torsdag 14. august 2014

Hovdeåsen mamma??


Lillemann vart lova Hovdeåsen dagen før, han hadde lyst dit da han satt ved frokostbordet heime. Men den dagen kom hans eldre søsken heim, og da ville han gjerne være ilag med dei litt. Morgonen etter så såg han meisa stod i gangen, som da egentlig skulle til Hovdeåsen. Lillemann satte i gang å tute i gangen! :-( "Ikke banehage mamma, meisa Hovdeåsen, tuj mamma..." og noen krokodilletårer kom. Mor lovte dyrt og hellig at etter jobb skulle mor hente lillemann i barnehagen, og så skulle han få spise kveldsmaten sin i hytta på Hovdeåsen. Krokodilletårene stoppa, for lillemann veit at mor held ord. Så da kvelden kom, så spurte mor lillemann, og ja han ville på tur! Pakka meisa og ringte morfar. Regner det der ute? Morfar sa utrygt, og mor pakka jakke også. Så ringte mormor, ho ville bli med! Selvfølgelig skulle ho få bli med, og dermed hadde vi selskap på tur ;-)



Klare på Hovden og parkeringsplassen der. Lillemann klar for en tur på hytta "si". Lenge siden sist no at han var der, syns han da ;)








Om det var fordi han såg en benk og tenkte mat,eller at han rett og slett var sulten, men han hevda han var sulten uansett. En banan er kjekt å få i meisa.











Praktisk å sitte i meisa og få god oversikt over alt. Ei klase med rognebær lyste opp på bakken. begynt å falle av allerede. Så lurer mor på korleis den der regelen var; Masse rognebær-lite snø, lite rognebær-masse snø? Eller var det omvendt her? Veit regelen varierer fra landsdel til landsdel.









Plukker blomster, men denne her ville ikkje lillemann ha, kun blåklokker! Jaha, da får vi leite etter blåklokker. Lite med blomster ute no, sommeren er veldig tydelig på hell :-(










Mo er veldig glad i stien gjennom skogen på Hovdeåsen, det er så innmari koselig å gå her.











1-2 blåklokker mamma! Lillemann viser stolt fram dei to han har hittil :)









Mormor må også sjå dei fine blåklokkene. Ikkje mange blåklokker å finne no dessverre, finn mest andre sorter.












Sola bryt gjennom og blir så flott skue i fjorden her.










Sliten lillemann koser seg på ryggen til mor, sovna rett og slett. Sov ikkje i barnehagen idag, og dermed ekstra sliten, men på fjellet skulle han.








Oppe på toppen og får fin utsikt til Aursneset med regnbuen over Storfjorden. Hovdeåsen er en liten topp på 369moh, men har den beste utsikta for en sånn kort tur.








Stå på toppen og sjå utover Hundeidvik, inngangen til Hjørundfjorden.





Mormor beundrer flotte Skopphornet 1226moh som ruver i terrenget, vakkert dandert med ei solstripe.







Hytta på toppen med utsikt mot Ålesund, hytta som lillemann er så glad i.







Lillemann søv ifra heile denne flotte utsikta. han skal få seg 5 minutter til før mor må vekke han.









Snakk om å ta natta! Lillemann har virkelig ikkje tenkt å våkne igjen. Mor prøver alle ting som kan vekke han fint, men nei. Ikkje engang musikken fra isbilen på youtube får han til å reagere! Og han som elsker å høre på den sangen på mors mobil. Nei, her er det berre å ta han opp, rett og slett. Og det vart krokodilletårer :-(











Mor tar fram kveldsmaten, men han er fremdeles litt sur or å bli vekt. Favoritt pålegga til lillemann på tur hjalp heller ikkje.







Lillemann har et nytt lys som han kjøpte med mormor på butikken en gang, som skulle opp hit. Å tenne det fekk stopp på tårene i alle fall. For endelig skulle lyset hans komme på plass! Det forrige lyset vi hadde her på et tefat, er borte, så greitt med et nytt :)












Lillemann velger baconost på skiva, og etter å ha hjelpt mor med å trykke ut av tuba, så får han suge ut resten av innholdet. Det var så stor stas at han glemte å være sur ;)











Frukt smoothie på tur er veldig praktisk og veldig forfriskende. Kjekt med sånne praktiske pakninger på tur.










Mormor slapp ut ei flue som ikkje kom seg ut vinduet, og lillemann måtte ut i døra og kikke etter flua. Kor vart den av?? Og så hører han vinden som kom samtidig med at vi kom. Best å lukke døra!










Da meir spennende å ha et lite raid inni meisa. Kva finn lillemann der tru? Alltid like spennende, for der er alltid noe.














Var litt av kvart der som vart smakt på, pluss mormor hadde nøttemiks pose. Mesteparten vart lagt tilbake, men noe måtte da lillemann spise opp også. Ingen fare med å være oss på tur! :-D










Og ut det eineste vinduet på hytta ser du rett over til Festøya, Festøykollen 911moh og toppane til Molladalen. Dessverre alt inntylla i et tjukt skydekke :-(







Lillemann hadde ikkje lyst heim att. Satt lenge i hytta før han kom fram til at det var ok å dra. Lang samtale om alt mulig før det var greitt å gå igjen. Aller helst ville han nok hatt soveposen sin her og lagt her i natt, men alt har en ende. Dessuten så er dette ei åpen felleshytte.





Lillemann ute og ser på utsikta, og han syns han ser langt der ute, han ser havet og fiskane, hus og båter. Og ja fisk ser han mange av, han vil herved fiske.... :-/






Vakker kveldshimmel mot Ålesund og havet..............








................innover mot der mor bor, regn og skitvær.









Mor og lillemann går og prater om alt mulig, som vanlig. Det er utrulig kva en 2 åring kan ha på hjertet når han først begynner. Her løser vi verdensproblemer mens vi går i flotte omgivelser ;-)







Mors favoritt tre i heile fjellsiden, det store gamle bjørketreet <3 furet, værbitt, krokete og med mange  hull. Mor fortell om treet til lillemann, og at han sikkert har gått under der 100ganger. Fortell at treet har sett kjempe mange folk på tur her i sitt lange liv, og at treet har fulgt med på folk som passere. Lillemann syns treet er skummelt. Skummelt? spør mor. Snille treet som har mange hull på seg så mange fugler og dyr kan bo inni det og ha et hus. Lillemann er heilt med i fortellinga om treet, og begynner sjøl å fortelle om hakkespetten som da banker i treet med nebbet sitt for å lage større hull, passelig til hakkespetten. Plutselig så er ikkje treet så skummelt lengre, berre krokete fordi det er gammelt og slitent, men snilt.
Alt som man kan sjå i naturen som har sin egen historie, alt fra det lille grasstrået i veikanten som får skitt ifra biler, til trær i skogen som passer på. Barn har en utrulig flott fantasi, berre dei får litt å spille på, litt starthjelp. Lillemann kan leve seg fullstendig inn i historiene, og bli heilt oppslukt. Mor syns det er så herlig med evna barn har til å forsvinne i ei fortelling, evna til å sjå på ting på en annen måte enn det vi voksne gjer. Så egentlig så burde det være barna som tar voksne med ut på tur og fortelle dei korleis dei ser naturen, så kanskje dei voksne kunne glede seg over naturen på nytt?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar