lørdag 11. oktober 2014

Skogstur til Sætrenakken 245moh og Laftet med lillemann og søstern


Lillemann oppdager idet mor kjem heim, at mor har vært på tur uten han mens han og sambo skulle ta en dupp! Krise! Mor dro en kjapp tur opp på selet ilag med søstern for å bære opp et par småting, fikse dørlåsen, men mest for å sjekke musefellene. Ingen mus i fellene, maten var ikkje fast nok. Mor skal opp att med nytt åte seinere, klissete noke som musa garantert må dra i. Muselort var der i alle fall! Lillemann sei at han også vil på lillehytta, men mor foreslår heller Laftet og Sætrenakken som er rett overfor mor, forbi Sessvatna. Da samtidig sjå om endene er der. Det syns lillemann var en veldig god ide! Søstern blir med igjen ho, og dermed så er 3 stk klare for en kosetur i skogen :-)
Parkere på den vanlige plassen ved Høgtun, og går opp mot Sessvatnet.



Sukk... lillemann ville på tur, men dette er kjedelig grusvei, og et par lillemann-øyner på søstern, og ho bærer han. Snakk om å smelte et tantehjerte! Dessuten en metode på å få nærkontakt på ;-)












Søstern har noen skikkelige speil i dei solbrillene, og lillemann syns det var velidg spesielt å sjå seg sjøl inni dei. På bildet ser du lillemann inni solbrillene! Søstern hadde fleire små latterutbrudd, etter kvart som lillemann laga grimasjer til seg sjøl i solbrillene :-D






Solbrille mafiaen i solsteiken!














Veldig fin vei dette her, kanskje derfor lillemann syns den er kjedelig å gå? For lite utfordring?














Eneste grunnen til at lillemann ville ned og gå, sjekke ut traktoren! Samme som hans egen traktor, en blå Ford, og lillemann må alltid sjekke om den er der.











Lillemann opp på mors skuldre litt, og skal prøve å nå opp til grantreet. Men han blir for kort, så mor hopper! I det mor hopper, tar lillemann tak i mors hode, og mor ser ingenting! :-O











Sola kjem og går, og når den er her, så er det virkelig veldig flott å gå her. Lav høstsol mellom trea er en egen varme.











Kva skal man med bæremeis når man har skuldrer? ;-)













Men snart så dukker treet med mannen på opp, og da skulle lillemann ned og være først!










Mannen! Lillemann viser søstern mannen som er tegna på treet, vært de siden vinter, og som lillemann alltid må stoppe å sjå på.









Vatnet, eg ser vatnet!! Lillemann spring i full fart og peker. Han fann først jo! :-)













Og Sessvatnet? Heilt blikkstille, og ingen and. Ingen and? Lillemann ser langt utover vatnet. Kor er dei?










Vakker plass dette her, en av mors favorittplasser i Sykkylven. Om enn en nær plass, men faktisk utrulig flott her.






Lillemann begynner å rope på endene, og år hjelp av søstern. Og lillemann kan virkelig å rope!! Garantert at endene hører han, men det spørs om dei tør å komme med det volumet der.







Og har du sett! 2 ender som har hørt lillemann, tør faktisk å komme! :-) :-)









En overlykkelig lillemann hopper opp og ned på steinen mens endene får biter av skiva mor har tatt med.






Og når dei andre endene som er i området hører at dei 2 første får mat, ja da kjem dei og! Plutselig var her 7 ender, og lillemann kunne ikkje vært gladere :-)










Etter endene har fått sitt med mat, lillemann raidet søstens sekk for seigemenn, så bar det videre. Lillemann har vært på Laftet før, men husker ikkje kor den hytta ligg, så litt spent på kor er målet?














Søstern kom ikkje fort nok etter, opptatt med å ta bilde av endene. Lillemann stopper opp, og roper: "Tante, komme hit mej!!" Om ikkje søstern reagerte med det samme, så gjor endene det, for dei kom! ;-)










Mens lillemann venter på søstern, så kikker mor på Hammarsettindane (over 1000moh) som er langt der bak. Røff fjellrekke!











For å komme til Laftet og Sætrenakken, så tar lillemann av til stien her, litt etter hyttene ved slenga, og før et ruskete parti over ei lita elv.








Kremt, kremt. Lillemann laga til en bomvei, og alle som skal passere må betale. Pengene er et blad, heldigvis, ellers hadde turen stoppet her, for kven har på seg penger på en skogstur?? Søstern får passere etter plukket et stort og fint blad.










Da er det et stykke med veldig våt myr. Lillemann har fjellsko, men det er jo måte på kor dyp myr han kan gå også. Men vil prøve seg.





Målet er den åsen der som sola skinner på, Sætrenakken. Laftet ligg bak den. Søstern har aldri vært oppå den, så er litt kjekt å vise ho plasser ho ikkje har vært før.







Men så vart det alt for vått for lillemann. Ikkje i meisa nei, her tar søstern et grep og bærer lillemann. "Dit tante" peker lillemann, og søstern bærer. Snakk om service!







Etter passert myra og komt oss opp på kanten, så finner vi stien der. Da kan lillemann få gå sjøl. Litt sniff sniff her, trur en bleie treng å bli skifta :-/ Finne Laftet! Toppen etterpå.












Litt varierende vilje til å gå heilt sjøl her, mor held lillemann i hendene, men han skal berre hoppe. Ikkje like enkelt i lengden, så blir litt rot av og til. Men lillemann fikser pausene med å lage nye bommer som mor og søstern må betale seg gjennom. Trur lillemann har vært med på en del bomveier no, og lært litt ;-)








Lillemann først, selvfølgelig...








Å nei, mor må gjennom en bom til! Plukke noen fargerike blokkebær blader, og mor er gjennom. Søstern må pent betale ho også.







Da er det utsikt utover myrområdet der Kjenglivatnet ligg. Blakstadfjella i bakgrunn.









Søstern ved nok en betalings-bom.










En stk liten som har det godt ;-)













Nesten ved Laftet, og ser heile Kjenglivatnet 191moh. Flott her, ikkje sant?











Er noe eget ved lav høstsol og skog som dette. Du får en nesten solnedgang følelse og et spesielt lys.












Mor og lillemann på siste stykket, og lillemann er på utkikk etter hytta. Snart no...












Og der var Laftet!! :-D Lillemann setter opp farten, målet er funnet!













Mor låser opp, og lillemann smetter inn og lukker døren før mor får leita fram ny bleie. Mor blir rett og slett stengt ute! Tydelig en som vil være inne i hytta og kose seg :-)










Ja ja, mor får kikke seg raskt rundt da. Ifra Laftet ser du bort på Kjenglivatnet, og der går det av og til en del folk på tur til Ekornessetra. Ingen hytte att å sjå, men svake rester etter det som en gang var der.








Bak Laftet ser du utover til havet. Ålesund området der ute, og ser akkurat litt av Hovdeåsen 369moh nedi trea midt i bildet.






Mor får til slutt komme inn, med trussel om at noe visst noe i bleien kunne snart bite og gjere vondt. Da fekk mor skifte, og ut å leike etterpå.








Litt mat er viktig, føtter treng drivstoff, så matboksen er med. En gang inneholdt den sjokolade, og det blir mor påmint kvar gong ho ser den. Akkurat no er vel skive meir fornuftig.












Ei slenge var der også, om enn for høg for lillemann. Den er meint på større unger enn han, men den er fin å henge seg på og leike ape ;-)




Bålplassen har fine benker å balansere på, og eine fin å ake på. Ja da, han blir skitten og sliter på buksa, men han veks så fort ut av klærna uansett. Heller klær som e slitt og hatt gøy i, enn klær som ser ut som nye når han har vokst ifra dei.









Å nei! Lillemann funnet en ny pinne som han tester ut som tryllestav! Mor husker godt enda all tryllinga til og fra Patchell, vart neste galehus i alle trylling og dyrelyder. Heldigvis så virka den tryllestaven dårlig, for ingen vart ei ku eller frosk denne gangen. Lillemann ville heller balansere og jaga vekk søstern etter kvart som ho satte seg ned.










Etter skiva var spist opp, og spist et par seigemenn til, så var det toppen. Mor får en god kos av en liten fjellprins på toppen av Sætrenakken. Han er jo berre så god også <3






Til høgre ser du mot Kolda og retning Hundeidvik. Festøykollen 911moh som stikk opp der bak.








Rett ned ser du Sessvatna, for det er faktisk 2 vatn ganske så tett, men du ser kun det eine når du går der nede.













Post mor! Lillemann vil sjekke ut posten, viktig det når posten er så synlig som dette.











Søstern benytter sjansen til å skue utover landskapet og ta noen bilder. Ny plass dette for ho, har trakka åsene bak, men ikkje denne. Du får et annet syn på Sessvatna og området rundt etter å ha stått her og sett. Er støre myrområder der nede enn først antatt, for du ser det rett og slett ikkje ifra turveien kor stort det er.







Lillemann våger seg utpå kanten, ser på mor og veit at mor har sagt nei. Prøver seg gjer han, for både mor og søstern står der, da skal han og. men blir fort hanka inn av ei bestemt mor.













Bak trea ifra toppen ser du bedre utover til Ålesund området. Ser heilt ut til havet!








Innskriving i boka, og søstern hjelper lillemann med bokstavene. Ikkje akkurat skjønnskrift, men leselig ;-)









Mor benytter sjansen til å berre skue utover ho også, og ta innover seg alle inntrykkene. Er noe eget ved å stå sånn og berre sjå utover et vakkert landskap, berre nyte det. Er på en måte i ei egen boble der resten av verden er lukket ute, du og naturen.





Sol, sol, berre kom og skin! 










Så mange fjell, så mange turer som mor har gått i området der. Mors heim kommune. Mor kjenner at mor virkelig er glad i sin heimplass.






Etter ferdig å skrive inn, får lillemann komme utpå kanten han også, mens mor passer på. Forklarer han kor farlig det er, kor lei seg mor blir om han skulle falle ned. Mor vil jo beholde lille gullet sitt. Så lillemann berre ser på mor, og ser så utover landskapet han også, uten et ord.







Opp i meisa, og på vei ned att. Stopper opp på en annen utkikksplass, og fortell lillemann kor Sessvatnet er, endene, og kor vi skal ned.














No ser du tydelig at der er 2 vatne der nede, og du ser det best når du går stien mellom dei 2 vatna.






Og akkurat her så ser du antydning av ei mark inn til høgre, Tudalen!









3 glade turvandrere! Skal no ikkje sei noe på humøret i alle fall :-D









Etter litt kliss klass over myra, og komt ned på veien igjen. Da vil lillemann gå sjøl. Selvfølgelig så skal han få det! rart kor fort en sånn liten kropp klarer å springe når han vil. Små korte føtter, men for et tempo!










Riste litt trær med lauv på er kjekt. Berre at dei som sitter att no, sitt litt godt, så lillemann måtte teste mange små trær for å finne et som var bra nok.











Og dermed var dei siste seigemennene til søstern no spist opp. Lillemann gjor kort prosess på fleire av dei, og søstern lovte fleire på neste tur.











En seigemann klarte å unnslippe lillemann, men den fekk mor tak i. Kan sei at den ikkje eksisterer lengre :-)








De kom ei dame bak oss, og lillemann ville opp med en eineste gang. Han er dessverre litt vel skeptisk overfor fremmede, greitt å ikkje springe og prate med fremmede sånn, men han har litt for masse av det. Opp på skuldrene, og passer på dama som nærmer seg. Vi traff også 2 jegere som kom og skulle ut på post, en kar som lufta hundene sine og lillemann skulle sitte der. Ikkje før alle hadde passert at han ville ned og gå sjøl igjen.

Lillemann treffer stadig folk når vi er på tur, hytter eller andre plasser, men han treng tid på å akseptere dei. Litt slitsomt på hyttetur at han bruker lang tid, men han er en sjenert gutt. Men har du først blitt akseptert, da har du fått en som blir veldig glad i deg, og vil vise deg alt i verden når dokke er på tur. Sik som han har vist mor verden på et barns måte, nemmelig med stor undring og åpent sinn <3

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar