tirsdag 29. juli 2014

Atlanterveggen/Atlantic wall i Blåvand Huk og Blåvand Fyr, Danmark


Ferie i Danmark, og EKSTREMT lite fjell.... mor litt tursjuk med 3 tenåringer som skal på badeland, bowling, shopping osv. Og siden tenåringene ikkje har samme kjønn, så er det forskjellige interesser også. Og være eldst på 15 og eineste gutt, det tar på. Men en ting felles har Bror med mor og sambo, liker historie og krigshistorie med bunkere. Her på Ho har vi sett en stor bygning, Tirpitz stillingen. Dessuten så har mor sett i brosjyrer og googla, at der er et stort fyr pluss 50 bunkere ute på Blåvand ikkje så langt unna. Jentene vart att på hytta, og så dro vi andre. Klar for historie! :-D



Vakre Blåvand Fyr er Danmarks vestligste punkt. Fyret er bygd som erstatning i 1900 for et som var fra 1888. Fyret er 39m høgt, og er sikkerheten for Danmarks farligste punkt langs kysten, Horn Rev som strekker seg 40km ut i Vesterhavet.














Mor kikker ned fra toppen av fyret og ned. En mannlig turist framfor mor puster og peser, så mor venter. Er nesten oppe alle trinnene.











Utsikt ut eine vinduet gir litt spesiell følelse. Som om du står midt i en krigsfilm. Du skjønner fort at dette fyrets naboer ikkje er vanlige.











Siste trinna opp og ut er så smalt og trangt, at lillemann må gå sjøl. Vindfullt oppi danske høgda ;)








Sjøl om du no berre er 5moh, så ser du ekstremt langt ifra fyrets topp! Danmark er veldig flatt i dette området her, så du ser så langt disen tillater deg. Utsikt nordover, og mor ser godt trakket stier i området rundt fyret. Stier mellom alle dei bunkerene som er he. Mor teller kjapt over dei ho ser som er interessante, og plukker ut den beste stien.





Den bunkeren der virker å være den største rundt her. Ergo, hovedmålet. Heile området er kulete, sanddunger alt sammen. Høgste er vel på 16m. Ja ja, litt opp og ned skader ikkje ;)












Hmmm... noen ligg nede på stranden også? Dette kan bli en kjekk strandtur!








Sambo som meinte dette her ikkje kom til å bli noe å tenke på ang hans høgderedsel. Både han og Bror syns at det e nok, og vil ned. Sambo held godt fast i lillemann, og godt inntil veggen. Dei får berre begynne på trappene ned, mens mor går rundt.









Den spesielle bunkeren som mor såg gjennom vinduet. Mor håpe den er mulig å gå inn i :)
Det er en radarbunker V174 og den hadde en Wurzburg-radar på toppen med rekkevidde på 80km.






Utsikt sørover og mor ser mot Blåvand by og Ho der vi ligge. Strendene her er fantastisk vakre, og vi har vært ved Hvidbjerg strand, men meget kortvarig. Heile stranda var full av døgnfluer, marihøner og bittesmå svarte mjuke biller. Billene dekte alt på et blunk, og fluene gjor deg gal. Vi rømte fra den flotte stranda og inn på badeland. Men stranden her virker tom for alt det der.





Det som en gang var fyrvokterboligen, er no turistinformasjonen her :)












Mor tar fort att dei 3 karene som er på vei ned. Turister opp og ned trappene, og vi er blant dei.











Vært inne på turistinformasjonen og henta bæremeisa som mor satte att der. Dama bak disken sa mor fekk den ikkje opp siste biten i tårnet, og tilbydde seg å passe den. Med meisa på ryggen og lillemann med sambo, kikker mor på fyret, og finner rett sti mot bunkersene.












Skilt her og der på alle dei utallige stiene. Mor lurer på kva det er som står der?










Med solcellepanel på toppen for å styre et lys, så er det fort klart at dette er militært. Skyteplass og adgang forbudt om lyset lyser eller ei kule er oppe. Og forbudt å røre eller plukke ammunisjon. Ok, da er vi herved advart, og trakker inn i militær sone. Det er Oksbøl Tank Training School om bruker her.










Første bunker er artilleri-observasjonsbunker Regelbau 120.  Artig form, ikkje noen ganger, kun smale "hull" langs veggene.







Passelig som hytte for lillemann dette her ;) Plass til max 2 menn. Rart å tenke på at her har det stått mang en tysker i mange timer og dager på utkikk.













Tittei lillemann! :-D Vi har i det minste ganske så fredelige hensikter.









Mor ser mot den massive betongklossen der borte. Den var godt synlig ifra fyret. Mor peiler seg inn, og innser at mor faktisk må ned en bratt bakke i Danmark! Sandbakken her var faktisk ganske så bratt, skli nedover i sommersko. Stod at max høgde på sandhaugene her, er 16m.







Over alt kor mor går, ser mor smårester etter betong. Små vegger, jern som stikker opp, feste til artilleri, og skjulte bunkere. Mor lurer virkelig på korleis det hadde sett ut om all sanden rundt bunkerene var borte, og dei låg blotta. Mor hadde sikkert berre stått mållaus over synet.








Lillemann ville i meisa si, og klar for den store bunkeren. Temmelig varmt idag også, mor kjenner godt med meisa på ryggen. Ingen fjelltur i sånn varme, det er sikkert! Gla her er vind...










Bror er veldig interessert i 2. verdenskrig og bunkere. Sambo også. Mor for den saks skyld også. Spesielt å sjå og tenke seg til korleis ting har vært, historisk, og det at historien ikkje skal glemmes og ikkje gjentas. Dette er i alle fall noe Bror syns er kjekt :)








Inne i den store bunkeren, og gulvet er dekt av sand. Store rom, og lyst. Synd med all grafittien og skriblerier berre. Hadde vært spennende å vært en flue på veggen i dei dager denne bunkeren var i bruk, og sett korleis det faktisk såg ut da.






Fleire mindre rom lengre inne, og mor må bruke blitzen på mobilen for å sjå inn. Mor lurer heile tiden på, Kva vart dette rommet brukt til? Kva stod her? Kor mange var dei her?












I et stort rom hadde noen tent et lys på gulvet. Om det er en veteran som har vært her, eller noen som hadde sin bestefar som tjente her? Aner ikkje, men det er en del tyske turister her. Mange har sikkert hatt noen av sin familie her. Uansett, mor lurer svært på kva det spesielle støpte nedsenkninga i gulvet er...







Sambo og Bror fullstendig opptatte med å studere alle krinkler og kroker, alle små rom som dukker opp.









1 av 2 dører ut, og Blåvand Fyr som utsikt.













Mor og lillemann ute i lyset igjen. Skarpt lys for lillemann, og på med solbrillene igjen. Litt annerledes bæremeistur dette her.









Bunkeren vi akkurat var inn i. Det er en bunker til radar, og heiter Mammuth L 485, og kunne oppdage fiendtlige fly 300km unna. Bunkeren er utrulig massiv!! Faktisk heile 1500m3 med betong, så ingen leikeklosse dette her :-/






Fra Mammuthen ser mor fleire andre bunkere som stikker opp ifra sanden. Noen er nesten gjengrodde, andre delvis synlige. Skal gå over en visstnok, så er det å kikke etter en inngang.













Kikker inn en delvis skjult inngang. Mørkt, men med blitz så ser mor ei trapp. Hadde mor ikkje hatt med lillemann og ei lykt, så kunne dette blitt en mulig plass å gå på utforskningstur på.










Rett ved et hull ned i bakken, en Tobruk. Inngangen mor kikka inn, leder hit. Lurer på kva som stod på toppen her? Stort nok til å senke en mann ned, men ikkje større.










Gjengrodde stier med langt gras og busker. Det er stier over alt, og du må berre bestemme deg for ei retning.











Lillemann også speider etter bunkere. Han også syns dei er interessante, og vil gjerne inn. Men mor er litt redd for å sleppe lillemann avgårde på bakken inni en sånn, for veit aldri kva han kan finne eller trakke på. Men vi er flinke på å kikke inn alle mulige hull og ganger ;)








Nede til stranda, og her vart det stopp. Ikkje mulig å gå ned her, berre et massivt hull som havet har laga. Ny sti!









Mor og lillemann oppå en nesten borte bunker. Kor i svarte er inngangen her da??? Og kor stor er denne tru?










Mammuth bunkeren er stor og synlig i terrenget, og er hittil den største vi har funnet i området her. Her skal visst nok være rundt 50 "bygninger" i området.












Ny buker i sikte, og gjennom nypebusker og klunger prøver vi oss forsiktig fram...









Inngangen full i sand dessverre. Mor lurer på kvifor dei ikkje fjerner sanden på deler av dei, så folk får sjå kva som er her. Ikkje fordi mor syns at krig er flott å sjå, men heller vedlikeholde det og minne folk på kva som har skjedd?







Ei delvis trapp, om enn gjengrodd og full i sand. Mor klatrer etter. 1-2 og3 hopp lillemann!













Lite som fortel om kva dette en gang var. Masse er fjerna, noe har forsvunnet. Naturen og landskapet sluker resten, og skjuler krigen.











Denne bakken ne her skal vel mor klare å surfe ned vel? Kva du trur lillemann? Klar for å skli? ;)












Wow..... her har havet gjordt sitt! Bunkerene har regelrett blitt vaska fram, og ligg som herja ruiner på stranda. Som tatt fra en av Bror sine krigsspill. Massive klosser berre måtte gi tapt for moder natur...









Heilt vanvittig rart å sjå på den eine bunkeren etter den andre som har havna på stranda. Kystlinja er stadig i endring, og spiser seg inn på bunkerene.








Andre veien ligg der fleire også. Sambo har funnet retninga, og mor og lillemann kjem etter. Berre må plukke med noen store konkylier (kukkelurer) med.









Sambo blir liten, veldig liten i forhold til den største der. Bunkeren til venstre med sambo er en Skytsbunker H.K.B. 7/180 (4x105mm)/Bunker 671. Ser faktisk ut som fleire av den typen ligg på stranda.








Stranda rundt bunkerene er full i knuste skjell, fra dei meget lange og smale skjellene. Mor finn ikkje navnet på dei :-/ Men gå barføtt akkurat denne delen av stranda, er uaktuelt. Badestranda derimot er renska.








Merkelig å sjå bunkerene som dette. Star wars!! Det er det mor tenker på! :-D Star wars film, og berre venter på en clone skal dukke opp og laser stråler skal lyse opp.










Mor sleit med å finne lange skjell nede på stranda som er heile, men under bunkeren her ligg det en heil dunge, 20cm høg!










Hallo!! :-D mor og lillemann kikker fra baksiden.











Mor er fasinert over denne plassen, føles som en annen verden....













Bror og sambo har gått videre til neste plass med bunkere som har havna på stranda.













Festninger som sklir ut i havet igjen, naturen som tar att sine områder.






Som et bombeområde ligg der deler spredt utover. Skeiv trapp som lillemann insisterte på at mor skulle gå opp...













Lillemann sjekker landforholdene når vi er på den skeive trappa... liksom noe som ikkje stemmer!








Kor i svarte er inngangen???









Ikkje noe rart at bunker elskere fra mange land drar hit. For dei er det å gå rundt her bunker-himmelen. Du finn bilder fra Blåvand kode "Büffel" på mange nettsider.






Heten har tatt knekken på karene, og vi gir oss. Rein kvit sand er tungt å gå i, og varmen er veldig slående. Dei som har bestilt seg tur til syden, kunne like gjerne vært heime denne uka.













Lillemann meiner det er veldig viktig å lese skilt, så dermed så leser vi skiltet som står på stokkene som markerer sona vi no forlet.










Siste kikk på stranda for no, og du ser at på den eine siden som er militært øvingsomåde, der er sanden full i skjell. Du kan faktisk bli stoppa her om du kjem på feil dag og øvelse. Mor kunne nok har tilbragt fleire timer i dette området og utforska, men har no fått sett masse av det som er her. Bunkeren der ser ut som en 667, bunker for 5cm tank-gun.









Nyere militært :)














Kontrast til all betongen og tørre graset.











Mor ytrer ønske om å kikke på den spesielle bunkeren der før vi drar. Gutta enige på den, og snirkler mellom stiene i retning radarbunker V 174.









Stranden her er renska for skjell, og mange badende trivest her. Litt vind idag, men så er det jo rett ut til Vesterhavet også dette. Kjempeflott strand her, og den strekker seg faktisk 2 mil heile sandstranda.









Beauty and the Beast!












Radarbunkeren er innegjerda og skilta adgang forbudt, mor fekk ikkje kikka inn :( står no på en lyskasterbunker L 411. Her er det infoskilt og utsikt over stranda, og etter det mor ser, siste bunkeren på ei god stund, retning sørover. Nordover derimot, der ser mor der er meir.








Skilt med litt historie på forskjellige språk.








På stien på vei til parkeringsplassen. Vært en spennende tur i bunker-land dette. Fått litt historie, sjøl om dansk historie, så er den felles. Atlantervolden/Atlanterveggen/The Atlantic Wall er ei strekning på 2685km og vart bygd i 1942 til 1945 for å hindre dei allierte fra å gå iland med styrker, og for å beskytte luftrommet inn til Europa. Den starter ved Pyrineene i Frankrike ved grensen til Spania, via Belgia, Danmark og til Norge, heilt til den gang finsk område. Blåvand og stillingen Tirpitz var for å beskytte innseilingen til Esbjerg som er en viktig havn inn til Europa via Danmark. Også ut på Skjellingen (halvøya i enden av stranda nedover) vart minelagt. Og fremdeles i 2009 så er der ikkje renska for miner. Området er i stadig endring, og dermed vanskelig å renske, og er danmarks siste minefelt. Mor nevnte Tirpitz, det er vårt neste stopp når vi no forlater Blåvand Huk i bilen.



Stillingen Tirpitz ligg øst for bunkerene ved Blåvand Huk, ikkje så langt unna. Meir mot Ho der vi har base, og dermed passerer den kvar gong vi skal handle. No tar vi oss en stopp for å kikke inn. Tirpitz er no museum og åpna i 1991. Den ligg heilt ved veien, så du ser den. Er stadig folk som stopper her. Vi har kikket her før, men da var museet stengt.







Tirpitz vart påbegynt i 1944 og vart aldri ferdig. Den skulle beskytte Esbjergs innseiling. Lenge stod den til forfall, før den vart rydda i og gjordt om til museeum og åpna i 1991. Som du ser her ved mine utstillinga, så er bunkeren i veldig godt stand.










Taket, er noe for seg sjøl. Stor vakker glasskuppel med motiv av løvetann der frøene blåser vekk i vinden. Vakkert <3










Med dei buede veggen og det kuppeltaket, er ikkje krig det første mor tenker på. Men dette er faktisk en uferdig bunker Stp Vogelnest, et 38cm batteri. Opp her skulle det være 2stk 380mm kanoner med rekkevidde på 55km, men dei vart aldri innstallert. Mesteparten ligg i deler rett utenfor bunkeren.











Virkelig store dimensjoner når en bunker av denne størrelsen skulle bygges. Bror si hand på en 24cm fastnøkkelen.








Midt i bunkeren, omgitt av vegger med bildeutstilling om det tyske kystforsvar fra 1940-45, der står en modell over korleis bunkeren skulle blitt. Lillemann leiker med kanonene, og sier "Pang! Pang!" Han skjønner kva dette er. Flott å å rundt i rommene, og gangene og faktisk ta innover deg alvoret. Viser en film også om Atlanterveggen og lære meir om bunkerene i området.











Mor og lillemann ute på delene av det som skulle vært kanonene.








Tirpitz med sine 3,5m tjukke vegger er absolutt solide! Til og med inntrykket er solidt ;) Skulle være 2 slike bunkere, pluss 13 andre, men vart aldri.












Slik skulle det blitt om krigen hadde vart lengre, og tyskerene hadde blitt ferdige.









Tirpitz i kveldslyset. Mor har hatt ei historisk og interessant vandring, virkelig annerledes bæremeistur. Lært en del av den triste historia som 2. Verdenskrig er, anna enn ifra historiebøkene på skulen. Lærer meir av å sjå og være der, enn å lese om det. Vandre på leit etter bunkerene var veldig interessant, finne dei på stranda som legoklosser slengt utover. Prøve å forestille seg litt korleis ting var den gang. Og sjøl om krigen er over, så ligg bevisene for den der enda. Håper dei blir liggende åpent i alle årene framover. Folk må ikkje slutte å oppsøke å sjå på restene etter krigen, men bevare det som er att og ta lærdom av den.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar