fredag 18. juli 2014

En liten tur opp på berømte Flofjellsveien 534mog, Oppstryn


Nok en hetedag her i Oppstryn. Absolutt ingen lur ide å gå i fjellheimen i snart 30 grader, så vi tok nok en forskyving, og tok en kveldstur. Mor har hatt lyst til å gå den berømte veien ifra Vollset i Sunnylven/Hellesylt til Flo, en vei som var kirkeveien til 2 øvste gårdane i Sunnylvsbygda, som da sokna til kirka i Oppstryn. Men det vart det slutt på i 1848. Tidlig 1900-talet starta dei veibygginga over Flofjellet for å binde sammen Hellesylt og Stryn, men vart aldri fullført. Men veien er veldig fin som sykkeltur, som fottur, kan trille vogn, men ikkje kjøre bil.

Vi hadde ikkje anledning til å gå heile veien på ca 9-10km, altså ca2 mil tur/retur, så vår plan for kvelden var rett og slett å berre gå opp til første vatnet rett ovenfor Flo, og kikke oss rundt. Det er bratt opp ifra Flo, og vi gikk 3,2km (6,4km tur/retur) men greitt nok som en kveldstur :)



Før enden, der har en satt marka si til disposisjon til parkering. Ei postkasse med 30kr i avgift for å parkere der. Der er en stor snuplass i enden av veien rett ved parkeringa, men der kjem bussene og henter turistane fra cruiseskip som har gått over Flofjellsveien. Også dei lokale treng den plassen.








Starten er denne grusveien her. Mor forbereder seg på ei bratt stigning opp i varmen.













Heldigvis så vil lillemann sitte på skuldrene til sambo i starten. Sambo syns vi skal dele litt på bæringa av lillemann, men lillemann er en virkelig mammagutt, og ser helst at det er mor som bærer. Derfor så forsøker mor å få lillemann til å gå litt med sambo, evntuelt sitte på skuldrene hans. Men avtalen er at mor bærer ned, for sambo har et operert kne, og dermed subber han meir og sklir.




En traktor kjører forbi oss oppover. Han skal hente høy. Når vi passerer, så slår vi av en prat med bonden, som er veldig hyggelig. Det skal dei ha her inne, folk er veldig hyggelige og åpne, og det er lett å komme i kontakt med folk. Nesten sånn at mor skulle tatt en smiley og klistra på skiltet til Stryn.
Og mens vi stod der og prata med bonden, da kom isbilen nede på tunet og spelte sangen sin. Mor og sambo kikka på kvarandre, her er det berre å stikke før lillemann hører bilen! Men for seint.... lillemann hører lyden, snur seg som et lyn i armene på mor, og roper ut "Isbilen!!!!" Bonden måtte le av heile reaksjonen til lillemann, for den var virkelig rask og hjertelig :-D Og dermed så snakka snart ikkje lillemann om noe anna enn isbilen....







Veien opp går i svinger opp etter fjellsiden. Ikkje lett å holde en sånn bratt vei ved like heller, og det er en del laus grus og steiner.









Utsikta oppover er ikkje noe å klage over ;) Og lillemann, han nynner på isbilsangen enda, og snakker om den gule isbilen som var der, og kvar den skal. Og så må han kikke ned etter den maaaange gonger.











Ei grind, og skjønner at her er det dyr på beite. Så husk å lukke portene etter deg :)













Og riktig! Tok ikkje lange biten før noen kyr dukka opp. Er så flott å sjå dyr ute på beite! At kulturlandskapet blir beita og ikkje gror fullstendig att. Dessuten så hører dyra på en måte til utmarkene, skogen og fjellheimen. Dei gir liv. Mor syns det er hyggelig å treffe på dyr på tur :)










Berg?? Her har nok veien blitt slitt ned med årene, for et stykke går faktisk på berg :-/










Og lillemann? Jo, han ville i meisa lenge før porten han. Men sambo fekk da bære han et lite stykke. Og så synger lillemann på den isbilsangen enda, og skal ha mor til å synge den også, pluss snakke om kor isbilen er. Merkelig det der, for lillemann har kun vært med å handla ifra isbilen 2 gonger, men den gjor tydligvis inntrykk på en isglad lliten.







Det går faktisk ei lita elv over veien også, så no står mor og lillemann på brua og ser på elva som krysser over veien.












Mor tenkte at sambo skulle få prøve å bære meisa, om lillemann tillot det. Den eineste som har fått lov før, er syste, for lillemann elsker syste si! Ellers er det kun mor, ikkje engang mormor som har vært med på dei fleste turene fra han var liten av, får lov. Meget kort navlestreng her. Sånn er det når sambo er sjømann, og er vekk i 5 uker, så heime i 5 uker. Sjøl om sambo er heime, er det som regel mor som steller, bader, legger og måltid. Og som tar lillemann om natta. Og når sambo er på sjøen, da er det kun mor. Da blir det litt sånn. Dessuten når lillemann er med mor på telttur eller hyttetur, så ligger lillemann ved siden av mor også. I campingvogna også så deler mor og lillemann seng, for lillemann ligger ikkje still, og havner utenfor. Blir nok bedre når han blir større og vil gjere gutteting ilag med sambo.





Det er fremdeles ganske så varmt ute, sjøl om sola begynner å gå ned her blant fjella.











Utsikten bak er faktisk ganske så flott, sjøl om halvveis sol. Er virkelig flott her i Oppstryn! Mor har virkelig falt pladask for plassen <3








Men oppe på fjellet skin sola enda. Så sol blir det snart. Men heilt greitt å gå oppover i skyggen ;)











Merkelig, veldig merkelig, å gå her uten meisa på ryggen. Føles nesten feil, og mor blir litt skipla på en måte. Joda, deilig å kun bære sin egen vekt, men mor har liksom alltid bert den meisa, men no er den på sambo :-S











Veldig snart er mor og sambo i sola igjen. Heilt greitt, for no flater veien ut også. Mor undrer seg på korleis det ser ut her. Ser elver og vatn, fjell og skoger, og her ser det ut til at mor skal få sjå en virkelig flott plass :)










Der er det første vatnet! Med ei øy midt uti! :) Oi! Det er ei hytte utpå øya også! :-D Mor spinner nesten rundinger her og berre smiler. Joda, dette er en meget lovende start på en vei mor har hørt masse flott om.







Allerede no veit mor at en dag veldig snart, så må berre mor gå heile veien på snart 10km. Må berre få organisert transport for begge sidene, for dette her vil mor sjå meir av :-P






Mor og sambo går og fantaserer om den øya der ute. Ser det er folk på vei i båt tilbake til land som har vært på hytta si. tenk for en idyllisk plass.....














Hytte ved andre enden av vatnet også. Ligg fleire oppi siden til venstre også. Der en del folk, så mor vil ikkje ta bilde den veien, blir for privat.











Du og du så flott!! :-D Være 534moh og få et syn som dette!










Søl om det er skilta at det er drikkevatn dette her, så er det er par med en hund og bader her. Dei er lokale folk også. Dei anbefaler virkelig et bad, for det var varmt i vatnet. Mor spør lillemann om han vil bade, og selvfølgelig vil han det! Mor har ikkje med noe handduk, men skal no få tørka han på et vis :)












Lillemann har det så kjekt! :-D sambo sitt att på land og prater med paret, mens mor og lillemann vasser og hopper! Vatnet er fantastisk lunkent og herlig, med langgrunn sandbotn.







Tenk om mor berre hadde hatt badeklær med seg.... sukk.... dette her er virkelig herlig! Dette er det første vatnet du møter når du kjem opp ifra Flo, og heiter Ångelsvatnet. Var ikkje lett å få lillemann opp ifra vatnet nei, men sola holdt på å gå ned over oss dessverre. En pakke tørkepapir jorde susen, og dermed var lillemann påkledd igjen.



Videre innover vandrer en fornøgd lillemann, hand i hand med mor. Og en like fornøgd mor som smiler og syns at dette her er virkelig ferie :) Flott landskap, og så veit mor at i kløfta i skyggen der, der går veien videre til Vollset i Hellesylt.






En port til. Lillemann springer fram og vil være den som lukker opp :)












Speilblankt ved skihytta.












Like speilblankt i Ångelsvatnet også. Ser så vidt Oppigardshyrna 1420moh stikke opp der bak.











Vi skal ikkje så langt avgårde, skulle berre opp og kikke oss rundt, og no fylle på flaskene med vatn ifra ei elv. Elver ser det ut til å være nok av der borte. Elva der borte ved Øvre -Flosetra, er Smådøla. Vi skal til ei elv før, Rinddøla som ikkje vises.







Skihytta er det høgste punktet 535moh. Skihytta har en lang historie. Den var gamlestova til gården Dispen i Oppstrynbygda, men vart reven i 1910, og allerede da var den et par hundre år gammel. Vegvesenet brukte den som brakke, så trengte Flo ei hytte på Flofjellet til skirenn og brakke til vegarbeiderane der. I 1927 starta vegarbeidet oppatt, og 20 menn bodde der, men stoppa heilt i 1935. Fram til 50 åra brukt som samlingssted og skirenn, men da tok både skirenn og seterdrift slutt, og skihytta forfalt. Men dei seinere åra har den blitt pussa oppatt, og der blir servert lunsj for cruiseturistene som går over Flofjellet.






Sambo ligg langt framfor mor og lillemann, for lillemann nekta oppi meisa med sambo, mor skulle bære. Dermed så går lillemann ilag med mor og ser på kyr som er her.











Lillemann hadde en samtale med ei kvige, og det endte med at kviga reiste seg opp, og kom mot lillemann. Lillemann brølte som et monster, og kviga kom nærmere. Da vart det for nært for lillemann som begynte å bli redd. Mor plukka han kjapt opp og gikk videre. En storøyd lillemann såg langt etter kviga som rusla etter oss. Han skulle aldri leike monster meir og skremme ei ku.






Smådøla elva der borte er ganske så stor, og mor hører godt lyden ifra den. Mor er glad ho ikkje har hytte nært den der.















Og kua sei MØØØØØ!!! :-D










Mor lurer på kva som er der bak der. En dal? Et vatn? Mor lurer alltid på sånne plasser.













Etter litt om og men, så fekk vi lillemann oppi meisa til sambo. Ville helst at mor skule bære, men lovte at mor skulle bære om litt. Men det er veldig merkelig å gå her, uten lillemann på ryggen, føles heilt feil på en måte.










Men mor får kikka seg ekstra rundt uten meisa på ryggen, og da heller jogge etter sambo og lillemann. Det dukka opp ei hytte oppi skogen som mor måtte kikke litt etter ;)










Hit, men ikkje lengre. Mor ser at veien går videre her, og skal gå rundt ned her. Ser spennende ut å gå videre, det syns faktisk sambo også. Han er ikkje like oppdagelseslysten som mor, men akkurat her kunne han også tenkt seg å gå en dag.







Vann påfylling! :)










Mor fyller på alle flaskene. Hadde ikkje lyst til å fylle på rundt der dyr går på beite, eller drikkevatnet der folk bader. Elva ifra fjellet er masse bedre :)













Lillemann var også tørst, for blir tørst av å sjå rennende vatn.












Og der forsvinn sola bak fjella.....











Vi er på vei tilbake. Når sola er nede, så ser mor bedre omgivelsene, enn i motlyset. Mor har allerede bestemt seg, her skal mor absolutt gå over heile veien!



Sola går ned over heile Flofjellet....


Fantastisk flott ved Ångelsfjellet!





Akkurat no er det greitt at lillemann er på ryggen til sambo, mor springer rundt og tar bilder, og jogger etter.
















Mor er nesten stum..... så vanvittig flott! :-D













Å nei! Et dødt lemen :( Lillemann heng ut av meisa og kikker trist. "Vikke ikke mei" og rister på hodet.










En stor edderkopp er også ute på tur :)











Det vart kaldt for en liten i meisa, og på med ekstragenser som bukse, og regntrekket gir ly og varme.












Sola har gått ned over den lille øya også.














Ser ut som heile Flo ligg i skygge no, kun fjellet på motsatt side har sol. Lillemann sitt i meisa og spør om ikkje mor snart skal bære meisa. Sambo prøver å hale det ut med å bytte, og lillemann begynner å sutre.








Så lener lillemann seg mot mor, og nesten kviskrer "Mamma, pappa er sliten... mamma bære..." Og mor skjønner at nok er nok, og tar over meisa igjen :-D










Tilbake til elva som krysser veien, og lillemann sitt og prater om isbilen, igjen. Om at den har reist sin vei til andre hus, at den skal besøke huset til lillemann, og så nynner mor og lillemann på isbilsangen.










Ser ut til at alle kuene har lagt seg til for å sove. Lister oss forsiktig og stille, så dei ikkje skal bli forstyrra.













Heile Flo ligg i skygge no, kun sol på andre siden av Oppstrynsvatnet. Veien er ikkje så veldig god å gå på, rullesgrus og rullesteiner. Lett å skli her. Men utsikta over Flo kompenserer med det, så absolutt :)









Kveldssolstråler nedover Oppstrynsvatnet fortel at det er kveld og leggetid for lillemann. Mor ser faktisk Dispaholmen som er ved campingplassen vi ligg på. Det har vært nok en nydelig tur her i Oppstryn, men mor føler seg absolutt ikkje ferdig med Flofjellsveien. Hit må berre mor tilbake og gå heile! Planer og løsninger svirrer allerede i hodet til mor. Så Flo, dere har ikkje sett det siste av mor og lillemann ;)









Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar