torsdag 18. september 2014

Har selet det bra tru?


Lillemann er i en overgangsperiode men å sove/ikkje sove i barnehagen. Og ender ofte med å være meget trøtt og sliten enkelte dager. Denne morgonen starta han med å erklære at han vil på tur. Beklage lillemann, jobb og barnehage. Og dermed starta tåkeluren.... så mor lovte en tur etter barnehagen. Kva med å sjekke at den lille hytta vår hadde det bra? Jo, det syns lillemann var en veldig god ide, for hytta er aleine, og derfor lei seg. Utpå ettermiddagen var lillemann veldig trøtt, ville alt og ingenting, og mor spurte om han ville på tur i meisa? Jo det ville han, og tok strake veien til meisa. Ut på tur for å sove!
For å komme til selet, så er det inn mot Søvikdaken fra Sykkylven sentrum. Passere akkurat Andestadvatnet, og tar av inn til Løvoll til høgre, midt mellom Andestadvatnet og Litlevatnet. Parker, og gå så grusveien forbi 2 gårder til høgre. Ved fjøset så går der en vei opp til venstre, opp der finn du Løvollsetra, og det lille koselige selet :-)




Lillemann sovna nesten i bilen på vei inn, og ville rett i meisa og kose seg. Og skulle ha den største kosedyna, mest mulig kos. Dermed basta. Javel, så får han nesten få det da. Og dermed satt en meget fornøgd lillemann klar i meisa :-)















Som mor forventa, han la seg rett ned for å sove.











Ved fjøset og tar veien oppover, ca 1,4km opp før er ved selet. Men da vart det plutselig lyd der bak! Lillemann hadde kikket opp, og kjent att veien, og peikte og nesten ropte: "Der hytta!" Hm... mor trudde du skulle sove litt. Men nei.










Lillemann såg grinda og ville dermed ned for å åpne den. Mor tilbyde at han kunne få åpne ifra meisa om han ville, og det syns lillemann var best. Vil helst sitte der og slappe av, men samtidig få åpne. Ikkje kvar dag man får i både pose og sekk ;-)










Enkelte av svingene opp fekk mor og lillemann sol, så det var berre å nyte den sola som er, for den er på vei ned.










"Elv!" Lillemann hørte den, og venta på at den skulle dukke opp mellom trea, og jubla da han oppdaga den først!















Mor viste lillemann dei små grantrea langs veien, for dei var fulle i spindelvev. I et var der til og med en edderkopp.










Lillemann henger utav meisa for å følge med på edderkoppen og sjå om den har fått noe mat i nettet sitt.











Mor forklarer at bak på edderkoppen, der lager han tynne tråder som han til slutt lager store nett av.












Videre langs veien så kikkes det etter i nesten alle grantrær etter fleire edderkopper og spindelvev. Og vi fann mange mange mange!












Solen er på hell, og på strekninga så synger mor og lillemann på ei tilfeldig rytme, og danser oss på vei oppover. Bra det aldri er folk på tur her.... :-/












Eineste selskapet som er her, skal visstnok være noen kuer, men dei ser vi ikkje snurten av! Kun en heil masse kubæsj. Ifølge mengden så burde her være temmelig mange kuer, men ser ingen. Kor i alle dager er dei??









Gått ei stund, telt kubæsj og edderkopper, så roper lillemann plutselig ut :"Hest!!!" Mor ser ingen hest, og trur lillemann lager fantasier igjen, for det gjer han i blant. Mor kikker og kikker, ser ingenting. Men så plutselig så ser mor langt inni skogen en svaiende hale! Det der lillemann er ingen hest, det er ei ku! Tok litt tid, og mor måtte faktisk gå etter for at lillemann skulle sjå at det var inegn hest, men ei ku.









Kveldssol på Sandvikhornet minne mor på at der er det garantert flott no med alle høstfargene. Spesielt med rypelyngen som flammer opp i rødt no.









Et rognebærtre lyser opp i mange flotte farger, og mor spør lillemann om kven det er som har vært å malet alle bladene på treet. Lillemann tenker seg om. Mor lurer på om noen har malt treet i rødt, gult og oransje. "Lillemann :-)" svarer han fornøgd. "Ååååå?" lurer mor på. "Korleis har du komt deg på tur aleine med malerskrinet ditt da?" Mo venter spent på et svar. Et ganske innlysende svar ifra lillemann "Klatra over fjellet vel." Da var den saken løst, lillemann er den som maler bladene på trea på høsten.







Lillemann spør på hytta, og mor fortell at der er enden av veien, så til venstre. Nesten framme no lillemann, men hører du kubjella? Står heilt stille, og hører at et stykke unna ei ku. Dei er no her, men vil ikkje hilse på oss.










"Der borte har du vært lillemann." og mor peiker bort på plassen der Klokksætra er. Oppi fjella til høgre ligg Simonskarvatnet.





Hytta dukker opp i bakken, et kjært syn <3 Er ikkje vår, men vi er så heldige å få låne den, og har blitt glad i den.








Lillemann prøver å låse den opp. Døra er ikkje stor, passelig for lillemann hevder han, men låsen er vrien. Lillemann gir til slutt opp, men er viktig at han får prøve.







2 steg inn, og smilet brer seg om munnen til lillemann. Drar fram den lille stolen han husker vi hadde opp til han.










Virker som om han skal sjekke at alt er der som det skal være, og saumfarer hytta. Joda, kaffiboksen hans med leikene hans er der også. Lillemann ser på mor, litt stille. Mor skjønner han tenker. "No hytta glad" hevder han. "ikke aleine lenger" og smiler. Mor og lillemann snakker om at hytta er så masse aliene, og no er den glad for at vi er på besøk, så den slepp å være så ensom. Neste gong blir det for å vaske eller male hytta, få litt stell.











Og det er en ting som lillemann syns er koselig her, og det er å spise mat her. En krakk blir perfekt lite bord, og solstolen blir da passelig liten.










Men han glemmer fort å spise når han skal sjekke at alt er som det skal være, og leike med leikene sine.












Men også tid til kos og kiling <3













Mor kikker ut stuevinduet. Har savna litt det å være her og sjå denne rolige utsikten. Det er noe eget med å være her. Fred og ro, litt for seg sjøl her. Mor har falt for heile hytta og plassen.









Lillemann trivst i alle fall her, han liker hytta meget godt, og ville ligge her i natt. Før vi ligg her ei natt, vil mor opp og koste og vaske litt. Finn masse bitte små muselort på gulvet, og hytta kunne trengt seg en vask før vinteren kjem.







Mor raska med seg en smoothie, trudde ho. Det viste seg å være en Morgenmums, mango, ris og yoghurt. Nesten som et lite måltid! Og den forsvant rett ned ;-) Må kjøpe fleire...













Lillemann satt i kjøkkenvinduet, og kikka lenge ut. Var borte i egne tanker ei stund, til han kom på meisa si! Inni der var det kanskje noe godt? Lillemann tar et lite lovlig raid.












En pose med mini Safari kjeks falt i smak, og alt som er i miniutgave er stor stas.










Et raskt beieskift, pakka sammen, og på tide p dra heim om mor skal rekke leggetiden til lillemann. Men før vi forlot hytta, ville lillemann vise mor noe. Under hytta er der lagt isolasjon/glava for det ikkje skulle bli så gulvkaldt, og utenfor hytta ligg der noe store dotter med isolasjon. Dyr som drar det ut.




Mor viser lillemann synderen i isolasjons dottene, et lite hull er laga til med en gang innover. "Det e ei mus, lita mus" hevder lillemann ganske så trygg på seg sjøl og nikker. Må no bo en plass den også skjønner du ;-)





Sa farvel til musa, og hoppa oppi meisa. "Hade hytta!" vinka lillemann til hytta "Anna dag!" ropte han til hytta. Altså, at han kjem tilbake en anna dag på besøk.  Og dermed så var besøket over for denne gang :-)






På vei ned att så kikket vi etter sopper, igjen. Men no skulle finne mange forskjellige sorter sopp, og telle dei.  Starter friskt med denne søte her i steingarden nedenfor hytta da mor måtte stramme skoen sin. Nr1 og er kvit.












Lillemann speider og speider, teller og teller. 1,2,3,4,5,6,.......... det vart mange sopper! Og så mange farger! Noen var store og glatte...........





................og noen var små og stripete. Morsomme former! Kvite, brune, nesten svarte osv. Fint tidfordriv på tur og lærer om farger, former og telle. Slutta å telle da vi kom til 20-8-18, da gav vi opp.






Og 1 kjuke! Lillemann ville ha mor til å plukke den ned, men den satt veldig fast. Lillemann skulle prøve etter mor, men nei. Dei ville ikkje forlate teet sitt og bli med på tur i meisa. Kanskje en annen gong? Får spørre neste gong vi skal til hytta ;-)











Sola er dessverre fullstendig borte her no. Sandvikhornet stenger for alt sollys no når klokka er snart 20 dessverre. Mor og lilllemann synger på sin vei ned att, og har det ganske så koselig ilag. (bra her ikkje er folk og hører oss...) Ser Søvikhornet 706moh til venstre, der var lillemann på 1 års dagen sin med sjokoladekake med mor og mormor. Og mor skimter langt bak i horisonten dei kjente toppane som danner trollgapet på Ørskogfjellet, Trolltinden 1170moh og Ytstetinden 1162moh. Dei to ilag ser ut som et stort troll har vært og tatt en bit nedi fjellet. Mor bruker dei toppane som landemerke når ho er på tur, for ser dei fra mange plasser, sånn som no. Mor er glad for ta ho er så heldig å få leige/låne selet. Det er en veldig kjekk plass å ha å å til, både som mattur, overnattingstur, rekreasjonstur, og være uten dekningstur. Er så koselig å sitte i en litt primitiv hytte med levende lys, lita og intim. Den er ikkje vår dessverre, men i hjertet så er den litt vår ;-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar