søndag 14. september 2014

2. Drømmen om Tafjordfjella med meis del 3, Reindalsetra


Det er morgen på Tøssebrobu. Ikkje vært noen god natt egentlig. Mor låg øvst i køysenga, og lillemann under. Stå opp 2 gonger med lakenpose på, klatre ned og legge til lillemann igjen, var tungvint. Og en gang klarte mor å strekke seg så vidt ned og dra på han dyna. Lite hytte og lytt. Noen har allerede stått opp, og mor hører føtter som er ute og går. men det er en ny dag, med nye muligheter! :-) Mor har ikkje lyst heim, som er et alternativ, for mor har så lyst til å vise mormor den fineste plassen i heile Tafjordfjella, nemmelig Reindalsetra <3 Turen opp dit er på 5km, og tar 2-3 timer, og går gjennom et så flott landskap, at mor var solgt første gongen ho gikk der. Siden det har mor trippa etter å få vist mormor plassen, for mor er så sikker på at mormor kjem til å falle like pladask som mor. Først, opp og få i frokost, sjekke form og tilstand, og finne ut kva gjere idag :-)







Lillemann i kosedress og går forsiktig inn på stua. Litt skummelt med nye folk ;-)











Men når mor fyrer opp, da kjem det ei flaggermus flygende! :-O Svarte streken i taket ved lampa, er faktisk flaggermusa! Den flyg panisk rundt inne den lille hytta fra stue til kjøkken, til gangen. Gutta syns flaggermusa er kjempe morsom! Ikkje alle andre som er like enige... mor tar en handduk, åpner utgangsdøra og prøver å få den ut. Og den andre musa? Den sprang rundt inne på soverommet idag også ;-)






Ikkje mobilforhold inne i hytta, og mor må ut en tur. Ringe ei venninne for å få værmeldingene for dagen og morgendagen. Ute er det litt meir skyer enn meldt, og se dårlig ut for morgendagen. Planen er Reindalsetra, men etter værmeldinga å bedømme så regn dagen etter. Dermed så skal vi ta Reidalsetra som dagstur, 1 mil klarer vi fint.





Tøssebrobu, dagens hytte. Koselig men litt slitt det taket. Treng seg en aldri så liten oppussing.












Midt mellom Tøssebrobu og sjølve Kaldhussetra ligg brakka med do, dusj og rom for eiger og hund.










Sjølve hovedhytta på Kaldhussetra begynner å bli virkelig flott! Oppussinga må mor sei virkelig gjor seg :-)












Sofakos med mormor er godt en søndagsmorgen <3














Og lillemann har sin egen versjon av spillet Trivial pursuit.... kose seg litt før pakke sammen og rydde etter oss, hoppe i bilen og strake veien til Reindalsetra.







Parkeringsplassen ved Zakariasdammen er smeise full!! Det er vin helg på Reindalsetra og dermed masse folk. Glad vi berre skal inn og ikkje ligge der. En dagstur passer perfekt! Og i det mor skal til å gå, kva oppdager mor da? Jo, at fiskestanga til lillemann står att utenfor Tøssebrobu! Svarte!!! Mor kunnet sparket seg sjøl i leggen! #%&!! Og så kjem mormor på at vi glemte å gjere opp for oss angående lapskausboksene. Flott... her må vi tilbake, men etter turen.








Praktisk utedo til turistforeninga.












Stein starter heilt inne på anlegget, heilt til venstre.













Fine oppslag ved sti start over hyttene i fjella her .......














.............og om landskapsvernet i Reindalen og Tafjordfjella. Lillemann meiner han kan lese, og prater for seg sjøl.











Lillemann er først ut på stien, og legg i vei. 3. dagen på tur, men like vel like entusiastisk :-)













Et slags hull med edderkoppnetting framfor, og lillemann blir opptatt ei stund. Må få tid til å undersøke også, det er jo sånn han lærer om naturen.








Koselig å gå her på stien langs Zakariasdammen, fin sti og lillemann kan gå mesteparten av stien sjøl.













Undersøke sopper med en kvist er greitt, så lenge han ikkje rører dei. Spennende å sjå korleis en sopp ser ut inni.













Kjem du mor?? Lillemann koser seg på tur, og veit at vi skal finne nok ei hytte ida. Mor fortell at han har vært her før, men sånt husker ikkje han.








Mormor har vært opp til Zakariasdammen før, men aldri gått her, og blir forbløffa over det grønne vatnet i den store demninga. Nesten sånn sydenfarge på det, vakker petrol grønt.









Oi!! Den der var virkelig flott! Så fargerik og spesiell! Mor forklarer for lillemann, at rødt betyr farlig og giftig, absolutt IKKJE rør. Grøn fluesopp får mor forklare en annen dag, begynne med den røde.










Ulendt sti stopper ikkje lillemann som berre klatrer opp. Mor går bak og passer på.












Mor oppdaga noen svarte bær, roper på mormor, som heller ikkje kjenner til dei. Lillemann vil plukke og spise et, selvfølgelig vil han spise et bær mor ikkje vil han skal spise, men spise det mor vil han skal spise? Nei takk lillemann, mor kjenner ikkje til det bæret der, dermed så tør mor det ikkje.







Utpå neset så mormor får utsikt utover heile Zakariasdammen. Dammen ligg på 450-375moh alt etter som. Bygd i 1968 og er støpt 96m høg i betong, og var i den tid Nordeuropas høgste demning. Den er også den tids største naturinngrep, og la 3 gårder ned. Mor husker at i mai såg mor faktisk litt av ruinene til den eine gården. Dammen er neste 2,4km lang tvers over!






En ting mor husker veldig godt ifra turen langs Zakariasdammen, er denne vannposten her. Mor kaller det berre for sprutevatnet til lillemann. Et litt morsomt innslag på veien :-) Den ligg sånn ca midt på vatnet. På skiltet står det: Hvis tørsten dig vil kvæle, drikk da fra denne dæle. Lillemann syns denne er litt gøy, spesielt da mormor drikk rett ifra strålen og tuller litt.










Lengre langs vatnet får du sett bort til kløfta der Reindalsfossen renner ned.














Etter gått største delen av demningen, så er det å ta  fatt på kneika opp mot Reindalsfossen. Turen opp til Reindalsetra har 2 kneiker, denne og ei litt lengre ifra Sildevatnet og opp på Haugene.










Veldig flott at dei har hatt opp vaiere til rekkverk her, er ganske så bratt utenfor.












Møtte fleire folk som var ute på tur, en heil haug! Aldri møtt så mange noensinne som denne flotte søndagen her. Heldigvis fleste på vei ned ifra Reindalsetra. Oppå er der laga til gangbruer pga vått og for å skåne bakken.











Lillemann fekk en liten godteri, og fullt opptatt med å pakke den opp. Mor hjelpe? Nei, gjere sjøl!







Mens mor og mormor gikk, høres drønnet i fra fossen sterkere og sterkere. Mor veit kva som venter ho, men gleder seg til å vise mormor den! Sjøl om ikkje noe vårsmelting, så er fossen likevel stor og fin. Virkelig en av topp høgdepunkta på turen opp er denne fossen.










Ser ned juvet og ned til Zakarasdammen, irregrønn farge.













Mormor falt også pladask for fossen, sånn som mor trudde! 1stk fornøgd mormor <3











Lillemann fekk no slippe ut og gå sjøl. ved fossen var uaktuelt, men her er det trygt for en liten utforsker :-)












Fann noen akkurat passelige greiner til å leike at han kjører gravemaskin med ;-) Lenge leve fri fantasi!











Brua over Reindalsfossen er kjempe kjekk å springe over, spennende! Mormor passer godt på en eventyrlysten liten.









Elva er fantastisk fin, og du ser kreftene som dundrer under deg.












Elva kjem ifra Langvatnet 699moh, og er vatnet som Reindalsetra ligg i enden av.












Når du går over brua, står det et skilt med Reindalsetra på. Hovedstien er den fineste, men der er en som også går til høgre. Litt slakkere sti opp kneika, men du får ikkje dei samme flotte omgivelsene som den vanlige.








Lillemann starter ivrig med å gå sjøl, men.....















.............men det er bratt utenfor her, og tross for vaier rekkverket, så er det ikkje trygt for lillemann å gå her sjøl. En temmelig missfornøgd lillemann med litt tårer fekk dessverre ikkje gå sjøl, mor turde ikkje.











Fantastisk utsikt fra kanten og nedover til Zakarias, og du ser Reindalsfossen berre faller utenfor.











Flott elv, ikkje sant? ;-)









Mor lovte lillemann at han skulle få gå sjøl veldig fort, men en litt fornærma liten var ikkje heilt blid enda, men begynner å tine opp litt. Mor spør om han vil ned her eller der, men var maur her, noen maur der.









Men til slutt så vart lillemann fornøgd, og satte opp farten.













Fra fossen og bakover, er berre heilt perfekt for lillemann å gå sjøl.







Ikkje masse vannføring i elva her akkurat no, men en utrulig koselig plass, og er ei lita perle i seg sjøl.






Plassen fanga absolutt interessa til lillemann, og han vart borte i sin egen verden.














Her fann lillemann froskeegg i mai :-) Kikket etter frosker her no, men alle var nok ute og hoppet seg en tur.










Over litt kliss-klass så er handa til mor god å holde i.








"Masse sopper!!" Lillemann fann så mange sopper at det vart vanskelig å gå forbi alle.














Det er så fantastisk å gå her, for både liten og stor, mor berre nyter turen til det fulle! Lillemann sprudler g synger, mormor berre skryter av kor fint det er her. Perfekt! :-D













Lillemann har sånn turlyst, at man skulle ikkje tru at dette er dag 3 han er i fjellet og tar seg ut. Mor er heilt imponert!











Nok ei perle osm mor gleder seg til å vise mormor skimtes mellom trea, Sildevatnet 597moh. Mor har tenkt å ta en bitte liten avstikker ifra stien og ta mormor med ned til vannkanten.








Når du kjem ned en liten bakke, går en sti ned til vatnet. Og mor syns her nede er så fint.













Lillemann finner kongler som han kaster Plopp! med. Mor og lillemann mimrer til da vi var her 17 mai og hunden som stadig kom tilbake og hoppa i vatnet. Lillemann husker til slutt, og stråler over å huske. Viktig å repetere ting, få dei til å huske og dermed trene hukommelsen.







Mor syns berre at her er så fint..... Melegga 1685moh danner en flott vegg i bakkant.





Lillemann nyter et fredelig øyeblikk ved vannkanten.











Lillemann tar fatt på den siste kneika opp til Hauganen, før det omtrent er berre ned og flatt til Reindalsetra. Mormor har begynt, og her er det berre å ta det med ro opp.











Kan man kalle det en slags advarsel, eller en oppmuntring? ;-)











Kneika er på ca 120 høgdemeter, og er bedre å gå no enn under snøsmeltinga og er våt.












Lillemann gikk ikkje så langt opp kneika sjøl, ga seg og ville i meisa.











Blitt gjort en del forbedringer på stien opp. Laga til slags trappetrinn, og har gjordt at det ikkje er så vanskelig å komme seg opp. Flott arbeid! :-)










Lillemann peiker og kaller det for "lillemann-trapper" og syns at det har blitt bra han også.












Tripp trapp, tripp trapp!













Mor på vei opp.... bra trim med lillemann ryggen opp her!











Når du kjem opp, er der en fin varde. Inni der har lillemann gjemt en liten fugl, og mor prøver å få lillemann til å huske det. Men det er noen måneder siden mai, og lillemann er bort for å leite. Og bak noen steiner, der låg den! Fornøgd lillemann passer godt på fuglen, og skal ha den med seg til hytta.














Videre er det veldig fint å gå. Skal berre rundt haugen her, så ser du inn til Reindalsetra og Langvatnet.












Lillemann og mor går kvar sin vei, og når vi møtes, så hilser vi og lurer på kven som er på tur! Noe lillemann syns er kjekt.








Når du kjem til en plass med steinbord til venstre for stien, gå bort på kanten for den beste utsikta utover Sildevatnet :-)











Lillemann spretter med fuglen på steinbordet, og tar livet med ro.













Siste kanten over, og da er det berre nedover eller flatt! Lillemann i fult sprang etter mormor. Samme plassen han gikk i mai, men da med flagget i handa og ropte hurra!








Juhuuu!!! roper lillemann mens han spring. Fjella som stikker opp bak der, er Naushornet 1895moh. Og en topp bak litt for seg sjøl er Tordsnose 1975moh.










Det tar på å være en aktiv liten krabat og gå en god del sjøl, og han har snart gått halve veien til Reindalsetra sjøl. Er litt trøtt også ser mor, og da e det godt med en kvil før mat på hytta.











Et lite mini vatn oppå Haugane med Rødalsegga 1376moh bak.








Velkommen til Langvatnet! Dalen som går bakover til venstre for Naushornet, går bak til Veltdalen. Koppen til høgre for Naushornet, er Hulderkoppen. Meir til høgre skimtes Svartegga 1866moh, før Sæterhornet 1536moh, og til slutt deler av Rødalsegga.






Gått litt til, og der skimtes Reindalsetra! Med fin sti, fine farger, og målet i sikte, så er turen berre en fryd.















Dei har bygd fleire gangbruer, og dei innbyr til både leik og springing. Trampene dinosaur og troll gir noe fantasien kan bygge på og lage historie.










Og oppleve Tafjordfjella i høstfarger, er virkelig vakkert. Mor går berre og smiler for seg sjøl, og berre nyter omgivelsene. Folk du møter smiler og hilser, noe heilt anna om du møter dei på gata. Mor ser i sidesynet at mormor også smiler, hører på stemma til mormor at ho er glad og begeistra.






Ser det norske flagget vaier i vinden på dnt hytta. Lillemann ser til slutt flagget og jubler oppi meisa :-) Hytta og spise mat! Lurer på kva dei serverer der idag tru?









Kjempe fin sti her, og er berre å la ungene springe sjøl. Lillemann tar pause.














Den som hadde hatt kajakk eller kano no.... båt leige dei faktisk ut på Reindalsetra om du vil fiske.










I enden av vatnet, ved elvemunningen, der ligg dnt hytta, litt gjemt i skogen. Og baki der ser mor Hulderkoppen. Oppi der har mor så lyst til å gå! Veit der er fleire vatn der, men har så lyst til å sjå det sjøl. En dag, når mor overnatter her igjen, da må mor berre ta seg en tur dit.









Koselig, ikkje sant? Får du ikkje lyst til å gå her vel? Høre fuglene kvitrer, ungene kvitrer (lillemann sitt i meisa og nynner), løvet som daler ned?









Jacobselet  hører også til dnt sine hytter. Mor har ikkje vært inn der enda, men skal nok en dag ;-) Fleire private hytter ligg her også.




Stien går heitl inntil husveggen på denne hytta, kalla Bananhytta. Noen naboer av mor bruker å være her på tur. Ser der er folk no også. Når vi passerer kjem ei mormor kjenner ut, og slår av en prat. Ho kjente oss att gjennom vinduet :-) Alltid kjekt å treffe på folk som dette.








Veiskillet, og brua over til det som blir kalla Reindalseter. Du må også over brua og så en sti til venstre om du skal bort til Storfurua, 1000 år gamle treet.









Skiltet ved brua. Her har du mange turvalg! Mor mangler både Torsbu og Pyttbua, heller ikkje vært opp til Muldal. Ser Muldal ifra bilveien på vei inn til Tafjord, og det er en bratt vei opp dit, men ser spennende ut.












Opp elva, retning Veltdalen. Mor har vært der, men uten lillemann. Ingen bæremeistur.












Da er målet nådd! Reindalseter, hallo! Og tydelig at her har det foregått noe nødvendig klesvask. Har i det minste flott tørkevær. Verre i morgen trur mor, litt seinere i kveld også.








Ved setra, enda fleire turvalg... det er så mange plasser man skulle ha vært!










Hovedhytta på Reindalseter. Mor har ikkje vært inn der, for sist da låg mor, lillemann og LP i kjelleren på resepsjonsbygget, og det er det bygget som er åpent utenom sesongen. Det bygget ser du til venstre her. Bak det bygget igjen ligg brakka med utedoene. Og bak til høgre for byggene her, der står et bygg til med soverom osv. Pluss et langt skur med diverse utstyr, blant anna redningsvester. Reindalseter er fremdeles betjent no, har utvida sesongen til og med 14 september, og det virker å være fornuftig å utvide den sesongen. her skjer mange arrangement iløpet av sesongen, av både yogacamp, pilates, singeltreff, vin, turer osv osv. Er en meget brukt plass dette, og populært turmål. Reindalseter er faktisk knutepunktet i turnettet i Tafjordfjella. Mor vurderte å gå ifra Danskehytta og hit med meis, men vart fraråda det pga langt og steinete med en liten på slep. Men en dagstur inn er ikkje verst det heller :-)





En kar held på å vaska stua når vi kom, han er snart ferdig og vi bestiller oss mat. Her har lillemann spilt gitar og kost seg før :)










Middagen er ikkje før kl18, og da kan du bestille 3  retters! men no hadde dei rømmegraut, suppe og vafler. Rømmegraut med spekemat på mor og mormor, lillemann ville ha vafler. Og mormor kunne nyte ei iskald pils til maten. Mor kjører og har meis, og står over.







Koselig her oppe :-) Og mormor berre smiler. Ho liker seg virkelig her, og vil tilbake for å overnatte. Mor visste det! Mor visste at mormor kom til å like både landskapet og området på vei inn, og at mormor kom til å falle for plassen her :-D






Mmmmmm.... dette her smakte virkelig godt etter å ha gått hit! :-P















Mor kjøpte lillemann Barnas turlag si tskjorte med reven Turbo på, noe lillemann var svært fornøgd med. Så før mor steiker vaflene, så spiser lillemann grove flatbrødene som følgtte med rømmegrauten, og mør. Noe sunt i magen før vafler.











Gitaren som lillemann spelte på sist, var her enda og låg i sofaen. Fornøgd krøp han bort og spelte.












Mens lillemann har konsert på stua, steiker mor vafler i gangen. Vaffellukt er jaggu godt!











Lykkeliten med vafler og sylte. Ikkje rart han koser seg på tur ;-)











Etter god mat og drikke, så er det å dra ned igjen. Men først skal vi bort til Storfurua. Lillemann tar nesten spagaten, og erter mor og mormor med at no er stien stengt!












Der er skiltet, og skal den veien, kjem det veslevoksent ifra lillemann.











Fin sti og flatt inn. Full fart!!














Plutselig ser mor noe i buskene, restene av et stort kvepsebol. Men det er ødelagt :-(











Lillemann fann deler av det, og mormor viser han hullene der kvepsen bodde inni i bolet. Litt spennende å kikke på.








Mor drømmer seg vekk i landskapet opp mot Veltdalen. Er så fint videre inn her! Ei elv til og stryk, mange småvatn over alt før du kjem opp haugen og går inn i Nedre Veltdalen. Nok en plass mor er sikker på mormor hadde likt.









Etter et lite stykke dukker Storfurua opp. Et stort og ærverdig tre. Både bolta sammen og tjora for at det ikkje skal dele seg i 2 dessverre. Treet er over 1000 år gammelt og har opplevd utrulig masse. Tenk om det treet kunne ha snakket! Oi! Da kunne det garantert fortalt en heil masse. Tenk på alle folk som har passert her, alle dyr, under krigen, landskapsendringene og spesielt vær, alle fenomen det har opplevd. Kunne blitt en meget interessant biografi.







Greinene som henger ned til bakken er perfekte for lillemann å klatre i.














Perfekte for mor også ;-)












Og rett ved er ei maurtue, og noen av dei har krøpet oppi treet også. Mor prøver å unngå dei, men ser ut til at dei oppheld seg meir midt inni treet.









Og det mor gjer, vil lillemann også. Så mormor løfter han opp, og mor heiser han opp på greina.












Er du på Reindalsetra, så tar det deg under 10 min å gå hit. Treet er virkelig flott å sjå til, og undre seg over.












Og tru du ikkje mormor også klatra opp? :-D Ligg i familien... må no da ha noen å skylde på ;-)












Heim att, og illemann springer sjøl enda, og mor kjem etter. Viktig for lillemann å ikkje være sist, aller helst være først.












Oi!! Sjå alle blad som dett ned! Lillemann vart stående å undre seg ei stund. Rart det der at bladene berre dett av treet sånn som dette. Vinden bles, og blad faller ned som snø. Mor forklarer at når bladene ikkje virker meir, blir dei gule, brune eller røde, og så dett dei av. For treet skal sove når det er vinter, og da dør bladene. Mor ser at lillemann tenker, han tenker hardt, men ser ut til at han skjønner, sjøl om det virker rart.







Tramposauren lillemann i farta! Mor kjem etter, er tramposaurus ho også. men når mor er troll og tramper, da vart det litt for spennende og skummelt!












Trøtt og sliten, men har det så kjekt! Hopper på baken rett ned, og ler. Opp att, og hopper ned på baken igjen. Enda godt at han har bleie på.... men for en turlyst og glede han viser! At han ikkje blir lei etter 3 dager og all den gåingen han har gjordt sjøl. men nei, stråler som ei sol når han er på tur <3













Ei passelig bru til lillemann, og sjekke at vatnet er ok.












Åååå... kjære høstfarger! Trist med ting som visner, og at det nærmer seg vinter, men du store for noen fine farger det gir!










Og da vart det nok for lillemann. Han er i 100 heilt til de sier stopp, og da er det virkelig stopp. Det har begynt å småregne, lett regn, men det gjer ingenting. Ikkje nok til at mor har på seg jakka engang.







Nesten tomt for folk også no, i forhold til det rushet vi møtte tidligere. Nesten deilig å gå her i fred også, sjøl om hyggelig å treffe på blide folk.












Ned kneika, og det går lett unna. Mormor og mor er allerede under planlegging av en tur hit igjen, men må prøve å få med  syste, søstern og frøkenH. FrøkenH vil hit igjen, ho har vært her før, men syste har ikkje, og er ikkje så glad i å gå tur for tiden. Må lokke ho med et eller annet, for hadde vært så koselig å fått med alle inn hit.








Mor sjekker tilstanden på lillemann. Ser ut til at han ikkje ligg så godt no. Da er det kjekt å få mormor til å fikse på det, så han får ligge godt. Kjekt å ha med mormor!







Mor berre smiler og koser seg. Så glad for at vi ikkje ro heim, men tok en dagstur inn hit. 2 dager virka så for kort, og 3 dager er akkurat passelig. Ikkje er noen lei, ikkje er noen utslitte heller. Lillemann har fremdeles krefter, og har lyst til meir tur.  Da er det perfekt å gi seg, slik at han ser fram med glede til neste tur.












Uff da, nesten nede ved Reindalsfossen igjen og ser Zakariasdammen. Turen er så fort over! Lillemann har våkna, er ikkje blid, for har ikkje sovet ifra seg. Mor prøver å snakke han vekk om ting, og han kjem seg sakte men sikkert tilbake i humør. Berre å gi han litt tid.







Fra brua ser mormor mange små runde groper som elva har laga ved hjelp av en stein som blir rulla rundt.














No som vannføringa er så pass liten, så ser du hullene på berget langs elva.











Farvel Reindalsfossen, vi kjem nok tilbake en dag!













Bedre humør no da lillemann? :-)











På stien langs Zakariasdammen, så går mor og prater med lillemann om alle soppene her, og vi kikker etter dei. Og så er det kor den der sprutevatnet er? Der skulle lillemann få fylle på flaska si sjøl, og humøret hans steig fort, glemte å være morgengretten.











Tok tid, men til slutt så hørte både mor og lillemann det rennede vatnet. Og stor stas å fylle på flaska si ifra meisa :-) Mor sleit litt med å komme seg langt nok ned, og bort til vatnet, men klarte det til slutt. Litt våte knær, men kva gjer man ikkje for sine barn? ;-)













Mange sopper! Og mor fekk beskjed om at dei måtte mor ta bilde av, for dei var så mange og fine. Sånn lillemann, fornøgd no? :-)









Og dermed var turen over... 3 dager i Tafjordfjella tok slutt, 3 dager på eventyr. Men du store for et eventyr også! Spesielt kjekt at mormor hadde anledning til å bli med <3 for ikkje berre det med å gå aleine, for aleine går fint det, men det å dele opplevelsen med noen man er glad i, kjekt selskap og det å sjå at mormor faktisk koser seg på tur, er utrulig masse kjekkere enn å gå aleine berre mor og lillemann. Dette her vart et eventyr som kanskje blir høstens beste. 3,6 mil vart det denne gangen også, for 14 dager siden kryssa mor og lillemann aleine 3,6mil, men det blir på en annen måte enn no. 2 forskjellige eventyr. Men mor håper virkelig at det er mulig å få til et til før høsten er omme, om da mormor vil være med oss en gang til ;-)



Så til dere lesere, takk for laget i desse 3 dagene her også, det har vært en super tur! Hilsen 3 kløveret.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar