mandag 8. september 2014

Skopphornet, del Storheia 1086moh via Blåråsa


Sola skinner, himmelen er blå, syste er blakk. Være tenåring med eget visakort er kjekt, men da like kjekt å ha noe på det kortet. Og så er syste ikkje heilt i form, da er lillemann kjekk å styre med. Mormor er innom, og diskuterer tur. Skopphornet via Blåråsa? Haugvatnet og ta med lillemann? Mor spør syste om passe for 200kr, med bot for tid mor overskrider tidsskejma, og spør lillemann om han vil på tur. Lillemann vil være med syste, for hadde det så kjekt, og syste trengte penger. Da var den saken grei, og mor og mormor pakka sekker, Blåråsa har mor aldri gått, og det er en kortere vei opp til Skopphornet, delen Storheia. Rett opp fjellsiden, og passer fint på en så tørr dag som idag. Juhuu!! Ut på tur!

Starter i Hundeidvik, opp Megardsdaleveien, bom 20kr. Når du kjem til rundkjøringa på grusveien, så følge du veien videre til en større parkeringsplass oppe ved pausebenken, på en måte siste stykket du klare å kjøre med bil før stopp (4hjulstrekker helst, meget dårlig vei). Fra parkeringsplassen er der merka med blått på trær og stein bak i skogen.






Parkeringsplassen opp gruseveien på vei til Megardsdalen. Her stod både en og to biler, så fleire på tur i det strålende søndagsværet :-)














Du går rett i grøfta fra parekeringsplassen, og finn et litt svakt blåmerke.











Dessverre litt gjengrodd, og du må kikke litt etter merkene, men dei er der.











Oi! En kjempe stor sopp! Lillemann, du skulle vært her! Dessverre ingen lillemann tur dette...











Stien går rett opp fjellsiden, og går mellom taggene der oppe. Ingen dagstur å gå Skopphornet når du går Blåråsa ;-)












Skal ikkje så langt opp før du får ei fin utsikt utover fjorden.











Komt gjennom skogen, og stien går da opp renna. Steinete og ur , som ei renne bruker å være.











Sjøl om sommeren er over, så lyser blåklokkene opp fremdeles.












Renna tar ei stund, men mot slutten så dukker skikkelig løsgrus opp. Meget mulig da å gå til høge for renna, for lite festlig å gå her.












Stien videre er attgrodd deler av, og den forsvinn og dukker opp att gjennom diverse kratt.












Varmt i fjellsiden, og mormor tar en pustepause. Omtrent vindstille her, men rekne med får vinden oppe på toppen. Langt ned her ;-)













Morprøver å sjå til Megardsdalen og hyttene der. Ikkje enda ser mor, men ser Storfossen sånn akkurat. Og så ser mor folk langt der nede på veien som er på tur. Ikkje så rart egentlig, er en veldig flott søndag, og dette er godt brukt plass til å gå tur på.







Skopphornet er et mektig og stort fjell, ganske så dominerende i landskapet her, og du ser den markant ifra Langevågen og områdene der ute også. Mor syns at ifra denne siden her er fjellt rått, med sine mange tagger og bratte side.






Egentlig rart å tenke seg til at det er en slags sti opp her...... men opp mellom der skal altså mor.










Du skal ikkje på noe sva, skal gå nedenfor, og runde opp. Hold til venstre, og skal ganske så langt videre også til venstre.












At fleire ikkje går her, fatter mor ikkje. Snarvei til toppen enn å trakke langt. Du går aldri over sva som det her, går pent rundt.












Og utsikta på vei opp, den er akkurat ikkje å forakte den heller ;-) Ser faktisk til Storfossen i Huna elva, og skimter så vidt det første vatnet i Megardsdalen, Heimstevatnet som ligg på 485moh.








Høstgult fjell med utsikt til Ålesund der ute, og ser faktisk heilt ut til havet! :-)








Fjellets tagger ser umulig å komme forbi her nede ifra, men er visst det. Mor finn det nok ut om ei stund. Mormor har gått her før, og husker ruta.












Passerer alle sva til venstre for dei.











Mormor beiter seg oppover fjellsiden, og det meste av bær går inn. Tyttebær (heilt greitt for dei er ikkje så mor glad i), krekling (mor syns er ok), og blåbær (som mor er veldig glad i og mormor ikkje får aleine).






Mens mor og mormor går, høres det ilter summing og gassing ifra motorcrossbana der nede. Lyden bærer godt opp siden, og skjønner at et er ivrig ungdom som koser seg på bana. Flott tiltak! Og med summinga så nyter vi utsikta :-)







Altså, her er en sti, sjøl om den et ruskete parti er litt borte, så finn du den fint att.














Slettes ikkje verst å sitte her og vifte med føttene ;-)











Okei da, svett brunost er kanskje ikkje det beste, men alt smaker bedre ute....










Langt der nede er veien opp til Megardsdalen. Må myse litt for å sjå folkene som år langt der nede. Bratt ned da.




Mor gler seg til å komme opp! Mormor har peika ut skaret vi skal opp. Ja, ja, er et stykke enda.




Opp til hammeren, så til høgre for den, så runde bak til venstre for den.










Mormor oppe ved hammeren og skal rett opp der.












Ruta er merka med 2 blåfarger, gammel merking og litt nyere merking. Begynner å bli litt slitt, så skulle nok vært merka opp att.








Skal passere nedenfor dei to taggene der.









Og da er mormor oppe i skaret. Mor litt overraska over kor stort det er! Kven skulle tru det når du står der nede og ser opp??







Mor står og skuer ned til Hundeidvika, bort til Festøya, og ut mot Sulafjellet. Gleder seg til utsikta ifra toppen!










Fra taggerekke, til vidder åpner seg, og fjellet endrer plutselig karakter. Borte er tagger og skar, plutselig buede former og fint.










Og fjellet bak når du kjem opp, fremdeles tagger.












Høstens flotteste farger er det rypelynga som står for. Fra illrød til mørkerød farge der den farger fjell og vidder på desse tider.













Mor kikker nærmere på Molladalstindane der bak. Ikkje så ofte mor ser der med så lite snø. Ser godt dei lys brune partia der det bruker å ligge snø. Ser det jamnt over heile, breene er veldig små i år, skremmende små.






Fra små breer til stort fjell. Har komt  opp på Storheia, som er en del av Skopphornet. Til  sjølve toppen må du opp der, men er en lurehøgde sier momor. Er visst nok ei høgde til. Men dit skal ikkje mor idag, Storheia er dagens mål, med utsikt utover mot Ålesund og ned på plassen mor kjem ifra.



Mormor meinte vi skulle gå ett over så fekk sjå ned mot Kaldalen og Ikornnes siden, og jaggu så var det verdt dei 5 minutta ekstra! Ser rett ned på Tussavatnet 710moh. Ser Stavekollen der nede, 637moh som en liten haug berre.









Mormor står og tar bilde av mor der ho studerer landskapet, og folk på tur ned fra fjellet.









Mor blir liten i forhold til omgivelsene! Massive og spesielle Skopphornet.







Ser du folkene i fjellsiden som er på vei ned?














Mormor begir seg utover "vidda" her oppe. Skal ut på kanten ve stupet og alle vardene. Utsikta her er virkelig verdt turen opp, lover!




Det er ikkje tull, dette her er som ei vidde, og folk sliter med å tru det når du ser fjellet, for det ser bratt ut, og spisst ut. Men det er sagt det er plass til 8 fotballbaner her, og det trur mor så gjerne også! Kan sammenlikne denne toppen med Table Mountain i Cape Town faktisk.

Når mor står på vidda og ser tilbake til der kom op, så ser mor kneik nr2 som mormor snakka om. Såg ut som det var kort opp til sjølve toppen på 1226moh, men ser no at mor såg kun halve. En annen dag.







Vardelandskapet ved kanten :-)










Og kanten? Rett ned! Ikkje noe plass å slippe lillemann laus på nei. Ser Sessvatna der nede, Aursnes fergekai rett overfor Sessvatna igjen. Ser inn mot Ørskog.




Andre veien ser du rett ned på deler av Hundeidvik og butikken der. Ser langt ut i havet med Godøya, Sulafjellet, Ålesund osv der ute. Du ser så langt herifra! Verdt heile turen i seg sjøl!


Treng mor å sei noke som helst egentlig?? Tja, kan no sei at den masse gått toppen Hovdeåsen ser du som en rund haug i granskog rett ned her. Langt der ute ser du ei rekke med fjell i Haram, og ser litt av Nordøyane.




Mormor på kanten og skuer utover. Den perfekte dagen å gå hit opp på! Du får full utsikt!






Gå gjennom varde landet for ut på spissen og sjå ned der, og ta lunsj ved hovedvarden.






Hovedvarden står heilt utpå kanten der ryggen går opp, og der ligg også boka.










Skopphornet, det varierte fjell!! Og mor ser opp på det fjellet her kvar dag når mor går ut utgangsdøra si, så da er det litt ekstra kjekt å gå opp på det også en gang i blant.








Mor sitt ved toppvarden og ser rett ned på ryggen, der mor er 1086moh og berre koser seg på tur :-)













Fram med den siste svette brunost skiva, lit belønnings sjokolade, og berre nyte utsikta :-)










Mor og mormor sitt og diskuterer toppene rundt her, og mor kjenner att en topp mor har vært på, Kolåstinden! 1432moh og mor har faktisk vært der! Det var en nyyydelig tur! Stegjern og isøks med en kjekk gjeng. Mimre, mimre...






Og så diskusjonen rundt Tungremstindane, som er en Fjøre til fjellstur i år. Ligg der bak en plass i tindane overfor Riksheimdalen, men ser dei ikkje no, er bak en annen topp.












Mor nyter varm toddy, og tenker at no snart piper vel syste på at tiden er ute, og mor er på straffegebyr.... best å berre komme seg avgårde!




Berre å begi seg ut på vidda igjen, og prøve å huske sånn cirka veien ned. Er merka på vei opp, men er ikkje merka på vei ned. men har pugga noen plasser kvar, så dette her går heilt sikkert heilt fint :-)
Bort til neste stigning opp, så ned til høgre der. Er merka starten, heldigvis.






Gått litt, og mor snur ser. Du ser taggane? Litt lureri dtte her, for det er taggane du ser nedenifra, men ikkje det store og flate rett bak. Fjellet her er en luring enkelte plasser.







Startpunktet er godt merka, uten tvil!













Så er det berre å starte å komme seg ned. Ser litt gale ut når du ser ned, men er faktisk fint å gå. Hadde ikkje mor komt opp denne veien, så hadde mor vært litt skeptisk til å gå ned.










Syste ringer, overtid! Mens mor snakker med syste, så rekk mormor å komme seg litt ned fjellsiden. Fornøgd syste håver inn 50kr i straffegebyr.... shit altså!







Noke av det fine med høsten er all den flotte soppen som dukker opp. Farger og fasonger, og mor ergrer seg over den soppboka som forsvant ifra bokhylla. Heilt sikkert lånt den vekk, men til kven? Sukk.. kjøpe ei ny, for er litt kjekt med barn på tur og finne navn på soppene. Og neste år kanskje lillemann vil lære litt. Syste har vært med sin stemor på sopptur, og vil ha med mor på sopptur også. Og visst ho vil det, så skal det ikkje stå på mor!
Mor og mormor raser ned fjellsiden, og rett heim til lillemann, syste og bror. Lage middag og betale straffegebyrX 2. men er verdt kvar ei krone! Lillemann har fått tilbragt tid ilag med syste si som han er så glad i, ho tjent seg litt penger, og mor fått gått på en
tur ilag med mormor, en vei mor alri har gått før. En vinn-vinn dag! :-D
Og har du ikkje prøvd Blåråsa, så er den veldig grei å gå, og du er raskt oppe på Storheia. På sånne dager som dette, så er det absolutt den perfekte dagen å sitte der oppe og skue heilt ut til det blå hav...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar