lørdag 21. juni 2014

Lunsjtur til selet på Løvoll


Mor har hatt timeplanen full i det siste. Blitt lite tur, og lillemann er no lysten på en tur, helst på ei hytte. Han hevder barnehagen er stengt, og skal ut på tur. Fin måte å sei til mor på at ingen barnehage idag takk ;) Mormor har vært på behandling, og treng å gå en tur for å mjukne opp. Så da får regn være regn, og berre kle godt på, ta med sydvesten og komme oss ut. Og være inne å spise lunsjen er en fordel i regnværet. Selet på Løvoll som mor er så heldig å få leige, er perfekt for sånne turer. Dessuten no som mormor skal flytte, så har mor fått en del småting etter sine oldeforeldre og besteforeldre, og skal ha diverse opp på selet.
Mormor kjem og plukker oss opp, og så bærer det avgårde til Andestadvatnet, inn til høgre til Løvoll og så til høgre igjen. Etter siste gården, der går veien opp til venstre. Ca 1,4km opp, så til venstre når veien ender.





Parkere på gården til eiger etter avtale, lillemann er ut og klar :)
Mor og mormor har på sydvestene for det har regna heile morgonen, lillemann sin ligg klar i meisa. Regnklær er en selvfølge.















Turen starter allerede i grøftekanten med prestekrager, og den var det klar beskjed om at den skulle bli med til setra.










På setereveien gikk det sport i å finne snegler. Dei største vart studert og vist til mormor.












Grønn vei, fuglekvitter og ikkje regn? Her har vi alle med sydvester pga regnværet, og så stopper det? Trur mor og mormor må ha med sydvestene oftere.








"Ej sliten...." lillemann stopper opp på veien og later som om føttene nekter å løfte seg. Kjekt med meis når små føtter er lei.













Bæremeis selfie!! Godt humør har vi no da ;-)









Rart tre? Hjorten har spist midje på treet jo! :)














Lurer på om vi treff på kuene? Her er masse spor etter dei.







Mormor har med seg 2 gamle soveposer fra da mor var lita som skal få være på selet, pluss en liten klappstol som passer lillemann. Og to broderte gamle bilder som mor har arva som også  kan passe på selet. Mor flytter inn! :)











Kjuke på et tre, den må lillemann få ta på. Aller helst plukke den ned!











Kjuker sitt godt fast, denne her intet unntak. Men med litt riv og røsk, så får mor den av treet.







No har mor og mormor gått denne strekninga så pass mange gonger, at kjenner svingane og strekningene. Dette er siste langstrekninga før stopp på veien. Snart oppe! :)












Sopp i veien, og ser ut som den som veks på kubæsj. Lillemann vil ta på, og mor og mormor gjentar nok en gang," berre sjå ikkje røre"








Og så dukka masse fersk kubæsj opp. Snakker med lillemann om at man kan melke ei ku midt i skogen oppi en kopp, og drikke heilt fersk melk! Lillemann syns det virker spennende, og han vil både melke kua og klappe den. Kanskje kuene er oppe ved selet? Det hadde no vært litt kos, så lenge det ikkje ligg ei fersk rue på trappa :-S





Og siden der er tettegras i området, så kan mor bruke gamle metoden med å bevare melka, nemmelig legge bladene ifra tettegras i bunn av en beholder, og så helle melk over. Da blir melka seig og held seg veldig lenge. Mor lurer på korleis i alle dager folk i gamle dager oppdaga at enzymet i tettegras blada kunne bukes til å bevare melka??










Har regna så pass i det siste at der no er bra med vatn i bekken. Men mor skal likevel kjøpe inn vannflasker og bære opp for å ha på selet for vannfattige tider.











Lillemann ser no kor vi er, og kikker langt etter selet.










Oppe på bakken, under Remerhornet  der ligg selet og venter på oss. Mor begynner å bli litt glad i dette lille huset på myrbakken <3












Etter å ha holdt på ei stund med å låse opp døra, er lillemann veldig rask med å komme seg inn og inn på stua. Glad i hyttta han også ;)










Det tok ikkje et minutt en gang før lillemann kom med ordene: "Mat, spise mat." Mor og mormor kikker på kvarandre, sulten han?? Han som spiste så masse middagsrester til frokost? Lillemann hevder han er sulten. Tydelig at han forbinder hytta med mat og kos. Så da var det å ta fram den passelige stolen, krakken som bord, og finne fram matboksen.








Dei småboksene med sylte, leverpostei og baconost er absolutt lillemann sine favoritter og gir ekstra matlyst. Søte og akkurat passelige til han. Og stas å få suge ut restene av tuba :)












Mormor tar med maten og kaffien sin, setter seg godt tilrette i sofaen, og kikker på veggen mor skal ommøblere. Mor skal ta ned meste av det som henger der, og å opp litt anna.













Mor er ute på kjøkkenet og plukker ut diverse ting mor har tatt med. På kjøkkenbordet står fremdeles koppen med blomster mor plukka sist, i live! Mor trudde virkelig at alle kom til å være fullstendig visne og døde, men nei.






Lillemann må no følge med på når mor plukker ut nye ting som er etter mors besteforeldre. Så er der andre ting ifra mors oldeforeldre, og litt slekt ifra mormor. Salig blanding av småting som mor har arva, og småting som hører til her.











Lillemann er inn i skapet der mor har lagt tegnesaker og diverse som hører til dette selet.Tegne! Kjekt å ha liggende blyanter og ark.











Og lillemann husker at den eine kaffiboksen på hylla er hans, med hans småleiker. Like stor stas kvar gong å åpne den boksen og sjå kva som er oppi :)








Og så har lillemann sneket seg til et lite raid i meisa. En gjemt Kvikk lunsj kom fram i dagslyset. Full konsentrasjon på å åpne den, og ikkje aktuelt om mor får hjelpe heller.












"Mommo! Sjotolade!" Lillemann er flink med å passe på at alle får smake, viktig å lære å dele og ha omsorg for andre :)












Ute e det grått og trist, med plutselige anfall av sol. Dei der sydvestane kunne vi like godt lagt att heime. Eller er det derfor det er blitt ok vær? Som når du tar med deg en paraply for sikkerhets skyld, så regner det ikkje.








Mormor har funnet seg godt tilrette i selet, og liker seg veldig godt her. Plassen her ha en egen ro som fanger deg, som om du nesten er i ei egen boble. Alle skulle hatt en sånn plass.









Mens lillemann raider meisa, har mor fått opp kobberplate som hører til her istaden for den ødelagte disneyplakaten som musene ødela, pluss ting fra mors mormor og morfar, og fra oldeforeldre på Kvam. På kjøkkenet broderi ifra Brattvågen. Så no er her ifra mange plasser, i salig smeltedigel :)
Mor liker gamle ting som har en historie. Og ting som mor har tatt vare på ifra selet her, hører liksom til her som en identitet for selet. Mor fekk løyve til å rydde ut akkurat det som mor følte for, og mor har tatt vare på spesielle ting som mor føler bør være her. Mor skulle ønske ho visste meir om historia til denne plassen, kven, kva og korleis. Hadde vært interessant å vite :)





Lillemann ville helst ligge her i sovepose, men mor måtte forklare en anna dag. Kanskje i helga om det passa? "Posen min, lalle" kom det kontant ifra han. han vil være her han, og det er forståelig. Passelig lite hus, med passelig små ting som er intimt og koselig, og en annen ro enn heime. Mor skjønner lillemann godt ho. men det er på med klær og heim for en dupp.












Lillemann vinker hade til selet, og så er det berre å traske ned att.














En flekkmarihånd står ensom i bakken, like ensom som selet er. Selet har kanskje stått ubrukt i over 15år no, men no har plassen fått nytt liv. Folk treng hus, og hus treng folk <3












Sola skinner, og lillemann sprudler! Inne på selet så var han i storslag! Tydelig at han er så glad for å være på tur igjen, og fått vært på hytte, at no er verden berre en vidunderlig plass å være :)











Etter halvveis i bakken så gir lillemann opp, og vil kvile. Drikkeflaska og koseputa er god å ha når sovetid nærmer seg. Er han i ok form, så skal vi hoppe av veien lengre nede og kikke på fossen her.











Ikkje så lenge etter du starter på veien opp, så står det en granskog på venstre side. En del knekte grantrær etter en del vind i vinter. Over dei, oppå en haug, og du skal få sjå noe flott! :)










Mor og mormor knekker seg en vei gjennom, og da må lillemann også få lov til å hjelpe til!







Opp haugen, og der er den, fossen på Løvoll. Litt mindre vatn i den no enn sist, men snøsmeltinga er no omtrent over.













Lillemann ser på mor, "Kaste Plopp??" Lillemann vil ned til elva, og det kan vi jo gjere.







Litt sleipt å klatre ned, og steinane i elva er veldig sleipe. Forsiktig kysser mor elva, over til mormor.













Er den ikkje flott vel?? Bortgjemt perle der ingen skulle tru....












Det vart no ikkje særlig til regnvær, men akkurat no er det veldig greitt at alle 3 har på det på seg. Lillemann kaster Plopp! så det er ikkje fritt for vannsprut :)








Trur ikkje det er så mange som er bort til denne perla her, men mor tenker automatisk på syste, ho hadde elska badekulpen her!







Rett nedenfor er det faktisk en badekulp til. Kaldt vatn, så sant og visst, men likevel en flott plass å bade på.











Mormor joiner også i leken, og kaster kjempetore steiner!







Ingen tvil om at lillemann har det utrulig kjekt i elva :-D














Lillemann hadde egentlig ikkje lyst heim att, var kjekt å sitte med regnklær midt i elva og kaste steiner så både mor og mormor var temmelig våte. Lett sliten, men glad, så er det tilbake gjennom skogen. Det tar kun 2 minutter bort til fossen ifra veien, så er du her på tur, stikk bort ;)








Lillemann henger til tørk mens mor går :-D














Han hjelper mormor med å lukke porten for denne gong, men vi kjem nok snart tilbake. Er en akkurat passelig tur dette, med et koselig sel som mål. Både lillemann, mor og mormor føler seg litt heime her oppe, og mor kjenner at det har fått en plass i mors hjerte <3


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar