onsdag 23. april 2014

Siste påskekveld i Breivikfjøra


Lillemann har fått falsk krupp igjen, og er ikkje heilt i form. Men lillemann vil gjerne finne krabber, og lage bål i fjøra. Beste plassen mor veit om, er barndommens strand, Breivika. Steinstrand, men runde steiner, små og store, egen plass for krabbeleiting, berg å klatre og fiske ifra, og skjerma siden det er ei vik. Da var det berre å pakke sekk og meis, lage bolledeig til pinnebrød, og håpe Breivika er mindre trekkfull enn her.



Starter ifra mors heimgard. Gjennom skog og mark og ned til fjøra.













Lillemann vil sitte i meisa, spare krefter til krabbeleiting!











Nede i grushola står en av morfars gamle traktortilhengere. Den tilhengeren der har mor leika masse oppi! Rart så liten den virker no som mor er voksen, når mor var liten var tilhengeren en heil verden.










Og så er det å passe seg for orm. Er berykta området her nede for orm. Da mor var lita, fekk vi aldri gå ned i området her nede uten gummistøvler. Området var kalt Ormemyra, og blir kalla det den dag i dag. Mor kjenner det sitter i enda, for mor går og er ekstra påpasselig, mor har tursko, ikkje støvler...







Så krysser mor naboens bortgjemte mark...













Så ned berg, gjennom skog, og kan til slutt skimte sjøen der nede.











"Elv!" konstanterer lillemann. Nei lillemann, det er sjøen, ikkje noe elv dette her. Sjø! "Vatn" kjem det diplomatisk ifra meisa.










Sambo stikk raskt bort på berga for å fiske, mens mor tar seg av lillemann og bålet.











Lillemann, no bær du flytte deg, for no er det fyr i bålet, og du sitt vel nært. Lillemann kjenner til slutt røyken, og flytter seg motvillig. Vil være nært bålet jo!













Det er dessverre for høgt flo enda, så ingen krabbe forhold her. Så mor og lillemann graver heller stein i bøtta, og kikker etter kvite steiner.












Stranda, mors gode barndomsminner, lille paradis. Rart dette med plasser man har gode minner ifra, plassen er like god kvar gong man kjem tilbake. er borte telta mor, lillemann og mormor for ikkje så lenge siden heller.







Mor spør lillemann om vi heller ikkje skal leite etter skjell og kukkelur? Og ja, det heiter faktisk kukkelur, eller sneglehus. Berre google det ;)















Alle steinane vart tømt ut, og snart fylte lillemann bøtta med albueskjell og kukkelurer. Veldig greitt med gjennomsiktig godteribøtte, for da ser man lett kva som er oppi ;)










Liten kar, stor strand! No blir dette lillemanns gode barndomsminner også. Mor viderefører det gode ho har hatt med mormor, videre til lillemann <3







No er bålet klart også. Grilletid! I alle fall ville lillemann grille, men det vart ikkje lenge. Matlysta er ikkje på topp, ikkje engang på ei pølse :(













Lillemann ville heller ha sambos flaske med brus. Den frista meir enn pølsa. Mor er ikkje så glad for at lillemann skal drikke så masse brus, men er man sjuk, så er man sjuk. Får i det minste litt i seg.











Mor er sulten, dette blir middagen idag, en sein middag også. magen lager merkelige lyder som kunne passa bedre til ei knirkedør i en skrekkfilm. Bli ferdig pølse!!














Mor spiste halve pølsa i et jafs! Rakk så vidt å ta et bilde av den, før den var borte i det sorte hull.










Og så var det pinnebrød! Mor hadde så lyst på ferske kanelsnurrer, men dette blir så godt som. Bolledeig med kanel og sukker inni. Nam nam!! Mor kjenner lukta av varm kanel og smelta sukker. Den kiler i nasen. Kanskje mor klarer å friste lillemann litt med et pinnebrød?












Lillemann spiste noen få biter pinnebrød, men satt heller med flaska med brus og rota med den. Slapp og begynner å bli varm. Mykje varmere her enn både på gården og heime. Her var vindstille og varmt. Berre å ta av lillemann litt klær stakkaren.







Lillemamm fekk rote med det første pinnebrødet, nr2 er på vei.
















Sambo prøver å lokke med seg lillemann på krabbejakt, men nei. Han går bort til mor, og setter seg. Berre mamma akkurat no. Ser så vidt sambo bak der som går til krabbeområdet i et håp om lillemann ville komme etter, eller han fann en krabbe til lillemann. Men nei, lillemann satt, og for lite fjøre enda for å finne krabbe.









Bakeplassen :))
Flat stein, ganske så redusert bolledeig, og en pose med kanel og sukker.









Og enda ei pølse til mors sorte hull i magen :-/













Lit brus og nokre biter mat gjorde susen. Lillemann ville være med sambo ned og kaste stein. Mens dei kaster stein, får mor leita fram steikepanna og lage til et pannekakebrød. Mor sliter litt med å lære seg å steike i panne, så øving må til.










Lillemann vil øve han også! Snu, eller rettere sagt skvise mors pannekake. men spennende å få steike på bål.











Vart no ikkje heilt bra da men, vart spiselig. Kanel og sukker hjelper til på svartheten, men en del svarthet er mor som har fått til. Må lære dette her bedre, og da helst uten å måtte passe på lillemann samtidig :-/












Bra daff lillemann når alt han vil gjere er å sitte still og pusle med ei flaske med melange. Trist å sjå han så slapp.













Kikke litt i lillemanns bøtte. Dagens fangst. Ingen krabber denne gongen, men kanskje neste gong?











Mor og lillemann legger litt utover en stein, kikker på og pugger navn. Finest er kukkeluren i gult!










Og det beste av alt, sitte på steinen og kaste alt! :)














Da er det på tide å få en slapp lillemann heim. Gå oppover i skogen med kveldssola på skrått gjennom trea, varmt lys på den grønne mosen.











Vår, kontrastens årstid. Marker begynner å bli svakt grønne, skogen er høst og brunfarga, mens fjelltoppane fremdeles er kvite. 3 årstider på en gong på en måte.













Strålene fra sola varmer ikkje lengre, den tar kvelden. Gløtter så vidt over tretoppane.












Sola tar kvelden, og det gjer snart en liten lillemann også. Ikkje greitt å ikkje være i form, men likevel vil ut. falsk krupp er noe dumt noe, men får prøve å gjere det beste ut av det for lillemann, og håpe han veks det fort av seg. Så er det berre å følge legenes råd, frisk luft, ikkje kald vind og holde han varm.







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar