onsdag 11. juni 2014

Bygdefellestur for vern av Regndalen 429moh.


Regndalen er en fantastisk hengedal oppi Velledalen som har bergtatt generasjoner. Med røffe tinder som en hestesko rundt dalen, som en beskyttende borgmur for dei to grønne brevatna. Den ville Regndalsbreen som danner fossen ned til vatna, og Sykkylvens høgaste topp Råna 1586moh som majestet. Er du heldig en vakker og stille dag, får du sjå breen som speiler seg i den grønne brevannperla, mens du hører fossebruset bak deg. Bortsett fra noen få ruiner etter setrer som en gang var med en bålplass, en sti og noen beitende sauer, så er stedet uberørt. Ingen skjemmende grusvei, ingen kraftlinje, ingen vann eller elveregulering. Enda. For der er planer og lagt inn søknad om et privat kraftverk, med coandainntak oppi dalen, bore seg opp mot Regndalen, og dermed redusere kraftig fossene som kjem ned ifra Regndalen. For det er ikkje berre foss oppi Regndalen, men fosser ned også. Fosser som kan gi penger i kassa for grunneigerene der, håper dei. Da mor fekk høre om planane, vart mor oppriktig lei seg, og veldig mange andre også :-( den eineste uberørte plassen som er att i Sykkylven. Mor har aldri engasjert seg politisk eller noe sånt før, men Regndalen, da kunne ikkje mor berre sitte på sidelinja. Mor er med i den valgte gruppa "Vern Regndalen". Gruppa Fjellhug engasjerte seg også, og har arrangert en fellestur for heile bygda, og alle andre som vil være med. En fellestur opp til Regndalen for å sjå, og få opp øynene til folk for kva som er i ferd med å skje, og nyte denne vakre perla som vi er så heldige å ha. Så mor, lillemann og mormor skal sjølvsagt være med på den turen, for Regndalen ligg våre hjerter nært. FruH som mor kun har bekjentskap via instagram og facebook, skal også være med, med sin gut Alex i meis. Kjekt for lillemann å ha en jevnaldra på tur, og mor og FruH får endelig gått en tur ilag :-D





Kjører til Velledalen, tar av til høgre skilta Fet. Tar raskt av til venstre, og fortsetter til du ser dette grå bygget. Ta så av vei nr2 etter bygget, og der finn du parkeringsplassen.









Stor tilrettelagt pakeringsplass med skilt Regndalen.












Alex viste seg å være en ganske så egenrådig gutt, og starta turen aleine.










Fra brua så ser mor opp til dagens mål, Regndalen. Skjortehornet 1082moh midt i bildet med Regndalen til høgre. Typisk hengedal. Skimter Regndalsbreen der også. Var litt i tvil ang været. Full sol og velig vart igår, regnskyll på kvalden, og no, skyer. Shorts? Regnjakke? Bukse? Vanskelig, og minimal oppakningsplass i ei meis. Og så er det det der kva orker man å bære opp også med lillemann på ryggen :-/








Mine turvenner for dagen :) Alex kikker på elva, FruH med meisa, og mormor som leier lillemann.











Det har vært ei lita omlegging av veien opp. Før gikk den via gården der med alle dyrene, men no så er ny vei laga til så bonden slepp all trafikken rett ved tunet sitt.









Når lillemann ville i meisa, ville Alex også. Greitt å ha mormor der for begge meise mødene idag, ho hjelper til med å løfte opp :)











Fra grusvei, til koselig sti.











Der har komt opp mange skilt også på veien opp til Regndalen. Mange lokale navn som vi andre ikkje veit av. Veldig kjekt! Som her, et skilt, med ei bru der nede.









Eineste bygget du møter etter gården, ei høyløe.















Lillemann er litt glad i skilt, og vil ta på. Det skal no ordnest ;)













Mormor  i det grønne håpefulle landskapet, som ønsker oss velkommen med litt sol og elvebrus.












To damer med sine kjære søte små på ryggen, og ved godt mot :)













Stien går langs den fine Regndalselva. Ganske så bra med vatn no i desse varme dagane og snøsmelting. No er den på sitt største omtrent, så mor lurer på kor langt av denne elva vil bli kraftig redusert visst dei får godkjent søknaden om kraftverk?










Stien går ganske så nært også enkelte plasser også. Innmari fint å gå sånn langs elva.














Et glimt av målet der oppe,  nesten 400 høgdemeter til.













Mor sjekker kva det er lillemann sikter på, for han skyter alt som rører på seg. Reine ville vesten oppi meisa! Aller helst står sau eller hjort på menyen, for det syns han smaker godt ;)











"Kjuke!!" lillemann oppdager samlinga av kjuker som han har klappa på før når han har gått tur her.










FruH visste ikkje at det heitte kjuke heller, så her har vi litt naturfagtime ;) Ta på alle sammen!










Unskyld at mor spør, men er det ikkje berre nydelig å gå langs dette her??











Mor såg en stor svart snegle. "Klappe" kjem det ifra lillemann, og mor bøyer seg ned for at lillemann kan studere den. Lillemann når ikkje ned, så mor klapper den forsiktig på ryggen. Spør lillemann kva mor har sagt den er under?.... "Kliss klass" kjem svaret raskt. Mor plukker den opp så lillemann får sjå på den, og FruH rynker på nasen. At mor vil ta i den! Litt slimete er den , men held man den på sidene, så er den ikkje så ille å ta på ;)










Lengre oppe blir elva meir til stryk og buldrer! Mormor har forsvunnet i fra mor og FruH sitt syn, men mor trur ho veit kvar mormor er: i elva en plass og tar bilder!








Nok et skilt med navn på plassen. Lillemann sitter i meisa og roper. "Taffi!!" for han har sett kaffikoppen som noen har hengt opp på skiltet. Kroken er faktisk navnet på kraftverket som skal (forhåpentligvis ikkje) byggest her.







Og kor fann mor mormor? Jo, i elva! Kjenner den dama veldig godt, og veit kva ho tenker ;)











Utrulig synd om denne elva skal bli redusert til minimale vannføring, en sildrebekk :(












Da skal vi forlate elva, for stien svinger til høgre, og komme oss oppover. Meir kjappe høgdemeter på vei!










Og vi treff mange folk! Mange andre som er her i samme ærend som oss.












Stien heretter blir meir svaberg. I tørt vær er her veldig godt å gå. Vått, da blir det litt sleipt.













Begynne å komme oss litt opp og får utsikt utover mot Fetvatnet.









Blomster studie, og lillemann får fleire forskjellige opp i meisa. Ekstra gøy å stikke dei ned i håret til mor.... ikkje rart mor støtt er et bustehode på tur :-/








Mor plukker en spesiell blomst til Alex som han får opp i si meis. Tettegras, med dei karakteristiske stjerneforma blada på bakken. Mor forklarer at denne blomsten her spiser fluer! Alex kikker med store øyner på mor, som om han ikkje trur at en blomst kan spise ei flue! No er det faktisk ikkje sjølve blomsten som spis fluer, men det er bladene. Blada er dekte av et slim som inneheld et enzym  som gjer at planten kan fordøye alle insektene som sitter fast i klisteret. Og før i tiden så la dei tettegrasblad i bunnen, og helte så over kuvarm melk. Så tok det ei lita stund, så vart melka seig, og den delte seg ikkje i ostestoff og myse.







Mormor ifra litt myrete sti, til meir svaberg.















Alex studerer forskjellige blomster han får servert :)













Å gå her når det har regna noen dager, kan være litt sleipt. Svaberg er best å gå på tørt. Også om masse regn, så er dei litt våte partia litt kjedelige å gå.











Mens mor og FruH diskuterer fjelltopper, diskuterer gutta pistolen.











En utsiktsplass der mor og FruH no står og peiker, ser du mot øverste Velledallen, retning Fjellsetra. Til høgre ser du Brunstadkollen, med høgste tinden Ytstevasshornet 1330moh, og Holetindane 1288moh bak.








Skogens store jeger! Pistolen i eine handa på jakt etter hjort og sau, og kosekaninen i den andre handa ;)

















Guttane ville gå litt sjøl, og like spennendes kvar gong noen andre tar oss att, og passere oss. Allerede mange folk i stien, så dette lover bra for fellesturen :)











Gutta krutt på tur! Litt ukjente for kvarandre enda, men ser at det er litt kjekt å være 2 små, enn berre voksne.












Og når lillemann vil opp i meisa igjen, så vil Alex det også. Påvirkningskraft lenge leve.














Bra trim dette opp bakkane her :)













No ser faktisk mor opp til kanten av Regndalen :)
FruH sjekker høgdemåleren sin, og sukker. Det er mange høgdemeter igjen......










En annen liten kar på ca 8mnd på sin første langtur i meisa. Lys våken for å få med seg alt som skjer! Sporty foreldre på tur :)













Glimt av blå himmel mellom skyene, med utsikta utover Sykkylvsfjorden.










Sånn ca halvveis finner du et par stokker som er benker. Perfekt for en pause. Lillemann sitter i lyngen med pistolen sin og later som den er mors stormlighter. Skal tenne bål på en halvrotten stubbe og grille pølse. I alle fall det lillemann påstår han held på med.












Pauseplassen, heilt ved stien. Perfekt for en sånn halveis-oppe-pause. Alex hadde mattid, så en pause her passer bra :)









Lillemann plukka en sånn fin mjuk mose som mor berre måtte kjenne på! Lillemann klemte på den på kinnet, mjuk....











Lillemann på oppdagelsestur i lommene på meisa. Luringen til mor :-*












Lillemann!! Feil vei! Du skal ikkje nedover, men oppover. Som å snakke til en vegg, der han fortsetter ned. Mor begynner å gå, og dermed stopper lillemann opp når alle fortsetter anna vei enn han. Mormor venter på lillemann når han snur og kjem etter.










Når han når att gjengen ijen, så hevder han at han er sliten. Opp i meisa igjen, og får en knekk Kvikklunsj både han og Alex.









Treng ingen stimerking her ;)















Det går en del folk forbi oss idag, men med små barn på tur, tar ting tid. Derfor så starta vi tidlig også.










Med jamne mellomrom får du et glimt av utsikta mot Fetvatnet først, med Sykkylvsfjorden etterpå. Kjekt å sjå at utsikta blir bedre og bedre for lengre opp du kjem deg!





Full utsikt ut! Fetvatnet, og heile Sykkylvsfjorden. Så heile Velledalen fra enden av Fetvatnet, til venstre der Velledalen slutter av.Fjellmassivet midt i bildet er fra venstre Straumshornet 976moh, Dravlausnyken 1056moh og til slutt Tretindane.






Lillemann ville ha q-tips opp i meisa, og dei er perfekte til å kile mor med! :-O









Er oppe på flata der Gamlestølen ligg, ca 300moh. Litt greitt å gå litt flate nokre meter også, ikkje berre opp ;)









Restene av Gamlestølen. Ingen veit når denne stølen var i bruk, men bygninga var omtrent 8-9m lang, og hadde 2 rom. Det er også snakka om at det kanskje var her en av vetene stod før, fra det gamel varslingssystemet. For Regndalen har vært nevnt som en av plassane, og herifra er det full utsyn over heile området.





Første fjellet i hesteskoringen som danner Regndalen, nemmelig Skjortehornet 1082moh.













Og så kjem den herlige sola og skinner som en spotlight på Velle! At grønt gras kan få en sånn intens farge i spotlighten :)









Lillemann? Kor er du?? "Botte! Blæs øre mitt" svarer det ifra koseputa. Mor stikker fingeren i været. Jau, en bitte liten trekk. Mor hører lillemann smiler der bak, og mor sei han kan få lua si, eller dra på hetta. "Ditta hetta" svarer lillemann enkelt, og klemmer puta.







Tenk deg no at det er første gongen du skal hit opp, og du ser noen tagger som stikker opp. Da veit du at du har noe godt i vente! Sånn føltes det første gong mor var her, og mor kjenner at ho gleder seg igjen til å komme opp. Mor veit at det er et flott skue som venter ho der oppe, og mor kjenner at ho smiler :)






Der går en av dei mange spreke arbeidskollengane som mor har! Mor har treft på fleire av dei idag i stien.















Et kjapt oversyn over alle toppane. Forresten, vent. Kor er alle toppane? Så mange av dei, at mor ikkje får med alle. Vent litt.......




............. sifte innstilling, panorama. Blir litt feil med panorama, blir så flatt, men får ikkje med alt :( Men sånn, alle :) Fra venstre: Skjortehornet 1082moh, Klovetinden, Uredastindane 1438moh, Midtre Regndalstind 1540moh, og ytterst, Råna 1586moh. Oida, mangler Vallanyken som er endestopp på hesteskofjella rundt dalen.





En liten Alex på tur aleine! FruH roper på han ,men til ingen nytte. Mormor tar beina fatt og stikker etter. En ny utforsker på gang her?













Da ser mor den store steinen der alle samler seg. Det er som regel her folk stopper opp og tar maten sin om du ikkje skal inn i dalen. Bålplassen er ved steinen, og det er der det er fint å sette opp teltet. Mor ser en masse folk der, og diverse telt.








Litt over nokre småhauger først, før vi er framme.














"Elva, kaste Plopp!" kjem det ifra meisa. Har du ikkje sovna altså lillemann? Lillemann er som barn flest veldig glad i alt av vatn.











Samlingsplassen ved steinen. 1stk lavvo, og 2 telt. Mor og mormor hadde også planene om å telte her til idag, men var meldt så masse regn, at vi droppa det. Ikkje kjekt å sitte i et telt når det regner med lillemann som helst vil ut. Men en telttur opp hit for å oppleve magien ved soloppgang her, det skal vi nok få til :)









Vakkert inn dalen <3 vollen skjuler utsikta til dei to brevanna her, men vi skal lengre bak seinere. Men først finne boka til Fjellhug og skrive oss inn, og ta en matpause.









FruH med en trøtt Alex som heller ikkje vil sovne. Desse to gutane virker ganske så enige idag om det meste :-/













Restene av setra som var her oppe. Slutta setredrift her oppe i 1915, men fremdeles så sleppes det sauer ut her. Og bra er no det så stedet blir beita og ikkje gror att.










Fjellhug har invitert heile bygda på kaffi og saft, og det er faktisk LP som står for det meste av kaffikokinga denne dagen. Dei var 3 karer som overnatta i lavvoen hans. Lillemann huska LP med en gong, og kviskra stille til mor "Mamma, poste pat!" Joda, lillemann kaller LP fremdeles for Postmann Pat, et navn LP tar på strak arm enda ;)










I en bekk rett ved hadde dei lagt ned 1 flaske husholdningssaft, og drikkebeger. Friskt vatn servert ifra selveste Regndalen sjøl! :-D












Lillemann og mor var bort for litt saft, og stas for lillemann å fylle vatn sjøl i begeret ifra bekken :)












En ruin rett ved steinen vart ynda klatreplass for 2 guter. Mor var raskt ned for å passe på lillemann der han skulle opp på det høgste punktet. Gøy å balansere!






Litt mat hadde lillemann så vidt tid til. Mors heimebakte calzone ifra igår kveld fekk noen små søte bitemerker her og der, før han forsvant igjen.













Alex forsvant på tur igjen, og ikkje heilt glad for når FruH måtte på leit og hente han tilbake. Hallo, verden er stor og skal utforskes, meiner nok Alex :)








Det begynte å regne, og her var det å få lillemann i litt skjul. Inn under sprekka på steinen er perfekt! Blir som ei hule, med masse spennende steiner.








Litt av folket her oppe ved pauseplassen. Mange fleire bak. Er så kjekt at folk faktisk tar turen opp og viser sin støtte til Regndalen <3 håper folk ser denne perla, og vil støtte for å få den bevart for våre etterkommere, uberørt og vakker.








Noe med steiner og klatring??? Tilbake begge to, og mor får ta seg en tørn og passe på, og setter seg ilag med dei søte små og ser på folkene som skriver seg inn i boka og drikker kaffi. Over 70 stykker skreiv seg inn i boka, pluss fleire som man ikkje fekk med seg til å skrive seg inn. Så rundt 90 stykker var nok opp denne dagen. Bra det på ei lita kommune som Sykkylven :-)





Mor og lillemann tok seg en tur for å sjå innover dalen. Du må litt bak og opp på den store steinen for å kunne sjå inn til vatna. Og skal love deg, det er virkelig verdt dei få stegene ekstra for å sjå inn! Lillemann med sine søte kaninører på hetta, vil lede an til steinen. Sti er han flink på, så han får være sjef :)











Klatre sjøl opp steinen er veldig viktig. Føle litt mestringsøvelse, og lillemann sa han ville opp på toppen for å sei Juhuu!!













Lillemann klatrer på, og klatrer på. Han ser at han snart er oppe, og mor hører på småpraten at han smiler. Snart oppe lillemann! :-D








Mor held veldig godt fast lillemann, og ser ned på alle folk der nede. Mor peiker på FruH med Alex der nede, og lillemann roper ut navnet hennes for full hals fleire gonger! Alle under kikker opp på lillemann der oppe på toppen. En fornøgd liten fjellprins på tur :-D



Mormor kjem også opp, tar bilde av fornøgd fjellklatrer og mor på toppen av steinen. Utsikta ifra toppen av steinen er absolutt ikkje å forakte heller ;)





Fra steinen ser mor også inn heile Regndalen også. Skyene ser ut til å lette snart, og småregnet gir seg. Håper på å få litt sol når vi skal inn botnen :) Men er det ikkje flott inn her vel?? :-D







Lillemann klatrer og aker ned steinen, endte med hull i buksa, men det er sånn man må rekne med :)












Mor gleder seg til å gå innover dalen, opp på berga og få bedre oversikt over vatna. Og kanskje gå heilt inn til fossen. Får sjå kva vi får til med våre 2 søte små ;)







Tilbake til pauseplassen for å hente bæremeisene våre, pakke sammen og gå innover dalen.












Alex var så trøtt at han faktisk ba om å få komme oppi meisa. Såg ut til at han sovna faktisk, men så kom der 2 våkne øyner fram. Slitsomt å være liten på tur, gå sjøl, oppdagelsestur, nye folk, nye omgivelser og ikkje minst masse frisk luft!








Det var guida tur til fossen nedenfor kanten, den som vises ifra bilveien, og som pryder mang et postkort, men vi hadde valget enten fossen eller gå inn dalen. Ned til fossen er litt kronglete og litt ulendt med meis, så vi valgte inn dalen og gjettegryta.
Fantastisk foss, ikkje sant?? Og denne vil dei legge nesten brakk? Og fleire fine fall nedover. Reine naturkriminaliteten! Mange har gode minner ifra oppveksten med å fiske i denne elva, høre på fossefallet. Får håpe at framtidige generasjoner også får nyte denne.








På vei inn dalen, mor gleder seg til å få sett storfossen inni enden av dalen :)










Gikk litt opp i siden, ikkje stien ved vatnet som ofte er litt våt å gå. Kjekt å ha mormor med på tur, låner ut ei ekstra hand ;)










Bak i meisa har lillemann sovna. Bra er no det, for han var litt sliten. Alex derimot, har er fremdeles våken.









Mor ser seg tilbake, kanten av Regndalen! Storsteinen til høgre, og ser det første vatnet. Kanten ser ut til å berre stoppe brått, at det er som et stup utenfor der.








Komt opp på berget som er mellom vatna, og ser ut over sjølve Regndalsvatnet. No som sola klemte seg fram ifra skyene, får vatnet den klassiske grønne brefargen, som en smaragd i dalbotnen.













Mor står heilt stille og berre nyter synet av vatna. Virkelig et herlig syn en vakker sommerdag.





Skjønner du at mor er bergtatt?? Mor kan ikkje anna enn berre trekke pusten dypt inn, puste ut, og kjenne sjelefreden komme inn. Mor kjenner at hjertet senker tempoet, og at Regndalen virkelig har bergtatt mor <3





Mor strålende fornøgd med dagens tur!! :-D Dette er det heile turen handler om, vakre Regndalen. Måtte den virkelig få være i fred!











Vi stod ei stund og diskuterte om vi skulle gå inn til fossen, eller snu og gå ned att. Lillemann sov, men det gjor ikkje overtrøtte Alex. Mor og mormor bor jo her, og kan gå inn en anna dag også, det er litt verre for FruH. Men vi kom fram til best å snu. Har no fått sett fossen idag, og fått vært med på turen, så sånn sett så er turen vellykka. Vakkert å berre stå her og sjå på også.




Men først finne jettegryta. Såg folk og spurte, og dei peika ut retninga og sa det var berre å kikke etter en 2m høg pinne, der var den. Og riktig! Fann pinnen, og lokket som er oppå jettegryta for å sikre at ingen dett ned i.









Jettegryta er ca 1,70m dyp, og 50cm vid. Tenk at naturen kan skape noke sånt som dette? Et sirkulært hull så rett ned på denne måten her. Naturen er virkelig fantastisk!









Mor ser på Regndalsvatnet igjen. Tenk å vært her en solfylt stille morgen, med speilblankt vatn, snøflekkene og breen som speiler seg i vatnet, hører fossen som brøler, og mor stig ut fra teltet med fiskestanga i handa, og klar for en stille stund i fred og ro. Det måtte være nærmeste du kjem paradis på jord!










Mormor!! Vi må tilbake hit på høsten og spise desse! Her er rypebær! :) Mormor kjem smilende, for rypebær er mormors favorittbær!












Farvel foss, vi sees igjen, mor lover :)










Ser ut som elva berre renn rett ut der borte. Nesten surrealistisk å sjå elva forsvinne, men likevel ser du fjelltopper som stikk ut. Dette er det som er så flott med en hengedal, omvent verden på en måte.








Fasinert mormor? ;)













FruH falt også for dalen :)










Og mor er fullstendig solgt <3










En gutt stod ved vatnet og fiska, mens faren stod litt unna og passa på. Han såg litt stolt ut guten der han stod, med stanga og kasta ut. Faren stod og smilte, stolt av sønnen. Far og sønn øyeblikk som er gull verdt. Heldige som har plassen her å fiske på! Håper han får fisk :)






Sukk... alldeles vakkert <3













Der er lagt ut steiner langs vatnet som sti. Ofte er her ganske vått, men no var det heilt greitt å gå her.













Noe hoppa rett framfor føttene til mor! En stor frosk! Nesten så mor ville vekke lillemann, men kan det ikkje.









Mormor prøver å få et bilde av frosken, mens FruH og Alex står og ser på den. Alltid like spennende for en liten å sjå et levende dyr, stort eller lite.









Vi har no tatt fatt på veien ned, og har passert den store steinen. Utsikta oppover Velledalen og fjella som skaper denne vakre dalen.










Mormor måtte oppi meisa til lillemann og ta av lua, og legge han skikkelig til. Passe på at han ligg fint, får pust og ikkje får det vondt.












Sola er no meir raus med solstrålene sine, og lager solflekker i fjellsidene.










Den morsomme 1 manns porten på Gamlesetra :) Artig port som tar kun en person av gongen. Sausikker er den, og små barn syns den er morsom.












Mormor måtte flytte på lillemann noen gonger, han flytta sånn på seg. Her våkna han opp, grein litt, men så seig øynene sakte sammen. Varte ikkje lenge, så var lillemann våken. Sa ikkje noe, berre slappa av og kosa seg








Ikkje så masse folk vi traff på no, de fleste har gått ned att. Et par sjeler var på vei opp, litt etter resten.












Flott natur å gå i også, fine furuer og svaberg med utsikt.










FruH nærmer seg Regndalselva igjen, og brølet ifra elva gjer det vanskelig å prate om man er på litt avstand.  Måtte elva få fortsette å bruse og brøle ifred.....











Et ganske så redusert tre, hadde et hull i seg. Er det noe inni der?












Lillemann ser etter i hullet, men ser ingenting. Kanskje ei ugle bodde der? Eller en hakkespett? Lillemann hadde no noe å fantasere om, og var innom mange forskjellige dyr som kunne være eigere av hullet i treet. Godt å ha god fantasi :)








Komt ned på flata igjen, og nyter synet av elva. Grønne skogen, sollyset som trenger mellom trea, og elva som er breddefull. Håper den får være like breddefull kvart år framover, og bergta alle som spaserer på stien her.











Da vi kom til høylåven, såg lillemann den lille brua igjen. "Gå sjøl!!!" Klar tale ifra meisa, og en som er glad i bruer. Alex har endelig sovna i meisa, gitt seg overfor tunge øyelokk. Så lillemann var aleine nede og gå no.









FruH spør etter tollet under brua, og synger sangen om Bukkane Bruse og Trollet. Det var en sang mor ikkje har hørt før! Den må mor google opp og lære seg :)










Mor og FruH gikk å fantaserte om is og et forfriskende bad, så kom mor kom på boksen med eple og jordbær i frontlommene! Veldig forfriskende med med frukt i en varm og sliten kropp. Nok til alle, og snart var boksen tom.











Alex hadde virkelig tatt dagen bak i meisa, og sov tungt! :)













"Skilt!! Mamma, skilt!!" Lillemann passer på alle skilt, og skal ta på alle sammen om mulig.













Der kom folk bak oss, og lillemann vart litt beklemt der han gikk, og hevda han var sliten. Mor løfta han rett og slett opp på skuldrane, og traska videre. Masse folk og dei andre så langt fram, at mor orka ikkje stoppe og ta av meisa. Er ikkje så langt att til bilen heller. En meeeeget fornøgd lillemann som fekk sitte på skuldrane! For der bruker han ikkje å få sitte når mor har meisa på.






Nede på parkeringsplassen, og på tide å sei farvel. En hade klem, litt sjenerte enda. Lillemann syns det var kjekt å ha med en på samme alder på tur. Ukjente for kvarandre, men likevel så har dei en felles forståelse når dei går ilag. Mor og FruH har lenge snakka om å gå tur ilag, og fekk no endelig sjansen :)
Det var utrulig kjekt å endelig treffe dokke 2! :-D Tusen takk for at dokke vart med på denne Regndalsturen <3

Regndalen ja... mor aner ikkje kva ho skal klare å forklare dette.. Vel mor veit kva ho meiner om at her er søkt om å bygge privat kraftverk, mor syns ikkje noe om det. Et coandainntak oppe i Regndalen blir lite pent. 2,5m høgt og 14m brei demning, pluss et inntakshus osv osv. Det skal bygges, masse skal fraktes bort, sprenges. Mor skal ikkje komme inn på tekniske ting, berre det at et inngrep her blir ikkje pent uansett. Regndalen ligg allerede mellom to kraftverk, et på Brunstad og et på Velle. Svartvatnet er regulert til drikkevatn til Stranda, Nysetervatnet er regulert til Fausa kraftverk. Andre veien ligg 2 kraftverk på Riksheim, og tatt heile Riksheimdalen. Andre siden av Råna er det regulert på Urke. Rånahalvøya er snart fullstendig regulert alle veier. Kor masse må naturen ta for at noen vil ha penger og vi forbruke meir straum?
Mor håper berre så inderlig at Regndalen får være i fred, la den være i fred den siste urørte perla Sykkylven har. Reklamerer med at Sykkylven er, Venleg, Vill og Vakker. Snart kan du berre fjerne heile slagordet for kommunen, for alt er snart regulert og kraftlinjer over alt. Støtt saken om Regndalen, skriv enten inn til NVE og fortell at Regndalen betyr noe for deg, og la den leve. Gjerne også skriv under på dette oppropet , og gi din støtte til å la Regndalen få være til framtidige generasjoner.

http://www.opprop.net/vern_regndalen

Link til NVE side sider:
http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/Vannkraft/?soknad=6042&type=11

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar