mandag 15. september 2014

Tåketur med lillemann og søstern til Storevarden 648moh.


Lørdag.... kva finne på? Ikkje vært særlig med turer på mor og lillemann etter 3 dagers eventyret i Tafjordfjella. Foreldremøte, haustfest i barnehagen osv. Og ute er det litt dis og tåke, men sol. Søstern er også rastlaus, og ilag finn vi ut at Storevarden er en kodetur for Fjøre til fjells, la oss hanke den inn! Mens bror klipper plen, sambo vekk, jentene vekk, så pakker mor meis mens lillemann søv. En tur, endelig! :-D
Kjører opp på Hjellane via Ullavika. Stor parkeringsplass, og venter på søstern. Fin grusvei å gå opp mot Vassetra, før en varde og skilt viser avstikker ifra veien, en sti til Storevarden. Turen er såpass fin og grei, at den er barnevennlig også.







Lillemann som har vært så fantastisk flink til å gå sjøl inni Tafjordfjella, hadde lietn lyst til å gå no. Liker ikkje å gå på vei, men gi han fjell og berg, nye plasser, så fyk han avgårde! Da ekstra kjekt å bli båret av tanta og få ekstra oppmerksomhet og kos ;-)













Brua og bommen! Da vil han gjerne gå sjøl! Kjem mamma!!









Og grinda, der er utforringa å komme seg gjennom sjøl, og være først. Til og med mor med meis på ryggen kom seg gjennom den grinda der, sånn akkurat.












Plukke dei få blomstrene som er no, og da spesielt dei lilla.











Kvister kan brukes til så mangt, koste veien for blad er en fin ting. Og med kvar sin kvist, så koster lillemann og søstern seg på vei oppover. Fint no lillemann?












Grusvei er dessverre lite spennende syns lillemann, og er lei. Og denne her går bratt oppover. Gi heller lillemann berg og skog, da går han masse meir sjøl.








Etter noen bratte bakker, og mor temmelig het i toppen, så får lillemann i oppgave å finne pausebenken. Utkikkeren gjo jobben sin, og varsla om både skilt og benk :-) Oppå benken med mor og lillemann, og skuer utover Sykkylven som er ganske så dekt i dis.





Heldigvis så er det ikkje tåke og dis her enda, sjøl om himmelen rundt området ser litt truende ut. Ser lengst baki der målet for dagen.

















I år er et virkelig lemen år. Ser døde lemen over alt! Og spesielt lemen med avrevet hode, men ikkje spist ellers. Kvifor det? Noen som kan forklare?









Før du kjem opp på bakketoppen og går videre til Vassetra, står et skilt i grøfta til høgre med Storevarden på. 1 km står det at det er att.








No er det sti, og da vil lillemann gå sjøl. Altså, grusvei er lite gøy, skog og sti er topp!













Stien er fin og lett å følge, finn faktisk en og annen T og rødmerke. Og når spør lillemann kven sin bokstav det er, så svarer han raskt "Mamma sin!!"











Treng du hjelp lillemann?? Mor spør no for sikkerhets skyld, men blir blankt avvist, og trekker hendene unna. Klart han skal sjøl! Det er no måte på da mor.










Nærmer oss en varde, og ser Vassetra bak lillemann. Komt meir vind, og himmelen har blitt mørkeblå.









Føste varden er nådd, berre på en liten haug, og lillemann og søstern sett seg ned litt. Kikker på ei dame som kjem bak oss, med ei lita jente i ergobæresele på ryggen. Lillemann syns det alltid er spennende å sjå andre unger på tur, og ho hadde ikkje meis! Sånn sele har lillemann også, men berre brukt heime. blir lettere å bære sånn, men du får med deg knapt med utstyr og mat med. Blir når lillemann blir større.







På med meir klær på lillemann, for vinden er kald. Mor har ikkje anna enn ullgenseren, for det var jo sånn et fint vær da vi dro, og mor rett og slett glemte jakke.













På med lua også, og lillemann viser dama kor han skal, langt dit opp!












Mens dama med jenta snur, så fortsetter lillemann sin ferd mot toppen. Han skal klatre, hevder han. Først skal han opp den haugen der, så opp på toppen bak.









Men han begynte på haugen, og ga seg. Opp i meisa igjen, og var smøre blid :-) Ut på tur, aldri sur!! Endelig med tante på tur igjen! :-)






Tåka har no inntatt toppen også. Det var no dumt at vi ikkje får utsikta :-( men vi får no turen i det minste, og koden. Snu no er uaktuelt.







Er oppå haugen, og skal bort for siste kneika. Søstern trasker på, og lillemann er meir opptatt av at skya gjemmer vekk sola. Ingen sol på lillemann, den er borte. Slem sky som stenger for sola. Mor lager ei historie om at skya kjem ned på toppen for å legge seg, den er trøtt, men det er jo ikkje natta ute enda! Skya er ei tulle sky! Lillemann er heeeilt enig. Tulle sky!










Så vidt at du ser ned til Aure sentrum herifra no. Tjukk dis/tåke. Ser akkurat omrisset av Aurenakken 404moh.







Når du kjem til foten av fjellet, så er der to stier. En til venstre som går utpå kanten, og en til høgre som går midt på. Så liker du ikkje høgder (er ikkje luftig for all del) så kan du ta indre sti. Vi tok den no. Litt klatring er berre gøy!












Vassetra nede i tåkeheimen.













Lillemann syns ikkje at tåka er skummel, heldigvis. Han har vært ute på tur i tåke før han, er berre litt mindre å sjå, og kan lage historier om kvifor tåka er der. Akkurat no venter han bere på toppen skal dukke opp, for søstern har med seigemanna, og mor har sjokolade!










Den som såg toppen først var lillemann!! Utkikkeren speider stadig når han sitter i meisa.












Toppen!! Og posen med seigemanna har lillemann full kontroll over.












Mmmmmm.... Jafs! Og der forsvant en fot, å nei!!!  Lillemann deler ut seigemenn til søstern og mor, og mange til seg sjøl. Viktig å passe på at alle får.







Lillemann sin nye matboks, fått i premie av Barnas turlag fordi han har vært på 5 DNT hytter. Har allerede vært på 5 til han no, så må sende inn ny. Var stor stas da pakken kom skal du tru :-D











Har med småsjokolader også, passelig dose enn å ha med ei heil plate. Da spis du ikkje så masse, og lillemann veit at når han har fått en, så er der ikkje meir, enn at han ser at der er meir av plata før den blir pakka vekk.








Lillemann viser mor korleis en seigemann plutselig kan bli armløs!














Mor har ikkje med jakke, men der finst alternativ. Regntekket til lillemann er vindtett, og koseputa er god og varm. Lillemann syns det var morsomt med mor inni hans trekk, for mor er jo for stor! Litt moro kan man jo ha ;-)










Litt kaldt å sitte her på toppen, berre å komme seg ned att. Lillemann starter friskt sjøl.........






...........men var kaldt og vind. Opp i meisa og juble ilag med mor! Tåke er ingen hindring for å ha det gøy på tur!









En favoritt for tiden, smoothie. En liten som har det veldig godt i meisa si.












Høstfarger og tåkedis er noe magiskt over.











Like blide søstern som hadde behov for en tur i vårt tempo idag, og lillemann så glad for å være med tanta på tur :-)










Godt og varmt i meisa med trekket på, og lillemann sitt der og er reiseradio, synger og nynner heile veien ned fjellet :-D







Og plutselig så var vi nede på veien igjen. Mor og søstern går raskt og synger på Vi gikk og gikk, gikk og gikk..... med store armbevegelser. Dermed så hopper det ekstra i meisa, og lillemann hjelper til med å riste! Pass smukken din no, ler du meir no så dett den ut!










Siste delen av grusveien så nesten sprang lillemann sjøl. Full fart, og munnen gikk like fort som føttene. Om turen starter med sol og ender med tåke, gjer ingenting, vi tar det været vi får. For en ting er sikkert, man blir  sur av å berre sitte inne ;-)





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar