søndag 21. september 2014

Muldal 370moh og bonustur til Muldalsetra 531moh i Tafjord


På yr.no så viser det regnskyer framover, og det var ikkje lovende for en planlagt tur til Pyttbua. Da får heller bruke siste finværsdagen på en dagstur. Muldal virker spennende, der husene står utpå kanten av hengedalen, 370moh. Ser du godt etter på bildet så ser du dei ;-) Og der er, rettere sagt, var en foss. Har sett opp dit noen ganger no, kvar gong mor har vært i Tafjordområdet på tur. Nesten vondt i nakken kvar gong av å sjå opp ifra bilen. Og så har mor lest og hørt at der er så fint. Da må det berre utforskes! Meisa pakka, mormor er klar, og dermed kjøre inn mot Tafjord :-)

Når du kjem til Valldal, retning Tafjord, så er det rett etter utgangen av den utrulig lange (5km) tunnelen nesten inne ved Tafjorden. Da ser du desse skiltene her til venstre på en større parkeringsplass.







Etter litt om og men, 3 stk eventyrere klare for nytt eventyr :-)








Fra parkeringsplassen går du litt videre langs hovedveien, over brua. Da ser du opp dit du skal, og det som skulle vært en flott foss med et fall på 190m og Sunnmøres største. Men pga kraftutbygging, så er det sjeldent syn.Vil du sjå heile fossen, det som er att, kan du gå gjennom tuna på Muldalgård, der går en sti ned til et platå bygd i 1890åra. I 1900 kjøpte den belgiske rikmannen Max Custor fossen og ville bygge karbidfabrikk, men enda med at Tafjord kraft har fallrettane, og vatnet blir overført til Zakariasdammen via tunnel.









Det er fleire turmuligheter ifra Muldal via Tafjordfjellsnettverket av stier, noen har mor og lillemann vært på :-)












Mor trudde at det kun var en sti opp, men her er det faktisk en ganske så fin vei! Gledelig overraskelse! Faktisk sånn at du kan kjøre en atv opp. Lillemann er klar for tur, og vil heller på tur enn barnehagen. Mast på tur i 2 dager no, men er litt lei seg for at ikkje skal finne hytte.







Akkurat område her ligg i utkanten av Tafjord-Reinheim nasjonalpark, og  vart freda i 2003. Dessuten så ligg Norges farligste fjell i området her, rasmessig sett. Berre sjekk ut om Tafjordulykka så skjønner du.






Veien opp er rett og slett utrulig idyllisk, rett sånn at både mor og mormor er heilt himmelfalne der dei går. Flott vei, fine trær, fuglesang og høstfarger. Veien opp er på 13 svinger, og du skal fra omtrent 20- 370moh. På turplanlegger så står det ca 1t opp.












En heil masse flotte sopper finn du i alle farger og fasonger her. Og søte sopper inni hull på trestammer.











Rips, hevder lillemann, men mor må forklare at dette er andre røde bær. Store busker, nesten som hengslete trær, finn du her. Kva dei heiter, aner mor rett og slett ikkje. Ligner korsved, men desse blada her er spissere.









Litt oppi veien står et lite skur med en artig figur på ei kasse. Til dei som vil bidra med midler til å vedlikeholde den fine veien opp. Verken mor eller mormor har penger på seg, og er for langt til å snu tilbake til bilen. Visst ikkje hadde nok puttet på noe, for denne veien her er virkelig flott å gå på :-) Står til og med ei skikkelig bossbøtte her, det er ikkje kvar dag man ser på tur.









Mor plukker seg et blad, bladet har på en måte pels når du stryk på det. Lillemann vil også kjenne, selvfølgelig, og mor sende det bak i meisa.












Sola kjem også til fjellsiden her, og det lyser opp grønt i den nesten allee aktige veien opp. Mormor i sine grønne klær omtrent forsvinn i landskapet.











Her er noen fantastiske trær! Spesielt noen store, gamle og furete bjørketrær. Lillemann måtte kjenne litt på den spesielle barken.











Siden dette er en gammel lauvskog, så er her mange nedfalne trær også, og dei er et eldorado for sopper. Reine soppekolonien enkelte plasser.










Av og til får du et glimt av utsikt mellom trea, og ser innover til Tafjorden.









Mor og lillemann er litt betatte av dei store bjørkene, og kikker stadig opp.













Mormor like fasinert, og dett vekk i sin egen verden av og til ;-)










Lillemann syns at no var veien så fin, at han også ville gå. Men med det samme føttene tok bakken, så oppdaga han et litt eldre par som kom bak, også på tur. Skummelt! Og dermed ville han opp. Søke trygghet hos mormor når mor meiner han kan gå sjøl, og at folket ikkje er farlige.










I enkelte svinger ligg det et info ark. Noen har artige ting å fortelle, men også tragiske. Men kjekt å vite at plassen har et navn, og kvifor. Denne her, Himmelfartsvingen pga av en hest som kom for fort, skada seg, og måtte avlivest. Ergo rett til himmels i ei fart.










Stakkars lillemann i mors jakke. Mor glemte att jakka hans da det måtte ut av døra i ei viss fart. Brette bak heile armene, og lang. Men ikkje verre enn at lillemann klatrer heilt opp til den største soppen han har sett!









Sulten.... kjem det bastant ifra lillemann. Ok, da er det herved matpause. Har ikkje gått halvparten engang, men det er ikkje poenget. Er magen sulten, ja da er det å finne best egna plass ved stien. Steinur fungerer fint som stoler og bord.








"Bæsj inni der" hevder lillemann og kikker inn et hull i steinrøysa. Mor tviler på det, og spør om han er sikker. "Heilt sikker", svarer han "lemen bæsj". Ja ha, tenker mor, fantasi har han, og kan sin bæsj. Lært noe ute på tur i det minste, for i området rundt Danskehytta så var der en masse lemenbæsj, og det husker han.











Skive med appelsinsylte er forfriskende på tur. Dei små påleggsboksene i alle varianter er så kjekke på tur! Men begynner å minke heime no, på tide å handle inn fleire.










Der er så mange forskjellige lauvtrær her, og mange flotte farger på bladene. Alt ifra gult, lilla, oransje, blodrødt, knallrødt osv. Lillemann kommenterer ofte at her er masse farger, og det er han som har mala fargene. Heng att ifra da mor og lillemann var en tur på selet aleine, og det fargerike rognebærtreet. Konkluderte med da at noen hadde mala treet, og at det var han...











Spise opp skiva, og en sjokopause kjeks som belønning :-)













Med sjokopause i handa, av med mors jakke, og sol på veien, ja da er det fint å være på tur :-)













Kva kikker dei to på tru? Mor bøyer seg over dei. Jo, en stor mengde med sopp! Diskusjonen går om farger, former og antall. Blitt god på å telle etter kvart.










Der er laga til en pause plass med benk og bord i stein. Lillemann måtte selvfølgelig prøvesitte.







En 5 minutters pause skader ikkje, og sett seg ned mormor også. Men når mor skulle sette seg ned, aner mor ugler i mosen, det er på tide med et bleieskift på lillemann! Perfekt plass å skifte på, bord og bossbøtte rett ved.









Mor berre elsker høsten for sine vakre sopper <3










Er noen felt med ur, men like fin vei. I svingen her låg en lapp til; Stuggesvingen. Sjå opp her! Ikkje stogg her!  Gammel rasplass kanskje? Vinterstid eller under snøsmelting? Ellers så ser her ikkje så farlig ut akkurat her no.







I en sving på en avkappa stamme, så har noen tatt seg tid til å skjære ut fine former.














Lillemann har vært et stykke i meisa no, og når han såg at der kom ei fin strekning, så var det rett ned og nesten springe avgårde! Fint med meis, kan litt opp og ned, ta pauser og gå når en vil.









"Et passelig skilt mej!" og lillemann stråler. Landskapsvern område er det lillemann. Bevare spesiell natur og plante og dyreliv. Her er det mange forskjellige lauvtre som gråor, alm, hassel, osp, selje, bjørk og hengebjørk. Også 150 forskjellige plantearter i skogbotnen, spesielt den sjeldne norddalsmarikåpa. Og noe mor syns er litt spesielt, at dette her er et av Norges best studerte flaggermusområde. Med 7 arter i naturreservatet, og mange held til i dei hule trea langs stien.Det er her man skulle vært ei natt med lommelykt :-)








Lillemann har funnet seg en kvist, og roper Pang! Pang! og det midt i et naturreservat. Bra det geværet der kun virker i fantasien der lillemann sikter på en hakkespett. For her er virkelig et rikt fugleliv! Det har både mor og mormor lagt merke til, all fuglesangen som er her.









Flott her inne i Tafjorden, virkelig. Og innover fjella der er Zakariasdammen, Reindalsetra og Kaldhussetra. Så mange flotte plasser der inne!













Der er et parti med "glitrestein" og lillemann og mormor viser mor skattene sine, glitrestein og blåklokker. Lillemann er så glad i blåklokker, og kan navnet på dei.











Oi! Der ser mor noen hus allerede! Dette her var ikkje så langt allikavel å gå. Mormor ser på mor, er vi framme allerede? Dette var en kort tur! Når vant med å gå lengre strekninger på tur i 3 dager i området her, så vart dette her litt kort. Spesielt når målet faktisk var Pyttbua.












Lillemann er glad for at snart er oppe, og gir på litt til. Hytter jo! :-)












Går utpå kanten (uten lillemann) og får sett litt opp mot Muldal gård. For ei plassering av en gård! Spektakulær plassering, men mor hadde ikkje turt å sleppe ut ungene der.











Litt ned juvet....










Lillemann fann en stakkars mark som hadde forvilla seg utpå veien. Litt sånn skrekkblanda fryd at han plukka den opp, og etter litt kaster den ifra seg. Ville ha mor til å bære den, for han skulle absolutt ha den med seg.








Lillemann i en av siste svingene før oppe, med Nausen 544moh der bak.













Oppe!! :-D Og for en koselig tur opp! Bak ser mor berre et massivt fjell, der du ikkje ser toppene. Du finn topper som blant anna Muldalsegga 1766moh, Trollkyrkja 1762moh (som mor kikka på ifra Danskehytta) og mange topper rundt 1700moh. Det der hadde virkelig vært et fjell å stått midt oppå! Alt mor ikkje ser her nede ifra..... en helikoptertur, ja takk ;-)








Lillemann hører dei andre som passerte oss nede i siden. Dei sitt på rasteplassen her og koser seg. Vi og skal dit, men bort til husene først å kikke.















Og noe alle burde legge seg på minnet når dei oppheld seg rundt elva her, den er regulert, og kan komme sånn plutselig med meir vatn enn er. Mor har ikkje tenkt å være nede i vannkanten. Sjansen er liten no som det er lite nedbør og tørt og fint, sikkert verre når det er skikkelig regn og stor vassføring.







Kva syns dokke om plasseringa av gården da? Litt spektakulær? :-) Eineste plassen her i dalen som ikkje er rasfare. Faren her er at du sjøl er uforsiktig utpå kanten. Men innover dalen er det rasfare om vinteren, så måtte legge husene heilt utpå kanten for å ligge trygt. Det er en veldig gammel gård dette her, så den er full av historie.






Mormor og lillemann over brua til gården. Gårdene er i privat eige, og etter det mor har forstått, så er eigerene ifra Bergen. På et skilt ved brua står det at du kan gå gjennom tunet til utkkikksplassen lengre nede som ÅST fekk bygd i 1890, men er faktisk et privat område.













Mor står på brua og ser ned. Utkikksplassen trur vi at vi dropper med lillemann. En annen gang kanskje. Liker ikkje skiltene som står på husene om at det er privat osv, så snur der.











Lillemann har plukka ryllik før gården, og dei lukter så godt! Lite blomster att no på høsten, men rylliken står like fint enda. Mor passe på fangsten så han får plukka meir...











Lillemann ser hjortehorn på veggen, men dette er nok heller reinsdyr enn  hjort ja. Litt anna gevir enn det mor er vokst opp med.












Flotte fjell her er til venstre for garden, rett ut i lufta.




Innover dalen like flott, med bratte fjell så langt øyet kan sjå. Ser ut som en meget flott dal dette. Mor lurer på korleis det ser ut der inne. Ser ei ensom pipe her, lurer på kva slags bygg det har vært der.



Mormor var bort til husene og las skiltene der. Så heller beskue plassen ifra rasteplassen. Mormor gikk ned på kanten for å sjå, og mor tar med lillemann til rasteplassen.







Etterpå bytter mor med mormor, og mor går ned på berga ved fossen. Her har det gått med liv før av folk som har vært uforsiktige opp gjennom årene, så mor har absolutt tenkt å holde seg på trygg plass. men du store kor flott det er å skue nedover her!









Plassen sett ifra fossekanten, enda meir flott i sin plassering å sjå på. Lurer på korleis noen for mange mange år siden kom på å bosette seg her?





Rasteplassen ligg akkurat rett overfor brua med Nausen bak, og derifra ser du rett bort på gården.













Lillemann har ingen problemer med å finne på noe å gjere på. Stokker å klatre på, steiner å kaste, hull å studere og lyng å plukke.







Og inni mellom, litt drikke, matbit og kos :-)














Ved brua stod et skilt som fortalte om ei seter. Mormor og mor kikka på kvarandre, ei seter? Det hørtes interessant ut. Turen hit opp gitt fort og greitt, kva med den stien inn dalen? Mor sjekker kart, og sti. Jo, det der virker veldig overkommelig ut, og faktisk ganske så flatt innover med kun en bakke. Her hiv vi oss rundt, ser sjansen for en bonustur, og legg i vei!









Lillemann legg ivrig i vei han også, men er litt redusert og sliten. Den der hosten sliter på en liten. Han blir rett og slett ikkje kvitt den. Men på tur vil han, heim var ikkje aktuelt.













Mor får holde lillemann i handa litt meir enn vanlig, han snubler litt, mot normalt. Dessuten så er det veldig fuktig på bakken så steinene er veldig glatte.












Men humør har han, og han gjemmer seg i buskaset for mormor. "Borte!!" roper han, og mormor må leite :-)












Fann deg!! :-D Fornøgd lillemann stråler! Så spring han og gjemmer seg igjen for mormor.











Mens lillemann gjemmer seg, så ser mormor og mor på et underlig bær. Blått? Kva i svarte er det der? Aldri sett før noen av oss. Giftig? Spiselig? Mormor plukka det, men enda med at ho kasta det, og bra er no det. For mor har funnet ut at det der må være et Firblad. Blomsten er gulgrønn, bæret blått, saftig og meget giftig. Så mormor, bra du kasta den. Planten har fleire navn, blant anna amonlauv, halsbyllbær, trollbær, trollgras, vegglusbær. Du kan finne den så høgt oppe som 1250moh.








Mormor gir seg på bæret, og heller leiter etter lillemann som har gjemt seg bak et tre. Bø!! :-D Beste leikeplassen er i skogen!













Går i skyggesiden dessverre, og ser sola skinner på andre siden. Den grå røffe fjellsiden, kontrast ei smal men slått mark. Om her slutta drift på 1950 talet, så blir her likevel vedlikeholdt. Kanskje det går dyr her på sommeren?









Det er merka en sti opp til Nausen 542moh. Skal ikkje dit idag, men utsikta der oppe ifra må være fantastisk!






Sola har ikkje fått tørka opp fukten ifra natten, og lillemann går meir forsiktig. Eine paret som vi møtte, gikk også til setra, men snudde. Men vi skal no prøve å komme oss heilt til seters!






Små er dei, men fargerike og flotte er dei virkelig :-)









Mens mor kikka på dei lysende blomstene på mosen, så hadde mormor og lillemann gjemt seg bak en stein! Lillemann var så spent at han knapt turde å rope Bø!










Er virkelig flott å gå her, virkelig. Nesten flatt, berre svak stigning og god sti. Veldig barnevennlig.







Får et glimt gjennom skogen av dalen inni enden, og der setra skal ligge. Fjellet inn til høgre trur mor er Heimste Høghornet 1484moh.









Høstfarger, fin sti, sol i vente og ikkje planlagt bonustur, da er det berre å smile til livet :-)












Mens vi har gått, har vi hørt at elva har laga meir og meir lyd, meir enn den lille sildreelva nede ved Muldal. Skjønner fort at vatnet ifra elva ifra fjellsiden til venstre, og elva ifra botn av dalen, er kraftig redusert ifra punktet her. Rett ned her er ei demning, og vatnet blir leda til Zakariasdammen via en 5km lang tunnel.







Lillemann har vært i meisa ei stund no, trøtt og sliten og prøvd seg på en dupp. Men han har hosta så masse at skikkelig søvn har det ikkje blitt, men fått seg en kvil i det minste.












Går ikkje mange stegene ifra demninga før Muldal/Tafjordsetra 531moh faktisk dukker opp bak tretoppene. Mor ser den ligg på en haug, og skjønner fort at det blir litt opp og ned før kjem til seters.











Lillemann fått seg en pinne, og er jeger der han sitt. Ikkje heilt våken enda, men jobber med saken :) Mor kikker bak med jamne mellomrom, snakker med lillemann om alt mulig, og humøret stig fort.







Her er garantert ikkje sol når mor returnerer, så mor snur seg og nyter den fine stien med flotte høstfarger og sol. Er berre så fint å gå inn her!









Kjem til ei myr, og ser opp på kanten. Over er går stien til Reindalsetra. En lang tur på 6 timer. Opp til Raudnukdalsbvatnet 982moh, til Djupedalen overfor Zakariasdammen, rundt Melegga før ned Skjervløypfjellet1235moh, så ned nesten ved brua til Reindalsetra. Ser ut som en tung tur.







På haugen ved myra så dukker det ei hytte opp. Flott hytte, og må da være prikk nr2 på kartet før setra tenker mor. Prikk 1 var vel bygget ved demninga. Mor pugga kartet i hodet før begynte å gå inn dalen, for å ha en peikepinn på kor mor gikk. Greitt med finn.no kart på mobilen før dekninga forsvant ;-)









Gikk opp til hytta for å sjå utsikta ifra haugen. For ei plassering av hytta! Rett opp på det røffe fjellet med Sætenakken 1034moh til høgre.




Så ser du rett inn på Muldasetra/Tafjordsetra ifra her. Ser inn dalen som også har sti innover til Illstighytta, Illstigvatnet 1091moh, og så går stien videre heilt til Vakkerstøylen. En laaang tur, oppført 8 timer. Toppen du ser der inne er på 1570moh.





Flott plassering, midt oppå haugen med utsikt både opp og ned dalen.








Ned fra haugen, finne bruene som leder til setra. Lillemann skal gå sjøl, ingen hand ned bratta og får beskjed dom å ikkje springe. Mormor bak og får heller ikkje hjelpe.












Er det noe lillemann liker, så er det bruer. Og da helst være først. Så han spring avgårde, og mor og mormor får beskjed om å vente bak lillemann.









Lillemann er på oppdagelsetur, og koser seg max! Flott sti, og fleire bruer i vente, og snart ved alle hyttene! :-)










Åååååå! Denne soppen er så fin! Men får ikkje lov til å røre :-( men du store kor lyst han har.....












Neste bru, og lillemann først, selvfølgelig.











Ned en kant, før ei større bru i sikte, så haugen opp til setra.













Store steiner i stien, og mor får hjelpe....











Stidele. Kor vil du? ;-)











Stor brua! Og lillemann ser setra og legg på sprang. Vent lillemann, la mor sjekke at brua er trygg for at du kan springe aleine. Sukk... og mor jogger etter.











Brua er trygg, og lillemann er over. Mor tar seg noen sekunder og kikker ned elva og nyter høstfargene.












Ved enden av brua står det skilta Vakkerstøylen, 20km! Nei ellers takk! Det er langt! Ikkje noe for oss nei, da måtte det være mor aleine med liten sekk og starte grytidlig om morgonen. Kunne blitt interessant å gjordt, heilt sikkert en fin tur.









Hei du seter! :-) Vi kjem! 531moh.












Og for ei seter! Tenk at mor ikkje visste om muligheten med å gå inn hit, og er så glad mor sjekka ut på kartet og at vi gikk hit! En super bonustur, nesten vakrere enn å gå opp til Muldalen.





Det er fleire hytter her også. Noen nyere, noen eldre. Plassen har blitt tatt av både stein og snøras opp gjennom tidene, og fleire sel har blitt tatt. Setra var faktisk fullseterdrift og dei både ysta og kinna smør her, så setrejentene bodde her heile sommeren.


Det var dei 2 gårdene på Muldal og i Tafjorden som brukte her, og setra ligg akkurat i svingen av dalen. Av dyreliv så er dalen kjent for stor hjortejakt og reinsdyr er her litt enda. Men under krigen slo en flokk tamrein seg ned her, og folk hadde reine folkevandringa inn hit! Faktisk så oppholdt det seg opptil 700stk her samtidig :-S







Akkurat no så er 3 kløveret ensomme på setra, og nyter tilværelsen. Lillemann har funnet fleire løvetann som har gått i frø, og blæs så hardt han berre kan!












Litt av noen store steiner som ligg rett inntil setra. Skjønner godt at dette her har vært, og er et rasutsatt område. Fint le for utedoen ;-)









Mormor klatrer opp på en av steinene, og da skal no selvfølgelig lillemann også opp!










Litt bedre oversikt oppe ifra steinen. Ser no kor mange store steiner som er spredt utover her.










Og ei perfekt plassering for utsikt nedover dalen... Turen opp hit ifra Muldal tar ca 1 time, ifra hovedveien er det ca 4,5km opp hit, så en overkommelig tur.








Mor kunne tenkt seg å sett innover dalen, lurer på om der er noe utsikt rett rundt svingen?










Ned og ta en matpause, og nyte det fine været. I morgen starter regnet som skla vare ei stund. Lillemann koser seg i alle fall :-)












Lillemann spist opp skiva si, med lovnad om overraskelse: seigemenn! :-) Lillemann spis en fot, en arm og lager historie etterkvart som seigemannen minker.










Bak på trappa oppdaga lillemann en stor og meget hårete åme! Mor flytta på den, og den krølla seg som en ball.








Hallo åme, hører du meg? spør lillemann, og venter på at åma skal tørre å krølle seg ut og krype.













Skal forflytte åma til en grønnere plass, for den liker jo gras, ikkje ei hard trapp.







Mor og lillemann opptatt av åma som er i graset, men ikkje tør å åpne seg.









Litt av et landskap her inne. Flott seter med røffe fjell. En kar med sekk dukker opp. Faktisk deleiger av hytta nede på haugen. Hytta hans stod på setra her, men vart tatt av ras, og var ikkje anna plass å bygge her, så flytta ned på haugen. Har ei hytte til som han skulle inn til no, i enden av dalen, Illstighytta. Rekna med 3-4 timer før han var der inne. Pga dårlige meldinger framover, skulle ha inn og fylle på litt og sjå over for vinterklargjering. Er alltid så hyggelig å treffe på lokale folk som både kan og veit litt, får vite om plassen og områdene rundt.






Men det er på tide for oss også å begi oss heimover. Er ca 2 timer før vi er nede, pluss tid lillemann skal gå sjøl. Oppover Muldalselva og høstfargene omtrent lyser opp omgivelsene, treng ikkje sol her ;-)
















Og selvfølgelig så skal lillemann først over bruene!











Fått seg meir mat, en dupp, litt leik og seigemenn, så da er energinivået på topp! Labber avgårde og spretter rundt på stien bak mormor.










Istadenfor lue, så drar lillemann på seg hetta med kaninørene. Han liker så godt den jakka, og mor og mormor syns han er høgt på smeltefaktoren der han springer med kaninørene dinglende <3











Lillemann Kanin på tur <3














Trur tittelen klatremus også kan føres på den lista ;-)












Mor og mormor berre smiler, så innmari fornøgde med turen hit! For en bonustur i flotte omgivelser, en skikkelig glede å gå her. Får ikkje du lyst til å gå her på sånn fin sti med sånne fjell rundt?












Gått veldig langt sjøl, og er litt vått her, så heilt greitt å lene seg tilbake i meisa, og samle krefter til meir utforskning.











Men så kom der fin sti igjen, og lillemann såg den, og dermed var det ned igjen. Blitt flink til å lese stier etter kvart. Han kan å velge sine plasser han der. Og riste trær er kjempe gøy!!









Lillemann spring rundt, peiker på alle mulige trær som kan ristes på, og mor prøver å plukke ut dei som er passelige for han.












"Sjå mamma! Det regner masse farger!" Gult, brunt og oransje farger daler ned som store snøflak til jubel ifra lillemann.










Muldalen er også kjent for sine fine blåbærmarker, og det skjønner vi godt! Mormor og lillemann stopper opp begge to og plukker fine blåbær som havner i magen. Litt i lillemann sin, men mest i mor og mormor sin.








Mor hjelper også til med å riste trær for lillemann. Han syns det er så kjekt at det regner på han!













Riste meir, kjem det heile tiden, der han jakter på trær med blad langs stien. Mor rister vel 7-9 trær og han blir ikkje lei.











Kremt kremt.... ser ut som mormor har tatt seg en dusj i bladregnet ho også. Lillemann trår til og hjelper til med å koste av lauvet med en kvist.










Gikk fort å komme tilbake til Muldal, og vips så var det tilbake til den fint oppmura kjerreveien til Muldal.













Med den godt brukte vandrestaven sin, trasker lillemann etter mormor, kjempe fornøgd med å være ute på tur.












Ser veien som slynger seg ned fjellsiden, ca 2 km lang, fordelt på 22 svinger.








Siste kikk opp på gårdene på Muldal, før vi forlater området for denne gang.














Kos er det også god tid til <3 alltid!












Mor og mormor går og diskuterer Tafjordområdet og Tafjordfjella som området blir kalla. Har tapt våres hjerter her inne, og føler oss langt ifra ferdige her. Turer for neste år har havna på den allerede lange lista for "ønsker å gå" og begge to er heilt sikre på at hit kjem vi mange gonger til.










Mor og lillemann, raskt på vei ned. Tar tid opp, men et Poff! å komme seg ned.












Og når lillemann blir sliten, så vil han bæres, ikkje i meisa. Sukk... ok, mor gir seg og løfter han opp på skuldrene.














Litt høgre oppe på skuldrene enn i meisa, og får faktisk plukka noen blader ifra greinene som heng ned over veien.







Nede og komt oss i bilen. Kjører litt mot siste tunnelen til Tafjord, snur oss og ser no opp til Muldal. Dette er synet mor har sett som har gjordt at både mor og mormor har hatt lyst opp til Muldal. Du ser akkurat husene på kanten der. Det berre innbyr til tur det synet der! Og turen var over all forventning! Veien opp var utrulig fin og lett å gå, skogen opp med sitt mangfold var nydelig. Masse for en liten, og stor å sjå på. Muldal er spesiell med sin flotte plassering sånn heilt utpå kanten av hengedalen. Ikkje så langt å gå opp heller, ca 2km, 22 svinger, og bruker 1t ifølge anbefalinger. Muldal/Tafjordsetra vart en kjempe bonus og er ca 2,5km å gå ifra Mudal, ca 1t det også. En tur mor virkelig anbefaler å gå om du allerede er der oppe. Ok flatt innover, med kun en liten bakke, veldig overkommelig for barn. Lillemann har hatt en kjekk tur, berre litt lei seg for at det ikkje er noen hytte han skulle på, og han var klar for en virkelig langtur han. Men er ikkje sikkert det blir noen langturer på denne gjengen her meir i år. Høstregnet kjem i morgen og skal visstnok vare, frosten inntar høgfjella, og da lite kjekt å ta med en liten i meis i steinlandskapet. Men du store for noen flotte turer vi har fått! Og denne her, intet unntak ;-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar