lørdag 19. juli 2014

Simonskarvatnet 505moh, Sykkylven, Fjøre til fjellstur.


Mor er heime ifra Oppstryn, ei uke i campingvogn. Hatt mange flotte turer og opplevelser. Tilbake, og det er berre dårlig vær. Skal snart til flate Danmark ei uke med 4 barn, så da passer det seg å få en tur i fjellheimen her heime først. Vått ute, lave og fuktige skyer, men her tar man det været man får, det regner tross alt ikkje ;) Alliert med mormor, igjen, og lillemann ville være med. Kjører inn til samme plassen som når mor skal til selet ho leiger, Løset. Inn forbi Andestadvatnet, ta av til høgre inn på Løset. Parker på den tomme helikopterbasen på marka. Stien opp til Simonskarvatnet starter på Søviksetra.




Parkert på helikopterplassen, og ser mot husa på Løvoll. Bak løa i midten, der går veien opp til Søviksetra. Du går forbi ei flott steinbru bak der :)











Lillemann er på blomsterjakt, plukka alle sorter han fann. Men denne tistelen her lot han heldigvis stå i fred.














Humlene var veldig glad i tistelen i alle fall.










Nærmeste elva lillemann kom, og kaste Plopp! er selvfølgelig obligatorisk!









Veldig grei grusvei å gå. Barnevogn går det også. Men veldig fin å gå på for små barn.














Mor som no såg hundrevis av sånne brune sommerfugler i Oppstryn, no er det faktisk mange av dei her også :-/









En port! Lillemann følger med fra oppi meisa. Han har jo førsteklasses utsikt oppi der, og porter er noen han passer på.











Mormor prøver fortvilt å få tatt bilde av dei virrende sommerfuglene.....













Juhuuu! Mor fekk tatt et bilde av en ;)













Mormor tok da bilde av et mindre virrende motiv, mor og lillemann på tur :-D











Landskapet her, grønt, friskt og litt vått.










Oppe på Søviksetra. Det er ca 1,3km opp, og er ca 6 hytter her.









Hyttene ligg litt ifra kvarandre her også, så tett bebyggelse er det ikkje her. Sånn akkurat passelig til å ha litt privatliv når du er her.










Lillemann speider etter mormor. Kor vart ho av no da?? Mormor forsvant inn i skogen for å ta bilde av ei hytte.













Mor lurer på kvifor dei har demt opp dette vatnet her. Ikkje for å bade eller drikke i alle fall.














Mormor mot slutten av veien her på setra.












Veien stopper her. Opp skråninga ser du et band i treet. Stien går rett opp her og til venstre.











Stien inn skogen. Merka med forskjellig plastikk. Alt fra røde og kvite band, til blått plastnett, klare plastposer osv.











No har det vært noen våte dager her, så myra er sikkert ekstra våt. Men gode vanntette sko er lurt over myra her. Mor visste her var vått, så jaktstøvlene er på idag, takk og pris for det!





Mor veit at Simonskarvatnet ligg sånn ca mellom dei 2 små spesielle toppene til venstre i bildet. Stien skal opp skaret til høgre for toppane. Blåfjellet 660moh  heilt til høgre.






Midt i myra bestemte lillemann seg for at han skulle gå sjøl. Ok? Sikker lillemann? Joda, fast bestemt på å gå sjøl. Så ned med meisa, få på regndressen, for all vegetasjon er våt. Mor er gjennomvåt på låra allerede.














Lillemann hevda at han var sulten. Mor stusser, for han hadde akkurat spist. Men han skulle ikkje ha skiva med Philadelhia med Freia, nei du! Han skulle ha leverpostei! Han skal kun ha leverpostei for tiden. Men mormor hadde skive med baconost, lillemann sin favoritt nr2, og stakk heller til mormor.









Skiva i eine handa, rusler lillemann sjøl i myra. Kikker på regndråper på blokkebærlyngen, kikker etter sniler og maur.












Etter litt, så kom vi fram til skogkanten. Lillemann ville oppi meisa, og mor aner ugler i mosen. Sniff sniff. Bleieskift i enden av myra går fort unna :)






Og siden meisa var åpen, så såg lillemann en pakke med kjeks. Et par kjeks på lillemann, et par kjeks på mor. Mormor ville ikkje ha. Og så er lillemann i meisa, og oppstigninga mot Simonskardet er i gang.











Skal opp 200 høgdemeter på 800 meter. Og stien her, den er som et bekkefar enkelte plasser.













Mor tenker for seg sjøl, ja ja, skal no opp dette her. Lufta er skikkelig fuktig, stien våt, litt småklatring, og unngå greiner for meisa.












Var ganske så stille i meisa, og mor sjekker. Joda, der hadde lyset slukna med lillemann. Snu lillemann mot mormor så ho kan legge han bedre til rette.








Stien har ganske så høgt og vått gras, mor er våt fra skokanten og langt opp på lårene.















Noen som virkelig koser seg i den våte skogen, frosken!












Stien går langs denne bergkanten her. En del småtrær å passe seg for, og bøye seg under for mor med meis.










Lillemann søv ganske så godt i meisa han, uvitende om mors krumspring opp kanter og under greiner og trær.













Et velta tre er ingen sak for en person uten meis. Mor kjem seg ganske så langt ned med meis, men her var det stopp. Så mor må klatre opp, og over rota. Her måtte mormor til med å låne mor ei hand eller to for å komme forbi.










Komt opp i skaret, og endelig flater stien litt ut, og lettere å gå.













En kant! En kant! Oppe! :-D








Oppe på første "kulen" og mor trudde ho var oppe ved vatnet. Nope, feil! Flott utsikt i det minste da, tross lavt skydekke. Til venstre ligg Remerhornet 866moh med toppen i skydekket. Platået nedenfor et Tua 510moh. Andestadvatnet ligg som det lange vatnet det er. Sandvikhornet 876moh til høgre er fullstendig slukt av skyene.


 Andre veien, retning Ramstaddalen. Fjellrekka der bak tilhører Ramstaddalen, og ytterst er Aksla 842moh. Bakover finn du Trompen 920moh og Ramstadvarden 962moh. Saken var at det var ned i denne "kløfta" her at mor trudde vatnet skulle ligge.


 Stien går videre til venstre når du kjem opp. Rundt kulen, og da finner du Simonskarvatnet :)







Nam nam! Molter! Mor fann noen få berre, men godt smakte dei :)










Opp på kuletoppen 535moh først for å sjekke utsikta, før ned til vatnet på 505moh.











Mor skimter faktisk taket på selet også!








Kan faktisk sjå heilt ut til havet herifra! Ser den lille kulen vi var på, ned til venstre her.



Til høgre ligg da Simonskarvatnet, Søvikhornet 706moh midt i bildet.








Heile vatnet, berre å komme oss ned til vatnet og finne den stokken med kode på.












Mor kom først ned fra kulen og til vatnet. Mormor kjem raskt etter.











Det etterlengta Simonskarvatnet! :-D Ikkje den beste dagen å gå på, vått og veldig fuktig luft. Ikkje beste veien for bæremeis heller.



Mor og sovende lillemann, hanker inn kode for Fjøre til fjells :)






Ikkje masse å sitte her etter, berre å ta fatt på veien ned att. Mormor spiste skive ilag med lillemann på myra, og mor er ikkje sulten.







"Mormor! Sjekk her!" mor såg ei klynge med modne krekelyngbær, og sendte mormor til "beiteområdet" :) Mormor er glad i krekebær.











Da er det berre å gå rundt kulen, og komme oss til skaret igjen.










Hoppsann! En liten frosk prøver så godt den kan å ligge stille når 2 store monster kjem trakkende.








Ned skaret. Vi rota litt med å sjå stien ned til skaret ifra kanten, men lett å finne att.












Ikkje den beste stien å gå her i bygda, men tar det med ro ned for å ikkje skli. Håper det har tørka litt lengre nede, for det er varmt ute, og mindre fukt i lufta no enn da vi starta.











Lillemann halvveis våkna, men sovna igjen. Ligg godt han der bak, og har sovet ganske så godt og :)












Mor held seg fast i trær osv på vei ned, og under enn kjuke, så har en snegl søkt tilflukt.













Tripp trapp ned her, og vått er det virkelig.












Lillemann våkner opp, sånn neste i alle fall. Litt drikke gjor godt i halvvåken tilstand.












Mormor nesten nede igjen. Det har heldigvis tørka en del siden vi starta, ikkje så vått i vegetasjonen no. Var temmelig våte langt opp lårene da vi gikk opp.










Et hull?? Og det var stort! Underjordisk vatn? Dyr?











Mormor fann seg ei grein, og stakk inn. 1 meter inn gikk det, og 1 meter til venstre. Kven og kva er fremdeles et mysterium.












Nede på myra igjen, med godt mot og fremdeles tørre på føttene.







Mor kikker etter, og ser akkurat 2 hytter der i skogkanten ifra Klokksetra.













1,2,3 kuler og der ligg vatnet mellom kul 1 og 2 ifra venstre.










Mor er temmelig glad for at ho tok på seg jaktstøvlane idag. Hadde vært ganske så våt i anna.











Nede på Søviksetra, og på jakt etter en benk å spise maten på. Ved hytta der står en benk som vi låner forsiktig.











Lillemann og mormor, klare for ei skive.











Skål lillemann! :) Godt med en pause på tur også. Strekke litt på beina og slappe litt av.












Mormor utlova en belønning til lillemann om han spiste opp skiva si, Kvikk lunsj! Og vips, så var skiva spist opp ;)












2 gode vandere, syngende på både den ene og andre sangen. Og så er vi på utkikk etter snegler!













Og jaggu så fann vi en også :)












Lillemann må studere den nærmere, og fortel om at den er klissete (kliss-klass) under, men kan ta forsiktig oppå.












Lillemann stopper opp, sliten. Mor prøver å lokke litt til, men da får mor grei beskjed: Vil ikke mei! Og opp i meisa bar det. Et stort strå! Bruke den som fiskestang ;)










Åpne den halvråtne porten, og dermed er vi nesten nede. Synger på barnesanger, spesielt Ia ia åååå.









Utsikt utover Andestadvatnet, og ser at skyene heldigvis har letta litt. Været er bedre, mindre fuktig. Var fint oppe ved Simonskarvatnet, men stien opp er ikkje akkurat bæremeis vennlig. Noen høge avsatser, treet som var nede, og unngå diverse greiner og trær. Trur ikkje mor går her en gang til med lillemann. Kanskje med syste om ho treng koden, men da får lillemann være att heime. Fra myra og opp er det litt bratt, og våt sti. Som idag, var det som et bekkefar enkelte plasser. Men du får nok en bedre enn vi hadde om du tar en tørrere dag, mindre fukt i lufta, og uten meis ;) Koden er i alle fall innkassert for både mor, lillemann og mormor :-D

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar