onsdag 3. september 2014

Skulle til Patchell og Slogen,Søre Brekketind 1419moh som trøst.


Altså, kor begynne..... mor er ferdig med å krysse Tafjordfjella med lillemann, vært på jobb en dag, altså berre 1 dag pause ifra fjellgåing. Her begynner da søstern og mor å snakke om Slogen 1564moh etter arbeid? Klarer føttene det no allerede tru? Slogen blir kalt for Dronninga av fjell her i Sunnmørsalpene, og mor har ikkje vært der. Hatt lyst lenge, men vært gravid, har lillemann,  meis osv. Berre ikkje blitt, men den står høøøgt på mors ønskeliste. Været er litt ustabilt for tiden, og lavt skydekke er ingen velsignelse for Slogentur. Søstern har en alliert på Sæbø som følger med, og toppen har vært klar heile dagen. Mor slutter litt tidligere, er tross alt fridagen til mor men jobber litt ekstra. Søstern slutter 14.30. Plan, halvjogge inn til DNT hytta Patchell på Stranda (står2-3t inn i boka), så gå rett opp på Slogen og ned før leggetid. Lykt er på plass i sekken og mormor skulle hente lillemann  i barnehagen. Lillemann har fått en sånn avhengighet for mor etter dei 3 dagene i fjellet, at han treng litt avstand, da kjekt med å være med mormor og morfar en dag.



Inn til parkeringsplassen Liasætra kjører du sånn: Fra Stranda ved Esso inn mot Hellesylt. Ca 4km og tar av til høgre til Engeset. Videre på bomvei, 30kr, godt stykke inn Liadalen til Liasætra. Fin grusvei.






Et supert oversiktskart med inntegna ruter og kilometer, info osv. Supert! :-)













Koselig seter å ankomme dette her. Du smile allerede når du starter :-)








Søstern begynner på veien, vært her før ho. Kun mor som er her for første gong. Og mor gleder seg!









Dette her var da fin sti. Fint å gå her du. Mor tripper avgårde i godt tempo, for Patchell idag er kun for å komme oss inn fortest mulig. Er 6,2km inn og satser på å bruke 1,5t inn. Altså, ha et veldig bra tempo.










Åååå! Elva! Den skal mor og søstern følge omtrent heile veien inn, så mor får sette en del av denne ja. Skal over bruer også.










Litt måtte no vi stoppe, kan jo ikkje berre sette på skylapper for det vakre vi suser forbi heller, da er jo dele av turen ødelagt. Nyte elva i et liiite øyeblikk, for så å småspringe avgårde. Tåka ligg langt nede forskjellige plasser, men om Slogen er fri da :-/









Stien er litt berg også.













Og noen parti er det lagt ut gangbruer.













Ei lita jente savner nok hetta si. Eller rettere sagt ei mor eller far savner hetta til jenta si.









Velkommen til første brua, over elva ifra Åndalen.







Mor har berre hørt at det er så vått og kjedelig å gå inn til Patchell, men vått er det vel når det er snøsmelting, da kan det være litt vel vått her. Ellers, heilt supert! Og du store all verden så fint det er her!! Topper, breer, landskapet... fortsetter det sånn som dette, så berre må mor tilbake hit med lillemann! Vakre Brekketindbreen med Vardenibba 1345moh til venstre. Brekketindane er på 1578moh. Der har søstern vært.






Det er mindre skyer lengre bak, og det er dit som er målet. Skal mor endelig få Slogen?









Fint sti dette her vel? Ingen problem å gå fort her heller. Slakk stigning er det også, så heilt greitt for mindre å gå.










Komt til Nysetvatnet 557moh, og ligg der som ei blank perle i landskapet. Var 2 stk her som hadde en liten pause. Folk er her ofte, og ikkje noe rart heller med tanke på DNT hytte og flotte fjell som lokker.









Fra vatnet og opp til Leirvasselva. Her er mor ganske så sikker på at lillemann hadde ville ropt "Fiske!!" :-)











Står ved vatnet, ser inn til Slogen langt bak til høgre, og ser der er noen skyer som ligg og erter toppen. Mor krysser fingrene for at dei forsvinn, vær så snill!






Mor er overraska over kor fint det er her inne! Alltid tenkt at det er en kjedelig lang dal å gå inn til Patchell, men dalen er virkelig nydelig! Ser tåka kjem ut fra Brundstaddalen, legg seg nedenfor Brekketindane og Brekketindbreen.





Så åpner dalen seg litt meir. Ikkje morenerygger og særlig med trær, og du får sjå innover Habostaddalen. Søstern i raskt tempo, men mor på slep. Tar et bilde, jogger etter. Så tar søstern et bilde, og jogger etter mor. Bra driv på oss inn.





Åååååå! Solstråler, fjell, nye plasser å sjå på, no liker mor seg virkelig!












Ikkje noe rart at dette området her er av det mest besøkte i sunnmørsalpene. Du har sunnmøres mest kjente topp Slogen, så Smøreskredtindane og Brekketindane, pluss fleire flotte tinder og breer.








Stien blir no meir steinete, men likevel grei å gå. Klar, ferdig, gå! Mørke skyer rundt Slogen..... Nei, nei, nei! :-(













Folkens, kva dokke byr meg? Vakkert eller kva?? :-D







Ikkje berre vakkert, men litt mektig også. Mor berre må tilbake med lillemann!














Litt steinur, men ikkje få angst, den er heilt fast og grei ;-)











Og der bak ligg Patchell, ved foten av Slogen.







Hmmmm... kva er opp der tru? Mor ser noen tinder så vidt. Vatn? Bre? Ser det vel ifra toppen av Slogen tenker mor. Håper at mor skal opp Slogen no da. Bak der er i alle fall Brekketindane.



Mor snur seg og ser ned dalen. Bolten 1158moh midt i bildet og tåkefritt. Mor ser at langt bak, så vidt stikk opp til venstre er Storhornet 1309moh. Der har mor vært med lillemann i meis :-)





Velkommen til Patchell 818moh, bygd i 1964 det til venstre og avlasta da ei steinbu fra 1920 som ligg der enda. Nybygget til høgre vart bygd i 2011. Og ikkje minst, Slogen 1564moh ruver bak, mors mål for tiden.








Ved Patchell finn du merka stier videre til mange flotte mål.











Søstern ved hovedbygget, inn å kikke oss rundt, og skrive oss inn i hytteboka. Mor har jo ikkje vært her før, og kan ikkje berre gå rett forbi. 10 minutter har vi jo :-)







Fra hyttetrappa ser mor den gamel Patchel hytta. Steinbua med 5 sengeplasser. Ser du den midt i steinura der? Den ligg ca 100m fra nye Patchell. Steinbua har fått navnet etter engelskmannen som fekk den bygd, Charles Watson Patchell. Han besteg dei fleste tindane her, og ferierte kvart år på Øye i en årrekke. Den forfall litt, men vart fullstendig restaurert mot slutten av 70 tallet, og er vedlikeholdt siden.










Kjøkkenet i hovedbygget, veldig greitt og fint.







Åpen og lys stue også. Her er det plass til mange.









Koselig å komme inn og det er fyr i oven. Ei dame er her allerede, skal prøve seg på Slogen i morgen.






Mor og søstern stikk over til nybygget for å sjekke ut. Veldig nytt ja. Men trur mange kjem til å trivest her vinterstid :-)
 Med begge bygga, så er her faktisk sengeplass til heile 65 stykker! Ikkje noke småhytte dette her!





Etter å ha testa toaletta, som er veldig nye og flotte med desinfeksjonsmiddel (flott!), så er det en nedtur å komme ut..... ei stor tjukk sky legger seg som et flir rundt Slogen. Neeeeeiiii!!! Mor frykta dette her. Alt styret fram og tilbake fleire gonger idag om å dra eller ikkje, mormor hente lillemann, for så å sei vi ikkje drar, til å måtte gi kontra at vi drar allikavel. Ikkje skal mor sine 2 store på verken piano eller skyting, ingen foreldremøte. Sukk.... nei nei, ikkje noke å gjere med det :-(






Mor kikker seg rundt, spør søstern om andre topper, kikker på ruta opp til Slogen,  spør om kva som er bak ei dump osv. Så ser mor denne toppen, og søstern begynner også å sjå litt meir på den der. Kva slags topp er det der?? Mulig å gå den? Ser litt bratt ut, full i ur, men der er en varde på toppen. Rett inn att på Patchell, fram med boka Fotturer på Sunnmøre og Fjellhug. Joda, det der er Søre Brekketind! 1419moh. Står 2t opp, og klatregrad 2. Hmmm.. da kan det vel ikkje være så ille. Mor og søstern ser på kvarandre, smiler og nikker. Jo den der skal vi ta!! Trøste topp! Dama som er på hytta allerede, ser litt forferdet på oss. Skal dokke opp der no?? Ja så absolutt, svarer mor og søstern ilag, og ut på plassen for å kikke på toppen mens hiv i ei skive og litt toddy, veldig smilende og leeende. Lenge leve galskapen!! :-D :-D




Ura byr på en overraskelse, ei rype vart skremt, og stod så stille at den sikkert glemte å puste. Ser du den? Godt kamuflert i ura.
















Kor mange er det som smiler så bredt med ei sånn ur framfor seg? Det er ikkje mange! Men vi smilte fra øre til øre, og gikk på ura med litt lykke. Trøste topp, here we come!












Mor ser Slogen blir slukt av skyen, og smiler for seg sjøl. Ha!! Tok en annen topp eg, berre gjem deg du. Tar deg en annen dag ;-)














Ura er 45 grader, og vi klatrer omtrent med alle 4 opp. God fart, og veldig fort så blir Patchell veldig liten der nede.












Heile toppen/fjellet er berre ur, og atter ur. bra trim er det i alle fall!














Håpet er å få litt sol på toppen, ser det er noe av håpets lys der på en liten topp.








Men utsikta nedover dalen begynner å bli ganske så heftig! Mor og søstern blir stående litt berre for å beundre utsikta. Så flotte fjell vi har her på Sunnmøre! <3 Storhornet 1309moh der bak, Leirvasshornet 1531moh delvis i tåkeheimen, og ser dalen mor og søstern gikk opp hit.



Vi går på litt til, så stopper søstern: "Trur ej står litt her ej..." og snur seg og ser på mor. Mor skjønner ingenting, har no akkurat hatt en stopp, og ho er ikkje sliten. Så kikker mor BAK søstern..... Årre heite!!!! (oversatt, Du store all verden) for et syn!! Mors måpende munn og utbrudd fekk søstern til å knekke sammen i latter. "Det va det ej visste du kom til å gjere!" lo ho og fekk nesten tårer i øynene av ho lo. Trur mors ansikt var dagens uttrykk...




Mor presenterer herved, Brekketindane! :-D 1578moh, og søstern har vært der. Er noe eget med tinder og bre som dette. Rått og mektig.







Sunnmørsalper på sitt beste.... nesten verdt turen opp ura berre for synet.







Og på motsatt side av dalen, Smørskredtindane 1631moh. Ikkje rart folk går i hopetall inn hit for desse toppene her.








 Ura er store steiner der vi valgte å gå, på kartet var det merka opp stiplalinje, men følg der du ser størst ur i ei slags renne, beste å gå. Naturen på sitt røffeste.












Slogen ligg inntylla i ei litt tjukk tåkesky, og hadde mor stått der, så hadde ikkje mor fått noe utsikt. Mor kjenner at ho ikkje er lei seg for at det ikkje vart dit, er optimistiske på denne toppen her, og har det ganske så kjekt :-)








Kva i svarte...... ferdig med ur, og skal følge kanten heilt utpå til høgre videre. Søstern sett seg ned, mor blir stille og smilet blekner litt. Toppen der framme, den ser uinntagelig ut! Berre glatt og smalt sva til varden. Ikkje sei at vi har gått heile veien opp hit, for så å ikkje klare toppen? Dette her må studeres nærmere. Noen sensurerte gloser blir servert av begge to, men bestemmer i at skal gå så langt vi kjem.









Slogen hadde vært bortkasta i dag uansett. Sitte på toppen der og vente på et mulig tåkehull, er dumt og kvelden hadde blitt lang.







Mens mor går langs kanten, så har mor den flotteste utsikta også. Er ikkje like munter som på vei opp, for da følte mor og søstern berre på galskapen og impulsen på å hive seg på en mulig tur, enn å snu. men du store kor fantastisk det er å sjå på dette da :-)
Vent litt, skal ta et større panorama så skal du få sjå............







............... Sånn! Skjønner du mor no? Heilt rått!!







Toppen ser meir og meir umulig ut, til nærmere mor kjem. Dei har vel ikkje klatra utpå egga til høgre vel? Ser veldig smalt ut, sånn at tau er påkrevd.










jada, mor veit at det ikkje vart Slogen, men kan ikkje noe for at blikka er lange den veien idag. Ser i det minste det første vatnet der borte no.







Søstern kikker etter ei kløft å forsere for å komme videre. Mor henger seg på. Har ikkje tenkt å gi seg før det faktisk er stopp. Der må være en alternativ vei opp. Noe som heiter at det finnes ei Medaljens bakside, og det trur vi to, at der er ei bakside som er veien opp. Men kor?










Setter oss på kanten, og kikker. Mor kikker ned ho, må no studere botnen til Brekketindane når først er her. Ur og atter ur, bre og et lite vatn her også.












Bak kanten ser vi at det er trakka litt. Noen har gått her før! Altså, veien opp til toppen går på baksiden opp ei renne. Smale kanter berre. Mor kjenner det knyter seg litt i magen. Dette er ikkje det mor er vant med ti vanlig, mor krysser mellom topper ho, ikkje klatrer. Tinderangling er søstern si greie, mor er heller topper som er meis-vennlige. Men mor liker å klatre da, og først er her, så hadde det vært kjekt å nå toppen også. Mor sa at ho skulle sette seg her, og søstern fekk gå, men mor ombestemte seg. Når først er her, så skal no mor virkelig komme seg opp og!




















Kjem litt tåke fra Slogen, men den stopper liksom i fjellveggen.










Søstern går først, så kjem mor etter. Vi diskuterer kor det ser best ut, og er enige før vi prøver. Og herved folkens, så er det ikkje tatt noen bilder overhode! Mor har nok med å holde seg fast, og konsentrere seg. Bruker begge føttene og begge hendene, og sakte men sikkert så nærmer vi oss toppen... det er gode tak her, men absolutt forsiktighet. Mor har ikkje tenkt å skade seg på noen måte, har 3 kjære som mor har tenkt å oppleve vokse opp. Men kjenner at det er utenfor mors komfortsone dette her.






Og plutselig så er vi på toppen!! Og ser rett ned til Isavatnet 871moh som ligg midt mellom Slogen og Brekketindane. Wow! Mor som vurderte å berre gå opp til kanten for å kunne sjå ned til dalen og vatnet, så får mor heller fullt nedsyn! Ja, litt tåke ødelegg litt, men fekk sett vatnet da ;-)










Retning Smørskredtindane, og ser kneika til ura vi kom opp. Det stod 2 timer i boka, men vi brukte sånn ca 1 time opp. Men for en følelse det er å stå her!! Heilt ubeskrivelig! Virka umulig å komme opp når vi endelig kom til toppen, men fann en bakvei opp. Mor trakka langt utenfor komfortsona si, men var heilt rolig, og tok det med ro. Mor-fjell, 1-0! :-D







Søstern på en liten avsats ved toppen. Smilet går nesten fra øre til øre, og begge to står berre og ler :-D Lenge leve galskapen og det å berre hive seg rundt på noe annet! Beklager, litt motlys på bildet...







2 meget glade søstre på Søre Brekketind!! We did it!! :-D :-D












Og mor som ikkje er tinderangler kan faktisk sei ho har vært på en Brekketind! Skulle aldri tru det! Søstern hadde satt seg denne toppen på si liste over topper en dag ta, men aldri noensinne trudd det kom til å bli ilag med mor! Og søstern overlykkelig over at det faktisk var oss to som gjor det.






Mor ser ned til Isavatnet igjen. Tåka kjem no hit og, så her er det berre å komme seg ned med en gang. Var på toppen i vel 5 minutter, så snudde ned. Ikkje tulle med tåke på sånne plasser som dette.





Andre siden, nul tåke enda, men den begynner å sive mellom tindane her. For å komme oss trygt ned, sette seg på baken, og bruke ale 4 til å sikre seg sjøl.








Mor komt seg ned renna, og berre opp til kanten igjen. Snart tilbake til det sikre.













Stolt mor, vært der! :-D Søre Brekketind! Og mor kjenner at adrenalinet endelig synker i takt med angstnivået. No, berre glad!









Søstern sette seg ned og ser på Brekketindane før dei blir borte i tåka.










Er tydelig at her har vært folk før, for mor fann et batteri mellom steinene. Opp i sekken med det, heim til gjenvining.













Mor trude ho aldri kom til å være glad for synet av ur, men det er ho no etter denne klatringa. Ura skal bli mor en glede å gå ned att ;-)











Og når mor snur seg, toppen slukt av tåka. Som Egon Olsen hadde komt til å sagt. Timet og tilrettelagt!









På urkneika stoppa vi opp for en matpause. Skoene dingler fint over Patchell langt der nede, lykkelige over å være her oppe :-) Mor og søstern har begge Salomon sko, mor elsker sine virkelig, men skulle ønske ho hadde slike som søstern, dei er piggsko! Det hadde vært noe å gå i fjellet med det!







Siste skiva med brunost i lillemann sin trollmatboks. Godt rista, men smaker like godt uansett.











Berre søstern sei ordet Brekketind, så ler mor, for det er heilt surrealitstisk at mor av alle skulle vært på en Brekketind over hode! Sjølve Brekketindane er klatring og tau på slutten, litt egentlig her og på baksiden. Men lykkerusen og gleden her vi sitt, gjer at vi gliser godt begge to :-) Så med Smørskredtindane som utsikt, så smiler vi begge.


Mor ser at ned mellom der nede ligg Øye. Fjella der borte er Keipen 1220moh med litt sol på, bak den til venstre er Staven ca 1490moh, dalbotnen der er Ulvedalen. Risenosa skal være der bake til høgre 1573moh, med Middagshornet 1318moh framfor. Men når du står nede på Øye 20moh og ser opp, så ser du lite til toppane, kun fjell rett opp.





Mor er vant med å ha meis bakpå, og fekk instrukser fra søstern at mor skal sette seg på baken og heise seg ned med hendene i ura. Sparer kne, pluss mindre sjanse for å falle. Og skulle da steinen du setter beina dine på rulle eler være litt løs, så har du allerede tak med hendene på steine bak deg. Litt sår i hendene etter ei laaang ur, men knea var lykkelige ;-)










Var ingen vis i å gå heilt tilbake til Patchell, så sikta oss nedenfor ura, og skrått mot eva der den er smalest. Finne en plass å krysse elva, for Patchell blir en omvei. Nesten ved elva og kikker tilbake til Søre Brekketind. Ha!! Vært der! :-)




Lykkelige hopper vi nedover mot elva og ser dalen i kveldslys og tåkedotter. Fint å være mor akkurat no.









Teipe ei storetå, og ei gylden anledning til å ta fram Kvikk Lunsjen. Har fortjent den no :-P













Oi..... skulle over elva, men vart stående å nyte synet i kveldslyset. Vakre farger med tåke, fjell og vatn, en uslåelig kombinasjon.









Med Patchell hyttene der bak, Slogen som stikker opp, så veit mor berre en ting sikkert: Fjellet forsvinn ikkje, og mor kjem tilbake.





Turen ned går virkelig unna! Jogger og ler, tripper på steinene og er strålende fornøgde. Traff et ungt tysk par som skulle til Patchell, for så videre til Velleseterhytta. Dei trudde Slogen var umulig når dei ser på den. Etter litt overtalelse fra søstern og mor, så skulle dei prøve seg dagen etter. Kan jo ikkje være på Patchell og ikkje bestige Dronninga av sunnmørsfjella Slogen. Og i morgen er meldt strålende vær :-)




Og kva ser vi i mobilen over hodet vårt? Sikte, sikte, og der har vi Søre Brekketind bak oss! Måtte da få med alle 3 hovedpersonene idag inn på et bilde ;-) Jepp, der har vi vært!





Slogen ligg der som ei brud med et tynt slør over, vakker og stolt. Mor er ikkje lei seg på noen måte at det ikkje vart dit, Søre Brekketind var en super trøste topp, og ei heilt anna utfordring enn planlagt idag.






Mor og søstern jogger videre, superfornøgde, og ser kveldslyset som blir vakrere og vakrere bak oss. Slogen er en tåketopp har mor skjønt. Er det tåke i området, er det visst nok Slogen som får det først.




Blikket er herved rettet framover, ned dalen og høstfargene som begynner å blomstre. Slogen kan mor komme tilbake til, om ikkje i år, men neste år. Den stikk ikkje av, ikkje mor heller. Mor er strålende fornøgd med turen, fått sett nydelige dalen fram til Patchell, fått overraskende Søre Brekketind, og funnet en ny plass å ta med lillemann til. Ikkje minst, på denne turen her har mor fått en skikkelig rask sprudletur ilag med søstern. Treng sånne lettlivet turer og springe litt ifra seg. Og kvalitetstid ilag med søstern er det dessverre mangelvare på. Så lett oppsummert, en rett og slett fantastisk herlig tur, uten å nå det som var målet :-D










Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar