mandag 7. juli 2014

Ljøbrekka ca780moh , del av Den Trondhjeske postvei


Ljøbrekka er en del av Den Trondhjemske Postvei, også kalt den Bergenske-Trondhjemske postvei. Deler av den lange veien er fremdeles intakt fordelt fra Bergen, og opp til Trondheim. Veien vart starta på i 1780 og holdt på til 1804. Veien E39, fylkesvei 60 følger delvis de samme ruta, og du finn skilt her og der, der du kan ta apostelens hester, føttene altså i bruk, og gå den gamle ruta. Ljøbrekka er en del av den ruta som fremdeles eksisterer, og med flotte sikk sakk stier opp brekka, pent oppmura. Meir korrekt kalla slynger, og det 21 stykke av dei også. Men denne strekninga her over Ljøfjellet og ned brekka, var også den vanskligste og mest dramatiske på heile postveien. På overgangane vart det satt opp stenger for å vise vei på vinterføre og i tåka. I brekka vart det satt opp "entreline" (tau) festa til stolper og bolter i fjellet. Tauet var tjæreimprignert, ca 300m langt, 3-4cm tjukt. Men dampskipene tok over i 1868, og etter det vart tauet brukt av tilsynsmannen for telefonlinja.




Men for å gå denne ruta, så starter man en plass, og kjem ned en anna plass. Ergo, treng to biler. Så mor tok en bil, og den satte vi att ved Ljøen, rett ved der vi kjem ned. Og rett over veien er den flotte utsiktsplassen inn til Geirangerfjorden, med plass for busser, biler og bygd toalettanlegg.










Du tar ikkje feil, stort skilt fortell kva du skal ut på ;)





Mormor hadde sin bil, og plukka opp mor og lillemann, og kjørte tilbake til tunnelinngangen ifra Strandadalen. Så ruta er som følger: Fra tunnelinngangen ifra Strandadalsiden, inn Herdalen, opp brekka 766moh, forbi Nykkjevatnet 739moh, rundt Sætrenibba, ned til Ljøsetra, og så ned svingane ned til hovedveien der mor sin bil står.
Bildet er av den store parkeringsplassen rett før tunnelen, og vi har begynt å gå.






Skiltet er uunngåelig ;)












Og fra parkeringa ser du retninga du skal, inn dalen der.












Bortgjemt hytte allerede ved starten av stien. Ser litt ubrukt ut der i sin ensomhet.












Lillemann forsvinn fort ut fra stien, på jakt etter sommerfugler, eller plukker blomster. Men det får han gjere også, vi er no på tur, og på tur skal man ha lov til å kose seg :)











Veldig fin og brei sti i starten.












Lillemann tusler egentlig greitt sjøl, men finn ut at han er sliten. Men så vil ikkje mor bære han i hendene, og da snik han seg til mormor ;) Luringen!











En flott orkide i veikanten lyser så flott opp.













Mormor sine skuldrer er gode å sitte på, og så er mormor så god skravlepartner!













Kaste Plopp! må man gjere når lillemann ser ei elv :)












Takk mormor for sola! Kvar gong mormor ombestemmer seg ved avgang, og dropper shorts, tskjorte og skifter til langt, så kjem sola! :-D Ta da!! :-D Hører noe mumling ifra mormor, men mor berre smiler, kom jo sol i staden for det regnet som var meldt. Da får du berre svette litt mormor.











Lillemann har "Eg vil opp på store steiner dagen", og mormor hjelper.











Mens lillemann klatrer stein, får mor sett seg litt meir rundt. Landskapet her er så flott, mor berre elsker fjella her ho bor! Og så lurer mor alltid på, kva er der oppe, og korleis ser det ut der oppe? Er det sti dit tru?








Lillemann gir seg. Meisa..... kjem det pent ifra lillemann. Og dermed så er det pause for små føtter og litt avslapning. Sjekke ut blomstene sine, og kose puta gjer godt for en som snart skal sove.










Flott å gå når deler av stien du går, har elver ved siden av. Elvebrus og elvestryk, kvitt skummende vatn i hastverk.








Noke magiskt over fossende vatn....














Nesten oppe ved vatnet, og får fin utsikt bak mor til Strandadalen.










Oppe på flata, og et bygg dukker opp. Rester av et utedo, og redskapsboder, som en gang var anleggsbrakke.











Veien langs vatnet har nesten bilveistandard for å være Nordvestlandet! :-O










En rastebenk nede ved vatnet er perfekt for å få i lillemann litt mat før han skal sove. En stopp blir herved innlagt.









Lillemann vil fort ut av meisa for å kaste Plopp! og sjekke ut fiskene. En kos med mor først <3 Vatnet ligg på 602moh, og inst i dalen her til venstre ser du brekka vi snart skal opp. Heilt greitt å få inn mat før dei 21 slyngene.






Fantastisk flott her oppe, ca 1,5km ifra parkeringsplassen. Her retning vi kom opp, ser stien til høgre her. Toppen der bak er på 1293moh, navnlaus på kartet.








Lillemann er ivrig med å kaste Plopp! og kvister han finn. Barn og vatn er en fantastisk kombinasjon.










"Fiiiiisk!!!!" Lillemann er heilt fasinert, fsk hopper rett ved han, og han faktisk ser fisken! Rett no er fisken liten, men for han har det null betydning. Fisken hopper, han ser det, og dermed lykkelig der han står heilt stille.











Mor kjøpte med seg små pålegg ifra kantina på jobb (spurte først) for det er så kjekt å ha med i meisa på tur. Og så syns lillemann dei er så søte, og får velge sjøl, dermed spis han meir også ;)







Mor ser ei lita åme på mormor, og dermed vart lillemann opptatt med den ganske så lenge. Heilt til han mista den i graset.









Flott eller kva?? ;)




Så noe merkelig. Traff på en mann med trillebåre!! Trillebåre her uti fjellheimen?? Mor og mormor stussa veldig. En hyggelig kar sa at dei var 2 stk som var på dugnad, 4 småras i svingane opp brekka, og dei hadde fiksa 2. Så flott at der er sånne som dei 2 som fikser og vedlikeheld! Mormor sa "Takk for arbeidet som gjer at vi kan gå her", og mannen vart overraska. Ingen hadde sagt Takk før.... veldig synd, for det er en veldig viktig jobb dei frivillige gjer. Mor bruker å sei Takk når ho treff på folk i fjellheimen på dugnad, for dei gjer at vi kan ferdes trygt.









Lillemann er litt tung akkurat no, nærmer seg sovetid og vil berre ned til vatnet og kaste Plopp! Men ingen sutring på han. Ting tar berre litt meir tid.












Fantastiske brekka.... 21 slynger opp, og ofte veldig varmt i den fjellsiden. Er det sol ute og litt varme, så koker du der. Så gå sakte. Ser du svingene? ;)









En ruin? Den har ikkje mor lagt til merke til før. Kva har det vært for noe?  Forbindelse med veibygginga? Seter? Mor får nok aldri svar.














Etter en liten sitt-ned-aksjon, så finn lillemann ut at meisa er beste løsninga for han. Oppi, og litt kos, og alt er bedre ;)









Bortskjemt med flotte fjell er vi her :-) Elva der kjem ifra Styggedalsvatnet 1006moh, med topper bak seg på over 1450moh som du ikkje ser.





Heilt ved foten av brekka er der et påbegynt hull. En tunnel skulle det bli her, men som du ser, tunnelen vart ikkje lang. For på 1930-tallet var det planer om en bilvei over Ljøfjellet, og arbeidet km igang under den 2. verdenskrig, men vart avbrutt etter kort tid.













Kom ikkje mange svingane opp, før mor møtte på første lille ras. Blir litt arbeid å vedlikeholde sånn stier som dette, gammelt og natukreftene tærer på. Da flott at folk orker å ta en dugnad så vi som bruker stien kan gå trygt.









Kvar sving er nummeret. Her sving 3. Visst ikkje mor husker feil, så var det idrettslaget på Stranda som laga tallene. Ender i tallet 22. Berre 19 igjen.....













Når du kjem litt opp i svingane, så får du ei flott utsikt ned Herdalen og vatnet.









Her ser mor at karene har fiksa! For et fint arbeid dei har gjordt her :)










For det meste er stien fin som dette, heldigvis, og det takket være frivillige som vedlikeheld den.













Ikkje verst med ei meis med innlagt vatn ;)













Mormor  trakker jamnt oppover i varmen. Merkelig så vindstille og varmt det skal være, akkurat i brekka.









Blir litt feil inntrykk med panorama, ser mindre bratt ut, men landskapet er så flott at må få det inn på et bilde.





Ser du alle svingane i fjellsiden? :)







Virkelig storslagent! Skjønner godt at denne turen er av den mest gått av alle på Stranda
, for det er virkelig en nydelig plass med flott sti.







Sving 15. Ops... en lillemann ville ned av meisa, og mor lukter ugler  mosen. Sniff sniff, og et bleiskift midt i svingen vart påkrevd.













Og siden lillemann sparka borti tallet 15 under skiftet, så fiksa vi det. Dermed skulle han og lage tall. Så litt unna så laga vi tallet 1. Og tall laging vart en motivasjon videre oppover.










Rester etter festet til tauet som gikk opp her for postruta.













Lillemann vart mest opptatt av å klatre han. Lillemann, stien er ikkje den veien der! Lillemann berre ser på mor, og så liksom?











Siste innspurt, og lillemann får opp farta, for mormor skal absolutt ikkje være først til posten! For han ser postkassa, og roper til mormor "Veeent! Stopp!" og spring avgårde.












Har kikka på første postkasse, Stranda sin, og er no på neste, Sunndalen sin. Den posten står litt lengre inn på kanten, og tryggere å sleppe lillemann på.









Ferdig å skrive inn, og lillemann putter oppi att.








Lillemann fekk klatre opp på en liten steinhaug der, og lykkeliten hever armene i været og roper Juhuuuu!!! :-D








Wow!!! Like flott kvar gong å stå oppå brekka og kikke ned Herdalen og Strandadalen.






Til venstre ser no mor elva ifra Styggedalsvatnet 1006moh og toppane rundt.










Ned til høgre ser mor dei siste svingane opp.












Lillemann ville lese som mormor. En rodestein der det står "4 mil ourskog" og er en av 8 som en gang var her.












Siden lillemann spiste opp skiva nede ved vatnet, så fekk han litt påfyll av sånne sukkerkick ting. Sjokoladen til mormor husker han, så mormor leita fram.









Da mor synst at no var det nok sjokolade på lillemann, tok han resolutt sjokoladen, og la på sprang! Vern om sine favorittbiter??











Mor etter lillemann, og han klatrer videre. Ikkje lyst til å stoppe. Mor aner at her er det en liten trøtt en.









Etter å fått en trøtt lillemann oppi meisa, var det å begi seg videre.Godt skilta her oppe, så ingen problem.









Veldig god sti her også, og et lite vatn dukker opp.
















Kremmarvatnet 780moh.













Kort etter dukker et stort vatn opp, Nykkjevatnet 739moh. Sætrenibba som en markant kul til venstre.









Spesielt å sjå et vatn, med høge topper rett bortenfor som utsikt. Ser ut som vatnet renn rett utenfor kanten. Og utenfor den kanten der, der er det faktisk rett ned!










Rett ved stien ser mor og lillemann noen murer, med restene av stolper oppå. Mor meiner å huske at det låg en båt der, og lillemann ville sjå. Så da hopper mor av stien, og så går vi og ser etter :)








Jo en båt!! "Ej sitte oppi dæ, fiske." kjem det ifra lillemann. Mor må forklare at dette er båten til dama og mannen, og vi kan ikkje berre ta den, spørre først.











"Masse blomst, stærne" peiker lillemann. Heilt rett lillemann, skogsstjerne, og en heil masse av dei også. Han er en gut som får med seg det meste.



Heile flotte Nykkjevatnet. Sætrenibba til høgre, ser rett bort på Furneshornet 1335moh bak i der, og til venstre ser du Båsenibba 910moh.






Enda en rodestein, men vanskelig å lese alle talla, og skjønne kva du les. Mormor gjer et forsøk, og det er en del tall som mor og mormor ikkje skjønne sammenhengen av.











Langs stien oppå her finn du fleire små oppmura firkanter. Mor veit at ho fekk ei forklaring på det en gang, om det var telefonlinja, eller marking av veien. Mor husker ikkje, teflonbelagt hukommelse :-S Men berre her ser du 4 stykker.










Noen store hull i bakken, og det der er hull der noen bor! Mor bøyer seg ned, og mor og lillemann fantaserer om kven som kan bo der. Alt fra mus, lemen, kanin og makken.







Plutselig svirra det 1 rype med 2 unger opp. Ungene forsvant, mens rypa fortvilt forsøkte å lokke oss vekk. Vi fulgte rypa et lite stykke, der ho klukka og svirra i omtrent sirkel. Her er det ei mor som virkelig er redd for ungene sine. Ser du rypa midt  bildet? Perfekt kamuflasjefarge ;)











Opp Ljødalen her, så kjem du på toppen av Kvitegga 1489moh, en meget brukt skitopptur. Går opp i fra andre siden.








Lillemann er litt opptatt av stolpane og ledningane, for han forbinder fjell og stolper med skiheis! Og han liker skiheis. Mor må forklare at er der ingen stol på, så er det telefon eller strøm. Lillemann lurer på kva strøm er, og mor må forklare at følger du ledningane, så kjem du til et hus eller butikk med en fryser. "Is!!" roper lillemann, for er det noe lillemann skjønner seg på, så er det is. Nettopp, svarer mor. For at isen skal være kald, må den ligge i en fryser, og for at fryseren skal virke, treng den strøm. Sånn som lys, tv, data og støvsuger. Lillemann tenker, og skjønner sånn egentlig.




Kva var det der? En handduk og ei ulltrøye! Mor husker det! Da mor og lillemann gikk her ifjor i september, så la MrR det fast under steinen etter at noen har glemt det att eller mista det. Det ligg her enda. Mor vurderte å ta det med og kaste det, men meisa er full :( har anna smårusk med etter folk i meisa, men dette vart for stort.







Mor og mormor kikker på fjella som dukker opp, ukjente for oss. Mor kikker på kart, retning og trur det er Nokkenibba 1380moh.








Mor ser bak. Heile Kvitegga der bak, toppen til høgre er navnlaus.







Der sovna endelig lillemann, og får seg en sårt tiltrengt dupp før vi er nede. For planer om stikke innom Hellesyltdagane som er no, med boder og tivoli.









Da dukka Ljøsetra opp. For ei plassering av ei seter! For ei utsikt! :-D skimter så vidt Geirangerfjorden bak hyttene.








Ei av hyttene på setra.













Her er 3 hytter, en ruin og et bygg til taubana.










3. hytta, og det er bak den dei fleste går bak for å sjå på utsikta. Den er meget godt bardunert, plassert heilt utpå kanten.







Og for ei utsikt!! :-D Tenk å sitte på ei hytte, med kakaokoppen i handa, og sjå sola gå ned. Sukk..... Rett inn Geirangerfjorden! Sunnylvsfjorden videre inn til venstre og til Hellesylt.





Til høgre går fjorden til Stranda, og den masse omtala Åkernesrenna som en gang kjem til å falle ned og lage flombølge.








Mor tar en siste kikk inn Geirangerfjorden, ingen turistbåter enda, før vende nasen ned.











Fremdele godt skilta ;)














Stien ned følger også retninga til taubana. Fjordutsikt med ferge er ikkje akkurat å forakte heller :)










Vakker natur samme kva vei du snur deg :)













Og en liten obs til deg om du skal gå her, pass opp for vaieren som er både høgt og lavt i stien!! :-O











Mormor koser seg på tur, mor hører på stemma at ho smiler der ho går <3












Rett flott er det.











Mors trofaste turvenn i tjukt og tynt, mormor <3  alt mor, lillemann og mormor har opplevd i desse åra, det er ikkje reint lite! :-D









Mor med meisa og sovende lillemann. Han har sovet seg gjennom mange plasser han.







Lengre nede så dukker dette opp. Rester av det som en gang skulle bli en bilvei. Skal forklare lengre ned ;)












Nei men god morgen lillemann! :-) det var ikkje lange duppen du hadde.













Lillemann sjekker etter, kor er mormor? Jo, der! :)









Rester etter 2 brakker som huset arbeidsfolkene som begynte på veien her, samme som begynte på tunnelen i brekka i Herdalen. For på 1930-talet var det planer om en bilvei over Ljøfjellet. Arbeidet kom i gang under den 2. verdenskrig, men vart avbrutt etter kort tid.








Imponerende murer står att fra den påbegynte veien. Så innmari beint at mor blir imponert.











Stien ned går i sikk sakk den og, og no ser mor hovedveien så vidt der nede.













Stammen på furua var enormt stor! Mor ga treet en klem, mens lillemann strakk handa ut og klappa det. Indianerene brukte treklemming som terapi, klemme treet mot stress, og for trøst.












Bra trim svingene opp, bra stigning, men vel verdt det om du berre skal opp på setra.













Ikkje like fin sti alle plasser, men den er heilt grei.












En fugl har mista ei fjør. Lillemann tar synd i fuglen og vil ha fjøra opp i meisa. Mor meiner at den kanskje berre skal ligge der? For tenk om det kjem en ny fugl og finn fjøra, og putter den i reiret sitt så det blir mjukt og varmt til fugleungene? Mormor trøster lillemann med at når fuglen mister ei fjør, veks det ut ei ny.








Nok ei stor og flott furu. Er noen av dei her, koselig å vandre under dei store trekronene.












Mor og lillemann blir små i forhold til dei store furuene.







Naturfagtime ute i det fri, humle som plukker nektar i en blomst, som så blir honning. "Homme spise nam nam mat" kjem det ifra lillemann som stryk seg på magen.











Da er det siste biten ned til bilen. Bratt grusvei er laga til av veivesenet, med gjerde pga bratta rett utenfor. Mor og mormor tok en snartur bort på utkikken for turistene. Imponerende bygg med fine toalett og plattinger, men ikkje imponerende utsikt etter den turen vi har hatt. Stakkars bussturister, går glipp av den beste utsikta, men den har vi hatt ;)
Og sjøl om dette er 4. turen til mor og lillemann over Ljøbrekka, så er den like flott enda. Og kjem noen og vil ha med mor over en gang til, ja da så skal ikkje mor være vanskelig å be ;)



Avslutter heile dagen med en tur ned på Hellesylt sentrum, med tivoli og slagsboder, middag og ballong. Merkelig å komme fra stille fjellheimen, til øredøvende tivolimusikk og lyder. Lillemann kosa seg begge plasser, og hadde en dag full av opplevelser. Da var det berre å kjøre til tunnelen og hente bilen til mormor :)
Men for å avslutte heile turen, så er dette en tur mor virkelig anbefaler. Om du berre går opp på Ljøbrekka ifra tunnelen og ned att, eller går over, så er det en kjempe flott tur :-D

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar