torsdag 9. oktober 2014

Mini rundtur i Eidsdalen, Blåhornet 741moh-Kilstisetra 538moh


Sambo er ifra Eidsdalen i Norddal og har hus der. Og en dagstur inn dit, bydde også på en bæremeistur for mor og lillemann. Mor sikta seg inn på Kilstisetra over Kilsti, ved det flotte Kilstvatnet 538moh. Kom inn til Eidsdal, og lillemann var veldig trøtt. Sambo skulle ordne et par ting, og hadde heller ikkje lyst til å bli med på tur. Å få lillemann til å sove litt, er ikkje berre berre, så der er bæremeisa perfekt! Etter litt om og men, vil/vil ikkje, så var det opp i bæremeisa for å kvile.
Du kjører fra ferga, retning Geiranger. Oppi svingane ca6-7km, tar du av skilta Kilsti inn til høgre. Kjør til du kjem til en større parkeringsplass med fleire oppslags skilt. Derifra starter stien, skilta.



Parkeringsplassen, du misser den ikkje ;-)










Fine oppslag ved veikanten, også med oversikt over alle turløypene med navn på plassene. Stiene er godt merka og skilta her, så ingen problem.









Stien ifra parkeringsplassen, du ser den veldig lett, skiltene står der på kanten.











Mange turmuligheter ifra en og samme sti :-D










En meget trøtt lillemann som til slutt fann ut at meisa var den beste plassen å være.







Flott utsikt :-P Ser inn Norddalsfjorden og rett inn til Valldal. Og for norn fjell som er her!









Stien er meget tydelig og lett å følge. Her har tusenvis turvandrere gått før.












Stien følger langs kanten ved elva, veldig koselig plass, lett gåelig og mor kjenner at ho smiler.








Lillemann sitt i meisa og synger, roper plutselig ut når han oppdager brua, "Du gå der!" roper han og peiker. Der er til og med røde tur V-merker på brua, så dette her er virkelig godt merka!





Går over haugen, og der ligg idylliske Kilstivatnet :-)








Til venstre for vatnet ruver Grøtet 1519moh. Et ynda skiturmål for mange ski entusiaster. Det blir ikkje mor som skal opp der!





Langt bak, i enden av vatnet, ser mor Kilstisetra og hyttene der. Mor spør lillemann om han vil dit. "Nei, ikke dit" svarer lillemann overraskende. Mor stusser. Kva er det som skjer? Lillemann ville finne hytter, men vil ikkje? "Vil opp der!" roper lillemann og hopper i meisa.



Mor snur seg for å sjå kav lillemann meiner. Blåhornet? "Opp dit lillemann?" spør mor. "MMmmmm" svarer lillemann, "Opp fjelle masta mamma." Aha! Lillemann vil opp til masta på Blåhornet! No skjønner mor :-D Etter litt fram og tilbake, og at han er sikker, så sier mor at det er greitt. Prøve å ringe sambo og fortelle at vi har skifta rute. Ingen svar å få, men begir oss avgårde.




Skilt igjen, ikkje noe problem å vite kor du er, eller kor du skal ;-) Men obs, her fortsetter stien litt til høgre, ikkje følg atv sporet som går heilt nede i vannkanten.










Lite vatn, akkurat passelig til frosker. En liten stopp for å sjå om noen frosker fremdeles er der.











Stien tar av i retning over myra for å komme til Blåhornet. Greitt med gode sko her.







Til høgre for mor, har mor en utrulig flott utsikt! Ser rett over Eidsdalen, bort på Storås. Er berre heilt utrulig flott her inne! :-D






Lillemann snakker masse om masta, han vil så gjerne besøke den, ta på den, og så hyttene der borte etterpå. Etterpå???? Lillemann, kva er det du snakker om? Mast OG hytter? Etter en liten prat, så kjem det fram at lillemann vil opp til masta først, og så ned til hyttene. Her er en som vil ha både i pose og sekk! Men mor veit det er mulig, så her får mor legge opp til en liten rundtur. Mor ser bort på hyttene, og smiler. Lillemann veit kva han vil ;-)


Ser du den luringen bak på ryggen til mor? Han veit absolutt kva han skal gjere for å tvinne mor rundt lillefingeren. Men mor har sansen for hans eventyrlyst! Og mor har ingenting imot å gå opp på Blohornet, mor har hatt lyst til å gå dit i 4 år no, og mor liker å gå en annen vei tilbake. Så sånn sett er mor og lillemann er ganske så godt team :-)






Stien er bred, ser ut som atv spor opp gjennom skogen. Muligens det dei bruker for å vedlikeholde masta? Uansett, stien er heilt perfekt for å ta med små barn på tur, stor, fin og lettgåelig.













Det blåste innmari friskt ute på fjorden og elles før mor starta, men her og no vart det heilt stille. Av med meis for ta av jakka, mor koker.











Er her ikkje koselig vel? Mor syns her er så fint og koselig! Lillemann er opptatt av stoooore tre og at der er merka med rødt på. Er på rett vei!! :-)





Plutselig så kjem solen tilbake, og lillemann roper ut. Han er den som er utkikk, og sola er viktig. Et flott lys er det når den kjem mellom trær på denne måten.




Mor og lillemann komt seg opp på ryggen av Blåhornet, og belønningen, fantastisk utsikt! Norddalsfjorden, med Valldal der inne, og en fjordarm som fortsetter inn til Tafjord. Mor kan nesten ikkje vente med å få full utsikt utover fjorden ifra toppen!






Stien fortsetter videre langs ryggen. Litt myr her og der, så i våte tider er vanntette sko veldig greitt. 










Ser no fram til toppen, og lillemann roper "Hei!!!" til masta. Ser ganske så greitt og fint ut mot toppen.







Stiskille. Rett fram om du skal ned til Ospahjelle, til venstre om Blåhornet.








Ny sort kongle å studere, bjørkekongle! Heiter vel egentlig rankle, men her går det under kongle med lillemann enda. Litt klissete syns han den er.













Som sagt tidligere, litt myrete og småfuktig her enkelte plasser. Gode sko er ikkje så dumt ;-)











Lillemann peiker ut mot fjorden, ser så masse fjell! Han lurer på om der er "fjellet sine hytter" oppå dei. Fjellets hytte er det vi kaller DNT hyttene. Han har lyst til å finne ny hytte :-D







Artige krøller på trea! Lillemann ville både klatre og henge i dei.
















Lillemann nøyde seg med å riste i trea, om dessverre var tomme for lauv. Vinden som er her ida skulle nok klare å blåse av det meste :-P









Utsikt innover Eidsdalen, ser Skårene 1829moh, bak i kløfta der er veien til Geiranger, og rett ned ved Skårene er sambo i huset sitt og bestefar.







Blir litt opp mot slutten her, litt berg å komme seg opp. Ikkje ille, men dei aller minste treng nok en dytt eller ei hand å holde i her.














Et tre med litt lauv på!! :-) Riste, riste, riste!











Der nede er hyttene! Lillemann ser dei faktisk, om enn små langt der nede. Ja da lillemann, vi skal dit etterpå.












Sola skinner fremdeles på Kilstivatnet, men er ikkje så lenge igjen før den  er borte.







Toppen!!! Og masta har et hus! Lillemann vil ta på hytta, og sjå om noen er der.







Klappe på masta, og kikker opp: "oi!!! Stooooor!" Lillemann er strålende fornøgd med å endelig være oppe, og tatt på den masta. Men han syns den bråker en masse også, og litt er det vinden som suser.











Mor veit at du kan sjå rett ned i spesielle Verpesdalen ifra Blåhornet, og går fram til kanten. Og der nede, der ligg den! Lillemann var kun 9mnd gammel da mor, mormor og lillemann var der nede, men du store det er en tur mor husker veldig godt! Vi hadde en rundtur som sikkert er den fineste du kan gå her i Eidsdalen. Mor kom faktisk i finalen med den turen i konkurransen om Norges fineste tur.




Kanten opp bak Verpesdalen, Flåna ca 589moh, er faktisk verdt en tur i seg sjøl. Nydelig terreng med småvatn som dukker opp etter kvart som du går.








Til venstre ser mor Kilstisetra ved Kilstivatnet, og den bratte kanten ned til Verpesdalen. Går faktisk en sti ned i bratta til Verpesdalen. Skilta og merka.








Mor kjenner smilet brer seg, og utsikten som mor berre sanser inn. Er berre praktfullt å stå her! Lillemann kikker ned han også, syns det er lang ned. Mor fortell at der har han vært som baby, og krabba på en benk der nede. Lillemann syns det er rart at han har vært der, om han hoppa ned? Mor måtte forklare at gikk fra Kilstisetra, og peiker. Så opp Kilstiheia, til Skrenakken, før snudde og gikk ned til Verpesdalen der bak. Det var langt, kjem det forsiktig ifra meisa. Men skal du en gang ha deg en rundtur her i Eidsdalen, så anbefales denne på det aller sterkeste! Og fra Verpesdalen går du opp Flåne til venstre her, og får den også med deg. En tur mor aldri kjem til å glemme...



Den vinden som hadde en pause, kom no tilbake med nesten full styrke! Lillemann har komt til det stadiet at han ikkje liker vind. Vind har aldri plaget han før, men no liker han den ikkje. No vil han heim...






Søker ly bak mastehuset, og får på trekket. Lillemann gjemmer seg bak dynen, og vinden berre øker på. Mor får på seg jakka igjen, og tenker at vi stopper litt her, og håper vinden løyer litt. Men det gjer den ikkje, og den uler i masta. Her er det berre å ta en rolig prat med lillemann om at mor ikkje er redd vinden, at den ikkje blåser ned mor, og at mor alltid uansett passer på lillemann. Lillemann er rolig, og dermed hopper vi  det.






Mor setter sjøbein på toppen, og får sett heile utsikta utover Norddalsfjorden. Får til og med sett ferga der nede! Berre heilt utrulig flott!! Lillemann liker ikkje vinden, så mor er super raske med å ta et bilde, og så stikke raskt nedover.




No ned til Kilstisetra og vatnet.












Flott dag å ikkje finne hårstikket på.....









Retning Storåsnakken 721moh og Storås, og bak der Norddal.









Farvel masta! Og farvel vind! Heilt sikkert meir i le for vinden lengre nede.








Stien videre ned går litt på sva her og der, og går litt innenfor kanten ned til Verpesdalen. Ikkje luftig.








Noen plasser er det mulig å gå utenfor stien, og få et glimt ned i dalen. Mor har virkelig lyst ned dit igjen! Vatnet ligg på 330moh, og d kan ta veien ifra sjøen og opp også.








Litt småbratt ned ifra toppen, så mor går forsiktig.















Og dermed vart det heilt stilt i mors reiseradio der bak. Fra å nynne på diverse sanger, spørre om forskjellig, til plutselig stopp stille :-) Lillemann var så trøtt, men skulle ha med seg masta før han sovna ;-)









Sukk hjerte, men brist ikkje.... Mor har kun vært på dei øvste hyttene her, ikkje husa lengre nede. Men den siste gården her, øvst i dalen ved vatnet, den er verdt et besøk i seg sjøl. Er fra 1500 tallet og er en tidskapsel. Å stå nede i den dalen og sjå opp på fjellveggene rundt, berre heilt utrulig!








Er noen sopper att her, og mor tenker på lillemann som sover. Han hadde garantert ville snakka om den her, både farge og form.













Stien går litt opp og opp, og mor tenker for seg sjøl at det er bedre opp den veien mor gikk.










Gjennom trea skimter mor Kilstivatnet. Er nok et lite stykke att til setra enda, men her flater stien ut.







Mor går bort på kanten, og ser opp. Der stod mor for litt siden og kikket ned i dalen. Skjønner at det var litt bratt ned til å begynne med. Litt av en fjellvegg å ha som endevegg i dalen dette her.













Flotte høstfarger, masse lauv og vinden er stille her. Like stille er lillemann bak i meisa, han sover meget godt no, så mor går og nyter turen og nynner for seg sjøl :-)







Åååååå... mor har lyst ned! helst med sol selvfølgelig. Der er det virkelig varmt i solsiden når sola varmer! Opp Flåna husker mor varmen og all mauren. Men herlighet for et landskap!








Mor tenker på om der er en mulighet for å dra tilbake hit i nærmeste framtid før snøen, og kjem ikkje på noe tidspunkt som mor kan få klemt inn. Får sette den på lista for neste år... mor sparker til et par små sopper, og virvler opp litt lauv. Høsten er snart over dessverre, og se vinden virvler lauvet avgårde. Magiskt tidspunkt på året dette, fargene og sollyset.









Blåhornet 741moh litt meir på avstand. Ser heilt annerledes ut toppen enn ifra Kilstivatnet. Det er det som er så spennende med å gå tur, ting er ikkje som det ser ut til, og du kan få deg mang en positiv overraskelse. Å gå tur, det er å oppdage.





Men så kjem mor til noe ho stusser veldig over, det står 2 stk 20 liters dunker her, og området rundt er brent? Kva i alle dager er det som har skjedd her? Midt inni skogen, ingen grunn for å brenne her?





Mor går litt til, og her stopper det opp. Kva er det vedkommende har forsøkt å brenne bort? Maur? Lemen? Uhell? Men frakte kannene hit av en grunn, for å brenne eller for å slokne? Mor har ingen løsning på spørsmålet, og får berre lure.




Så ser mor et skilt. Det er stien ned til Verpesdalen. Mor var bort på kanten for å kikke ned. Såg en sti, og mor lurer på om det er den som hadde rast ut for noen år siden, eller den nye. Og kor bratt er den tru? Mor kjenner at føttene dras mot stien og har lyst ned. Sukk turlyst, men brist ikkje....







Ikkje så langt etterpå så skimter mor hyttene på Kilstisetra. Da er det berre hyttene og stien langs vatnet tilbake til der mor starta opp til Blåhornet.











Skilt igjen, no også med et ekstra informasjonsskilt under. Som mor husket, stien hadde rast ut, og den mor såg der oppe, var faktisk den nye stien ned. Veldig positivt at dei informerer folk så dei veit og ikkje går en vanskelig og muligens farlig plass. 2 tomler opp for merking og skiting i Eidsdalen! :-D










Kilstisetra! Sola er borte her, Grøtet sperrer for den. Men den sperrer dessverre ikkje for vinden som no kjem inn over vatnet og treff mor.






Er noen hytter her og mange av dei blir brukt, men mor tar dei ikkje i nærmere øyesyn idag. Vind, og en sambo som skal heim til hjortejakt. Og så er det en lillemann som er lovt å få kjøre traktor før vi drar heim.







Er det ikkje flott her vel? :-D Joda, vinden tar godt på Kilstivatnet 538moh og sola har gått ned, men er fint her uansett. Sol og det mørke i kontrast, en litt dramatisk effekt som er fin.







Og bak mor med sol på enda, Blåhornet :-)










Skiltet ved setra, turmulighetene her er mange! Her har mor stått før med spenning på kva som venter. Startpunktet for Kilstiheia, Verpesdalsetra og Skrenakken.









Vinden tar godt når mor begynner langs vatnet. Mor kikker bak til lillemann som beveger på seg. Mor må sikre seg at han ligger i le. Vakre Skårene der bak <3






Ja ja lillemann, du fekk ikkje med deg hyttene idag. Kanskje neste gong vi er i Eidsdalen? Sikkert mulig å gå inn på både ski og truger til vinteren. Får sjå om mor makter å bære deg i meis med truger på beina :-P kan bli litt for tungt....




Ser du den mørke "øya" uti vatnet? Nesten ei øy, men mulig å gå ut dit. Den avt-veien langs vatnet når du kom opp, den veien går dit. Ligg ei stor og fin hytte der, og trur muligens der er et naust. veldig fin plass! Heldig den hytteeigeren der.




Stien her er fin å ha med små barn på. Berre 2 plasser mor hadde komt til å holdt lillemann  handa, g det er over berga her, og en plass til. Ellers så er det berre å sleppe dei løs her :-)







Sukk tur hjerte....










Blå himmel og høstfarger er rett og slett ikkje feil på en dag som dette.








Over flate haugen, og er ved utgangspunktet igjen. Mor ser skiltene der mor starta, og ser atv-stien rett til høgre her.








Sola skinner her, og gamle gjerder og porter lyser ekstra opp. Fjella er forlokkende og innbyr til tur. Livet er faktisk aller best ute <3








Strake veien tilbake til brua over elva, og mor aner en person i shorts (!!!) på motsatt side. Stakkars vedkommende når dei nakene føttene kjem opp i vinden over haugen :-S
Er absolutt ikkje feil å være her no! Storåsnakken i eine enden, Skårene i den andre. Rett ned her i dalen ligg Eidsdal sentrum og fergekaia. I fjorden ser mor Valldal også.




Tralla la la! Mor er glad, og nynner på Dovregubbens hall, en sang syste bruker å spille på pianoet. Mor og lillemann kaller det for "syste sin sang" og nynner den ofte på tur og tenker på ho. I morgen kjem både syste og bror heim ifra far sin. Skal bli godt å få dei heim <3




Tilbake på parkeringen, og lillemann sover enda. Han kniper fast på reima til taket sitt, men er borte vekk i drømmeland. Synd å måtte vekke han, men har sovet nok også.






Bilde av skiltet som står her, og viser rundturen mor og lillemann akkurat gikk. Startet ved den røde flekken heilt nede, så stien opp til vatnet. Derifra opp til høgre til Blåhornet, så ned att til Kilstiheia langs fjellkanten til andre enden av vatnet. Så langs vatnet tilbake, og ned att til den røde flekken. Veldig fin rundtur! Tidsbruk for mor? Ca 2,5t, da med fotopause men ingen matpause. Lillemann var mett fra før og heller trøtt. Vart ikkje en tur som planlagt, men Blåhornet vart en kjempe bonus! Endelig så har mor vært også, det takket være lillemann ;-)




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar