mandag 1. september 2014

Aleine med meis i Tafjordfjella, Vakkerstøylen-Tunga del 3


Mor og lillemann våkner opp på idylliske Vakkerstøylen ved Ulvådalsvatnet. Etter 16km vandring med meis, så var det godt å komme til hytta her igår, og innmari godt å ta natta. Vel mor er våken, alle andre i hytta er våken, det er kun lillemann som søv enda. Den ensomme vandrer dro vel i 6 tiden, no hører mor at dei 2 ifra Belgia også skal til å dra. Mor har sovet dårlig, mest pga ikkje fått kontakt med mormor, mobilen er flat, og det har ikkje vært dekning på heile turen. Mor tenker på mormor som ikkje veit noe, veit ikkje at mor og lillemann er her. Håpet er at den ensomme vandrer kjem tidlig til dekningsområde, at han får kontakt med mormor, og at ho kjem for å hente mor og lillemann. Ellers så står mor med et stort problem, korleis komme seg til bilen igjen?? Og det er veldig langt å gå på grusvei for å komme til hovedvei og sivilisasjon. Men først så skal mor kose litt med lillemann, som kjem krypendes over til mor, og alle problemer svinner som dugg for solen :-)




Etter sagt farvel til belgierene gjennom vinduet, så vil lillemann sjekke at alle klistermerkene i traktorboka er på plass. Her har vi en meget rolig morgen :-D









Hytta er tom, kun mor og lillemann er att. Belgierene har sagt at dei har kosta over diverse gulv og rydda. Mor skal ta det som er att. Men først, frokost! Der står nyoppkokt vatn i panne på ovnen, så er berre å servere med en gang. Mor har havregrynsgraut i porsjonspakninger i meisa, litt sukker i pose, og rosiner. Nok næring og energi for siste etappe av eventyret vårt :-)








Lillemann har allrede funnet fram ballen han fann igår, og mor har fyrt opp i peisen. Liten lunk i stua, fornøgd lillemann, og no frokost på koselige Vakkerstøylen. Livet er virkelig herlig! :-D







Morgenstund på Vakkerstøylen <3 ikkje rart lillemann liker seg på hytter!












Før skåla med havregrynsgraut var tom, var lillemann på gulvet med ballen. "Kaste høøøgt!" Lillemann fekk ikkje dunke i gulvet med ballen igår kveld, bråka en del og andre satt og las bok. Så mor og lillemann trilla ball seg  mellom, kasta litt, og lillemann fekk til og med eine av belgierene til å legge ifra seg den fasinerendes boka si, og trille ball med lillemann. Det hjelper å være liten og søt, og smile pent og smelte hjertet til en voksen kar ;-)






Mens flammene slukte lillemann sin bleie, så oppdaga mor og lillemann at der var et eventyr inni peisen! Bukkane Bruse og trollet var som motiv inni. Artig innslag i en peis må mor sei.











Mor feier over deler av gulvene, vasker opp, rydder litt rundt og pakker sammen. Litt vemodig, men også godt å vite at det er siste etappe. Men først vil lillemann ned og kappe sauen ved dissa. Ikkje tru at lillemann plutselig har blitt uredd for sau, men denne er trygg å nærme seg, for den er på utsiden av gjerdet ;-)





Mor ser inn Ulvådalen retning Grøndalen, ser der mor og lillemann kom ned ifra. Nesten litt vemodig å vite at snart er eventyret over, samtidig litt godt også ifølge mors skuldre og hofte.









Må no få disse litt til før avgang, disse fort og høgt! Ikkje masse som skal til for å glede en liten.
















Mor har skrudd av bryteren for strøm fra solcellene, sjekket vinduer, og låst døren. Meisa er pakket og klar, klar for siste dyst på denne turen. Godt pakka med tanke på alt som mor og lillemann treng for 3 dager på tur ;-)








Trur ikkje mor hadde klart å putta noke meir inn i denne her, uten utenpå i poser, altså fleire poser. Fullstendig vekt er ikkje målt, men over 25kg en plass med lillemann oppi er den. Greitt nok hadde det vært en ryggsekk der du får vekta tett inntil deg, men med meis får du vekta lengre bak. Og lillemann beveger seg, både sidelengs, bakover, framover og hopper. Mor er meget fornøgd med denne meisa, den har tålt mang en tur, mange ganger i overlast og lillemann, han har kost seg i den på mange turer. Han føler seg trygg der.










Men no starter lillemann med å gå sjøl, skal "berre" 9km idag ifølge ruteplanleggeren, så det er turens korteste etappe. Kan bruke litt tid idag, for er beregna 2,5t-3t. For mor med lillemann er det en liten peikepinn, for med små barn på tur, kan masse skje. Små føtter går heller ikkje så fort, og en sopp i veikanten kan fort ta lang tid. Det er akkurat det som er litt sjarmen med å gå på tur med små barn, dei lar seg fasinere av dei små ting dei oppdager på tur :-) Kjem du mor? Lillemann klar for nye eventyr!








Første hindring, 2 svarte sauer. Store! hevder lillemann. Pga fargen, så ser dei større ut forklarer mor. Dei er like stor som dei kvite, men den mørke fargen gjer at dei dominerer meir. Dei er like store som dei kvite, og like snille :-)












Svarte eller kvite sauer, skumle er dei når man går sjøl og ikkje er så stor. Da tryggest opp til mor.






Det ser ut til å bli en flott dag i Tafjordfjella!





Endelig får lillemann gå bruer sjøl! Litt skummelt, for det er et godt mellomrom mellom plankene. Men etter litt så føler han seg tryggere, og får opp farten.







Bak er naustet tilhørende Vakkerstøylen. Er båt for å kunne ro over vatnet for så å kunne gå stien over Høgtunga og til Puttbua. Dessuten så er der kanoer for Vakkerstøylens gjester der. Oppe i hytta ligg dr redningsvester og årer. Mor og lillemann rakk dessverre ikkje å prøve kanoene på vår opphold, kom seint, og drar tidlig. Men er fint å ha visst du er her for en dag eller to.





Vakkert her inne ved Ulvådalsvatnet. Stille morgen og alt er rolig. Hører kun bjellene til sauene, ellers er verden stille her inne.










Alle maurtuene var veldig underholdende å studere, og det var mange av dei her og. Men litt skummelt når alle maurene sprang rundt skoene til lillemann.













Litt det samme her som til Vakkerstøylen, vått...  Men så har det vært en del nedbør i den siste tiden også, så vi er nok berre veldig uheldige. I korte perioder er det greitt å flyge med lillemann i hendene over, men i lengda blir det tungt og dårlig med balanse. Så tilbake i meisa :-(









Kom til en veldig fin plass ved vatnet. Første tanken mor tenkte var, dette her er en perfekt teltplass!









Bak også var området der mor stod åpent, så du hadde flott utsikt i dalen. Og akkurat der mor stod..........











..........nesten flat bakke, og tørt.











Mor og lillemann går og snakker om at når vatnet er slutt, skal vi finne elva, og så ei bru. Ned en vei, og der står mormor og venter på oss. Forberede han på at turen snart er slutt.Og så krysser mor fingrene for at mormor har fått melding ifra den ensomme vandrer.Men på en måte så føler mor seg trygg, for mormor har alltid på en eller anna måte funnet mor og lillemann. Men no, krysse denne her elva. Ingen bru her, som på andre små elver heller. Klar, ferdig, hopp! Og lillemann jubler kvar gong mor er over, og ikkje har blitt våt :-)






Tørr sti! Glede! :-D Og lillemann får gått litt sjøl. Ikkje lange partiet, men greitt nok. Like glad kvar gong det ikkje er vått.














"Hysj...." kviskrer lillemann, "sauen søv." Mor og lillemann kviskrer seg i mellom, prøver å være stille, og sjå kor nært vi klarer å komme. Spennende å sjå kor fort dei sprett opp når dei først bestemme seg for at mor og lillemann er 2 store monster på tur!










Regntrekket er på etter litt småregn, og det er veldig trygt å sitte der og ha sauene på avstand. Men må holde øye med dei, for du veit aldri med ville dyr!












Her var det noe annet ja. Mor ser stien går heilt ned til vannkanten, for så å krysse der. Rasplass, tenker mor og lillemann vil ned. Vent litt lillemann, sjekke ut kor vått det er å krysse elva først, her er neppe noen bru.










Var ikkje noen liten rasplass dette her nei. Mor klarer ikkje å forestille seg kreftene den gang dette her gikk.









Mor kryssa elva som var i mange armer, litt for vått for små fjellsko dessverre, og litt ta sats og hoppe. Så kunne lillemann få gå litt sjøl.














Full stopp på lillemann, han hører bjeller over kanten. Sayer er ikkje like kjekt når han er på bakkenivå, og avtalen er at når han blir redd, da skal mor løfte han opp med en gang.










Her gikk det akkurat at lillemann gikk sjøl uten å bli våt. Han holdt mor i handa og balanserte pent på steinene over. Fått god trening han på denne turen med balanse på stein :-)










Mor ser over vatnet, lurer på kor den stien over til Pyttbua er.....












Bilde på denne turen, kontrastenes land. Daler, fjell, bart, skog, sol og regn om kvarandre.










Men så lenge en fjellprins er fornøgd, så er det nesten samme kva landskap det er, kva vær der er, så lenge han smiler, så er verden lys for mor <3















Lillemann kikker lenge opp, skjønner at det er annerledes her, mangler jo skog! Mor forklarer at snø sklir nedover her,  dermed får ikkje trea til å vekse her, og det skjønner lillemann, snøen vil også ake :-D








En liten drikkepause gjer godt for en liten. For stor også faktisk. Men en sau prøvde å komme etter oss over dei store steinene, men satte seg fast! Krise! Lillemann og mor var på vei for å hjelpe, da den kom seg løs sjøl. Takk og pris! Men så følte den sauen seg sikkert ensom, for den fulgte etter mor og lillemann, noe lillemann absolutt ikkje likte. Etter å ha fulgt etter oss et godt stykke, og tok innpå, så syns lillemann at dette her begynte å bli vel skummelt, og hylte at no skulle han opp i meisa!! Mor satte ned meisa, og før rakk å sette lillemann oppi, var sauen borte ved meisa. Den hadde godt tempo! Lillemann i panikk og hylte med det han makta, så mor tok koseputa til lillemann, og smekka sauen over nasen med den. Da stoppa den. Mor var ikkje redd sauen, men den var så nær lillemann at han fekk panikk. Sauen stoppa den, og gikk 2m ifra meisa og gjor ifra seg og spiste gras. Lillemann slappa ikkje av før han var på ryggen til mor, trygt plassert i meisa. Mor tok en prat med lillemann at sauen var ensom, hadde ikkje lammet sitt, og ville sikkert være med oss heim. Da tok lillemann synd i sauen, stakkars som hadde mista babyen sin. Men sauen var best på avstand hevder lillemann, og sa den kunne bli med oss heim. men da var den opptatt med å spise mat. Så dermed så sa vi farvel til sauen, og gikk videre.





Mor ser hytter!!! :-D Båter og naust også! Da kan vi no ikkje være så langt unna enden av vatnet :-) Nytt mot sig inn, og mor kjenner ho smiler litt ekstra. Kjekt å være på tur, men 3 dager er slitsomt, og spesielt når du er på ukjent plass og ikkje heilt veit når du er framme osv.







Går det bra der bak? Av og til er kamera kjekt å ha, få litt øyekontakt også. Et speil fungere også fint, men det har mor ikkje med lengre. Prater om at no er turen snart over, og snart heim i bilen til mormor. Gjelder å forberede lillemann på kva som skal skje, og glede ved å finne mormor og heim!













Litt næring og forfriskende til lillemann, en smoothie :-) Veldig kjekke å ha med på tur som litt ekstra mellom måltider. Spesielt i varmen når barn har liten matlyst, d får dei i det minste i seg litt næring samtidig som leskende.












Veldig mange slike ras-renner langs vatnet her, mor stusser over kor mange her er. Litt rått også, på en måte at naturen viser muskler ;-)







Mor ser bak. Nei no altså, no syns mor at det derre regnet kan holde seg unna, fått nok dose regn no. Husj, ha deg vekk! Måte på kor glad det regnet skulle være i mor og lillemann i dei dagene her.










Enden av vatnet så står det ei hytte ensomt til. Men er første tegn på sivilisasjon og gjer litt godt også.








På veggen på uthuset heng det en samling sauebjeller. Litt trist å tenke på at sauen sikkert har mista bjella etter den er død.












Gleden ved å være ved enden av vatnet, smitter over på lillemann også, som no har fått en ny jobb: Kikke etter brua som går over elva! Mor har sett på kartet at det er kun et lite stykke langs elva til brua, så det kan ikkje være så langt unna. Trudde mor....






Og mor gikk og gikk, og gikk litt til. Det var da som svarte! Mista stien litt også, over myrområde, opp langs siden, ned att til elva. Kor er no den brua da?













Mor var nesten sikker på at ho no hadde gått feil og ikkje fått med seg brua, til tross for fremdeles rødmerking. Heilt til dette skiltet dukka opp, og da jubla mor i glede!! :-D Endestopp Tunga!















Been there, done that <3











Stien vart en glede å gå, mor er på rett plass, turen er snart over, av med meis og heim! Gnagesår på hoftekammen etter meisa skal bli lykkelige over at meisa skal av for en lengre periode. Skuldrene blir glad over ingen bør på ei stund. Og mor, mor føler seg rett og slett lykkelig :-D








"Blu mamma!!!" Lillemann har no funnet brua, som var hans oppgave, såre fornøgd med å funnet den, til slutt. Nesten 2km fra enden av vatnet var det å gå før brua dukka opp. Ikkje rart mor trudde ho var på villspor :-S










Ta da!!! Brua over elva! :-)













Lillemann ville gå over her sjøl, men mor likter ikkje den ideen der. Skal få ned etter brua, men her får han pent sitte i meisa over. Kjempe flott elv!








Opp der er tilbake til Ulvådalsvatnet, frister ikkje akkurat no. Kanskje en annen dag.















Fra brua var det opp en bratt skrent, så en flott sti som lillemann ville gå sjøl. Trur at han også merker den "seiers rusen" for han virker utrulig fornøgd og brått energisk.









Apropo energi, mor treng påfyll, og deler den siste energibaren med lillemann. Ikkje at han treng energi ser mor, men må no få smake han også. Viktig å dele ;-)












En vei! Lillemann spring i full fart! Stopp lillemann, det kan komme en bil!! Lillemann bråstopper, heldigvis. Mor tviler på at det er noe stor trafikk her, men tar ingen sjanser. Og der det er vei, der er snart mormor også! :-)










Godt merka inn til stien om du skal denne veien.














No fekk lillemann virkelig opp farten! Han legg på sprang nesten med det han makter! Mor jogger etter med meis og heile sulamitten på slep. Gjelder å passe lillemann om det kjem biler. Virker som om han skjønner at enden er nær, og berre gir på. Mor snakker heile tiden om at no er vi på veien, noe er dei snart i bilen til mormor.






Og plutselig så var der ei bru til, og på andre siden var der en parkeringsplass. Og der var jaggu mormor!! Ho hadde funnet oss! Og ikkje minst, mor skreiv ca kl16 i meldinga, men kom no nettopp, og klokka er litt over 14. For et sammentreff! Mormor har ikkje rukket å spist mat engang, eller fått seg kaffi. Men lillemann fekk nok et lite sjokk. Han bråstoppa da han såg mormor, vart forlegen og rar. Gikk tilbake til mor og klamra seg fast i føttene. Virker som om sjøl han var klar over at det var mormor sin bil vi skulle finne, at mormor skulle være der og vente på oss, så var mormor feilplassert.  I hans boble der det var han, mor, hytter og fjell. han har levd 3 dager i, i ei slags turboble, som no small rett og slett. Ikkje skulle han til mormor heller, ikkje inn i bilen engang. Mormor skjønte kva som skjedde, og lot lillemann vente før ho klemte han. Han treng litt tid til å venne seg til tanken.





Siste steg på turen, over brua og stopper opp og kikker. Landskapet her er så flott!














Nesten så det er vemodig å slutte no, no som var så godt i gang. Men skal bli godt å få kvile også.








Lillemann har innsett kva som skjer, og går videre. Om enn litt tilbakeholden enda. Skal få litt tid på seg på parkeringsplassen.











Det er godt skilta, og god informasjon på pakeringsplassen. Både om Reinheimen som nasjonalpark, og og Landskapsvernet.











Området blir markedsført og omtalt som Tafjordfjella, men Reinheimen nasjonalpark er deler av det området.











Viktig område å ta vare på, på mange måter. Og folk kjem ifra mange land, og fra deler av heile landet vårt for å gå i desse fjella her. For å oppleve villskapen, naturen, fjella og det unike som DNT har med å ha 500 hytter over heile landet som du kan bruke. Spesielt her kor du kan gå fra hytte til hytte og krysse Tafjordfjella i mange retninger og vanskelighetsgrader. Mor har endelig oppfylt drømmen sin om å krysse Tafjordfjella, om så berre en bit av den.
Litt deilig å vite at turen er over, sjøl om har vært kjekt. Mor føler en slags seiersrus, seier over å ha klart 3 dager i fjellet på vandring med lillemann i meis. Klart oss sjøl. Seier over seg sjøl på en måte, seier over at det er mulig å finne ruter som du kan ta med små barn i meis. Hadde lillemann vært mindre og sovet meir på dagtid, så kunne tatt andre ruter også. Men berre det å faktisk ta med deg en på snart 3år og krysse fjella her,klare sjøl,  berre det får mor til å smile. Hadde aldri panikk, aldri angst, anna enn for dei som satt att heime og ikkje visste noe. Litt sånn "kva har eg begitt meg ut på" følelse har mor fått kjent på, men bitt tennene sammen og gått på. Mor har seira over seg sjøl, hatt en kjempe flott og fantastisk tur, lillemann har kost seg, og mor også masse. Hatt en opplevelse ilag med lillemann som mor alltid kjem til å huske så lenge ho lever. Tafjordfjella, endelig har mor fått opplevd deg! <3


Takk til LP for turvalg og tips.Takk til DNT/ÅST for fantastiske hytter og merking. Takk til mormor for å hente mor og lillemann som på litt impuls heiv seg ut på eventyr :-)

2 kommentarer:

  1. De lære mye på de flotte eventyret som er i naturen. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Lillemann lærer en god del i naturen når vi er på tur Ellen, og det er kjekt å kunne gi dei det grunnlaget med forståelse for naturen og livet. Håper han berre fortsetter å like seg ute, og fortsetter å være glad i naturen vår :-)

      Slett