torsdag 19. juni 2014

Dagstur til Zakkariasdammen-Reinsdalsetra-Veltdalen og tilbake, Tafjordfjella


Mor har i noen år no drømt om Tafjodfjella. Begynte på litt av drømmen da mor og lillemann dro til Reindalsetra på 17mai feiring ilag med LP. Det gjorde ikkje saken bedre, for da såg mor dei fantastiske mulighetane der inne, og ville berre enda meir tilbake! Og ikkje minst så såg mor inn mot Veltdalen der, og den frista. Pluss at LP som er ei levende historiebok og all hans kjennskap til Tafjordfjella, gjorde at mor fekk virkelig lyst inn dit. Vært planlagd lenge at mor skulle inn dit med en gjeng, og ei helg vart satt av. LP skulle være guide inn. Da gå til Reindalsetra, videre til Veltdalen, gå opp Karitind 1982moh, og overnatte på Veltdalshytta og tilbake dagen etter.  Men en etter en trakk seg pga jobb og andre topper som frista meir, og turen vart avlyst. Men så kom LP med forslaget til mor om at mor og han kunne starte tidlig lørdags morgen, gå fra Zakkariasdammen, gå som planlagt opp til Reindalsetra og til Veltdalen, men droppe Karitind, og gå dirkete tilbake til Zakkariasdammen samme dag. Mor stusser, for det er himla langt!! Er det virkelig mulig å gå den distansa på en dag?? LP meinte at det kunne mor og han klare. Dermed så var saken avgjordt, og lørdags morgen klokka 8.45 stod mor og LP klar ved Zakkariasdammen i Tafjorden :-D





Klokka er 8.45 og bilen er parkert, skoa er på, og sekken er på ryggen. Optimister som vi er (tross våkner til 4 grader ved Eidssvatnet og heile frontruta frosset til) så starter mr og LP i shorts.








Stien går til venstre for alle skilta ved tunnelen, og mor lar LP gå først, og sjå kva tempo han leg opp til idag. For mor er uten lillemann på denne lange turen, og han er hos sambo i Eidsdalen for å ha pappatid. Det er en lang tur mor og LP har satt for dagen, 3 mil målt på kartet, og skal visstnok legge til 30%. Da ender turen på rett under 4 mil. Hallo mor, du trakke den distansa der??










Tilbake på stien her igjen, litt raskere enn mor trudde. Gikk her for første gong på 17 mai no, under en måned siden sist, men da med lillemann på ryggen. Tempoet er satt, og det går fort unna. Heilt greitt det også :)









Denne blomsten her har mor vært glad i siden ho var lita <3 mor husker ikkje navnet på den, men det viser seg at det er masse av den her langs stien.












Mor ser tilbake over Zakkariasdammen. Til å vær ei demning, så er vatnet flott! Men ser også at det har steget noen meter siden vi var her sist.









En bøffel! Langs kantene av Zakkariasdammen ligg det røtter ifra trær som en gang vokste ned i dam botnen. Spennende røtter der kun fantasien setter en sopper. Perfekt for dekorasjoner, røtter til å sette utstoppede dyr på, eller som dekorasjon i seg sjøl. LP har jamt tatt med seg heim til uteplassen sin ;) Mor og LP kikker på røtter og ser etter motiv.









Norske orkideer er kanskje ikkje så store, men ser du etter, så er dei veldig vakre og fargerike :)













Drikkestasjon i morgensola :-)













Litt kjølig ute enda, gåsehud, men sola lover meir varme. Kløfta der borte, der den fantastisk flotte Reindalsfossen kjem ned. Skal skrå opp dit.












Litt ur er det å gå langs Zakkariasdammen, men ura er fast og gått tiltrakka. Ikkje ubehagelig å gå i det heile tatt :)













Litt opp siden mot fossen, og mor ser tilbake. Der er det er litt ubehagelig å gå og litt vått, men satt opp rekkverk og vaier i berget, så greitt å holde seg i.













Når du runder hammeren, så hører du brølet ifra den store og flotte Reindalsfossen! Mektig syn der den strømmer ned.







Kan no ikkje anna enn å bli heilt bergtatt der du står og suger inn inntyrkket av voldsomme naturkrefter. Dei små fossane rett ved viser kor stor sjølve fossen egentlig er.






Behagelig å gå på, men samtidig skåner naturen, gangvei.














Det henger noe i et tre. Mor må kikke etter. Det er en pose med Safari kjeks! Noen har mista kosenista si. Der var en bil på parkeringen da vi kom, men ikkje sett noen enda. Skal sjå det er reven eller en fugl som til slutt ender med å spise kjeksen ;)









På brua over Reindalselva, og ser rett ned til der fossen bikker over kanten. Ser vatnet fosser raskt forbi. For noen krefter i elva!









Opp elva, og ser fort at snøsmeltinga virkelig har tatt av.













LP tenkte at idag skulle vi ta alternativ vei opp til kanten. Ikkje skilta, men starter rett ved brua og går til høgre. Smalere sti inn skogen, men er ikkje så bratt som opp kneika etter Sildevatnet. Stiene møtes ved varden oppå kanten. Stien her skal være 3-5min raskere, men har en plass som kan være litt ubehagelig for meis eller små barn i forhold til den vanlige.









Etter litt blir stien åpnere.















Ikkje så verst å gå her heller, og kjekt å gå andre veier og ikkje ta samme stien kvar gong. Så kanskje ta standard stien tilbake i kveld?







Bortenfor der skal den vanlige gå. Men vi skjener meir til venstre, og skal dermed skråne kneika opp.














Heilt greitt å gå her også :)













Der er jo Sildevatnet 597moh! :-D dette gikk jo fort! Og ja, er tempo på oss idag, LP har lange føtter og omtrent flyg avgårde. Mannen er 61år, mor er 38år, men han kunne glatt ha rast ifra mor om han hadde villet.












Mor heng på LP, tar et bilde, og halvjogger etter for å ta att mannen.










Oppe her en plass det blir litt ubehagelig med små barn. Ikkje store partiet.










da har vi komt til møtet med den vanlige stien. Mor ser på steinen der stien deler seg, og du må nesten vite av det for å sjå det.










Mor sjekker inni varden der lillemann la inn fuglen. Den ligg der enda, så kanskje nåremann la inn fuglen. Den ligg der enda, så kanskje når mor tar med lillemann opp neste gong, så finn han den.











Fra varden ser mor litt av Sildevatnet også. Mor veit at litt lengre bort får mor sett meir av det.










Andre veien ser mor fjella som begynner å dukke opp :) :)










LP fått skifta til lettere bekledning, står og smiler og venter på at mor er ferdig med å kikke og ta bilde ;)












Da mor var her 17mai, så var det fremdeles snø på halve dammen. No null snø! Sommer folkens! :-D









Til venstre for stien er der en ny pauseplass, men med steinbord og steinbenker. Her får mor sett siste kikk på Sildevatnet. Mor stikker av, igjen.










Nydellig! Ikkje sant vel? ;-)














Herlig stille dag der fjella speiler seg i alle smådammer mor går forbi. Her er det Rødalsegga 1376moh som ser på sin skjønnhet ;)










Langvatnet viser seg endelig. Mor ser der Reindalsetra ligg inni skogen der. Fjelltoppane bak er blant anna Naushornet på 1895moh som en av dei 3 samla toppane. Tordnose 1975moh ligg baki til høgre. Heilt til venstre så tru mor faktisk det er Karitind 1982moh som stikker fram, linselus!









Fram til Reindalsetra ligg der fleire sånne lange gangveger. Her er det lagt ned utallige dugnadstimer for flott vei til seters :) Stor takk til alle frivillige som gjer det for oss alle som bruker området.












God sti som viser preg av mange glade vandrere i årenes løp.













Ligg du på Reindalsetra, så får du låne båt for å ro og fiske på vatnet. Kanskje mor skal få det til på neste besøk.








Enden av vatnet. Hyttene før sjølve DNT hytta her. Koselig plass, der faktisk DNT styrer den hytta til venstre.








Mor ser tilbake. Nedi laveste punkt der bak, der kom vi opp.












Bak trea der, der ser mor antydning av Reindalshytta :) Vi skal ikkje dit idag, berre passere.











Brua over til Reindalsetra.











Massivt veikryss egentlig. Her har du mange turmål å velge i!













Mor går ut på bua for å sjå inn mot dagens mål, Veltdalen. Bak i dalen der, laaangt bak i der skal mor. Mor gleder seg massevis!! :-D









Fin sti og veldig godt merka, i kjent stil med varder og T merking.












Stilig bark på bjørka! Hjorten eller noen spist av ytterbarken, og treet har fått et slags arr. En artig kombinasjon :)















Ikkje alle like glade for at mor kikker nærmere på treet. Noen maur går rett i angrepsposisjon og reiser seg på bakbeina :-S












Veltdalselva som går gjennom et vakkert landskap.












Mange gode T merkinger som gjer et veldig lett å gå her. Mor har hatt litt småtvil om å gå aleine, men ser at stiene og mekinga er så god, at mor hadde lett funnet fram aleine. Men å gå ilag med andre er absolutt best, både i selskap og trygghet :)











Ikkje så mange stier som krysser her inne, men dei som krysser er godt merka og skilta.











Er noen tusen føtter som har trakka denne stien, og no er det endelig mor sin tur! :-D








Dalsøkket til venstre her er Øvre Reindalen, så har du lange fjellet Lågstolen, så inn mot Veltdalen, og dei tre toppane med Nauhornet.




Skal følge elva igjen, og mor begynner å høre noen som bruser. Kraftige stryk i emning? :-)










Nedover ser mor til Hulderkoppen, en plass mor tenker som liten utflukt med lillemann i meis når tilbake til Reindaseter ei natt eller to. Oppi der er det fleire vatn.









Å ja!!! Skikkelige stryk, og ei bru! Mor må opp dit med en gong og berre kjenne på bruset og trykket!











Mor vart lita oppå den brua der.... for et trykk, og for et stryk!









Mors utsikt ifra brua <3






Mor ser oppover, og ser en kjempefoss til der oppe! Mor spør raskt LP om vi skal forbi den, men nei. Synd, for den der er virkelig stor.











Ikkje mange T merker du finn på anna enn stein ;-)













Mor og LP stikk litt av stien for å komme nærmere fossen ifra Øvre Reindalen. Skulle gjerne ha vært heilt opp, men skal man rekke dagens mål, så kan mor ikkje stikke på lange avstikkere.









Området her er så varierendes. Myr, skog, småvatn, berg, fjell og elver. Her er noe for alle.











Liker du ikkje dette her, ja da er ikkje Tafjordfjella noe for deg.











Et av dei mange små vatna he i dalen før kneika opp til Veltdalen.














Da er det strake veien inn til Veldalen! Mor smiler der ho går, diltende etter LP :) :)












Mor bråstopper, og rygger litt. Kva farger var det der? Mor kikker på furutreet. Halve treet er dødt og grått. Utav det døde kjem det et lysebrunt friskt tre. Der har du det perfekte bildet på halvdød!










Mor trasker videre, og bråstopper igjen. Jaggu så henger det et par veldig utgåtte sko! LP kunne opplyse at dei skoa der har hengt der ganske så lenge også. Blitt meir en dekorasjon og et bilde på kva folk bruker Tafjordfjella til.











Opp ei lita kneik for å komme til kanten på inngangen til nedre Veltdalen.








Mor trekker pusten og skuer utover Reindalen med et stort smil. For et flott skue!! Langevatnet langt der bak, med Rødalsegga  langsmed. Skjervløypfjellet til høgre her.





Lykkelig mor på tur, som berre trekker inn alle sansene og inntrykka.















Stien videre er snill og søt med lave busker. Berre litt sånn snilt før dei ville fjela tar over deg lengre inne. Myk start ;)









Virkelig røffe fjell! Og så ser mor 4 små fosser der oppe. Skal mor dit?? LP berre smiler og forklarer ruta for mor. Skal nesten under dei. Nesten er bra nok for mor :)










Mor ser framover. Ser nesten umulig ut å gå inn her. Mor syns det er ganske så betryggende å ha en så erfaren Tafjordfjell trasker som LP med. Han kan stiene ut og inn, og er tålmodig og forklarer for mor når ho spør om fjell og andre ruter. Nesten sånn at mor skulle leigd han inn som fast guide for alle Tafjordfjellturer :-P









Mor ser opp på fjellet rett over. Desse 3 toppane som mor ser bak Reindalsetra, no er mor rett ved dei, og skjønner at dei kjem til å følge mor resten av turen innover. Kun Naushornet som har navn, dei to andre har ikkje vært så heldige og forblir anonyme.







Drikkepause1 LP som har vært her mange gonger før, har av erfaring ikkje tatt med seg drikkeflaske, kun en kopp. Her er bekker og vatn over alt innover. LP fann ikkje solbrillene sine, så en nødcaps får fungere for denne dagen :)











Mor har kun ei lita flaske, og fyller opp friskt vatn rett ifra fjella. Og som litt energi, stor bit av elgpølse.










Inn her, rundt der, forbi det der. Herifra virker det utrulig langt inn, men skal visst være overkommelig. Og mor stoler på LP, så det er berre å begi seg innover. Karitind bakerst.









Litt rotete sti.















Varder, led meg inn i fjell fristelse :-D











Skal sjå her. Skal nesten under dei fossane der, på oversiden av ura rett etter, så rundt hammeren.










Ei stor og tett tue av en art mor ikkje klarer å finne navnet på.












Første matpause, og mor slenger seg ned på en flat stein, og legger føttene høgt. Berre sitt i kvilestolen eller sofaen din du, mor foretrekk faktisk steinen her å lene seg tilbake på ;)











Lett rød i toppen? Varmt idag, og bra tempo på oss idag. Kondistest på mor som kun er vant med tung meis og gå sakte. Litt herlig er det også og fyke avgårde sånn.











Korleis gjere mat enkelt? Skiver og ei flaske jordbærsylte :)













Litt fargerike tomater er forfriskende i varmen.













Begi seg videre, men no med litt vegitasjon.













Rosenrot. Den veks i heile området her. Brukt til mange ting, blant anna pga den inneheld masse Cvitamin er den blitt brukt mot skjørbukk. Inneheld ginsenosider og har blitt kalt nodens ginseng. Brukt som potens middel også, mot hjerteproblemer osv.









Smal sti men koselig her i fjellveggen :)











LP fortel at Veltdalen er kjent for sin rike blomstring, og det kan mor faktisk forestille seg også, for det er varmt og lunt i fjellsiden her og nok av vatn. Liljekonvall er blant en av plantene mor ser her, også langs Zakkariasdammen.












Ura såg litt ulendt ut ifra avstand, men går heilt øvst i kanten av den, og veldig grei å gå. Mor er glad ho ikkje har med lillemann, for det er ikkje så mange plasser å gå sjøl for han her. Får vente til han blir en del år eldre.










I et hull stikk et handtak ut. LP og mor sjekker ut, og det viser seg at der ligg en del grafser og spader der. LP foklarer at dei treng dei for vedlikehold av stien rett rundt svingen her, omtrent kvart år. Praktisk å berre la redskapen ligge klar.










Mor ser stien, og skjønner at her trengs det spader ja. Vi skal rundt her, og så skal det ligge ei elv inn der. Vasse over.











Er et godt stykke ned her, men mor kjenner ingen høgdeskrekk eller noe for stien er grei å gå. Men ingen sti dette for lillemann, så absolutt ikkje.











Der er elva ja... men det skal no gå greitt vel.











Og når mor ser rett opp, fossane! :-D












Lp sin tur over elva, men kvar vart han av?? Han har stoppa opp og plukka seg noen fine steiner. LP da...











Mor ikkje noe bedre, for ho står i elva og plukker et par steiner ho også! :-S







Utsikta ifra mors ståsted ;)





Og bak, fossane. Ser ut som lette slør de dei fell ned siden.














Så skal vi videre bort der. Ser no greitt ut vel?












Etter å ha gått et stykke, ser mor tilbake. Ser stien der vi kom opp, og ura vi gikk over.









Her er no litt av den blomstringa som skal være så flott. Mor er litt for tidlig ute :(













Litt meir ur....










Blomster som kjem :)












Mor er opptatt med å sjå ned kor ho går...............













......................men ser så opp.










Slutt på smale stier, no er det berg og vatn som gjelder :)












Enkelte plasser så fosser det ned med elver og bekker! Så flott å sjå på!











Drikkepause og en liten kikk nedover dalen. Langt der bak ser mor Langvatnet 699moh som ligg ved Reindalsetra.







Vakkert landskap, ikkje sant? :-)












Mor går glipp av sommeblomstringa, men denne forsommer smeltinga er virkelig flott! Mor kan tenke seg at utpå sommeren så er det ikkje like masse vatn som renn.









Mor legg seg ned på kanten, og ser ned. Sola lager en regnbue der nede i vannspruten.











Ikkje berre berg heller, er flater mellom også, fine flater å gå på og beundre fjella rundt :)








'Ser du oppi sprekka der? Der er det litt oppmura et skjul for den som skulle havne i dårlig vær, eller berre tar ei natt i berghylla :) Rundt samme berget på enden, så er der en plass til.










Ned i dalbotnen så dukker det opp små vatn. Grønne og fine, stille med speilbilde av snøen og fjella rundt.












Begynne å bli litt snø rundt oss også. Har komt oss litt meir oppi høgda no.













Og da er det å trakke på litt snø enkelte plasser :)











Mor og LP skifter litt på å gå fremst. Og sånn sti som dette er en fryd å lange ut på!












En vannpause og en liten energi påfyll :)













Litt deilig å berre sitte på steinen, med kjeksa i handa, og flaska full med iskaldt fjellvatn, med sånn herlig utsikt :-D










Noen tomme jettegryter dukker opp på berget ved stien. Denne hadde vært perfekt med litt varmt vatn oppi som badestamp ;)













Hmmm.... badestamp til en chiuaua kanskje?











Alle plasser dukker det opp små dammer. Vannrikt område Veltdalen.












Og vatn blir det mange av framover no! Vatnet her er blått av snø og is, og ligg 1094moh. Vi skal forbi vatnet, og videre bakover. Mor aner at det blir berre meir og meir snørikt framover.









LP peker ned på et område der det ligg et par plankerester. Der har han lagt over engang under ponchoen sin, fisketur. Den mannen har snart vært over heile Tafjordfjella :-/









Kikker litt ekstra etter før trakker ut på snøen. Men snøen er fast og behagelig å gå på.












Ligg kjærlighet i desse fjella ;-)














Det grå landskap..... ser ikkje så langt og stort ut på avstand..............












.......................men når du nærmer deg så se du kor liten du er i forhold til fjella og området. Liten som en maur!











Nok en tillaga plass for å søke ly. Er vel en del som har søkt ly her i årenes løp. Er ikkje så mange plasser i desse fjella å komme seg unna naturkreftene, så dei som er, er gull verdt å vite om.









Har smelta akkurat nok til en passasje for mor og LP :)













Naturens kunstverk ;)









Tydelig at det ikkje er lenge siden snøen låg på bakken her. Bregnene har så vidt komt igang med å våkne opp for sommeren.















Røft landskap!










Visst du zoomer inn på bildet, så ser du merking på sitt beste! Røde piler, svinger og T-er i beste stil :) Mor prøvde å telle, men kom utav det. Så her skal du virkelig komme på rett spor ;)








Mor føler seg som den glade vandrer her ho myser utover landskapet. Mor aner ikkje kor langt det er att, eller kor målet ligg nøyaktig. Men det gjer ingenting. Har ingen hast med å slutte å gå her heller.









Komt bort på kanten ved vatnet på forrige bilde, og mor kikker opp. En elv. Altså, foss der oppe, og elv her nede. Men kor er midt av elva blitt av?? Mor kikker. Ingenting i landskapet som viser kor elva har tatt veien. LP fortel at den ligg i rør! Å?? Mor stusser. Han peker ut kor det lille bygget ligg også, godt skjult i terrenget.









Litt av vatnet er isfritt, no 14 juni. Skal halvveis opp den lille haugen der, runde den på venstre siden, før fortsette bakover. Kraftverket sitt hus som står der bak.












LP blir liten i landskapet her :)













Runder haugen, med fleire meter høg snø! LP forklarer at her ligg tau, men er borte i snøen.










Er så fin blåfarge i is med vatn på. Er på denne tiden her av året at sånt dukker opp.










Litt av tauet har smelta fram, men der er meir under snøen.












Mor bråstopper. Et lite smeltevatn mellom berg dukka opp så blått og fristende.









Er no ved Smettevatnet 1151-1146moh som er demt litt opp.











Ved lite vatn i elva, er det mulig å hoppe over den. Men idag måtte vi ett og slett gå opp på haugen, og ned att for å passere. Den er litt lett å bomme på på vei ned att.










Store isflak ligg langs heile stranda, og mor hører at isen smelter.











Så hører mor en kjent lyd! Ei rype har oppdaga oss, og prøver å lokke oss vekk ifra reiret sitt. Mor prøver å følge etter den, men den held god avstand, så da er vi langt nok unna reiret til at ho føler seg trygg for det. Ser du det lille hodet som stikk fram oppå der?








Enda meir vatn! Heile Veltdalen er visst full av sånne småvatn, er over alt!












Og veien her er veldig godt merka, gjordt en kjempe jobb med merkinga her :)










Naushornet 1895moh. Men klarer du å sjå det bitte lille huset til kraftverket mellom alle steinane? Mor sleit litt.








Ikkje store vegitasjonen her, men museøyre trivst. 1-2cm høg og er krypende. Trivst der kor anna vegitasjon slit med at snøen ligg lenge og sommeren kort. Er ettertrakta beite for sau og rein. Navnet er pga blada ligner på museører :)








Mor kikker på kartet, lure på kva slags topp det er som stikker opp der bak? Tordnose eller Svartegga? Fin er den uansett.










Mor ser bakover. Herlighet for et herlig landskap! Mor står berre og smiler, og syns at det berre er heilt fantastisk å være her <3 LP smiler berre av mor, for som han sa sjøl, å gå aleine, kven kan du da vise det vakre som du sjøl ser? Gå turen oppatt og dele det og vise det vakre som man sjøl har sett, da blir gleden over turen ny. Mor er i allefall glad for å være her :)




Bitte små greplyng. Ikkje akkurat store nei :)














Da ser mor og LP Veltdalshytta! :) men først så er det å finne brua som går til Fieldfarehytta. Fieldfarehytta er jo en bit av vår historie, og derfor er høgt på mors ønskeliste om å finne på denne turen :)








Der er i alle fall brua som man må over for å finne hytta bak en kam.














Litt rundt her og der å komme seg til brua, og tar en snøvei bort :)










Over brua, og ta til høgre.














Vakkert ned elva når mor står på brua.











Mor har ingen aning på kor den hytta ligg, og satser på LP som både har overnatta der og vært der mange gonger før, klarer å finne tilbake. LP fortel om folk som har trakka lenge fram og tilbake i leit på en hytta, og ikkje funnet den. Ergo, den er godt skjult, som var meininga da dei 3 karane bygde den. Men bak en kant ned til vatnet skal den ligge.






Vel, Fremste Veltdalsvatnet 1175-1157moh ligg der, så hytta er til høgre her. Fremdeles snø enkelte plasser, så ikkje det beste grunnlaget for å finne den.










Mor legger sin lit på LP der han går at han finn den. Mor har sett biler av den, men det er ikkje det samme.










Mor er litt fasinert over alle steinene som ligg her single, men så mange. Som om noen har drysset dei utover som pynt på ei kake.










Og da dukket skiltet opp! Vi er på riktig spor :) Klapp på skuldra til LP ;)












Stien ned rett ved skiltet.














Kanten ved vatnet. Ser du hytta? :-D











Og der står den! Og så liten den er! Mor er litt lamslått. over tanken på at 3 karer bygde den våren 1944, og faktisk bodde der siste krigsåret. Faktisk en vinter! :-S Denne hytta her er en kopi, tro kopi av hytta, men dog, sånn bodde dei.










Mor er først ned, og åpner øverste delen av døra. LP smiler lurt og ber mor gå bak en meter til. Ha!! Den går ikkje mor på, da ender ho rett i vatnet! Litt for kaldt enda for et bad, sjøl om mor vinterbader.









Teksten som møter deg når du går inn. En bit historie som bør bevares, så absloutt.








Oi!! Dette var ikkje masse til plass for 3 voksne karer. Du blir meget godt kjent av å bo sånn som dette, rett over vannkanten, klemt inni og under en bergkant. Her er det liggeplass til 4 om du klarer det smalt og har velvilje.












Utsikta ut vinduet, fjell og vatn. Rett og slett ensomhet.










Der heng en opplysningsplakat der om historia om denne hytta. Om Kompani Lingeoffiserene Joackhim Rønneberg, Olav Aarsæther og Birger Strømsheim. Dei 3 vart droppa i Tafjordfjella for å sabotere kommunikasjon, og hadde utdannelse som sabotører ifra Storbritannia.








Sjøl om hytta er gjenoppbygd, så er masse av tingene som står her, orginalt.











En sko henger ifra taket, minne om va slags skotøy som var da. Anna enn mors gode fjellsko med goretex.











Arbeidsbenk måtte til.












En slags dagbok for hytta, der den blir bygd, og ser forfell. Og at den til slutt blir beslutta gjenreist for å bevare og minne om historien som vi ikkje må glemme. I 1990 er den ferdig, og blir gitt som gave til ÅST og folket.








Mor setter seg ned, LP er ute en tur. Mor sitter der aleine med en energibar, og tenker på at her bodde dei i 10 måneder, måtte til Reindalseter for å stjele seg mat da forsyningane fra England svikta. At her levde dei, og virka, i tjeneste for sitt land. Mor blir nesten litt prega av stunden.








Mor sleit med å få att døra, den har seget litt. Mor ser på bygget, veldig glad for å ha funnet den og vært der. Ting blir satt litt i perspektiv av å oppleve sjøl enn berre lese om det, eller sjå et bilde. Visst mor fekk valget mellom å overnatte her eller på Veltdalshytta, så hadde mor valgt her. Tross muselort.






Mor gå så langt ut ho kan. Ser du den enda? Så perfekt skjult, så perfekt tilpassa!














LP på vei oppatt, og mor samler tankene sine, og halvjogger etter.











Mor veit ho kommenterte steinene tidligere, men sjå da! Store steinen står faktisk kun oppå noen få små steiner!








Da er mor og LP ved demninga, og skal ned til det lille vatnet for å prøve fiskelykka.











En del snø her enda, men skal no komme oss ned til den plassen der, og prøve noen kast. Ikkje ofte mor er uten lillemann og kan fiske i fred.









Er noe en fantastisk dag å være på tur i! Men om det er noe fiskevær, det gjenstår å sjå. LP sier han aldri har fiska her så tidlig i snøsmelitinga, men forsøker allikevel.












Ahhhh! Fisketid! :-D












Og LP står rett ved. Kven får fisk tru?
Det viser seg at det kun vart med nappet mor fekk, der ho såg fisken, men den slapp rett før. Litt surt, men greitt nok. Fekk no napp i det minste så tidlig i sesongen. Og ja, mor har kjøpt fiskekort, ved butikken i Tafjord ;) 30kr for dag, LP årskort for 150kr.








Skal til Veltdalshytta, og passerer helikopterplattformen til kraftverket.












LP med strake kursen til ÅST hytta. Både mor og LP er medlemmer, og nøkkel er med.











Rett før hytta så ligg der museum. Ei smie, og bygget som folket bodde i under bygginga av kraftutbygginga her. LP har vært der mange gonger, idag skal mor bort.












Fra altanen på Veltdalshytta ser mor skiltet over retninger.











Veltdalshytta var ikkje låst, utenfor sesong enda. Bra for mor som ikkje har DNT nøkkelen sin lenger, for den klarte lillemann å hekte av festet i bæremeisa og miste på en tur :( LP har med sin. Men skal bli godt å ta av skoene og lufte sure sokker litt ;)






Greitt og fint kjøkken. Og alt er merka og på plass i kjent stil :)













Ovn med tørkemuligeter over.













En tur opp på loftet for å sjekke ut antall soveplasser der. Trur mor telte 22 soveplasser, og kan utvides. Mange båser med navn på, og mor og LP leita etter en bås som kunne passe :)






Her kunne bli mor sin plass ;)













Og en lett distre LP som har i kjent stil både lagt fiskestanga på biltaket og mista mobil og kamera, kunne passa fint her :-D







For at det ikkje skulle bli så mange bilder av nede, så tok mor et bilde i panorama, i kjent megler stil! :-D





Nok av bøker å lese på her.













Litt informasjon om Reinheimen som nasjonalpark, og det om å vise hensyn overfor villreinen.










Proviant lageret ved kjøkkenet. Etter en lang tur så blir du innmari sulten av å berre gå inn der :- Vi henta oss ut en boks lys lapskaus (vart no ingen fisk på oss) og en liten boks fruktcoctail som seinere dessert.










Ute i gangen står der veldig mange sko. Crocs og støvler i hopetall! Så er du våt på beina pga sko, så er her alternativ ;)





For effektiv tidsbruk, så foreslo LP at han varma den boksen med lapskaus, så skulle mor stikke bort på museet. Han har vært er mange gonger før. I det mor åpner døra på Veltdalshytta og stiger ut, så slår det fantastiske landskapet imot mor. Mor stopper brått, og berre må nyte litt av området før mor tar seg bort til museet.






Ei av vognene med skinner står att for å vise kva dei brukte når dei bygde og grov demningane her. Ikkje som no med effektive og store maskiner.









Inni smia dominerer en stor blåsebelg til grua. Og den der må ha vært tung å pumpe på!










Mor ser at folk har tent bål i grua, ligg att aliminiumsfolie der og rester av ved. Men alt utstyret dei brukte i smia av ambolt og verktøy, det står her som en påminnelse om det harde arbeidet det var å jobbe her oppe i fjellheimen.








Ikkje mange museum som har så flott utsikt ;)












Museum nr2, brakka. Der hadde karene i fra Fieldfarehytta også litt av kvart.
Veltdalsbrakka er ifra 1925, og vart museum i 1991. Den var forlegning for 16 mann, en formann og ei kokke. Fieldfare karane hadde sin base her ei lita stund.








Inn gangen, og til venstre er der et utstyrsrom. Der hadde Fieldfare gruppa utstyret sitt og radiostasjonen sin. Da var det uten vindu og murt i stein. Og for at ingen skule komme seg inn, så stengte dei døra med ei stang som vart senka ned på baksiden-med heisetauet skjult i motsatt murvegg. Og våren 1944 da damvokteren kom, kom han seg ikkje inn.









Sove og spisesal for 16 menn som sov på skift. Ikkje store plassen dette, og blotta for luksus. Her er det gjenstander og bilder som viser livet dei hadde.







Masse interessant å sjå og lese om. Gjordt veldig enkelt, og dermed lett å få med seg om tingene.













Og tenk at dette var klær dei brukte! Ikkje kkurat mors Devold ull dette....












Heng bilder også så du får sjå i praksis, veldig kjekt :)






En dynamittvarmer henger pent til pynt. Kald dynamitt er farlig, så holde den varm gjorde den lettere å frakte og handtere.. Dermed vart dynamitten varma i denne med varmt vatn. Tenk dokke dei kalde vintrene som er her oppe :-/











Soveposeyttertrekk. Bunnen vanntett, og overdelen pustende. Og vart nesten vanntett når den vart våt. Mor skal klemme sin sovepose litt ekstra neste telttur :)











Kjøkkenkroken med ovnen. Og ligg noe oppå? Mor må kikke etter....












Et vaffeljern! :-D mor fekk innmari lyst på vafler..... hint om tom mage mor?









Der er kun 2 personer som fekk omtrent enerom, og det var kokka og arbeidslederen.











Lekker madrass?













Henger bilder her også, viser forskjellig transport opp gjennom årene. Alt fra reinsdyr, enkle biler, sjøfly til stort helikopter.









Ut i gangen står den største dropcontaineren i bygget her. På stua står fleire, men denne her kunne ta last på 100-200kg, og droppa ifra fly.









Hytta/forlegningen er no et museum, og sjøl om ÅST fekk den som gave ifra Tafjord kraft, så er det no ikkje lov å overnatte her. Kun musene som bor her no.









Mor skynder seg tilbake til Veltdalshytta, og der sitt LP på altanen og nyter sola. Middagen er klar :) Boksmat smaker fantastisk på tur!! Og med en pose betasuppe oppi, så vart vi ganske så mette begge to.







Etter kikka litt rundt, rydda opp, fylt ut papir på betaling for dagsbesøk, så var det å starte på nedturen. Ute på veggen, siste oppdagelse, vannslange med oppmodning om å vaske skoa :) Praktisk!









Tilbake til lille vatnet vi prøvde å fiske i, no motsatt side. LP har floke på sin, så mor skal forsøke litt aleine.












Fiskestanga blir plukka ut av sekken, og dermed er mor klar :)














Etter noen kast så skjønner mor at det er like lite håp no som tidligere forsøk, sjøl om det har komt vind no. Dermed tar vi drikkepaause i nærmeste bekk :)









Sjøl om klokka har bikka 19, så er det fremdeles strålende en strålende dag på tur med turistforeningens flotte T\er :-D












Nærmer seg området der vi støtte på den rypa. Lister oss litt ekstra, og er ekstra på vakt. Reiret må være i området, og jaggu så dukka den opp! Og den dukka opp ganske så nært, vinden er i mot oss, så den oppdaga oss ikkje før det var for seint. Den stod heeeilt stille, håpte på at vi ikkje hadde oppdaga den.









Til slutt prøvde den seg med å lokke oss vekk. Men vi oppdaga alle fjørene i området, og prøvde veldig forsiktig å finne reiret. Hadde mor berre hatt telelinse no, og ikkje berre mobilkameraet, da hadde mor fått veldig fine bilder no! Samme som med haren. Vi kom ned fra museet, og bak kanten stod en hare. Vinden imot så den ikkje hørte eller lukta oss. Og den haren fekk nesten hjerteinfarkt! Sprang som et lyn!
Men vi fann ingen reir, og ville la rypa være ifred, så vi gikk forsiktig derifra.








Turen ned så husker mor att plasser. Fordelen med å ta bilder, er at du fokuserer på kva du ser, og husker det bedre til veien tilbake ;) Mo hadde med badebukse, men her var meir is enn mor trudde, så den ligg tørr i sekken.











Men om all snøen var smelta og mor kunnet bade, så hadde mor gått glipp av det vakre her også. Så mor får heller komme tilbake en gang, og da bade?












I sånt landskap som dette, er vardene og T`er veldig gode å ha! Og turen opp til Veltdalen er veldig lett å følge, og no som mor veit korleis det er å gå her, så kan mor ta turen på egenhand.












Men skal mor tilbake, så hadde det vært kjekt å sett landskapet her uten snø, og få sett alle vatna her isfrie :) For området er flott, og mor prøver å forestille seg her uten snø, men vanskelig.







Litt av blomstringa får da mor med seg, her med store tuer med fjellsmelle.












Med kveldssol og lett dis, så er det å rase fort ned fjellet ganske så flott og kjekt :)










Og når det er så flott som det er her, så er mor ganske så sikker på at det ikkje er siste turen i desse fjella <3













Der nede, langt der nede, så ser mor Langvatnet ved Reindalsetra. Er et godt stykke ned, og så er det ned til Zakkariasdammen også. Hadde som mål ei ferge rundt kl 22, men ser at det ikkje held heilt.










Da er tilbake til berga med alt vatnet! Mor gleder seg til alle småbekkane og elvene som renn ned fjellene.













Mor borte i tanker et øyeblikk. Drømmen om Tafjordfjella, mors drøm, og her står mor midt i den <3
Mor er så glad og takknemmelig for at LP ville være med, og at han deler sin kunnskap og historier med mor.










Mor stopper raskt opp, kikker seg rundt, tar et bilde eller to, og jogger etter LP. Eller at mor går først, og LP må bråstopper fordi mor tar en uanmeldt stopp ;)









Da er det å gå over ura igjen, og krysse elva der mor og LP la fra seg noen steiner for seinere vurdering.









Og da dukker opp dei 4 fossane også! LP fortel at dei omtrent er vekk sommerstid, for da er snøsmeltinga over. Enda et pluss med å gå tidelig på sommeren ;)












Dessert tid! :-D LP deler boksen med fruktcoctail, og dermed er det en pitstop på oss midt i elva :)











Mor dingler med beina, smiler og koser seg, veldig fornøgd med dagen :)
Turen her som såg ut til å berre forsvinne, endte med å bli en strålende tur, til tross for uten overnatting og Karitind.







Utsikta innover Veltdalen der mor sitter og dingler.















Steinene er sjekket og elva er krysset. Mor ser LP er på hodet ned i stien. Og kav gjer han på? Jo, han kikker på stein! Like steingal (nesten) han som mor :-S











Det går fort ned, og snart er det tilbake til Reindalen. Hulderkoppen der borte som man kan gå via til Veltdalen, og komme ned ved Naushornet. En mulig rundtur om du starter ifra Reindalsetra.







Her nede var det omtrent vindstille, og stoppa i buskene for å skifte til shorts. I det mor skal dra på shortsen, så ser mor to ganske så røde lår! Mor er solbrent!! Å skite..... mor pakka med solkrem da vi dro til Eidsdalen, men mor lot den være att til lillemann om han trengte den. Dermed så har mor no blitt solbrent. Mor ante ikkje at vi skulle gå i så masse snø, og at været som starta med frossent bilvindu og 4 grader i dag tidlig, skulle bli så fint. Mor tenker med gru på resten av kroppen..... LP fekk noe å smile over i det minste ;)







Alle dei små vatna igjen, og mor er like sjarmert over dei :)















Lav kveldssol får myrulla til å skinne som sukkerspinn, fluffy og myke.









En stille kveld, fjellet heilt for oss sjøl, ikkje et menneske å sjå heile dagen. Ikkje et spor i snøen engang anna enn ifra klover fra enten en hjort eller reinsdyr. Hatt et telt her og et bål (som ikkje er lov) og tatt med soveposen ut, og berre lagt her og sett på omgivelsane.







Dyreliv er eineste livstegn denne dagen. En livredd frosk tar en stille positur når han ikkje klarer å berge seg opp en kant. Perfekt farge til omgivelsane sine.














Tilbake til elva ifra Øvre Reindal! Buldringa og bruset.... herlig naturlyd!











Mor står på kanten og kjenner trekken ifra elva og dei små vanndråpene som fyker rundt i lufta av kreftene. Synd sola har gått ned her.











Kjappe minutter seinere så passerer vi brua til Reindalsetra. Og så rasker vi på videre.









Mor lurer på kor mange meter sånne gangveier dei har bygd tilsammen berre her i Reindalen, for det er ikkje få meter!













Sola er rask med å legge seg. Mor ser den omtrent forsvinner, berre håper mor rekk å få utsikta utover Zakkariasdammen ifra utkikken ved fossen, før sola gir seg her inne.








Farvel for denne gangen Reindalen, takk for en flott tur!












Omtrent evigvarende trappetrinn. Nøysomt arbeid å lage til som dette.











Mor la inn ønske om å ta normalruta tilbake til Reindalsfossen, så mor fekk med Sildevatnet, og utkikken utover Zakkariasdammen. Og LP er ikkje vanskelig å be. Mor liker å gå en vei fram, og en annen tilbake. LP har sikkert gått begge veiene 100 gonger snart, dette er berre mor sin andre gong ho er her.










Normalruta er litt brattere enn den vi tok opp, litt småvått her og der men for mor grei nok å gå.








Mor liker så godt Sildevatnet! Ligg på 597moh og er et fiskevatn. Men ikkje tid i kveld. En annen gong.




Mor ser sola som forsvinner, den legg seg fortere enn mor klarer å springe etter. Så noen sol på Zakkariasdammen rekk ikkje mor nei. Får heller kose seg over en koselig sti på en flott plass :)












Drikkepause! Her var det lillemann kikka på froskeegg, både døde og levende den gang. No er alt borte. Om noen overlevde dette året.











Sola skinner kun på Haugane, resten er satt i kveldmodus og klar for natta.












Kjenner at det er kaldere her i skyggen, men tempoet er så bra at varmen held vi! Der framme så skinner sola enda, lyser opp dei flotte fjella som er her.









Fra utkikken så ser man omfanget og størrelsen på Zakkariasdammen. Ikkje smådimensjner når dei først skulle demme opp. Over 2,3km langt er det faktisk.










Flotte Reindalselva.













Så er det stien ned hammeren her. Føttene år fort dei, men kjenner at har vært en lang dag med en lang tur. Føttene er litt tyngre enn da mor og LP starta kl 8.45, for snart 13 timer siden. Oi! Er det så mange timer siden?! Telle etter en gang til. Jo, faktisk. Hmmm... da er det vel lov å ha litt tyngre føtter vel?












Stien er i alle fall tørrer no enn da vi starta, vært en varm dag etter en kjølig morgen.








Heile Zakkariasdammen gikk fort unna denne gongen. Parkeringsplassen ligg i skygge, og det skal bli godt å sette seg inn i bilen og slappe litt av. Å gå ifra Zakkariasdammen, til Reindalsetra, inn Veltdalen og heile veien tilbake, er ikkje noe mor kjem til å gjere ofte nei. Grovt rekna på kartet er det 3 mil, skal så legge til 30% for snirkling og diverse på stien. Nesten 4 mil. Ei bra strekning på en dag. Vart dessverre sånn denne gongen, men mor er veldig glad for at LP kom med forslaget, om enn litt skeptisk mor på at dette skulle ho klare. LP er en raser i fjellet, og tross for over 20år eldre enn mor, så hadde han glatt etterlatt mor som ei fartsstripe etter seg. Han har fulgt mange som han har truffet tilfeldig på tur, videre til andre plasser, kun fordi dei har lyst dit men ikkje turt å gå aleine, og han blir med. Han er berre sånn. Vennligheten sjøl, og turglad. En mann du stoler på i fjellet, og er full av historier og kunnskap om området. Han har i alle fall gitt mor innpass her i Tafjordfjella, så kanskje neste gong så er mor på tur her sjøl.
Om mors drøm om Tafjordfjella no er i ferd med å bli realiserte, så har ikkje drømmen slokna noe. For fjella og området her inne med sånne flotte hytter, gir meir lyst til å utforske meir.
Mor har funnet sin fjellheim!! <3

Tusen takk LP for at du oppfylte nok en av mors drømmer....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar