vakkert når det er sånn som dette. Ser spora til gjengen, går tilbake til botnen av Kvanndalen nedi der. Nonshornet sånn ca midt i bildet.







Ikkje berre mor som står og tar bilder! :-D resten av gjengen er like fasinerte!












Går ikkje så fort med oss. Drømmer oss vekk i tinder og skar, turer og fjell. No er det dette skaret her som fanget mors oppmerksomhet. Mulig å komme opp dit? Og om det, kva ser mor på andre siden?? Og så tenkte mor på om det ligg et vatn ned i der om sommeren... mor lurer på mangt når ho er på tur.













Fjellet vi skal runde.... og til meir på siden mor kjem av det, til flottere blir fjellet. Mulig å bestige? Kor ifra? Vanskelig? Sommeren? Mor blir sliten i hodet av å tenke sånn i dei flotte omgivelsane her inne :-s








Vi er no på rett vei, uten tvil! Liv snakker om et skar vi skal gjennom, og der kjem nokre topper stigande fram fra horisonten. Spennende!












Kan noen vennligst berre klype mor i armen? Er mor virkelig våken? Halloooo! Dette her er jo berre et eventyr!! :-D :-D Tralla la la!!









Mor kikker på et spor som går her. Rev? Foreslo noen, men sporet er rett, reven sjangler på en måte, og for stor labb dette her. Hund? Kan være. Jerv var et anna forslag, jerv er det i områda her, så kan være mulig det og. For å sei det enkelt, ikkje en plass med noe særlig spor dette, og er her spor, blæs dei fort att. Så ikkje så gammelt spor i så fall.







Med alt det dårlige været vi har hatt helgane i det siste, og om tørt så vært for vindfullt for her, så var dette dagen da været skulle vise seg fra sin beste side! Ufattelig herlig!








Følger en steinrygg opp mot Stretet, som skaret kalles. Tagger stikker opp, og Liv lurer på kor ligg det skaret? Høgre eller venstre?









Spent gjeng! Ingen av oss har vært her før, så like nytt for alle!












Da ser mor heile rekka. Og der er Stretet! Og nedenfor Stretet, der er 4 prikker! Skifolket som passerte oss er nesten ved Stretet!










Litt bratt her. Skifolket tok av seg skia siste stykket også, Mor skjønner dei godt.







Utsikta, den er virkelig flott her i fjellsiden mot Stretet! Rekka nærmast er rekka i enden av Kvanndalen, og ned til høgre blir Kvanndalsskardet. Bak rekka dukker opp et fjell, og det levende kart-hodet Liv, opplyser at det der er Romedalstinden. Mor sjekker, 1295moh.




Med skifolket på siste biten, vandrer vi lykkelige over å ha stegjern på beina, og ikkje ski idag. Frykter mot toppen blir det veldig kjekt å ha stegjerna ja! Og mor på ski? Er ei vandrendes farebombe :-(






MrT leder an, strake veien mot Stretet, med mor rett i hælane!














Spent MrT på korleis det ser ut på andre siden....











Resten av gjengen er rett bak, klar for å ta fatt på Kolåsbreen.














Fra Stretet ser mor bedre Romedalstinden, og skimter heilt bak der deler av Molladalstindane!









Eureka!!! Kolåstinden i sikte! 1km igjen... følge kanten her til høgre, skrpne opp til kanten, så følge den ryggen der mot tinden som så vidt stikker opp til høgre i bildet.









Her ifra ser mor så vidt ned i Kvanndalen, og ser skaret der vi starta heile turen. Nonshornet ruver midt i bildet.










Hei Carol! velkommen til ei fabelaktig utsikt! :-D














Isøksa til mor var godt å ha med på tur denne gongen! Og rekner med den blir godt brukt på vei opp siste delen til toppen.












Og som vanlig så stå gjengen å diskutere fjell, turer, kor er det og kva er det ;)





Da er det berre å begi seg utpå Kolåsbreen! Breen er heilårlig og er ingen problem å krysse med ski vinter og våren. Men mot slutten av juni, da åpner det seg ei sprekke i normalruta nord for toppen. Så resten av året er det anbefalt å gå i taulag med en brevant person i laget. Vi er på en vårtur, så normalruta er veldig fin no for fottur.







Sola skinner, Kolåstinden er i sikte, strålende forhold, i godt selskap og herlig utsikt!












Hmmmm.... tindane der borte ligner veldig på tær på en fot! Men da med fotsopp :-S












Skråne opp på kanten her. Fine forhold å gå, tynt islag på snøen her og der, berre sånn syltynt.









Oppå kanten, og gå til venstre mot Storegjøltinden 1338moh.





På kvar sin side av Kolåsbreen, Kolåstinden til venstre, og et spesielt masssiv til høgre. Vi skal gå mot massivet, så gå i bakre kant mot Kolåstinden.




Blitt enige om en matpause her før toppen. Vi har et avslappa forhold til tid, og heller nyter turen i fulle drag. Ikkje noe stress i denne gjengen ;)










Så mor slenger ned bakenden, og legger beina høgt i snøen. Aaaaah! Påskestemning de luxe! Sol, snø, topper og matpause :-)










Mor har som sagt ikkje med matboksen sin, og alle tilbyr mor skiver, så ingen problem. Dei fleste har med seg meir enn dei bruker for å være sikker. Mor er faktisk ikkje så sulten, men MrT har med en todagersdose av sin heimelaga energimat. Liten, men veldig smakfull! Og full av energi! Denne her må mor lage seg en gong, uten tvil! Skal mor på lengre tur og med meis, så har mor begrensa kapasitet både i bæreevne og lastekapasitet. Denne er da perfekt!








Pauseplassen vår, midt i breen, rett under toppen vi skal opp ;)










Og for ei utsikt vi har i fra lunsjbordet vårt! Ingen kafe eller restaurant kan matche dette her!






En kjapp kakao rekker mor også før vi bryter opp. Blir litt sjokoladeinntak på denne turen, i både fast og flytende form.












Massivet rett fram er lit spesielt form, som krystallstaver. Lurer på om den er lett å bestige?







Noe som frister mens vi går her, er å kikke utenfor kantene her. Berre finne best egna plasser som ikkje er farlige.










Må nesten kikke mellom desse spesielle taggane her, minner meir om et heilt anna landskap enn det vi er vant med her.









Kult! Glimt av en herlighet av utsikt mellom!












Hmmmmm... noke glimt berre. Muligens bedre lengre oppe? Men tøft å sjå sånn mellom sprekker.











Jepp! En mykje bedre plass for utsikt! Mor og MrT fotograferer iherdig :-P









Full utsikt over Romedalen!














For noken fjell rett overfor her også! Raudfonndalstindane var spesielle, og er på 1049 og 1025moh.











Fjellveggen ned her var også ganske så rett ned. Ser også heile Romedalstinden midt i bildet.









Spetakulært!! Mor berre elsker denne dagen her, blir berre bedre og bedre!





Så er det å rive seg laus ifra den flotte utsikta, og komme seg videre. Søstern og Liv i retning Kolåstinden. Rekner med at meir utsikt får vi servert veldig snart ;)













Lang lang rekke! Mot i brøstet og vet i panna, om så masse stål i armane gjenstår å finne ut snart.











Siste utkikksplass før toppen. Får sett motsatt retning no, så her er det å kikke kor det er trygt å sette føttene.








Mor hang ikkje sjøl nei, men strekte arma med  mobil så langt ut som mulig, og tok et bilde. Fytti rakkern! Det her var rett ned!!! :-S











Ganske så forblåst lilletoppen rett ved her og. Snøen er på en måte blåst inn i fjellet og dens sprekker.










Enden av Romedalen, og ser inn Follestaddalen der framme.








Bedre utsikt mot Høgehornet og Raudfonndalstindane.











Liv på fotosafari ;) på tide å komme oss videre, igjen. Er toppen av Kolåstinden mor ser der bak også. Er lengr enn det ser ut til.












At det er mulig å bestige dette her sei mor no berre! Ser heilt sjukt ut!











Men andre har gjordt det før oss, tusenvis av gonger, så da skal no vi og klare det! Så freidige i motet, så er det berre å kaste seg uti det.







Mor låg fremst i rekka og trakka spor. Men MrT som låg bak mor, meinte at her burde det delast på å trakke spor, og siden det var mor som no bar tauet no, gikk han først. Vi deler på å bære tauet, og fra pauseplassen, var det mor sin tur, og mor skal ha tauet med til toppen.










Søstern prøver å ta bilde av Carol og Liv under seg i bratta :)















Og bratt er det! MrT sparker seg inn i snøen for å få feste, og lage spor. Dette er tungt!











Så bytter MrT og mor plass sånn halvveis oppe, mor sin tur til å ta siste etappen med sparking og sporlaging. No er mor glad for alle timane med meis på ryggen! Spenne inn i snøen var god trening!










Oppe!!! Og ut med tauet fra sekken til mor, så dei andre kan bruke det på veien opp. MrT tok den jobben.







Topputsikt!! Mor er oppe!! :-D :-D vart ikkje tatt et einaste bilde siste kneika, nok med å holde seg fast med isøksa og passe føttene. Siste metrane var litt gufne, litt is. Skifolket satt på toppen, gått opp med slalomsko! Mor var meeeget glad for stegjerna akkurat no! Skal ned att også, og skisko har jo null grep.









For søstern, Carol og Liv, vart tauet i sekken til mor tatt ut og festa for å gi dei ekstra trygghet siste kneika.














Og toppen er ikkje stor nei, og med 4 skifolk, og oss 5 snart oppe alle, så er her ganske så fullt.









Men dei venta litt ekstra med å gå ned, for dei skulle få bruke tauet ned et stykke. Så det trur eg dei vart litt glade for å kunne bruke den lille kneika.









Utrulig med folk man klarer å skvise sammen på denne lille plassen! Carol jobber med tauet, få det like langt i begge ender, og en annen entusiast kom også opp, og dro først ned.







Fullt eller ? ;)))










Så mens en og en av skifolket firer seg ned, så nyter mor utsikta, og banner for seg sjøl for at ekstrabatteriet til mobilen gjemte seg i sekken, og viste seg å ha lada seg ut i kulda! #%&#!! Men innmari flott utsikt da ;)
Romadalen til høgre, Follestaddalen til høgre. Fjella i krysset mellom dei to dalane er Årsæterhornet, Kjerringa, Høgehornet, Raudfonndalstindane. Og en haug med andre superbe fjell bakover! Ser faktisk heilt til Stadtlandet herifra! Og Runde... Du store for et syn!!! :-D



Med mors mobil som er flat, så såg det litt svart ut for fleire bilder. Men MrT visste råd, og mor lånte hans mobil! Ikkje så mykje batteri på den heller, men nok til et stykke til på turen! Så mor er takknemmelig for lånet :) Og da fekk mor tatt fleire bilder av utsikta! :)))
Ser heilt til Hjørundfjorden! Og ser Standalvatnet der nede også.





Litt diskusjon på toppen her, mor trur ho ser heilt til Stadtlandet! For der er jo Runde, og da må den lange greia bak i horisonten bli Stadtlandet?












Kvite topper så langt øyet kan sjå....... den som kunne fly og vært over desse fjella og kikka, og landa litt her og der! Sukk...









Så det obligatoriske toppbildet som bevis før mor går ned ;)















Da er skifolket nede, da er det oss som skal ned. Liv på vei!












Sikring klar på mor!








På tide for mor å forlate toppen, Carol skal være sist og prøve å få med seg tauet sitt.Og ja, det var absolutt verdt å bære med seg tauet opp! For en lettelse å ha det å rapellere ned med :-D samtlige av oss var skjønt enige. Skifolket var nok også glade for det. Dei er der nede og skal spenne på seg skia sine som dei satte att.













Rapellere var fort gjordt i forhold til å krype ned ifra toppen. Og god øving for seinere bruk ;)









Kom oss ned fra toppen, og ned på breen igjen. Og i det vi passere skaret rett ved toppen, ser mor at sola bryt gjennom snøskyene!









Da måtte heile gjengen bort å kikke en gang til akkurat de. Englelys er berre utrulig vakkert!










Der vart litt diskusjon om en topp som skulle være her, en som ut som potensielt offer og lett å komme opp på, så da tok vi oss en tur ;) Fint å sjå bort på Kolåstinden i alle fall.













Mor strakk ut mobilen og tok et bilde. Grøss!......











Det er noke for seg sjøl å sitte sånn utpå en kant med all den lufta under seg og fjella så rå og nådelause. Føler deg liten, forsvarslaus, ydmyk. Men det er heilt greitt å føle det sånn, for da har du litt sunn redsel og forsiktighet inni deg.










Mor sitter forsiktig..... nyter dette her med andakt.











Akte ned på breen igjen og sekkane våre. Kjapp matpause før heilt ned att. Mor hadde Rett i koppen suppe også, og termosen rommer akkurat nok vatn til en kakao og en suppe. Og så hive innpå litt Bixit kejks med blåbær, litt meir sjokolade og anna sukker.











Det er snø i lufta enda, med svakt søllys. Overskya, men det gjer ingenting! For vi fekk sollyset på vei opp, flotte forhold og en opplevelse mor seint vil glemme. Det kan snøve som det vil for mor sin del, kjem til å smile like breitt uansett! :))
Sola lyser faktisk på Molladalen!






Ned går utrulig raskt! Allerede passert Stretet alle sammen, og humøret er på topp!












Mor er så obs på kor ho setter føttene, at mor faktisk må stoppe opp inn mellom og kikke opp. Et herlig lys i blå toner som matcher fjella! Mor måtte rope til dei andre og be dei og sjå opp! Ned fra Stretet er det bratt, så da konsentrerer man seg på å gå.







Ned den ryggen med stein, retning Appelsinhaugen. Mor kjem til å huske desse rekkene her med fjell, slik som mor husker i fra Molladalen, og Urketindane i fra turen til Råna.










Himmelen klarner plutselig litt opp et hull, og alle stopper opp for å nyte tid og sted <3









Det er virkelig vakkert her. Mor skjønne godt at denne turen her ha nesten kø på vårdelen!












Tusen takk til jentene som passa lillemann denne dagen. Tusen takk til turvenner på denne turen som gjorde turen så fantastisk, søstern, Carol, MrT og Liv. Tusen takk til Moder Natur for å skape denne herligheten. Tusen takk for alle som no leser denne bloggen og kanskje får litt lyst hit og deler denne opplevelsen med mor. Kan berre sei det enkelt, Kolåstinden blir kalla Kongen over Sunnmøre, og det er det med det rette også! Det er en heilt konge tur!!! :)))



4 kommentarer:

  1. Åhhh, som eg misunner deg! Dette må ha vore ein heilt fantastisk tur - slike lever ein lenge på!!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Liv Janne, turen er den mest fantastiske eg har gått på lenge!! Landskapet, fjella,snøen, folket og utfordringa.... ahh! Sukk hjerte, men brist ikke!

      Slett
  2. Fantastisk turrapport! Det ser ut som det var ein utruleg flott tur!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Ingebjørg :)) Det var virkelig en kjempe tur! Smiler enda ;-)

      Slett