tirsdag 13. mai 2014

Stilla 350moh og Gimsdalen 620moh med våt overraskelse, Fjøre til fjells tur


Søndag, dagen derpå for mors eldstemanns konfirmasjon. Mor og søstern samarbeidde og slo sammen 2 konfirmasjoner, for våre to eldste er like gamle. Og når to damer mangler mann for anledningen, så slår vi oss sammen og klarer oss utmerket.Dermed vært lite tur siden mandag, for har vært litt forberedelser og andre ting, og no er mor tursjuk!! Greitt, mor gikk en kveldstur på Vassetra kvelden før, sånn nattur for å få ned kakene etter konfirmasjonen, men behovet for frihet og frisk luft presser på. Og det er lillemann også hatt siste dagane, og har spurt på meisa si. Han skulle ha meisa med seg på bror sin konfirmasjon ;)
Så etter meldinger med søstern og MrR, så vart det plukka ut en grei tur uten harde stigninger. For MrR hadde slitne lår fra dagen før, og søstern var nok fremdeles full i kaker (sånn som mor...) :-P Og med Fjøre til fjells som er i gang her i Sykkylven, å er det å finne noen koder. En kode bak i Gimsdalen vart målet. Var målet ja, men vi endte med å ta kode på Stilla først, som avstikker, og endte på bærtur i Gimsdalen.... Og ja, for en overraskende slutt vi fekk på turen heim! Mor ikkje opplevd maken på evigheter!! For å sei det enkelt, været på nordvestlandet er meeeget uforutsigbart.......



Starter med å kjøre opp til Blindheim ved Hydrostasjonen der. Bom på 20kr, for så å kjøre videre til en parkeringsplass ved ei bru med port på. Da har du komt til der som kalles Skålholten. Og akkurat denne meget solfylte dagen, så var parkeringsplassen heilt full! Mor har aldri noensinne sett SÅ mange biler her! Heilt garantert pga Fjøre til fjells aksjonen, og at det er en meget familievennlig tur. Lillemann var uansett raskt ned til elva, med søsten på slep :)










Det var ikkje lange stykket før lillemann ville i meisa. Er sovetid snart, og lillemann er sliten etter konfirmasjon og kakespising han også.











Litt opp i veien så ser mor Gimsdalen. Opp i dalen der, og langt bak, er dagens mål. Et av nokre småvatn der har ei fjøl med kode på.







Andre siden av veien ser mor til Straumshornet 976moh.











Søstern og MrR i ivrig samtale :) Sol og flott dag, møter folk over alt! reine folkevandringa idag.













Litt forfallent??










Og rett etter det forfalne står den heile hytta Skålholten.










Ikkje noe vanskelig vei å gå dette her, bein og fin, passende til alle barn.












Lillemann er som da vi gikk Vassetra, litt opp og ned her. Ned fra meisa, og rett ut i grøftekanten. Og søstern, i turdiskusjon ;)







Til høgre oppdaga vi 2 røde band på trea her. Er det hit vi skal? Mor var sikker på at vatnet var i Gimsdalen. Mor har ikkje fått kjøpt Fjøre til fjells kartet enda, så har ikkje fått lokalisert korrekte sted enda. Men når vi ført ser noen band, og ser folk innover, ja da hopper vi i det! :-D








Godt trakka etter mange føtter før oss.















Lillemann koser seg i meisa igjen, trur han gikk 10 meter før han var tilbake. Vil gå sjøl, men innser ikkje at han er for sliten. En rosa kjeks som han kaller det, vart trøsten.









"Kjuke!! Jaaaaa!" Lillemann roper ut og skal ta på. Kor mange 2 åringer veit du om så blir lykkelig over synet av en kjuke?? Mor veit kun om lillemann... men den sitt fast :(














Men der var en stor på bakken, den fekk lillemann. Fornøgd gut, men innser at den er litt stor å holde på med oppi meisa, og den fekk seg en "Svømme"tur i bekken av lillemann.










God sti innover, men litt små vått her og der.













Full diskusjon og visning av stien opp til Straumshornet. Litt snø der enda, men er snart bart der.









Sola skinner flott på Borgundkollen 782moh bak oss, men mørkt inn Gimsdalen.











Når lillemann ser dei andre går på berg, ja da skal lillemann ned, for han elsker berg og stein! Full fart!!! Kor kom den plutselige energien ifra??











Der det ikkje er røde band, der er det berre å følge vardene. Lillemann har funnet seg en, og er på vei opp. Litt snurt når han ikkje får lov til å klatre heilt opp.










Vakre kvite topper som stikk opp bak kanten <3












Rart kor kjekt det er å gå sjøl når omgivelsane er skog og mark, og ikkje kjedelig gruvei! Mor skjønner lillemann godt, mor er heller ikkje så glad i grusveier.












Liten lillemann, stor verden! Ut og utforsk! :-D













Og utforsking vart det en del av, en tissemaur! Lillemann saumfarer bakken når han går etter maur og edderkopper. Veit no aldri kva som kan dukke opp :) Og alle som er med mor og lillemann på tur, veit at her går turen etter lillemann sitt tempo og utforskertrang. Men så var det sånn sulletur både søstern og MrR var ute etter også.







Mor er på utforskningstur også, og artige steiner er like spennende for mor, som for lillemann!











Full fart! Lillemann har her perfekt terreng for han, lett å gå og variert. Og med sånn utsyn å føler man seg fri også.










Meir tissemaur! Lillemann er i sin egen verden et lite øyeblikk, før han (veldig viktig) forteller dei andre om funnet sitt.











Litt leik er også viktig :-D hoppe over ting med søstern er gøy!!











Elva er funnet! Står oppå brua, og for et flott syn det er her! Var litt vanskelig å ta bilde av brua og ankomst, masse folk, og vil unngå å få folk ufrivillig på bloggen.










Andre vei på brua, er Stilla. Og her skal det være en stokk med kode på. Her har mor aldri vært! Det er det som er så fint med Fjøre til fjells, det er 12 nye turer kvart år og du får oppdage nye plasser å gå tur på. Og oppdage nye perler i si egen bygd. Heilt supert tiltak!







Borte ved dammen for å ta bilde av koden for å huske den, og ser mot brua. La merke til at mange gikk videre over brua og til Hindaholen. Du kan gå fra både Skålholten og Hindaholen, men kjører du til Hindaholen, så må du gjennom en bom til på 30kr. Og det er en fin tur å gå rundt også. Parker på Skålholten, gå Stilla, så Hindaholen, og veien tilbake ned til Skålholten. Ikkje langt å gå heller.






Naturlig flott trapp her i elva som renn ned til Stilla. Stilla ligg på ca 350moh og er en fin fin plass mor garantert kjem til å gå fleire gonger med lillemann. Den er herved satt opp på mors turliste for småturer med barn.








Flott plass! Det er sånn at fisketang vart et hett tema her, og mor angrer nesten på at ho ikkje orka å bære med seg fiskestanga til lillemann. En anna dag med litt mindre folk kanskje :-/





Frister å gå oppover elva også, mor trur der finst noen små perler lengre opp også.
















Noen tunge øyelokk på lillemann ber om meisa.... leggetid egentlig. Da var det å begi oss tilbake. Så kosedyna var på sin plass no, og så kom det noen koselyder ifra lillemann <3











Tilbake på veien, og vi var enige om at dette vart en for kort tur, og går videre mot Gimsdalen og inn dalen der, som egentlig var planen. Lillemann kjem til å sovne uansett.












MrR er en liten luring! Plukker opp småstein, lurer seg innpå søstern, og putter stein på stein oppi nettingen på sekken hennes! Sporten gikk i: kor mange stein i baklomma før søstern merka det?? Og kor lenge kunne mor holde seg uten å le og avsløre heile spøken? :-D








Kontroll av lillemann. Der bak så har Jon Blund og Ole Lukkeøye hatt et samarbeid med å få lillemann i søvn. Resultat, Zzzzzz....













Da slutter veien, men oppoverbakkene starter. Veien smalner sammen til en sti.













En litt bekymra MrR peiker på steinen, "Liker ikkje prikka, i alle fall ikkje sånne mørke på steiner." ler og går videre. Regn i lufta? Mor kjenner det, men håpe det er forbigående.












Veldig grei sti å gå her, koselig skog, og så hører du bruset i fra fossane ifra Gimsdalselva. Deilig lyd å høre vatn sånn, elvebrus, og du får mest lyst til å stikke bort til elva og sjå på fossane.  Får sjå på vei ned att for lillemann er så glad i elver. Og så forsvinn denne elva snart om søknaden går gjennom. Er søkt om å ta elva til kraftverk :-( :-(










Når mor ser til høgre, så ser mor opp på Gimsdalstinden 1007moh. Mor vært der 1 gong, og ja en gong til med kun få meter att til toppen. Turpartner fekk høgdeskrekk der og måtte få vedkommande ned fort.









Da har vi komt til et stikryss. Ned her kan du gå brua over til Gimsdalen, altså setra Gimsdalen. Eller du kan fortsette på stien videre, som igjen om litt deler seg oppover til Gimsdalstinden, eller rett fram inn dalbotnen Gimsdalen. Litt forvirrende sånn at setra heiter Gimsdalen, og innover den lange dalen også heiter Gimsdalen.
Vi var litt i tvil om vi skulle over her for å finne det vatnet, eller fortsette sten. Kom ei lita gruppe, og vis spurte dama der. Ho meinte den innover her var best. Så dermed kryssa vi ikkje.





Får litt bedre utsyn mot Gimsdalssetra. Går grusvei heilt opp til hyttene, kun lov bruk for grunneigere med bomnøkkel. Men det er utrulig mange som går denne turen opp til setra kvar dag! Også mor har vært der mange gonger. Flott utsikt på kanten og fin tur. Og så går stien videre til Borgundollen 782moh som du ser der bak.






Da ser mor 2 kvite band. Det er her stien tar av opp til Gimsdalstinden. Det var en Fjøre til fjells kode ifjor, og merka av or ta av stien. Vi skal videre inn dalen.
















Litt steinete og inni mellom våt sti her, men heilt grei :)













Sånn! Et bedre overblikk over Gimsdalssetra! :-)











Og et overblikk over et ganske så rødt ansikt: Mor. Joda, mor er varm. God trim dette med å ha med barn på tur ;-)












MrR opp siste kneika her før vi får et innsyn inn dalen.















Inn Gimsdalen med Langfjella i bakgrunn. Dei har mor gått på langs til fots, og tatt med randoneeski og overlevd! Den randoneeturen lever mor på enda :-/




Gimsdalen... er fra setra og inn botnen til siste Grønvatnet ca 4,2km lang. Lurer på kor langt inn vi skal.





Kor vart søstern av? Mor snur seg. Jo, der kjem ho. Stoppa opp og tatt noen bilder. Blå himmel og kvite skyer denne veien i det minste.











Mor ser fram igjen, ikkje blå himmel og meir grå triste skyer. Hmmm... og vi skal inn der. Ja ja, er no berre å snu om så.









En lillemann begynner å bevege seg i meisa. Hallo lillemann, du burde sove litt til. La no Jon Blund få gjere jobben sin, og legg deg litt nedpå til. Lillemann la seg litt nedpå, han gjor det, men sovna vel ikkje heilt til men halvsov litt. Trur han berre kosa seg i gynginga og friske lufta.











Øhhhhh.....? Kva no? Stien deler seg i 2. En nedover som MrR lurer på, eller den nr2 oppover som søstern lurer på? Kven av dei er på rett vei??








Vi tenkte at det var best vi holdt oss i høgda, og tok den øverste. For vi tenkte at det var til dei vatna før Grønevatna vi skulle til.








Inn Gimsdalen,  ifra Gimsdalssetra heilt til venstre og inn Langfjella.  Er no en grunn til at fjellet inn her heiter Langfjella, sett i Sykkylvsfjell standard ;)





Litt sånn som dette er stien her og der.
















Sånne trær er så kunstnerisk fine å sjå på! Heilt til du skal trakke gjennom krattet :-S










Stien endte opp denne slags bekken. Og da var det vi lurte opp her: Er vi på rett vei eller?? Mista vi stien no?












Så vi skjena til sides, inn i det fine krattet av krøllete trær som mor syns er så flotte. Men dei ender med å krølle seg rundt mors føtter og er ikkje så lette å snirkle seg. Og å dra meisa mellom sånne trær er heller ikkje så enkelt. Plutselig virker det som mange greiner vil klemme mor og er i veien for lillemann.








Noen snøflekker dukker også opp.












Her er det å tenke lette tanker.... Mor er glad ho tok dei høge fjellskoa, og ikkje vanlige lave.












Mor syns at naturen er den beste kunsten! Og sånne krøller pga harde vekstkår viser treets vanskelige vei her i livet. At det ikkje er så lett å komme seg opp og fram her i livet, men må ta noen svinger og krølle seg litt for å overleve.










Vi oppdaga fort at stien ikkje er inni området her, og skjena oppover mot der vi trur stien er, og jaggu så dukka stien opp! :-D












Mor hørte tidlig at der var noen som dreiv å ropte, og plutselig så dukka en hund opp, Hugo! Der er fleire bak oss, et par, som også har samme mål som oss. Mor veit at dei to er mykje meir kjente og turvante enn mor, og når dei er her, så burde vel det være rett vei?









Flotte Hugo tar seg et snøbad, og slapper av :)













Hytte???! Her?? Mor trur det ikkje, men ser jo at der tår noe. Hytte her inne? Mor lettere overraska, men hyggelig å sjå da. Lillemann er heilt i ekstase og hopper i meisa. "Hytte hytte hytte!! Inn!" Mor må forklare at den sikkert er låst.










Nybygget var åpent, en utedo. Hmm... ingenting spennende.













Ikkje høg denne her, men låst. Ganske så ny hengelås på også. Paret vi traff, der sa mannen at han hadde leita på snat alle tenkelige plasser etter den nøkkelen, men nei. Synd, hadde vært artig å tatt en matpause her.








Søstern kom fram til at en "Emil" har vært her og spikka trefigurer ;-)













Hytta ifra siden. Ganske så kul, eller kva?? :-D Du ser den knapt om du kjem fra denne vinkelen. Herlighet, denne her var tøff!!










Men det er berre å fortsette framover, her kal ligge et lite vatn her. Grå skyer, men håper dei ikkje vil hit :-S









MrR kjem trakkende etter, sett på hytta. Mor hadde hatt problemer med å sjå den hytta, hadde det ikkje vært for utedoen som vises veldig godt.









Litt rått opp mot fjellet, og sola som akkurat skin gjennom skyene som klemmer toppen.















Ser no vatnet, og lurer veldig på om den stokken med kode er her? Ser dei andre før oss leiter også.










Ikkje berre hunden som tar seg et snøbad! Lillemann spretter rundt oppi meisa og vil han og! Mor kan ikkje gjere det, desverre. Softshell klær, greitt nok men om han våt så blir han kald han som sitt i meisa. Så mor sei enkelt at han ikkje har dressen sin, og han godtar den forklaringa.










En engel er født...










Overskya treng ikkje bety dårlig utsikt. Fint ute uansett, berre anna dramatikk i naturen ;)














Her har mor aldri vært før! Kun sett ned på ifra Gimsdalstinden rett bak oss. Litt artig å faktisk være der man har sett og lurt.








Flott, eller kva? ;)













Litt småbekker å hoppe over, men berre kjekt! Og så er MrR og søstern så veldig greie og passer på mor med å låne ut ei hand når mor skal over. Bedre føre var, enn etter våt ;-)










Myr? Joda en del av det også i denne dalen.












Mørke og mystiske skyer i toppen enda....













Mista det andre paret ut av syne. Veit at går vi videre inn, så ender vi ved Grønevatna, og dit skal vi ikkje. Så sikter oss inn på "haugen" til venstre her, for å sjå om der er noe nedenfor.








Er et stykke unna vatnet vi var ved no. Og vi ser ikkje Gimsdalssetra engang der nede.










Er vi ikkje snart oppe på den lille åskanten? Mor kjenner at det har vært en god tur no, og oppover. Mor skal innrømme at det er tungt no...







Flott å sjå ned Gimsdalen no. Gimsdalstinden til venstre her. Fjellet der nede er Borgundkollen, laaaangt der nede! Og Langfjella til høgre.






Hææææææ?? Er dette toppen av åsen? Stor flate med stein, buskvekster og partier med ur. Flott.... denne dalen her byr på overraskelser gitt! Vi er på ca 620moh no, så vart litt høgde på oss.







Oppå kanten, endelig! Mor måtte virkelig passe seg i ura pga meisa. Ser ikkje hulla pga mosen. Men no ser mor inn iste delen av dalen, der inne ligg Grønevatna! it skal vi definitivt ikkje, alt for langt dit.









Men der ligge et lite vatn under oss. Kan det være dit vi skal? Søstern går ned for å sjekke, for det står en stokk der! Å hallo, kunne det berre vært stokken!











Mor benytter sjansen til å kikke seg litt rundt. Fint her inne egentlig.










Liten kar som veit kva han vil ha!















Var ikkje kodestokk ved vatnet :-( svarte....... så vi vart enige om at regnet som er på vei ikkje var lovende, så vi snudde. Heim att!








Regnet, det kom. På med regntrekket! Og MrR, han som sa at trengte ikkje ta med trekket, men etter blemma på Festøykollen som også endte i regnskyll på blå himmel, så er trekket alltid med, uansett vær! Dette her lova ikkje godt for oss. Sette opp tempoet og prøve å komme oss i forkant av regnbyga.










Og når det ikkje er særlig lurt å sette oss ned i regnet og spise, så da fekk lillemann skiva si med baconost inn i meisa :) Fornøgd vart han i alle fall!













Bak en kanten gikk vi tidligere. Der bak ligg vatnet og den hytta.









Regnet kom tettere, og tettere. Ikkje bra, ikkje bra! Søren altså! Mor sprang bort på kanten for å kikke ned kanten og på elva, om der var noe vatn. Nope...












Og da var det å ta ei to andre att.... og det regner! Mor har ikkje tatt med jakke heller, for det var jo strååålende sol da vi dro. Har en følelse av at mor  blir temmelig våt snart. En MrR også som ikkje har jakke.








Vann inntak! Kjekt med innlagt vatn i meisa :-D













Vi følger kanten av elva ned et stykke, før vi skjener opp i høgda igjen.










Liten sideelv må kryssast, og så finne beste plass for mor.











Samme kor fort vi gikk, så klarte vi ikkje å gå ifra regnbyga. Vi er heile tiden rett innenfor og vart våte. Så her var det å ta maten i handa og spise mens man går. Mor kjenner at magesekken gnager på magebeltet til meisa.










Mor stopper. Grønt? Ei patron! Er her fugl? Mor kom på at ho faktisk hørte ei rype lengre inne i dalen.









En 15 sekunders stopp for å da maten fram fra sekken for søstern og MrR.











Nam nam! Yoghurt og bær! Mor smakte med søstern, og jepp det var friskt.










Vått, vått, vått.














Lillemann er rolig idag, vil sitte og har ikkje spurt om å få komme ned etter trekket kom på. Trur han ikkje har å lyst på dette regnværet han heller ;)












Flott vær......... er vått nede i botnen, så vi trekker oss oppover i siden, for mor kjenner att ei saltboks på den grønne flekken. Der skal stien være!











Stien!! :-D Greitt med sti igjen.












Kremt kremt, mors skolisse løsna. Greitt med en som tilbyr seg å knyte så mor ikkje må bøye seg ned ;)











Vi har no passert brua som går til Gimsdalssetra, og har komt oss til veien. Og for et vær!! Det virkelig høljer ned!!! Kjære vene, er dette mulig?? Det virkelig fosser ned med vatn. Gå fort, gå fort!!












Folkens, tru meg eller ei. Jo forresten tru meg, virkelig. Men det hagler!! Hagler mange kjempe store hagl som stikker i nakken. MrR går og roper au-au pga hodet med lite hår og ønsker seg inderlig ei lue eller hette. Jakke hadde virkelig gjordt seg, for mor kjenner at lår er våt, renner ned ryggen, våte armer, våt nakke. Alt er på en måte godt på vei til å bli gjennomvått.









Og det er virkelig store hagl også, spretter opp fra graset til og  med. Fy fader for et vær!













Her går vi og berre stor ler! Kva anna kan vi gjere?? Det pissregner og hagler, og det hagler hardt også! Dette her er renspikka galskap! Det var jo så fint da vi dro, og kven i alle dager kunne tippe at vi skulle få sånne byger som det her? Mor har ikkje opplevd maken noensinne! Men i all galskapen så berre ler vi, rister på hodet, tuller og fjaser, slår vitser og ler å magen verker.






Av redsel for at mobilen skal drukne i regnet (sånn som mor er i ferd med å gjere) så tør mor knapt å ta fram mobilen for å ta bilder for skjermen gikk i svart! Berre forsøker å gjemme den så den ikkje tar dagen fullstendig. Mor er så våt at det renner ned nakken, lår og legger, kjenner strømmer ned ansiktet, og fra håret skulle man tru at dusjen stod på. Og ja, dette været her kan faktisk sammenligne med en dusj. Så masse nedbør på en gong så intenst, er virkelig gjennomtrengende. Så etter å ha tatt en snarvei fra grusveien og ned til ruinane etter Skålholten, så jogger vi! Mor drit fullstendig om at programmet på Discovery kom fram til at du blir like våt om du spring eller går, for akkurat no så trur mor ikkje en døyt på den konklusjonen. Her jogger alle ned forbi Skålholten, og mor gir seg ikkje før ho er ved brua og bilen. 19kg på ryggen med godt tak i reimane, ber lillemann gjemme seg bak i meisa pga hagl, så jogger mor heile veien ned. Det fosser på veien! Strie trømmer på en vei som var knusk tørr da vi begynte, no er det nesten umulig enkelte plasser å finne ei stripe å jogge på.



1 stk fullstendig gjennomvåt mor! Og da meiner mor fullstendig også, til det innerste av klesplagg. Nesten sånn at underhuda snart blir våt også. Kunn tynn ullgenser og singlet er ikkje mykje hjelp i sånt vær. Skulle tatt med den tynne regn og vindjakka, men mor pakker så lett som mulig pga meisa. Mor er ikkje kald, det er det viktigste. Lillemann har softshell på seg, og regntrekket (det trekket skal aldri være ute av meisa, samme kor fint vær!) dekte til rett under knea på lillemann. Han var våt på leggen, men tørr på sjølve føttene og ikkje kald. Ull er virkelig gull verdt!



3stk drukna glade turvandrere! Og ja, vi var ikkje sure på noen måte overhode! :-D vi var så sjokkerte, så tatt på senga, og så gjennomvåte at vi berre flira av heile greia og vitsa om kvarandre. Galskap skal taklast med galskap. Det er ikkje anna å gjere heller. Ta det med et smil og litt humor, så er ting å mykje bedre. Så sånn ser vi da ut, heil galne og heil våte med stort vått smil om  munnen, under bakluka på mors bil. Og sjå ned under oss,  vatnet renn i strie strømmer under bilen. Og vi som hadde 15 andre biler ilag med oss da vi kom, no er vi den eineste bilen som er att her. Lurer på kvifor??? :-D
Det er sånne turer som dette man virkelig husker seinere og kan le av!


Så slik sånn ca var turen vår idag, med startpunkt Skålholten, så Stilla, så en bomtur med mange fine opplevelser i Gimsdalen, med kun 1 kode. Så her er det berre å gå op patt Gimsdalen, men no veit mor kor vi skal, og kor gå sånn ca. Turen i luftlinje grovt kalkulert, vart 1,3mil. Heilt sikkert lengre, men på kart vart det den lengda. Mor fått god trim i det minste, og søstern og MrR som skulle ha en  rolig sulletur som vi kaller det, fekk seg en litt hardere og våtere tur enn forventa ;-)
Og ja, skal du finne den koden i Gimsdalen, så har no vi gått sånn dokke IKKJE skal gå. Greitt å ha noen å gjere tabbene for deg ;-) God tur!



2 kommentarer:

  1. Vi lurte på om vi var dei største idiotane i Gimsdalene her ein kveld som lette etter Haugvatnet. Gjorde det same som de gjorde med å gå inn langs Gimsdalstind til de kamulerte hyttene og over bjørkeskogkrattet, Fann vatnnet til slutt og, men det lønner seg nok å gå på andre sida av dalen/evnt krysse over lenger nede.

    SvarSlett
    Svar
    1. Smiler no Lene! Er absolutt ikkje aleine! Men tabben vi gjor var å gå opp i siden, ikkje ta stien som gikk ned i botnen. På bildet der søstern står på en sti, MrR på en anna, der skulle vi fulgt ned. Så fulgt elva, og kryssa på beste plassen, deretter gått opp mot Haugvatnet. Stien på andre siden er litt opp og ned sei dei som har gått begge veiene no. Så no må eg opp att, men da følge elva og sikte meg opp på vatnet. Men forhåpentligvis uten den regn og haglskuren! :-S
      Morro at du også har vært der! :-D

      Slett