fredag 7. november 2014

3 kløveret til Sandvikhornet 876moh i høstsola


Værmeldinga vist at morgendagen skulle bli skyfri og knall sol! Og morgendagen er mors fridag. Skulle ha jobba, kontoen sier så, men kor mange dager får vi sånn knall sol? Etter langt strekke med dårlig og hufsete vær, så var nesten den soldagen gull verdt. Melding til mormor: Tur i morgen? Og dermed var morgendagen klar. Lillemann jubler da vi skulle legge oss, være heime med mor, og tur! :-)
Kjøre opp Ullavika, opp venstre til skulen, så til høgre og heilt opp fjellsiden, samme vei som til Vassetra og Storevarden. Parkere heilt oppe på Hjellane på parkeringsplassen der, er skilta.



Så fantastisk dag som dette, og du starter med å ha sånn utsikt ned til Aure sentrum, da må det berre bli en bra dag ;-)











3 kløveret, nok en gang klar for tur.











Mor viser lillemann at gras og blad glitrer i sola når frosten tiner. Nesten som liten mini himmel.


















Deilig å komme i solsiden av Sykkylven! Må opp i høgda for å få sol her pga alle våre høge fjell.



Oi! Frosne søledammer! Mor viser lillemann den, og da var det en som skulle ned fort! Knus! Knas!









Og dermed er det litt framdrift på en liten, finne neste frosne søledam og knuse is :-)












Dammene tok slutt etter 50m, og dermed opp i bæremeisa igjen. Mor stikker ned og ser på maurtua, sjå om dei er våkne enda. Nei, her sov dei alle sammen! Mor forklarer at dei har ganger langt inni tua si, der dei har lagt seg til for å sove for vinteren. Dei puster så vidt, og venter på at sola skal vekke dei igjen når snøen blir borte.











Lillemann henger ut av meisa og følger med når mor forklarer. Syns mauren skal komme opp han, men mor fortell at det er så kaldt her oppe no, at da fryser mauren så den slutter å virke. Den er jo så liten mauren. Natta mauren.










Fint med frost også. Kvitt og krystaller, rammer inn lauvet. Lillemann spør om å få det  bladet, var så stort!












Studie av det store bladet. Endte med at lillemann tok bladet og tørka av all frosten i håret på mor. Virkelig morsomt lillemann! I alle fall syns han det var gøy :-/










Veien opp her er kjent for sine bratte bakker opp til pausebenken. Mor puster tungt no, virkelig. Hanskene forsvinn, lua, og må åpne jakka. Vart forbigått av ei dame aleine på tur. Dette 3 kløveret her går ikkje så fort med last nei.










Pausebenken! Og lillemann sjekker ut frosten på benken.













Du får fin fin utsikt utover Sykkylven her. Aurenakken 404moh heilt til venstre, der var mor og lillemann nylig i regnværet. Sykkylvsfjorden inn til venstre her, Skopphornet 1226moh som et massiv midt i bildet. Mor ser heim her ifra også :-)





Sjå mor, full i snø! :-D Skal ikkje så masse til for å glede en liten.
















Spiser du isen lillemann??? Lillemann nikker, nam nam! Har ikkje vi alle gjordt det, så mor lar han få lov, her er så lite.










Skulle til å gå, og da kjem han på at han er sulten! så da var det berre å sette seg ned igjen, og la guten ta 3 biter av mor si skive, så 4 biter av si egen. Ferdig!












Skrive i frosten var litt spennende, og lillemann er fornøgd.







Etter at 2 til på tur har passert, så går han litt sjøl. Starter friskt, og håper han går litt no, tross han kkje er særlig glad i grusveier.














Retning Storevarden, og mor er glad ho er ute i dette flotte været, og ikkje er inne og  pakker opp trekk, lemper paller og pallekarmer, og ser på finværet ute :-)








Det varte ikkje meir enn 50 meter til, så kom lillemann med "Mor bære meg" og mor svarte, enten så går han sjøl eller sitte i meisa. Etter noen forsøk, så prøver han på mormor. Mormo løfte han litt opp, men mormor svarer det samme. Litt frustrert over at ingen ville bære han, så er det opp i meisa. Med dress og fleece under så er lillemann litt vanskelig å bære, og tung.








Er no fint med den kvite frosten i det høstvarme fargene også.














Kjem oppå kanten, og fjellene begynner å stikke opp i horisonten. Fantastisk vær å være ute i! Litt kald vind, men er ikkje så mange soldager i det siste.






Hytter! Lillemann ser hyttene, og lurer på om vi skal inn ei av dei. Mor forklarer at dette ikkje er "Fjellets-hytter" som vi kaller DNT hyttene og har nøkkel til, men er dama og mannen sine. Kor vil du lillemann? Dit opp! og peker på toppen av Sandvikhornet. Den er grei lillemann ;-)







Vakre Sætrevatnet 462moh med Sandvikhornet 876moh så markant der bak.













Ei hytte der har et stort troll utenfor, og lillemann måtte bort for å hilse på det. Og det har ei øks! Lillemann meiner at det har ei øks for å lage ved til bålet ;-)








Stien videre til Sandvikhornet går ved at du går til endes av veien mellom hyttene, og så går bak dei siste hyttene ned til enden av vatnet. Lillemann kjenner seg brått att, roper ut at her har han vært før! Peker på en enkel benk, for der har han spist mat før :) Kjekt å sjå at han kjenner seg att enkelte plasser, at han husker det med gode minner fra andre tuer.







Enden av Sætrevatnet, flott og klart, ikkje et vindpust.
















Var noen plasser med litt is, og dermed ville lillemann ned. Komt til sti no, ikkje kjedelig grusvei.









Han gikk et lite stykke da, men ikkje så langt, så var det opp i meisa igjen. Stien her er så grei å gå, så mor hadde håpt at han skulle gå meir. Ikkje for mor sin del og bære, men for at lillemann skal bevege seg litt i kulden. Han har ull innerst, så tjukk fleecedress, så dress utenpå. Men varm blir du av å bevege deg.



Nei men sjå lillemann! Mor går ned på kne. Et edderkoppnett er fullt i snø jo. Trur du edderkoppen får noe fluer i nettet sitt no lillemann? Lillemann rister på hodet. Blir enige om at edderkoppen ikkje får noe mat i dette nettet no, så han blir nok sulten.






Det er virkelig lengre å gå til skaret enn det ser ut til ifra setra! Men for ei utsikt du har ned til Vassetra :-)















Og da endelig er det kort att til skaret og skal begynne på sjølve fjellet.














Og da er det rett opp til venstre. Her har det virkelig blitt nedtrakka! Dette blir meir klatring enn noe annet. Var å klatre med alle 4 her, men gikk jo bra. Ned att tar berre mor broddene på.










Og når mor begynne på fjellet, da stiger ny utsikt opp :)








Det var no så voldsomt som fjellet her var ribbet for bakke :-/ tydelig at det er stadig nye som oppdager denne fine turen her.














Mens mor puster og peser seg opp bratta her, så dukker det opp noen røde tyttebær framfor nasen til mor.











Lillemann hevder at han liker tyttebær, mor veit at han ikkje liker dei. Men så lenge han vil forsøke, så får han smake. Tygde lenge, men så kom skallet ut att.












Etter ei stund så dukker toppen opp. Mor peker den ut for lillemann, som faktisk jubler i meisa! Han er litt trøtt bak i der, for humøret går litt opp og ned. Eine stunden vil han heim, så vil han hilse på stokken på toppen som mor forteller om. For den rista han i som liten og ikkje kunne gå. Litt sånn vanskelig dag idag trur mor. kald vind som heller ikkje gjer det bedre for en liten.





Komt oppå kanten o skal følge ryggen til toppen. Får no utsikta utover mot Brattvågen og området der ute. Mor peker på ei mast der ute på fjellet, er Gamlemsveten, og fortell lillemann at der har han vært. Lillemann er litt opptatt av master og sånt, og mor må fortelle at han satt i vogna og vart skubba nesten heilt opp dei utrulig bratte bakkene opp dit. Bæremeis siste biten. Og spiste kanelsnurrer. Dermed syns lillemann at han var en heldig liten som fekk sagt hei til masta, OG kanelsnurrer! :-D







Toppen nærmer seg, berre noen humper opp og ned før framme :-)














Litt gufs i vinden, men ellers en strålende flott dag å være på tur i :-D















En twix!! Kald vind, og på med taket. Få det litt meir lunt til en liten som er litt lei av å sitte i meisa, men ikkje vil gå sjøl. Da er det lov med en liten twix sjokolade.










Utsikt innover dei vakre Sykkylvsfjella <3






Mormor i teten, med mor og lillemann pratende rett bak. Sjøl om toppen ser nært ut, så er det et stykke fram uansett. Er en dryg tur ifra Vassetra og til toppen, 3,4km.







Skal absolutt ikkje klage på utsikta på vei opp! Vatna der nede på fjellet, er Vassetra. Ser utover Storfjorden, alle øyane der ute, ser havet.







Har du det bra der bak lillemann?? Må sjekke av og til, og noen ganger vil han vise mor noe. Mobilkamera fungere fint til det, eller et speil.




Måtte berre ta et panorama så du får sjå ;-) Skjønner du kvifor dette er en av mine favoritter her?






Skal ikkje gå utpå kanten her, laaaangt ned hevder lillemann.
















Det nærmer seg, det nærmer seg.....








Mormor har vært her utallige ganger ho også, er en av hennes favoritttopper også. Lurer på om vi får tatt denne neste år også, for da er lillemann nok for stor for bæremeis.










Er ingen luftig tur dette, skal du ha det luftig, må du forlate stien og gå bort til kanten sjøl. Her ser mor rett ned på Sandvika. Skal du dit må du ta båt. Folk har plassen som hytteplass.











Når mor gløtter til høgre, så ser toppen. Ser veldig spiss og vanskelig ut, men du går opp på baksiden, ganske så trygt og enkelt. Utsikt mot Valle og Skodje, med fjellene rundt Haram der ute.






Er ikkje noe særlig med snø no lengre, meir frost og hard bakke. Litt glatt her og der i stein, men ellers greitt å gå her. Oppover er greitt, men ned blir det garantert chainsenbroddene på.






Ned mot Aure sentrum, Andestadvatnet der nede. Bor i ei nydelig kommune! :-D









Mens mor går, ser mor i retning selet vi låner. Mor stopper opp, peker for lillemann veien i fjellet der som går opp til "hytta". Lillemann kikker nøye etter, og vil plutselig dit, no med en gang! Lillemann, det er litt vanskelig du, men får prøve på en tur snart. Sjekke musefellene og henge opp nye gardiner.









Mor syns at telehiv/frost i mold er så fasinerendes, for isen hever heile bakken med fleire centimeter. Isen er så skjør og høg, som stalkitter.










Mor plukke forsiktig opp så lillemann får sjå bedre. Han vil holde, men da går det i knas på et blunk, og mors nakke får et dryss av iskrystaller, ikkje ønskelig. En studerende lillemann mener det ligner en stor båt, en flygebåt. Men fin er den.





For å holde motet oppe hos lillemann, så spinner mor på ei historie om stokken på toppen som står aleine, ingen som er der. At den blir glad for å sjå oss, og den veit at lillemann er på vei. Skjønne godt at lillemann er litt lei, men no når han ser stokken der borte, ja da vart det noe heilt anna!





Og fann snø jo :-) Mor måtte gå på den for å vise lillemann at den er like hard som is. Viste knapt at mor trakka på den, så hard var den. Lillemann måtte vise mormor denne rare snøen.





Og da er vi på toppen! Lillemann har rista i kjettingene og laget masse lyd. Sparker i kjettingen der han sitter for å lage meir lyd. Og så veit han at han rista i den som liten, dermed ekstra kjekt. Og at han har vært her som baby inni magen til mor. Hans 3. tur hit faktisk etter han vart fødd for snart 3 år siden.












Vakkert, vakkert.....





Er det noe rart at dette er favorittoppen til mor her?? Ser over Ørskogfjellet også her, ser ut til havet over Haram også.


Sukk hjerte, men brist ikkje.....





Matpause er viktig, veldig viktig, og å få lillemann ut av meisa så han får seg en pause i fra bæremeisa. Akkurat no skulle mor så inderlig ønske ho hadde en jervenduk. Må berre få kjøpt seg en.















Mor fann ly bak toppen, for vinden var virkelig bitende der oppe. Lillemann med svele som mor laga igår, og gjemte unna 3 stk fra 2 større svele-slukende tenåringer ;-)










Litt mat skader ikkje etter noen timer på tur.










Mor har båret på en liten termos med varm solbærsirup saft. Smaker omtrent det samme som toddy, og er en del billigere og mindre søppel enn dei engangs pakningene med toddy. Gir god varme i kulden, og en smilende lillemann som elsker toddy.






Mors herlige lillemann <3 han som ikkje sitter rolig ved middagsbordet engang, sitter i meisa så lenge. Tross kaldt så smiler han.












Litt vanskelig med dumme votter å holde svelen sjøl, så mor må hjelpe til. Glemmer heilt å ta på seg jakke sjøl, eller ei skive. Bruker tiden på lillemann. Tar litt tid med barn på tur, og spesielt under litt kalde forhold.







Mor med en kopp til lillemann som ikkje vil ha så varm drikke, en kopp til mor med varm. Som småbarnsmor skulle man av og til hatt fleire armer.






Blir ikkje sittende så lenge, og mor og mormor får på seg broddene for turen ned att. Noe av det beste noen sinne som mor har fått i hus, Snowline Chainsen brodder, kan gå på rein is! Som mini-stegjern. Gjer at du kan gå lengre på tur i frost og is. Mor har også brukt dei på vei til jobb, fantastiske!!








Kanten er rett ned her, så lillemann får ikkje nærme seg aleine. Men med mor så får han også sett seg litt rundt. At han ser her oppe ifra! Små fyr, øyer, havet, fjell osv osv Masse for en liten å spørre om å peke på.




Og rett ned ser mor og lillemann ned til der mormor og morfar bruker å være på hytte med et vennepar. Mor har aldri vært der, for lettest å komme seg dit med båt.






Lillemann vil ditover en plass han. Har sett seg ut et fjell, mor aner ikkje kva fjell, men er nok en plass han får ta når han sjøl blir voksen tenker mor. Mor klarer snart ikkje å bære man i bæremeisa og oppakning. Nærmeste fjellet her er Jogardshornet til venstre, og toppen rett ved er Søvikhornet 706moh. Der var lillemann på 1 års dagen sin faktisk i bæremeis.





Ta bilde mor! Og lillemann koooser seg! Er på toppen jo! Herlige lille vennen min :-*







Er berre å ta beina fatt og komme seg heim, mor skal kjøre syste til pianotime også. Bror skulle ha et foreldremøte, men mor sliter virkelig med å rekke heim i tide til det. Beklager virkelig lærer, og mor sender ei melding. Svarte, mor missliker virkelig å ikkje holde avtaler!







Vart plutselig stille der bak. Kikker... jo, en liten har endelig sovnet. Fekk ikkje til å sovne på vei opp, men no tok søvnen overtaket.






Ska heilt ned til setra der med vatnet, er 3,4km dit så tar litt tid. Men absolutt ingen trist utsikt å ha dette på vei ned ;-)















Komt ned fra sjølve fjellet, komt ned skaret og er nesten ved Svartevatnet 498moh. Vassetra er rett overfor hodet til mormor og bader i sol.






Varm farge i høstsola, men den varmer lite dessverre. Om man kan kalle det høst lengre? Er jo november, og er vel en vintermåned? Uansett, flott lys på Vassetra.








Går ikkje samme vei tilbake, går no på stien på motsatt side av vatnet. Du kan gå rundt vatnet om du vil. stien går til veien du gikk opp. Faktisk kortere å gå her enn via setra. Lillemann våkna litt bak i stien her, ikkje fornøgd. Mor pratet han vekk, med om vi skulle finne trollet ved hytta. Men han syns at det vart skummelt, og at mor skulle liste seg forbi. Mens mor og lillemann la en slagplan for å lure trollet, sovnet han igjen.





Men du store kor flott setra var fra denne siden! Speilblankt Sætrevatn og hyttene skikkelig speiler seg.






Hadde mor hatt fiskestang no, så hadde ikkje mor kastet ut, ødelagt magien her og no. Både mor og mormor vart stående og berre kikke.






Vart tatt noen bilder her no, ikkje sant mormor? ;-)










Skin du vakre sol, lys opp en mørk og kald skyggeside.













Stien kjem inn på veien som går til den ensomme hytta. Hytta ligg så utenfor alle dei andre, er eineste hytta på denne siden av vatnet.




Og der våknet lillemann skikkelig. Før han rekker å smågråte, så forteller mor at mor lurte trollet!! Mor lista seg forbi, og han såg oss ikkje! Lillemann glemte heilt å gråte, og falt rett inni historia. Han veit ikkje at hytta med trollet er på andre siden av vatnet, men sånn sett så lurte jo mor seg forbi det, uten at det såg mor. Men lillemann var i godt humør og så inn i historia, at han rett og slett glemte å gråte som han har gjordt ofte når han våkner i det siste.



Veien ned ifra Vassetra går fort unna i nedoverbakke. Og får sett på fjella ned, i staden for å ha dei i ryggen på vei opp. Alle turene mor har hatt i dei.... begynner å bli noen turer her.



Syngende på både humpetitten og andre sanger etter ønske ifra lillemann, så passerer gjengen både den eine og andre på tur. Møter vel omtrent 10stk på vei opp, og noen av dei misunner oss på vei ned bakkene.






Grovt kart på kor turen går. Fra parkeringen og opp til Vassetra er det på kartet ca 2,8km. Står skilt på Vassetra at det er 3,4km til toppen av Sandvikshornet ifra setra. Så til sammen 6,2km en vei. Er ikkje noen kort tur, men du store kor fin den er! Nok siste gang med bæremeis, men håper på å ta den aleine, fram til lillemann er stor nok til å gå den sjøl. Er garantert ikkje siste gongen mor er her nei ;-) Har du ikkje vært her, men har lurt? Ikkje nøl, ta turen opp! Lover den er fin!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar